Gå til innhold
Arkivverket

[#60158] Lensmenn i Vang.


Gjest Lars Ove Wangensteen
 Del

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Etter et flott opphold i Vang i Valdres, på min stamfars gård Stele, var jeg så heldig å kunne ta noen bilder av lensmann Lars Wangensteens (biografien står på min hjemmeside) kontor. Dette kontoret står i dag på en av Steles to støler. Det er flyttet fra Kvam, hvor han bodde og hadde arresten. 'Kontoret' fungerer i dag som stue på denne stølen.Jeg ble interessert i lensmennene i Vang, og hadde tenkt å forske litt mer rundt dette. (det var blant annet en utnevnelse som ingen visstnok skjønner) Så hvis noen vet eller har rekken av lensmenn sånn for hånden ville jeg satt pris på det.Legger også inn et av bildene fra kontoretLars Ove

bilete4996.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

1801: Ole Edsvold var lensmann i Vang. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f10545&gardpostnr=8&personpostnr=196&merk=196#ovre>Lenke Han døde 12.09.1807. Lenke 1865: Lars Wangensteen,lensmann, føderådsmann,74 år. Lenke1900: Lensmann og gårdbruker Helge Nils. Thune,født 1861. LenkeOg denne mannen var lensmannsbetjent i 1900: Lensmannsbetjent og gårdbruker Trond Nils. Thune,født 1857.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

1801; Ole Edsvold, 65 år, bosatt på Korsækeren [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=f10545&gardpostnr=8&personpostnr=196&merk=196#ovre>Lenkedød 1807 Lenke 1865; Lars N. Wangensteen, 74 år, bosatt på Kvam Lenke1900; Trond Nilss. Thune f 1857 bosatt på Ellingbø, og Helge Nilss. Thune f 1861, bosatt på Ellingbø

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Ole Edsvold (1761-1807), Ole Olson Qvam (1807-1816), Lars Nilsson Wangensteen (1816-1869), Jon Larsson Wangensteen (1869-1876), Niels Peter Knutsen (1876-1877), Peder Ellingsen (1877-1890), Helge Nilsson Thune (1891-1926).Hentet fra Harald Hvattum: Valdres bygdebok, bind III, del II (2004), s. 349ff. - Denne boka tar for seg Valdres 1800-1914, så oversikt over lensmenn i eldre tid, finnes formodentlig i et annet bind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Kristian, Arnffrid og Ann-Mary:Tusen takk, og så skal jeg komme med flere opplysninger, hvis jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Kristian:Tusen takk for det, og at rekkefølgen er riktig betviler jeg ikke, men det er noe som allikevel ikke stemmer. Dette i følge de som driver Kvam gard. Det som var vanlig var at lensmanns'arven' gikk i arv der oppe, men at på et tidspunkt så 'forsvant' lensmanstittelen til noen annen. At dette kan ikke forklares er greit nok, men vi i Wangensteen-familien ikke har forstått dette er en realitet.Hva skjede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Litt usikker på om jeg skjønner helt hva du spør etter i (7), men rekkefølga danner i alle fall utgangspunkt for ei tilnærming til stoffet.I boka fra 2004 er det forresten gjengitt en søknad fra Ole Olsen Kvam om å bli fri fra lensmannsvervet pga dårlig helse etc. Han foreslo da at din forfader skulle etterfølge ham i vervet, og slik ble det.Lensmannsdynastier er kjent også andre steder, så slikt forekom. Men det var vel neppe noe lovmessig i at sønn skulle følge far (eller andre slektskap), slik at et brudd sikkert kunne oppstå uten at det var noe dramatisk i det. Jeg foreslår at du starter med å kikke på lovverket innen området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Kristian:Lovverket tror vi kan glemme. Jeg tror at 'kandidatens' ry og omdømme var viktigst,At det pga Wangensteens renome og sosiale status kunne være være en årsak til Wangesteen posisjon i Valdres medfører at at lensmenn og prester er VANG, må vi alle akseptere at vi kommer fra samme familie 'Wangensteen'. Jeg er stolt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Ja hvem var det? den er vel den jeg lurer mest på, men etter Jeg har vært den mest undrende av dere alle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Jeg er i likhet med Kristian noe usikker på hva Lars Ove egentlig spør om, men det kan synes som om spørsmålet gjelder hvorfor lensmannsombudet gikk ut av slekta i 1876. Og i så fall er vel svaret greit nok? Det er rett og slett den spede starten på utviklingen av velferdsstaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Kristian :Nei jeg vet ikke hvorfor denne rekkefølgen ble brutt, det er vel det egentlige spørsmålet. Jeg visste ikke dette, ble ikke gjort oppmerksom på det før i helgen, og derfor pirret det min nysgjerrighet. Det såkalte 'dynastiet' ble brutt, og den gjenlevende familien lurer på hvorfor.Lars:Jeg tror vel at velferden ikke hadde blitt svekket om en Wangensteen hadde blitt/vært lensmann i Vang :-). Min onkel var forresten landets yngste lensmann i Lom, 26 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Da ble det hele mer konkret.Nå vil jeg holde fast ved at det neppe var noen automatikk i et et familiedynasti fikk fortsette - mer sannsynlig tilsatte man den beste kandidaten når stillingen/vervet var ledig.Lensmann Jon Larsson Wangensteen døde i vervet i 1876 ([url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9000&idx_id=9000&uid=ny&idx_side=-170>Lenke). Hans sønner var relativt unge (28, 22 og 20) (

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Arnfrid (10)Jeg vet ikke. Og derfor spørsmålet kanskje. Jeg er litt forvirret rundt dette. Det er ikke min gren av Ove Ovesen, det er Boye (hans sønn) sin gren. Og der har jeg over 600 navn, men ingen forklaring over 'hvorfor'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Min 4tipp, Randi Helgesdtr Ellingbø (dtr av Helge Helgeson Ellingbø og Kjersti Trondsdtr. Kattevold) var gm Maren Owesdatter Wangensteens sønn Owe Jonassen Fanning Leyerdahl. Kan det ha vært tidligere slektsskap også mellom Wangensteens og folket på Ellingbø og Thune? (Helge-navnet). Randi hadde i hvertfall en bror, Nils Helgesen Ellingbø f 1773.Ole Edsvold var gm 1) Cesilia Katarina Brat 2) Sidsel Jørgensdotter. (Kilde FS) Iflg samme kilde skal Ole være f på Norsveen i Vang i 1736.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Kristian:Takk skal du ha :-). Og din teori holder selvsagt mål, men allikevel er er det noen spørsmål:'Det går (i følge en av etterkommerene på 80 år som jeg drakk kaffe med i går) noen rykter om at lensmenn på den tiden ble utnevnt på en ganske ukjent måte, nesten på en 'jeg kjenner deg'-måte. Og 'liker jeg deg ikke'-så har du ikke jobben. Var det sånn den gangen også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Arnfrid:Ellingsbø-navnet 'florerer' i mine etterkommere. Og de 'florerer' i gravsteiner på Vang kirkegård. Sammen med Kattvøl (men så er vi også i slekt da Arnfrid, selv om vi ikke har møtt hverandre)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Det vet jeg ikke noe om, så det blir jo bare synsing om jeg prøver meg på noe svar :) Men - 'trynefaktor' har vel alltid spilt en viss rolle.Men inntil det foreligger noe konkret som kan tyde på at Wangensteen'ene ble forbigått, er det vel mest sannsynlig at det rett og slett fantes bedre kandidater?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Jada, det var sånn, og det fortsatte det med i enkelte kommuner helt fram til 2. verdenskrig (sikkert noen som vil påstå at slik er det ennå). Det springende punktet, som faktisk har med velferdsstatens utvikling å gjøre, er at det skjedde en sterk omlegning av den lokale ansettelsesprosessen som følge av de store lovendringene som kom på 1860- og -70-tallet. Store og rikere lokalsamfunnet hadde allerede på 1700-tallet gått bort fra ordningen med lensmenn fra bygdas egne rekker og til lensmenn med formell juridisk kompetanse - for Valdres' vedkommende hadde Aurdal i hvertfall lensmann med juridikum fra 1781. For fattigere bygder som Vang måtte dette nødvendigvis ta lengre tid, sjøl om ønsket om mer kapable myndighetsutøvere sikkert hadde ligget der også. I kort - (14) - velferden i Vang hadde nok ikke blitt svekket av at lensmannsdynastiet Wangensteen hadde fått fortsette en generasjon eller to til, men den hadde nok ikke kommet til å gå så veldig mye framover heller. Utviklingen er akkurat den samme som den du ser i samme periode i f.eks. skoleverket, hvor gamle omgangsskolelærere ble tvangspensjonert for å gi plass til lærere med et nødvendig minstemål av utdannelse. Og den utviklingen må vi vel kunne si at har vært til det beste for landet - både hva lærere og lensmenn angår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

LarsSelvfølgelig er jeg enig med deg. Det hadde kanskje vært tragisk hvis lensmannen i dag het Wangensteen på grunn av tradisjon, men mitt spørsmål er ikke egentlig spørsmål om det.Spørsmålet er om 'tradisjonen' av politiske grunner den gangen kunne utelukke eller til dels helt avskrive at en sønn overtok vervet, selv om han hadde de beste kvalifikasjoner.Det er vel på dette punktet noen gjenlevende 'Wangenstenere' i Vang stiller spørsmålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Botterud

Jeg tror Slidre også til en viss grad hadde utenbygds lensmenn på slutten av 1700-tallet. Fra 1788 til 1801 var Ole Hannestad lensmann der. Han ble etterfulgt av en bygdemann, Engebret Sukkestad. Da Øystre Slidre ble skilt ut fra Slidre i 1849 ble dog et familiedynasti av lensmenn etablert. Dette varte fram til 1960-tallet. Alle med tilknyting til Sørre Rogne.Når det gjelder L. O. Wangensteen var det vel at han sikkert var skrive og lesekyndig samt det som ellers står om han i artikkelen på sidene til Lars Ove.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Jeg har ikke materialet for hånden, så dette blir etter hukommelsen. Men eldste sønn Lars Johnsen Wangensteen utdannet seg til lærer (gikk seminaret i Land) så han var kanskje ikke interesssert i å bli lensmann? Sønn nr. 2, Jørgen Johnsen Wangensteen (1854-1937, hans 2. kone var min oldemors søster, derfor har jeg lit materiale), var tydeligvis en aktet mann for han var Vangs ordfører i en lengre periode. Men det bør vel ikke være så merkelig at Niels Peter Knutsen og deretter Peder Ellingsen ble funnet bedre egnet enn den 22-23 år gamle Jørgen i 1876/77? Søkte han en gang jobben? Hva med i 1890, da var han 36 år og kanskje mer aktuell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.