Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Odd Andreas Sørgård

[#60186] Vernekorps 1814

Recommended Posts

Gjest Odd Andreas Sørgård

Ifølge Vefsn bygdebok bind I ble det 16. juni 1814 sendt ut et rundskriv med påbud fra amtmannen (i Nordland), at det i de bygdene i Rana og Vefsn som lå mest utsatt til for mulig innfall fra svenske hærstyrker, skulle settes opp særskilte vernekorps. Tallet på mannskapet i disse korpsene skulle være for Nord-Rana 48, for Sør-Rana det samme, og for Vefsn 60. Hvert korps skulle deles i tre tropper. Korpset skulle ha en fører, og hver tropp en underfører eller kvartermester. For Vefsn-korpset ble Daniel Larsson Smedseng uttatt til fører, og Andres Andersson Blåfjellet, Lars Nilsson Heringa og Anders Persson Almdalen ble underførere. Når mannskapene ble sammenkalt skulle de få utlevert gevær, sabel og 12 skudd hver.Er det noen som kjenner til om disse vernekorpsene virkelig ble satt opp? Ble det orgsnisert vernekorps i andre deler av landet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Jeg greier ikke å svare direkte på spørsmålet ditt, men det ser ut som svenskene var over grensa en tur sommeren 1814, så det er vel kanskje trolig at disse styrkene ble satt opp.http://historie.cappelen.no/historie1/kap17/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Den lenken ble for generell.I Vefsn bygdebok bind I (Vbb-bI) blir det nevnt at det ikke finnes noen opplysninger for at vernekorpsene virkelig ble satt opp, og at de fikk det våpenutstyret det var tale om. Bare i ett par senere brev fra amtmannen til fogd Lie på Helgeland ble det gjort klart at det var vanskeligheter med å få inn det militære utstyret som var utlånt. Men det er vel helst kystvernet det gjelder.Kystvernet vet jeg heller ikke så mye om, men i motsetning til vernekorpsene har jeg funnet litt informasjon om dette på nettet. I Vbb-bI nevnes det at den norske regjeringskommisjonen fra 1807 utformet et reglement for kystvernet, og Nordlands amt ble delvis regnet med i dette. Det ble ordnet som et slags primitivt hjemmevern. Det militære utstyret måtte folk stå for selv, særlig når det gjaldt skytevåpen. Men få hadde mulighet for dette, så utrustningen var skral. Uniformer var det heller ikke snakk om, mannskapene måtte nøye seg med en kokarde i rød og hvit farge. Hvordan kystvernet virkelig ble organisert på Helgeland vet jeg ikke, men hvert sogn skulle ha en seksjonsfører, og hvert forgderi fikk en eller to divisjonsførere. For vestre seksjon av Vefsn kystvern ble lensmann Knud Agersborg utnevnt som sjef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Prøv boka: Beutlich, F.: Norges sjøvæbning 1750-1809, Oslo, 1935, når det gjeld kystvernet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Takk for tipset. Skal se om jeg får tak i denne boka via mitt lokale bibliotek.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Ble det ikke satt opp noe landvern også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Angående krigshandlingene i Norge i tidsrommet 1807-1814, hvilken litteratur er det anbefalt å lese?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Min fyrste reaksjon: Må vere dei såkalla Mannhusingane. Så vidt eg hugsar var det fyrst i 1814 desse avdelingane vart sette opp - alle høve på papiret. Må leite gjennom mitt ikje altfor ordna arkiv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Kystværnet vart organsiert og sett opp frå 1807.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Fant Lenke om hvordan kystvernet var organisert på vestlandet. Men hvordan var det organisert langs resten av kysten?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Kystværnet var organisert på same måten som på Vestlandet. Mannskapa kom frå Sjølægdene - dvs øyane og inntil ei mil frå kysten. Unnataket var Sunnmøre der også Landlægdene vart med i Kystværnet. Nord-Norge ikkje med, men hugsar ikkje i farten kvar 'grensa' gjekk. Inndelt i Distrikt med innrulleringsjefen som distriktssjef - vidare Divisjonar og Seksjonar. Seksjonane var samansett av lokale Roder. Mannskapa skulle bere ei raud og kvit kokarde i hatten. Offiserar og underoffiserar kunne bere uniform. Offiserane i blå kjole med gule knappar, raude ermeoppbrett og raud krage, underoffiserane i ditto trøye. Oppgåvene var omlag som vi kjenner frå Heimevernet og Sjøheimevernet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Til høgre: Underteikna i Kystværnsuniform.

bilete5014.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

9. juni 1814: Opprop frå kong Christian Frederik: 'Opraab til almindelig Bevæbning af Norges vaaabendygtige Mandskaber'. Dvs: Alt ledig og våpendyktig mannskap skulle under våpen! Vart somme plassar kalla Mannhusingar. Skulle bere grå kokarde med grøn kant. Organisering gjennom amtmennene, futane, lensmennene og ledige/avdanka heimeverande offiserar. Det er nok dette oppropet amtmannen i Nordland har sett i verk 16. juni.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

I Vefsn bygdebok er det nevnt at kystvernet var planlagt allerede i 1804, og da var ikke Nord-Norge tatt med. Men i 1807 var ihvertfall deler av Nordlands amt med Helgeland fogderi tatt med, deriblant Vefsn. Noe skikkelig organisering av kystvernet for Helgeland (som Vefsn er en del av) kom visst ikke i orden før i 1810.De tre vernekorpsene på Helgeland nevnt i først innlegg, Nord-Rana, Sør-Rana og Vefsn, var vel kanskje en del av landvernet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Admiralitetskollegiet 1804: 'Allerunderdanigst Forslag til en foreløbig Anordning angaaende en Søe- og Kystværnsindretning i Norge'. Kystværent vart såleis planlagt alt i 1804 men arbeidet stoppa opp ettersom det ikkje vart krig då - men fyrst i 1807. Dei to vernekorpsa fyrst nemndt, var nok ein del av Mannhusingane. Oppropet frå kong Chr. Frederik er datert Christiania 9. juni. Er forundra ov at amtmannen i Nordland byrja arbeidet den 16. juni, noko som verkar vel tidleg med dåtida sin postgang. Men kanskje var øverstommanderande for Det nordafjeldske - general G F von Krogh i Trondhjem - tidlegare ute enn kongen sitt opprop. Eller at det var sendt ut ei forhåndsordre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Det er den datoen som er nevnt i Vefsn bygdebok. Utover det har jeg ikke hatt noen mulighet til å sjekke om datoen stemmer. Forøvrig er det ikke nevnt om vernekorpsene skulle uniformeres eller bruke kokarde. Du nevner at kystvernet var organisert i Distrikt, Divisjoner og Seksjoner. Hvordan var landvernet organisert?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Veit ikkje meir om Mannhusingane (Almindelig Bevæbning - Almuevæbning - Bondebevæbning) enn Kongeoppropet av av 9. juni 1814. Gjengitt i H J BARSTAD: 'Bergens forsvar 1801 og 1807-1814'. Bergen 1887. Eg har liten kjennskap til hærordningar på landjorda og oppropet er vanskeleg å tolke synest eg: Ser ut til å vore organsiert i roder på 30 mann, kvart prestegjeld for seg. Vidare organisering overlete til vedkomande fut. Kokarda var nok obligatorisk, elles vart ikkje mannskapa rekna som ordinære militærstyrkar. I Bergen Stift vart styrkane i fylgje Barstad organiserte i i '4 Kredse' eller bataljonar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Dette var en interessant lenke.Har forøvrig undersøkt litt i Rana bygdebok angående kystvernet i det området. Handelsmann Knud Jæger var seksjonsfører for Mo sogn, og handelsmann Jens Zahl var seksjonsfører for Hemnes sogn. Her virker det som om de 48 mann for Nord-Rana (Mo), og tilsvarende 48 mann for Sør-Rana (Hemnes), nevnt i mitt første innlegg, var en del av kystvernet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Har lest litt i SYV-AARS-KRIGEN FOR 17. MAI 1807-1814 av H Angell. I hans bok nevnes det at i tillegg til de regulære vervede og utskrevne styrker, ble det i 1807 opprettet en tallrik almuevæpning, kystvern, borgervæpning, samt frivillige korps. Utover de vervede og utskrevne styrker i 1814, ble det også da opprettet et tallrikt lokalvern, borgervæpning, kystvern, almuevæpning, frivillige avdelinger, samt noen såkalte 'fribataljoner'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Angell har for så vidt rett, men svært populær framstilling. Finn at general von Krogh ved Nordenfjeldske generalkommando fekk avskjed 5. januar 1814 og kommandoen vart overteken av generalløytnant (Forfremma til general av Chr. Frederik)greve av Schmettow. Avløysing i slutten av januar. Finn vidare at 20. september truga den svenske obersten Eek å gjere innfall i Røros, Meråker mv. Dette var visstnok ei misforståing frå Eek si side og førte til at han vart suspendert. Men trugsmålet førte til ymse beredskapstiltak Nordanfjells. Kjelde: F. Beutlich: 'Norges Sjøvæbning 1810-1814'. Bind II. Eg finn i det heile lite litteratur om krigføringa Nordanfjells 1807-14, og krigen med Sverike i 1814 i det heile. Det verkar som svært mykje 'druknar' i støyen kring Grunnlova og Eidsvold. Nokon burde hive seg over det i desse jubileumstider.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Andreas Sørgård

Jeg er enig, virker som om det ikke er skrevet mye om dette. Det er nok Riksforsamlingen 1814 og de politiske hendingene omkring dette som dominerer. Internasjonalt var jo dette en spennende tid, særlig politisk. Det hele startet jo med den amerikanske revolusjon/frihetskrig 1775–1783, fortsatte med de franske revolusjons-kriger 1792–1802 og Napoleons kriger 18102 -1815. Samt frigjøringen av blant annet de spanske kolonier i Latin-Amerika 1808-1825 og Hellas 1821-1829.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.