Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Knut Handeland

[#60421] Svale Jonsson av Smør ætta

Recommended Posts

Gjest Knut Handeland

Noen tanker om Smør ætta.Svale Jonsson arvet Djupvik.Toten som er dagens Gjøvik by etter sin mor (b.IV s.574.Kristine Olavsdatter.1413- i Oslo ?)og morfar (Olav Arnesson.Djupvik ?) ifølge Dip.Nor,Svale eide også Skraflestad i Stokke,Rud (Velløy)i Sande og Sande (Sandvin) Hoved-gård i Sande.Vestfold.(b.XI s.137)Sande gården var eid av Svale, men ble bebodd av hans svenn Dyre Helgesson som jeg tror er sønn av Helge Hallvardsson på Auvin og Helgerud.(Dyres mor var trolig ei datter av Dyre Aslaksson som eide Foxerud.)Helge Hallvardsson var da kanskje Svale,s onkel ? Det finnes også en Reidar Hallvardsson nevnt i Sande, som kanskje er en annen bror men diplomet er ikke tidsbestemt riktig, så han kan høre til en tidligere generasjon.Det jeg undrer litt på om ikke Svales far Jon Hallvardsson egentlig var sønn av en Hallvard Bjarneson ? Det ser ut til å være 2 med likelydende navn. Den første er Oslo biskopen og den etterfølgende er en Hallvard Bjarnesson som er prest i sande.Hvis nå dette kan være korrekt så fikk Hallvard Bjørnson kanskje Jon med ei datter av Jon på Rygge ?Dis-Vestfold nevner disse gårdene på sin alfabetiske gårdsoversikt.-Smørstein på Framneset.Bottne-Herred rett nedenfor Sande. -Smørdal.Vale.Vestfold -Smørberg.Sem.Vestfold -Smørbrekke.Sandar.Vestfold -Smørdoppen.Skje.Stokke -Smør-Rauan.Hedrum. -Smørbergrønningen.StokkeDette er påfallende mange gårder med Smør navn og forteller kanskje at Smør ætten har sitt opphav i Vestfold.Håper det finnes noen flere som har noe å bidra med.Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Knut:Som regel når du kaster inn slik løse tanker, som du nå gjør, så gir du den kritiske leser svært mye å gripe fatt i. Jeg har ved flere anledninger vært skeptisk til dine tilnærminger, da de ofte bidrar mer til å forvirre enn til å forklare. Så også denne gang, dog skal jeg forsøke en saklig tone.Vestfold-godset du omtaler er nevnt i to brev fra henholdsvis 1421 (DN XI, nr. 135) og 1432 (DN XI, nr. 152), sistnevnte må også ses i sammenheng med et brev fra 1433. To av gårdene ligger i nåværende Sandefjord kommune (Skaun fram til ca. 1400, Sande/Sandeherred ca. 1400-1930, Sandar 1930-1968). Dermed må referansen til at Skravestad (Sandherred, gnr 67) skal ligge i Stokke bero på at sognegrensene kan ha vært annerledes på denne tiden, eller så har benevnelsen vært antegnet feil i et eldre hjemmelsbrev.Okkesom, din omtale av 'Sande (Sandvin) Hoved-gård i Sande' har du selv skapt. Dette fremgår ikke av de kildene som eksisterer. Termen/ordet Hovedgård er ikke benyttet verken i diplomtekstene eller i sammendragene fra utgivers side (1800-talls tekst). Det dreier seg om en av de to Sando-gårdene på Bekkestrand i Sande kommune i Vestfold (rett syd for Drammen).Dertil har du ikke noe som tilsier at Dyre Helgesson skulle ha bodd på noen av disse gårdene. Det er tvert om slik at brevene gir opplysning om at Svale Jonsson i 1432 ga sin svein Dyre Helgesson i ombud å bygsle bort 4 navnegitt gårder på Svales vegne. Han skulle altså finne leietakere som ville drive gårdene. Den samme oppgaven fikk 'Albrikt Grenzen' i et brev Svale Jonsson utstedte fra Rostock i 1421, altså å bygsle bort Vestfold-godset.Du har dermed ikke noe grunnlag for å fremsette dine spekulasjoner rundt forskjellige gårder med prefiks lydende på Smør, med utgangspunkt i disse brevene. Hva hindrer deg for øvrig å trekke inn alle mulige gårde med et lignende prefisk i hele Norge?Når det gjelder Gjøvik (Djupvik), så vil jeg anbefale deg å lese et par artikeler av Geirr I. Leistad i NST (se register genealogi.no), hvor han drøfter flere sider ved opphavet til Svale Jonsson. Noe grunnlag for å postulere en mor ved navn 'Kristine Olavsdatter 1413-' og en morfar 'Olav Arnesson Djupvik?' finnes ikke.Dermed falle korthuset du har stablet opp sammen, men dette er fordi du har valgt en ukritisk tilnærming til de spørsmål du berører, i steden for å sette deg inn i forskningslitteraturen først og deretter innse at navnelikheter alene bare blir en lek med ord.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Smør-Rauan er et navn på Østre Rauan som ikke kom i bruk før på 1600-tallet, jfr Hedrum bygdebok.Smørberg i Sem og Smørbergrønningen i Stokke er to sider av samme sak, grensende til hverandre, der Smørbergrønningen er utskilt fra Smørberg i nyere tid. Smørberg er i seg selv opprinnelig en husmannsplass.Smørdoppen i Skjee må er en husmannsplass/småbruk under Bettum. Navnet er helst av nyere opprinnelse.Smørbrekke i Sandeherred var et selvstendig bruk i middelalderen, men stort var det neppe, for i nyere tid har det vært underbruk til Østre Hystad.Noen av Smør-navnene i Vestfold kan derfor allerede av kronologiske grunner ikke knyttes til Smør-familien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Handeland

Hei positive AreOm det tankene mine blir for mye for deg så kan du jo bare la være med å svare, å overlate debatten til de som er postive til nye tanker.Jeg snakker om Sande bruk i Sande.Borre og det finnes det en egen gårds side med historikk som innehar bla denne kommentaren.Sande Bruk (av Kari Tørnby) Ingen kan vel ha kjørt veien fra Borre mot Nykirke, uten å ha lagt merke til Sande Bruk. En vakker gård med en staselig hovedbygning, et stort tun omgitt av forskjellige bygninger og sommers tid - en alltid velstelt hage. På beitemarkene rundt har man dessuten i de senere år kunnet se gressende dyr av Herefordrasen. Denne kjøttproduksjonen, pluss ca. 900 dekar dyrket mark, hvor det i alt vesentlig blir dyrket korn, er det som gir levebrød til dagens eier av gården med de mange navn: Nordre Sande, Store Sande eller Sande Bruk som den kalles idag.La oss se litt på forhistorien til denne gården: For å tidfeste gården må vi se litt på navnet Sande. Det er sammensatt av Sande og Vinn, og navneforskere mener at disse navnene skriver seg fra før historisk tid. Navnet Sande mener man har noe med den første bureisingen i Norge å gjøre, Vinn-navn hadde folk sluttet med å bruke før Vikingtiden. De øvrige navnene i forbindelse med gården, plassnavnene, er alle naturnavn og derfor vanskelig å tidfeste; Kjær - kjarr eller krattgrodd myr, Haukli - høkelia, Thon - avledet av tjern, Solberg, - et navn som gir seg selv.Hvem har så bodd på Sande Bruk? I en bok som Sigurd M. Eyde skrev i 1926 om gårdens historie, og som han tilegnet sin far, Sam Eyde, heter det at man nok må gå ut fra at det meste av jorden her var odelsgods, da Vestfold i borgerkrigstiden var sete for et sterkt bondearistokrati.Men med de store farsottene, blant dem Svartedauen (1349-50), fikk folk det travelt med å sikre seg salighet - slik tidens skikk var - ved hjelp av gaver til kirkene. Dette gjaldt ikke minst i Borre. I biskop Eysteins Røde Bok fra slutten av 1300-årene finner en således nevnt de fleste av gårdene i bygda. De lå for det meste under Borre kirke, Mariakirken og Olavsklosteret i Tønsberg.Nå var det ikke slik å forstå at kirken eide gårdene helt og fullt. Det dreide seg kun om en part i gården, resten fortsatte å ære selveiergods. Navn på eiere fra denne tiden er det smått med. Men en viss Dyre skal ha sittet på Sande omkring 1400. Fra selve 1400-tallet kjenner vi ikke til noen navn. Også århundredet etter er det smått bevendt, selv om det i 1517 står skrevet at en Anders Steinultsøn makeskifter syv øresbol i Sannen i Borre.Men tilbake til temaet.Det finnes ikke en Hallvard Jonsson å spore i Dip.Nor som kan passe i det rette tidsrommet som far for Jon Hallvardsson (Smør)De 2 som Hallvardene i Dip.Nor er en som dør på begynnelsen av 1300 tallet og den andre er Hallvard Jonsson Nepa.Ergo står vi uten spor på den Hallvard som kalles Jonsson.Hallvard er ikke oppgitt med farsnavn noe sted og om du vet bedre Are så bør du etter dine ovenfor frambragte spydigheter komme med en redegjørelse hvem han var.Klarer du det ?Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Handeland

Takk til Kristian (3) for godt svar.Are : Utdrag av ett Diplom med en Jon Hallvardsson med Kristine Olavsdatter i Oslo.b.IV s.574 Sammendrag: To Mænd fæste paa Oslo Domkirkes Vegne en Söbod-Tomt paa Biskopsbryggen til Jon Halvardssön og Hustru, som disse skulde opbygge og have uden Landskyld i deres Livstid, samt deres Börn mod aarlig Leie. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 85. No. 28. Seglene mangle. Nummer: 793. Dato: 4 Septbr. 1413. Sted: Oslo.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum monnum þeim sæm þetta bref sea æder høyra sendir Vlfuer Asleifsson corsbroder j Oslo, oc Jusse Tomasson radzman j bipscopsgardenom þer samastad q. g. oc sina kunniktgerande at aa manadagen nesta firir Mari messo sidharre warom mit a bryggium okars herra biscops j Oslo anno domini mo cdo xiijo. bygdhom mit sioar bwd tompt, doomkirkia j Oslo Jone Haluardssyni oc Kristine Olafsdottor eigni kono hans...Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Knut, hva vil du met brevet av 1413 i ditt siste innlegg ? Forteller det noe om slekten Smør ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Knut:Du synes å ha misforstått flere forhold. Skal du lykkes med middelaldergenealogi må du for det første forholde deg til _fag_litteratur, ikke til lokal dikterkunst. Du kommer nå trekkende med en nettversjon av Borre-minne fra 1987, hvor vedkommende forsåvidt skriver greit om Sande-gårdene i Borre. Dette er vel og bra.Problemet er bare at brevene du viser til i ditt innlegg (1) forteller hvor Svale Jonssons Vestfold-gårder lå, og det var ikke i Borre. Dermed bommer du på hoppkanten ved å gjette deg fram til hvilket jordegods det er snakk om. Dette er et alvorlig metodisk problem i din tilnærming til de spørsmål du ønsker å diskutere.Hvis det er slik at du ikke behersker norrønt eller mellom-norsk, og heller ikke klarer å orientere deg ved hjelp av Oluf Ryghs Norske Gaardnavne, så er det en ærlig sak. Men når du vil hevde slektsmessige forbindelser ved hjelp av det foreliggende diplommaterialet, så må du i det minste klare å identifisere gårdene i det jordegodset du ønsker å ta utgangspunkt i.Dine innlegg i denne saken spriker fullstendigm, etter mitt syn. Samtidig bidrar du sterkt til villedning ved å implisitt hevde at Svale Jonsson skal ha eid noe i Sande i Borre. Hva er kilden til dette? I hvertfall ikke brevene fra 1421 og 1432.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.