[#60574] Nordre Hesby i Sem og Slagen 1600-tallet

[Gjest Johan Fredrik Bockelie]

To av mine forfedre finnes på Nordre Hesby i første del av 1600-tallet. Det er Jens Lauritssøn (ca. 1614-1679) gift med Anne Haffuelsdatter (Hafuersdatter) og svigerfaren Hofuer Hesby (Håvard (ca. 1580-1649/50). Er det noen som har kunnskap om hvor disse to kom fra og hvem deres foreldre var? Er takknamlig for tips.

[Gjest Hanne Ludvigsen]

Måtte bare legge inn disse[url="http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie1/39.html>Lenke

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det må stemme som det står i bygdeboka for Sem og Slagen, at Anne Håvalsdatter var datter av den foregående brukeren, Håval, nevnt fra 1605. Hvem Jens Lauritsen (Larsen) var sønn av, tror jeg ikke er kjent. Håval på Nordre Hesby var såpass rik på jordegods at det kan være håp om å finne ut noe mer. Så vidt jeg husker, går i alle fall eierparter i Holt og Askjerød igjen i andre godssamlinger.Barna til Jens og Anne er veldig overfladisk behandlet i bygdeboka for Sem og Slagen, og det er knapt mulig å utlede etterslekt på grunnlag av det som står der. Jeg har vurdert å forfatte en artikkel om deres nærmeste etterslekt. Tør jeg spørre hvilket av barna du er etter, Johan Fredrik? Mikkel Jensen på Fetja i Stokke, kanskje?

[Gjest Johan Fredrik Bockelie]

Hei Kristian. Takk for kommentarene. Jeg er etterkommer av Lars Jenssøn (eller Laurits) som det står i skiftet etter faren Jens, som døde i 1679. ( skiftet nevner følgende barn: Anders, Oluf, Tarald, Mikkel, Laurits, Hovel, Ide, og Gundoe. Av disse var Anders Oluf og Ide døde før faren). Sønnen Lars (eller Laurits) ble født ca. 1644 og tok over Søndre Råstad gård. Han giftet seg med Dorte Kristoffersdatter fra Fekja ca. 1667. Deres sønn Jens Larssøn d.y (1688-1753) som først drev Råstad, deretter halve Brekke, er neste ledd oppover i min lenke.Lars Jenssøn hadde visstnok to brødre: Mikkel Jenssøn på Fekja i Stokke, og Lars Jenssøn på Aker i Sem og senere på Råstad (?) ; ref. til tingbok for 1690,s.47b). Om du har mer informasjon eller andre kan bidra med mer hadde vært fint.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jens Larsen døde ca. 1679 (skiftet ble holdt 10. november). Skiftets oversikt over arvinger er nokså kaotisk, og bygdeboka har f.eks. ikke fått med at det var to sønner ved navn Lars. Det gjør det litt vrient å holde disse to fra hverandre, men den eldste Lars Jensen synes å ha vært på Klåstad i Stokke 1679, Manum i Sem omkring 1687, Aker i Sem i 1690 og endelig på Søndre Råstad i Stokke, der han døde ca. 1709 (skifte 1. mars). Den yngste Lars Jensen var ugift i 1679 og bosatt på Nordre Hesby i 1690.Lars Jensen d.e. hadde, som det også står i Stokke bygdebok, fire sønner. Av disse stammer du altså fra Jens Larsen d.y. (ca. 1687-1753). Han var født på Manum i Sem, opplyser han i et vitneprov i 1740. På dette tidspunktet bodde han på Øde Vear i Stokke, der han bodde etter at han kort etter 1730 måtte flytte fra Søndre Råstad - vel fordi gårdens nye eier ville drive den selv. Sine dager endte han altså på Brekke i Stokke.Jens Larsens barn er ikke nøye angitt i Stokke bygdebok, annet enn at Lars Jensen (ca. 1715-1789) (Melsomvik/Bærevar/Solberg) var hans sønn. Dertil kommer Kristen Jensen (ca. 1721-1797) på Sjuerød og trolig også Anne Jensdatter (ca. 1715-1773) på Rakkevik og Dorte Jensdatter (ca. 1723-1809) på Sjuestok.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg kan også nevne at gårdene Askjerød og Nordre(?) Holt i Arnadal kan være en nøkkel til å utforske Hesby-slekta videre bakover. I disse to gårdene hadde Hesby-folket eierfellesskap med enka Helge på Tem i Sem og Even på Kjær i Borre i 1624.I Holt eide Håval Hesby 1 1/2 bpd smør, Even Kjær 3 bpd smør og Helge Tem med sine barn 6 mrk smør i 1624. I tillegg eide Ole på Vermeli i Sem 6 mrk smør.I Askjerød eide Håval Hesby 9 mrk smør, Even Kjær 1/2 bpd smør og enka Tem med sine barn 1 1/2 mrk smør. Eierne til 1 bpd 1 1/2 mrk smør er ukjente.Disse eierfellesskapene bunnet trolig i slektskap, men hvordan?

[Gjest Johan Fredrik Bockelie]

Takk for disse opplysningene.Jeg har dessverre ikke gjort annet enn å finne frem fra Bygdeboka hittil. Det er jo det enkleste, men krever et åpent sinn mht.løsninger. Neste skritt er naturligvis å gå til original litteraturen, men det er veldig tidkrevende og forutsetter vel også at en har noe innsikt i 1600-tallets administrative organisasjoner og rutiner. Skulle gjerne vite litt mer om Vestfold på 1600-tallet. Kan du anbefale noe? Du nevnte at du kunne tenke deg å skrive noe om Jens og Annes etterslekt. Det høres interessant ut.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Bygdeboka er vel originallitteratur på området, men litt mer om Tønsberg len er å finne i Tønsbergs historie av Oscar Albert Johnsen.Se ellers kortfattet om Tønsberg len her: [url="http://www.lokalhistorie.no/w/index.php/Tønsberg_len>LenkeNorsk historisk leksikon er i ferd med å legges ut på nett (

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nå har artiklene om landskatt ([url="http://www.lokalhistorie.no/w/index.php/Leksikon:Landskatt>Lenke), leilendingsskatt (Lenke), lensregnskap