Gå til innhold
Arkivverket

[#60578] Stille klokken


Gjest Ola Ljødal
 Del

Recommended Posts

Gjest Ola Ljødal

Klokker har eksistert i flere hundre år - men jeg lurer på: Greide 'de gamle' å stille klokkene til eksakt tid? Og hvordan klarte de det evt.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg tipper at de kom ganske nær ved hjelp av et kompass og solas bevegelser på himmelen.Før i tida var det ikke klokka det samme overalt i Norge, dvs at Norge ikke var én tidssone. Det ble visstnok først aktuelt da man fikk jernbanen og skulle utarbeide rutetabeller - mener jeg å ha lest en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Harbek

Log 29. juni 1894 um sams normaltid fyr kongeriket Norig:§ 1. Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig.Kongen kan fastsetja ei anna sams normaltid for særskilte årstider.§ 2. Naar normaltid etter denne logi er innførd, og det daa maatte visa seg trong til aa byta um noko klokkeslætte, som er nemnt i eldre loger, skal kongen kunne taka avgjerd um slikt umbyte fyr det heile land elder fyr einskilde landsluter.Loven er fra 1. januar 2008 avløst av lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Jeg tenkte nå først og fremst på riktig gammel tid - 17. - og 18. århundre. Hadde de annet enn solen? Og hvordan kunne de vite når den sto nøyaktig i sør og klokken skulle være 1200? Det måtte vel bli mye omtrentlighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

På 1600- og 1700-tallet hadde man for lengst fått gode nok kompasser til å vite hvilken retning som var sør. Nå hadde man kanskje ikke kompasser i overflod rundt omkring, men man visste sikkert at sola sto i sør og at klokka var 12 når sola sto over et visst geografisk landemerke. Dermed var det bare å stille klokkene riktig med jevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

OK, men jeg er nå usikker på hvordan de kunne bestemme landemerket (eller en skygge av et tre e.l.). Kompass var nok ukjent for de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Å finne midt på dagen (soltid) eller retning sør er ikkje så vanskeleg: Du må berre følgje med og merke av kor lang skuggen av noko høgt er (stang, møne, tre, kyrkjespir, ...). Når han er kortast, er sola i sør og klokka er 12. Når du først har funne sør og sett deg ut eit med, kan du berre sikte og stille klokka når det trengst.Til dømes ved 63 grader nord (litt sør for Trondheim), på denne tida av året, vert skuggen av ein 3-meters stav 11 cm kortare frå 11 til 12, 3 cm frå halv 12 til 12 og 0,7 cm kortare frå kvart på 12 til 12. Altså kan du velje kor nøyaktig du vil gjere det. Sannsynlegvis tok dei det ikkje så altfor nøye.Å finne nøyaktig dag for midtsommar er litt meir krevjande. I dømet ovanfor endrar lengda av skuggen ved middag seg berre eit par millimeter dagane før og etter midtsommar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anna Nilsen

Soluret har jo vært kjent og brukt nærmest i 'uminnelige' tider, og var nok utbredt også her til lands blant de bedrestilte. Når det først var rett plassert viste det nok tiden med den presisjon det var behov for på den tida.Folk flest hadde vel hverken solur eller klokke på 16-1700 tallet, og fulgte kanskje mer dagslyset & solas stilling på himmelen i forhold til der de bodde.Var jo heller ikke så mye som var avhengig av klokka den gang, kun å passe på at dyra fikk stell i rett tid og å fordele måltidene utover dagen.Er jo også noe som heter 'ved hanegal'...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olaug Fostås

I sine folkeminnesamlinger skriver August Krogh, Høland (1850-1944): Baade før og nu er Husene saavidt muligt bygget i Retning nord-syd eller øst-vest. Derved blev Tongarn firkantet og Husene retvinklet i Forhold til hinan. Og der blev gode Solmærker. Naar Sola gik af Østvæggen eller ind paa Vestvæggen var det Middag, eller naar Pipa la Skuggen tversover Taket. Ellers havdes Solmærker for andre Tider paa Dagen i Vinduer, Trapper, Tijul og andet.Fra August Krogh: 'Folkeminner', Utgitt av Høland Historielag 2006

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olaug Fostås

I sine folkeminnesamlinger skriver August Krogh, Høland (1850-1944): Baade før og nu er Husene saavidt muligt bygget i Retning nord-syd eller øst-vest. Derved blev Tongarn firkantet og Husene retvinklet i Forhold til hinan. Og der blev gode Solmærker. Naar Sola gik af Østvæggen eller ind paa Vestvæggen var det Middag, eller naar Pipa la Skuggen tversover Taket. Ellers havdes Solmærker for andre Tider paa Dagen i Vinduer, Trapper, Tijul og andet.Fra August Krogh: 'Folkeminner', Utgitt av Høland Historielag 2006

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Vi kan vel slå fast at noen helt nøyaktig tidsbestemmelse var det ikke mulig å gjøre for den vanlige borger. Men som nevnt ovenfor, sannsynligvis tok de det ikke så altfor nøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Nei, så heilt nøye var det nok ikkje lett å få det, særleg ikkje om natta - om eit barn var fødd før eller midnatt, t.d!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ragnhild Hjertvik

Hei! Gamle Anna-faster fortalte at før telefonen og radioen kom til Aukra brukte de som hadde et ærend til byen å gå innom en urmaker for å få 'tidssignalet'. Da de kom hjem ble de alltid stilt spørsmålet: 'Du he vel biti du'? Da kunne de hjemme få stille klokka si etter den korrekte 'bytiden'.mvh.Ranghild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Den første henvisningen i Ola Teige (4) avdekker Marie Skoies artikkel “Da tiden ble normal”, et veltrimmet sammendrag av en hovedoppgave. Skoie viser til hvilken avgjørende betydning innføring av et jernbanenett hadde for standardisert tid.Siden jernbaneutbygging tok sin tid i Norge, var også motstanden mot “normaltid” tilsvarende. Det refereres til et gammelt norsk ordtak: “Den som lever uten religion og almanakk, han lever på slump”. På 1800-tallet var da også almanakken ved siden av Bibelen den mest utbredte boken i Norge, noe Skoie betimelig anfører.Temaet fikk meg til å tenke på følgende vittige spydighet – inkludert det som kan virke som en grammatisk feil, men slett ikke er det! – omkring tid og avmakt i Irland:Ballyhough railway station has two clocks which disagree by some six minutes. When one helpful Englishman pointed the fact out to a porter, his reply was ‘Faith, sir, if they was to tell the same time, why would we be having two of them?’

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Ola Ljødal

Såvidt jeg kan se, har ingen løst 'problemet' hvordan greide de stille klokken? Det er greit at de visste at solen sto i syd klokken 12, men hvordan kunne de vite NÅR solen sto nøyaktig i syd? Vi må bortse fra bruk av kompass, for det var ikke allemannseie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Ola (19): No tullar du; naturlegvis er problemet løyst, jf. (10) - for dei som måtte ha vore interesserte *). Med svært enkle hjelpemiddel kan ein kan godt finne lokal soltid kl. 12 med mindre enn fire minutts feil, og dermed sør med mindre enn 1 grad feil. Ein kan godt gjere det meir nøyaktig også, men du skal ha godt syn om du skal sikte betre enn 1 grad i terrenget.*) Det fanst dei som var interesserte. Sivert Aarflot heldt 'Sundagsskule' i sakrestiet i Volda kyrkje kring 1800 og underviste m.a. i astronomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Joda, jeg har sett innlegget ditt, men hvor mange utover i landet kunne tenke ut nettopp den metoden, enn si foreta en slik oppmåling? Og absolutt nøyaktighet måtte være vanskelig å få til. Vel - jeg avfeier ikke metoden, men jeg undres på om det finnes noe belegg for den f.eks. i historiske skrifter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

I det gamle huset her(se Ft 1900 V Agder Bakke) var der et hakk/strek i vinduskarmen som viste når klokka var 12. Om de brukte kompass eller andre hjelpemidler da de skar merket,ja det vet jeg ikke. Vinduskarmen er for lenge siden byttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Søren Storaker

Der ein har flat horisont kan ein vel også beregne syd ved å halvere mellom soloppgang og solnedgang. Nonsnuten og Middagsfjellet er stedsnavn som har opprinnelse i sola si stilling.Når det gjelder krav til nøyaktiget er det ei artig innskrift på ein alenstokk bestefar hadde. Der sto: Guds alen er rett alen. Denne alen er min alen.Ellers er dei gamle kompassrosene her ute i Korshavn nokså feil i retningen. Det blir sagt at dei viste til magnetisk nord. Det har skifta mykje ned gjennom tidene. Dermed kan ein bruke den misvisinga til å anslå når kompassrosene blei laga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

En gammel kårkall hadde vel slikt å gjera,og vi kan jo forsøke sjøl. Har man et vindu ca mot syd så kan en tegne skyggen fra øverste vestre hjørne på en motstående vegg ca 3 meter fra vinduet eller mer. Start kl 11.00 og avslutt kl 13.00. Best å bruke et stort papir på veggen ,slik at en unngår konflikt med 'huskorset' ;-) Verre er det ikke,kurven vil tydelig vise når sola er høyest.I Solgudsdyrkinga var det viktig å finne ut om sola snudde ved vintersolverv,så de hadde sikkert sine metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Sigbjørn: Hvordan visste kårkallen at kl. var 11 eller 13? - hvis du mener at det var i gammel tid man gjorde dette? Det er forøvrig den nøyaktige tidsangivelse jeg er ute etter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.