Gå til innhold
Arkivverket

[#60584] Opphav til Nicolai Nicolaisen Behmer, f.ca. 1690 i Drammen.


Gjest Aksel Einar Mathiesen
 Del

Recommended Posts

Gjest Aksel Einar Mathiesen

Under gården 'Rullestad' står det: 'Nicolai Nicolaisen Behmer d.e. var klokker i sognet fra 1730 til 1749. Han var født i 1694 Bragernes ved Drammen av foreldre som hadde innvandret fra Bøhmen i Tyskland omkring 1690'.Er der noen som kan hjelpe meg videre ?Mvh. Einar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aksel Einar Mathiesen

Takk til deg Atle.Jeg har nå med største interesse studert den informasjonen du du viser til. På denne bakgrunn er det vel for meg lite formålstjenlig å søke etter mer opplysning om opphavet. Ved anledning vil jeg likevel forsøke på det nye jødiske museet i Oslo.Det er jo en kjent sak at det også i Bøhmer var store grupper med jøder. På grunn av de store forfølgelsene dette folket var gjenstand for over hele Europa, førte dette igjen til store folkeforflytninger. Mange av disse lot seg assimilere i land de reiste til. Dermed ville de også kunne utgi seg for fks. tyskere, russere m.m.Om dette har vært tilfelle for opphavet til Nicolai, det er så langt umulig å si noe om. For egen del er det kun en mistanke.Mvh. Einar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aksel Einar Mathiesen

Nå skjer det igjen! Jeg ser ikke skogen for bare trær.På FamilySearch: Nicolai Nicolaisen g.m. Johanne Olsen Hebekk 15 nov.1761 med hele barneflokken:[url="http://www.familysearch.org/Eng/Search/igi/individual_record.asp?recid=700069233970&lds=1&region=12&regionfriendly=Norway&juris1=Norw9Aker&juris2=Aker&juris3=&juris4=&regionfriendly=&juris1friendly=Akershus&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=>LenkeVidere kommer her Johanne sine foreldre: Ole Thomassen Hebekk g.m. Gunild Brynildsen, og da med deres barneflokk: LenkeProblemet er at ved å studere gårdshistorien til 'Hebæk (Hebekk)' så kan jeg ikke se annet enn at her er det ting som ikke lar seg forene:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg får ikke gårdshistorielenken din til å funke, men hvis det er en nettutgave av 'Kråkstad. En bygdebok' av M. Østlid, er den ikke spesielt god.Johanne Olsdtr. Hebæk (1744-1824) var datter til Ole Thomassen Hebæk (ca. 1687-1770)i hans 2. ekteskap med Gunhild Brynhildsdtr. Solberg.Ole Thomassen Hebæk var sønn av Thomas Mogensen Opsal (ca. 1662-ca. 1698) og Lene Kjønigsdtr. (ca. 1654-1741). Ifølge Kråkstad bygdebok var Lene 'visstnok fra Reklingsholm i Råde'. Det stemmer ikke, og baserer seg sannsynlig på en gjetning ut fra at både Lenes far og eieren av Oppsal het Kiønig. Det finnes også andre hypoteser vedr. Lenes opphav, men jeg har ikke klart å verifisere noen av dem.Thomas Mogensen Opsal var sønn av Mogens Gregersen Opsal (ca. 1604-ca. 1691).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Det er litt uklart hva du egentlig er ute etter av informasjon, men jeg kan gjøre et forsøk. For det første, FamilySearch er ingen pålitelig primærkilde. Den informasjonen du finner der, bør du kontrollere i en primærkilde, f.eks. en aktuell kirkebok.Da vil du f.eks,. finne disse datoene for Johanne Olsdatter og Nicolai Behmers vielse: 'Pige Johanne Olsdatter Hebech' og Kråkstads klokker Nicolai Nicolasen Behmer tok i følge kirkeboka for Kråkstad ut lysning i kirken 15/11-1761, og de ble viet 10/2-1762, men det står følgende tilføyelse: “K: ægteviede hjemme i Huuset paa Hebek uden foregaaende Troelovelse og Lysning af Prædikestoelsen, efter Kongl. bevilling af 24de octob. 1761. Cautionister for Slægtskab vare hr. Lars Frisach og Lensmanden Hans Jensen.” I kirkeboka står de to sistnevnte oppført som forlovere.Ole Tomassen var, så vidt jeg vet, gift to ganger og født på gården Opsal i Follo omkring 1687. Han ble gift første gang omkring 1720 med enken Anne Arnesdatter, som det ble holdt skifte etter i 1723. Ole giftet seg på ny i 1724 med Gunhild Brynildsdatter. De fikk 6 barn. Den yngste var Johanne, som ble født i 1744 og døpt 17. juli samme år. Johanne Olsdatter var altså bare 17 år da hun giftet seg med den 35 år gamle klokkeren. Johannes lave alder var trolig årsaken til at det ble søkt om kongelig bevillning i forbindelse med vielsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Jeg har notert at Ole Tomasen giftet seg 2. gang ned Gunhild Brynhildsdatter i 1734 (ikke 1724 som hevdet i innlegg (6)). Opplysningen er fra den trykte versjonen av bygdeboka, men rimer med barnas fødselsår ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg vil anbefale deg å undersøke i kildene fra Bragernes først for å identifisere hans foreldre og for å klarlegge deres innvandrerår, og dernest, hvis navnet er Bøhmer, senere i samarbeid med andre som stammer fra innvandrede bøhmere foreta en undersøkelse i østerrikske og tjekkiske kilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Invandringen skjedde slik jeg har fått det forklart - fra Tyskland. Jeg vil tro at utvandringen fra Bøhmen skjedde ifb med det religionspresset som ble lagt på Bøhmen via invandrede regenter. Jeg har bodd i Heidelberg og dit kom det mange bøhmer. De var bl a med å gjenoppbygge byen på denne tiden etter at den var blitt ødelagt av franskmenn. Årstall må jeg komme tilbake til. Bøhmer er et meget vanlig navn i Tyskland, men forekommer i Østerrike, Sveits, Holland, Danmark og Sverige. I USA er det invandret mange med dette navnet av forskjellige nasjonaliteter. At det skulle være jødiske innslag kan selvsagt forekomme, men det er neppe tilfelle for den grenen det her snakkes om. Har man tro på den teorien, så er det vel nå mulig å ta en gentest???I Norge har navnet felles rot, altså fra den som invandret til Drammen, muligens fra Emden? Men alle de som kaller seg Bøhmer i Norge - noen få hundrede - har ikke nødvendig vis et genetisk fellesskap. Bare fellesskap i navnet. Navnet er blitt overføret til andre familier ved at enker og tidligere koner har ført navnet videre til barn i nye forhold.Det er i hovedsak to linjer som har genetisk fellesskap. Gausdalslinjen og Røykenlinjen, men av disse er det som sagt oppstått nye linjer som ikke har utgangspunkt i 'drammenseren'Ellers har jo navnet også gitt opphav til ordet bohem. Altså en som er noe anderledes. På grunn av religionsstridighetene kom det folk fra Bøhmen også til mange andre land enn tysktalende. Disse var nødvendig vis litt anderledes. Dermed ble ordet en betegnelse på folk som var litt anderledes.Meget enkelt og populært sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Tom (11)Lektor og bygdebokforfatter Trygve Vik arbeidet med en ny bygdebok for Kråkstad. Dessverre døde han før han fikk avsluttet dette arbeidet, men deler av notatene hans om slekter på Ski er lagt ut på nettet: http://www.skislekt.no/Follo/Familie.htmUnder notatene for Ole Tomassen vil du finne at han var gift to ganger. I tilknytning til ekteskapet med Anne Arnesdatter og skiftet etter henne på Hebekk i 1723 har Vik henvist til Kråkstad bygdebok bind 2 side 298 og notert trykkfeil: 'død 1733', skal være 1723 (skifte) og understreket totallet i 23.Vik har for øvrig satt opp en liste over Ole Tomassen og Gunhild Brynildsdatters felles barn ( seks barn født i tidsrommet ca. 1725-1744) med deres ektefeller. Jeg har brukt deler av Viks notater når jeg har lett etter min slekt og sjekket disse opp mot kirkebøker og andre kilder - og har ikke funnet noen feil å snakke om. Jeg har også sjekket informasjonen om Oles og Gunhilds død - både dødsårene og alderen da de døde stemmer med Kråkstad kirkebok.Jeg stiller meg imidlertid tvilende til at Gunhild kan ha vært 85 år da hun døde i 1779. Da må hun ha vært født omkring 1694 og omkring 50 år da hun fødte Johanne Olsdatter i 1744. Jeg velger å tro at presten har notert feil alder på Gunhild i 1779.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Hei AtleOle Tomasen gift 2. gang 1724 eller 1734?Jeg har barna Anne (uten dato - eldst?), Mari døpt 24/6-1736, Jens døpt 19/7-1739 og Johanne døpt 19/7-1744 (alle funnet fra kirkebokavskriften i Digitalpensjonatet). Og disse datoene synes jeg rimer bedre med ekteskap i 1734 enn ti år før.Men, for all del - jeg påstår intet . . .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Hei, Tom.Hvis du går inn på Skislekt (se 14), vil du finne at 'dine' fire barn er de yngste av seks barn. I Viks notater står Annes fødselsår oppført som ca. 1730, Mari med 1736, Jens med 1739-40 og Johanne med 1744. I tillegg har Vik notert Tomas født ca. 1725 og Gunhild ca. 1728. Du vil også finne ekteskapene til fem av barna. Han har også tatt med datteren Mari (født ca. 1721 død før 1736) fra Ole Thomassens første ekteskap med Anne Arnesdatter.For ordens skyld sjekket jeg datoen for eldstesønnen Tomas Olsen Hebechs giftemål med Anne Jensdatter Rud i Digitalarkivet (Vigde i Kråkstad og Ski 1736-1785), og den er 16. oktober 1746. Den datoen tyder vel på at det er mer sannsynlig at brudgommens foreldre ble gift i 1724 enn i 1734.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aksel Einar Mathiesen

Takk til dere alle.Egentlig hadde jeg gitt meg, men når jeg registrerer den interessen dette temaet har frambragt, ja så gjør jeg likevel et 'siste' forsøk.De eneste mulig aktuelle skannede kirkebøker som jeg kan finne på nettet, og som kan gjelde fødsel/dåp av Nicolai Nicolaisen i ca. 1694, det er Bragernes i Drammen. Her finner jeg ingen i tiden 1693-1695.Mitt spørsmål blir da: Er det noen som kan vise til en kirkebokinnføring som viser Nicolai Nicolaisen dåp, eller hans foreldres vielse ???Mvh. Einar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Jeg har ikke notatene mine tilgjengelig for øyeblikket, men du har nok ikke sett godt nok etter. For du finner informasjon om ekteskapet i Bragernes kirkebok - forlovelsen så vidt jeg husker - 10. november 1692, tror jeg datoen var. Den står nederst på venstre side og er vel en av de siste innførslsene i 1692. Selve vielsen finner du i Strømsø kirkebok 6. januar 1693.Jeg brukte en hel dag på Statsarkivet på Kongsberg på lete etter informasjon om denne familien. Etter at Nicolai Bøhmer og Mette Bendixdatter var gift, bosatte de seg på Strømsø. Kirkebøkene for Strømsø i perioden 1690-1720 er meget mangelfulle. Det var nok årsaken til at jeg ikke fant noen opplysninger om barn i denne familien. Du vil imidlertid finne Nicolai Bømer oppført i manntallene for Strømsø, som jeg i sin tid fant på Tore H. Vigerusts nettsider.Nicolai døde i 1727. Jeg husker ikke datoen i farten. Mette døde tidlig på 1740-tallet. Jeg skal gi deg datoene seinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

jeg lurer på om jeg har funnet vielsen her i Strømsøe. Se 1. vielse 1693 Strømsø kirkebok: LenkeDåpsinnføringer er ikke med i den gamle kirkeboka som er digitalisert her, det jeg kan se?Mvh. Gunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aksel Einar Mathiesen

Her hadde jeg møtt veggen. Vielsen i Strømsø 6 jan. 1693 den har jeg både sett og 'oversett'. Grunnen er nok flerfoldig. Jeg hadde låst tanken fast til at etternavnet måtte være 'Nicolaisen'. Videre at konas fornavn var Margarethe, og ikke Mette som det står her.Mine leseferdigheter strekker heller ikke til å tyde om det er oppgitt vitner. For meg ser det ikke slik ut hverken ved trolovelsen eller vielsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Om man ser på navnene ved vielsen så leser jeg hans navn som Nicolai Emden? og Mette? Bendixdatter. 150%forstørrelse. Håper spesialistne kan hjelpe deg her med tolking av teksten.Barndåper finner jeg ikke i digitaliserte kilder.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Nicolai Bøhmer kalles muligens for Nicolai Emder fordi han kan ha kommet fra den viktige havnebyen Emden til Bragernes. Emden lå i Ostfriesland - nåværende Niedersachsen - nær grensen til Nederland.Nicolai Bøhmer ble begravet den 21. mai 1727, i følge Strømsø kirkebok. Hans kone, Mette Bendixdatter, ble begravet den 9. februar 1743, i følge Bragernes kirkebok, som 'Mette Nicolai Hattemagers'.Dessverre er kirkebøkene for Strømsø svært mangelfulle i den perioden Nicolai og Mette døpte sine barn. I tillegg til sønnen Nicolai fikk de trolig datteren Berte Katrine. Muligens også en sønn Laers Berent og en datter Anna Maria.I sin bok 'Bakenfor gamle dager. Skisser fra Follo' (Ås-Trykk, 1974) skriver bygebokforfatter Trygve Vik blant annet en historie om 'Tsjekkeren som kom til Follo'. Her forteller han om Nicolai og Mette - og lanserer en teori om hvorfor Nicolai kom til Norge. Her får du en utdypning av de historiske hendelsene som beskrives i innlegg 13, men boka er ikke ment som noe vitenskaplig verk. Den inneholder ikke presise kildeangivelser. Skjønt Vik skriver blant annet om Nicolai: 'Den første gang vi treffer ham, er på bytinget (Bragernes), dit han har stevnet sin mester, som har dratt til ham under øret ganske uten grunn'.Vik forklarer også hvorfor bøhmerne kaller seg Behmer i Kråkstad (Ski): 'Både han og hans etterkommere bar derfor familienavnet Bøhmer eller Behmer, fordi landskapet ofte ble kalt Behmen i de tider'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aksel Einar Mathiesen

'Du skal ikke sove bort sumarnatta', heter det i sangen. Dette er noe du Atle ser ut til å etterleve, 'å takk for det'.De siste innlegg fra Gunn og Atle har resultert i at brikkene nå faller på plass. Dette har etter det jeg forstår også ført til en ny navngitt generasjon Nicolai.1.- Nicolai Emden (innvandrer) g.m. Mette Bendixsdatter i Strømsø den 6 jan. 1693.2.- Nicolai Nicolaisen Behmer f.(?) ca. 1694 (sansynligvis i Strømsø) g.m. Margareta Hansdatter (vielse mangler).3.- Nicolai Nicolaisen Behmer f. ca. 1726/27 i Kråkstad, g. 10 feb. 1762 i Kråkstad m. Johanne Olsdatter. I følge FamilySearch fikk de 11 barn.Mvh. Einar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Bøhmer

Så litt om den legenden jeg vokste opp med. Mange i Lillehammergrena tror på denne fortsatt.Opphavet til historien var muligens det som sto i 'Skulesoge frå Gausdal' i Årbok for Gudbrandsdalen ca 1952. Om forfatteren het Tordhol eller Forseth husker jeg ikke lenger Der sto det at Bøhmer innvandret fra Tyskland i 1744. Altså feil. Resten av legenden - som ikke sto i artikkelen - sa at de flyktet fra krig. Den som oppgis som innvandrer var regimentssalmakeren (min far kalte ham skinnfellmaker)Hans Bøhmer. Det ble muligens sagt i artikkelen at han kom til Helgøya? På Helgøya var han maks 5 år fra 1795 og muligens til han døde, da i sitt andre ekteskap. Han kom altså fra Kråkstad og til Stange. Kanskje med de første følerne i 1744??? Det må være han som kjøpte gården Åsen i Åsbygda i Romedal på den tiden, men solgte den nesten med en gang. Etter at han senere slo seg ned i Stange, bodde han flere steder.Den andre legenden var at en Micolaus (Miclars?) Skulle ha flyttet fra Bøhmen til Tyskland. Tchechia består av minst to landskap. Det andre er Mähren og det navnet er også representert i Norge. Muligens kom Micolaus så tidlig som 1604?. I Tyskland ble han hetende Nikolai og navnet går att blant etterkommerne.På et bibliotek i Tyskland hadde jeg i hånda ei Slektsbok for 'Böhmer und Behmer in Ost Deutschland', men husker ikke tittelen helt korrekt. De skulle ha kalt seg slik som vi altså kjenner fra Kråkstad og boka omtalte ei slekt, ikke flere.Denne debatten og ellers informasjon fra Atle Røthe sitt arbeide for en del år tilbake tar jo mye av livet ut av disse legendene, men Micolaus (Miclars?)? Hvem vet?Årboka kan sikkert fortsatt lånes via biblioteksystemet. Ikke kom tilbake og si at jeg reffererte artikkelen galt. Jeg leste den i 1957 og det er noen år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.