Gå til innhold
Arkivverket

[#60675] Anders Olsen Brue - Sunnfjord


Gjest Guttorm Flygel
 Del

Recommended Posts

Gjest Guttorm Flygel

Kan noen hjelpe meg å finne foreldrene til Anders Olsen Brue f. 1759 i Sunnfjord død 9 april 1824 i Bergen. Han ble gift 1785 med Anna Marie Bruun fra Bergen. Anders skrives til Sunnfjord og kalles Brue da han kjøper hus og tar borgerskap i Bergen som høker i 1787. Han har nok tatt navn etter en gård eller plass Bru eller Brua - blant annet et gammelt navn på Svanø i Kinn. Han reiser senere til Bodø og driver bl.a. med fiske der. Der tok han Bruun til slektsnavn.mvh Guttorm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

Er dette samme mannen? [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=berg1804&gardpostnr=108&merk=108#ovre>LenkeI den skannede kirkeboka for Nykirken står det at Hans Olsen og Anna Marie Brue ble gift 3.11.1785 Lenke, mens det i DA er registrert følgende: Lenke. For begge parene er det oppgitt lysning 25.9.1785…Så nå skjønner jeg ikke helt hva som blir riktig…Matros Anders Olsen Brun og kona Anna Maria Andersdatter har en datter til dåpen i Domkirken i Bergen i 1789 kalt Henrica Oline

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Omforlatelse,Grethe! Nå ser jeg hva du mente,det var ikke datoen,men fornavnet som var ulikt.Kikket bare på datoen jeg. Ann-Mary

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

Her er innførselen fra borgerboka – Anders Olsen Brue, Sunnfjord [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=bergensbbok&sideid=66&innhaldid=5&storleik=>Lenke Og på side 251 dukker han opp som Andreas Brun LenkeFor ordens skyld, her er dødsfallet til Andreas Brun i 1824 LenkeMen her tror jeg at jeg har funnet en forklaring. Lurer på om Digitalarkivet har registrert det som står i klokkerboka for Nykirken. 3.11.1795 ble ungkar Anders Olsen tømmermann og pige Anne Marie Brun gift i Nykirken - Bergen fylke, Nykirken, Klokkerbok nr. A 2 (1782-1847), Lysninger 1785, Ekteviede 1785, side 10, #34:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grethe Flood

I folketellingen 1815 dukker så skipper Anders Brun opp med hustru Sophie [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=31&filnamn=berg1815&gardpostnr=969&merk=969#ovre>LenkeSer ut til at skipper Andreas Brun ble gift på nytt i Bergen i 1813 med Sophie Gierken Lenke, jf. skannet ministrialbok Lenke og klokkerboka Lenke.Dette er nok dødsfallet til sønnen Ole Andreas som ble døpt i 1796

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Guttorm Flygel

Hei. Takk for alle opplysninger fra Grethe og Ann-Mary! Disse har jeg nå skrevet inn i Andreas Olsen Brues biografi, men ennå gjenstår å finne hvor han ble født og hvem hans foreldre var. Kan noen finne ut av det?Her følger Andreas Brues biografi: Anders Olsen Brue het en sunnfjording som først hadde tjenestegjort i det militære, men i 1780 hadde fått avskjed på grunn av brokk. Han skrives til Sunnfjord og kalles Brue da han kjøper seg hus og tar borgerskap som høker i Bergen 1787. Han har nok derfor tatt navn etter en gård eller plass Bru eller Brua-blant annet et gammelt navn på Svanø i Kinn. Seinere må Anders ha fått skipperborgerskap i Bergen. Han kalte seg seinere Andreas Bruun, (etternavnet etter kona?) Han ble gift 30 nov 1785 med Anna Marie Bruun (datter av Anders Otthesen Brun og Henriche Larsdatter Sebech)og de fikk barna Inger Olina, Henricha Olina og Ole Andreas. Andreas skaffet seg en bomseiler eller slupp 'Chatarina' og tok opp trafikk på Nordland engang i 1790-årene. I Salten-distriktet var det den gang jevnlig tilgang på sild. Men den rikelige tilgang på sild ble ikke utnyttet. I de lyse nettene gikk ikke silda på garnene, og det var bare det redskapet som ble brukt. Nøter var det ingen som eide eller forstod seg på å bruke. Her hadde Anders Bruun, etter hva amtmannen kunne fortelle, gjort en innsats. Han hadde da i flere år drevet et betydelig fiske i stor stil utafor Bodø og solgt utbyttet med god fortjeneste i Bergen. I 1797 betalte han, ifølge et generaltingsvitne for Bodø fjerding, tiende av 300 tønner sild. To år senere ser vi at to av matrosene på hans eiende og førende skip 'Chatarina' - 'hjemmehørende i Bergen og bestemt til fiskeriene her i Nordlandene' - hadde gjort mytteri, og slikt hendte ikke uten videre. Samme år (1799) søkte han gjestgiverbevilling på Rønvikberget - det gamle Trondheimsborgerleie som nå hadde ligget øde i over 40 år. Han hadde fått tillatelse til å sette opp hus der. Og 31. oktober 1801 fikk han bevilling på gjestgiveri og bondehandel på Rønvikberget. Det var så i de følgende åra at han skaffet seg i alt 3 våger jordegods i Ner-Rønvika. Om lokalbefolkningen var særlig begeistret for at Anders Bruun slo seg til i nabolaget, er heller tvilsomt. 20. mai 1803 fikk han futen til å forby 'uvedkommende' å fiske i Rønvikbukta og vågen ved Rønvikberget. Anders mente at ut fra privilegiet som gjestgiver var det han som skulle ha eneretten her. Men alt i forbindelse med kjøpet av Ny-Jakob-gården 1803 heter det at Anders Bruun holder til 'paa Nyeholm ved Rønvikberget'. Det var trolig samme året at Anders hadde flyttet virksomheten sin fra Burøya til den langt mindre Nyholmen litt lenger sørvest. Men han hadde nok funnet ut at det var bekvemmere å drive handel et annet sted, og slo seg ned på Nyholmen. Madame Sverdrup, som hadde enerett til handel på Hundholmen, klaget til amtmannen over at Bruun hadde 'tatt havn like utenfor hennes dør med all mulig handel både av innkjøp og utsalg.' Amtmannen befalte ham å forføye seg til Rønvikberget, uten at han fulgte oppfordringen. Ennå bodde han i Bergen om vinteren, men drev handel fra Nyholmen. Den driftige Anders Bruun synes lenge å ha greid seg ganske bra i sine økonomiske foretagender. Og amtmann Hegge viste ham stor velvilje. Etter uåret i 1802 rådde der matmangel i Lofoten, og 25. februar 1803 gav amtmannen borgeren Anders Bruun tillatelse til å selge korn og andre matvarer ute i fiskeværene. Han anbefalte ellers Rentekammeret å gi slik tillatelse til flere av bomseilerne. Anders satset ikke så lite i Nyholmen. Han fikk bygd både våningshus, bårstue, brygge og naust på stedet, og en viktig grunn til at han kunne satse såpass stort, var at han hadde sogneprest Arnoldus Schytte i ryggen. Sommeren 1804 utstedte Nyholm-kremmeren en obligasjon på 499 rd. til Arnoldus med sikkerhet i både jorda i nergården og husa i Nyholmen. Men etter hvert har nok konkurransen fra det nye kompaniet på Hundholmen tatt luven fra Bruun. I 1804 hadde faktoren der måttet følge ham når det gjaldt innkjøpspriser på rundfisk - 10 mark, senere 9 mark 8 skilling for vågen - men det var til Hundholmen fiskerne søkte, og denne utviklinga kan ha hatt sammenheng med Anders Bruun sjøl. Omkring 10. juli hadde faktoren skaffet seg omtrent 1000 våger, mens Bruun ikke hadde kjøpt mer enn 50. Den 27. september 1806 selger Anders handelsstedet i Nyholmen og partene i gården Nedre Rønvik på 3 våger for en samlet kjøpesum på 1500 rd. til sin kommende svigersønn Ditlev Anthon Linkhausen. I sitt private liv led han skibbrudd. I 1804 hadde Anders slått seg i lag med Marta Kjellsdatter fra Eide i Kjerringøy og paret bodde først i Nyholmen. I 1804 kom Kjell Ingebriktsen på Eide og ville hente dattera hjem. Han hadde hørt hun var med barn. Men Marta var blitt fin på det og ville ikke være ved at en vanlig fiskerbonde var far hennes. Mannen kjente henne, sa hun, men hun kjente ikke mannen. Da labba han sjyvotten i truten på henne og sa: 'Kjenn` du nu han far din'? I 1806 ble han og hans kone, Anna Maria, enige om å skilles. Han klaget over at hun var drikkfeldig og uordentlig, og hun hadde allerede vært borte fra deres hjem i snart to år. November 1808 flyttet Marta og Anders utover til Vokkøya, der de leide en våning med stue, kammers og kjøkken av Hans Jakobsen. Men dette skulle komme Hans dyrt å stå. 1. mai 1809 blir det tatt opp til forhør i anledning av at pengekista til Vokkøy-bonden var blitt stjålet og brutt opp. De hadde seinere funnet den igjen i fjæra. Kista hadde innholdt 1 og 5 daler-sedler banco, men dem var det ikke lenger så lett å få øye på. Johanna Johannesdatter, som var 12 år og hadde vært hos Bruun som fosterdatter siden hun var 6, fortalte at Anders om ettermiddagen 5. søndag i faste (3. april) 1809 hadde kommet bærende med noen papirer, som han kastet i kakkelovnen. Han hadde samme dagen båret ei gammel kiste inn på kammerset, og seinere hørte Johanna at han brakk på noe. Men Anders Bruun nektet alt, og Hans i Vokkøya så aldri dalersedlene sine igjen. Etter dette var ikke Vokkøya noe blivende sted for skipper Bruun. Mens Marta og han hadde bodd i Nyholmen, hadde hun født to sønner, og i Vokkøya kom ei jente til verden. Da hadde trulig Anders alt strøket sin kos, og mens deres to eldste barn står oppført i kirkeboka med fingerte fedre - matroser, som trolig seilte med Bruun, var det denne gangen ingen tvil, Anders ble ført opp som barnefar. De tre barna deres het: Kasper, Anton og Lydia. Den 26. november 1811 sa Anders opp sitt borgerskap som høker, men tok nytt borgerskap som skipper. Under krigsårene gikk han med sin slupp i fraktfart mellom Arkhangelsk - Finnmark - Bodø og Bergen med korn. Den 6 desember 1813 gifter han seg i Bergen med enka Sophie Gierken, født Dikke. I folketellinga 1815 for Bergen finner vi Anders oppført som borger/skipper og huseier. Han døde av vattersot. Kilde: Alf Kiil, 'Før Bodø ble by', og Bodin bygdebok bind 2 del 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Bare et forslag dette,Guttorm.Du nevner at han brukte navnet Brue og han kunne tatt navnet fra Brue/Brua i Svanøe , Kinn. Har funnet en Anders,døpt 2 nov 1759 i Svanøe sogn.Faren kaller Ole Ufore( venstre side): Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Kinn, Ministerialbok nr. A 2 (1729-1785), Kronologisk liste 1759, side 293. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11532&idx_id=11532&uid=ny&idx_side=-280>Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Guttorm Flygel

Kan godt hende Ann-Mary at det er den Andreas (Anders) som jeg leter etter, men dette er for usikkert. Men innledningsvis i hans biografi står det: 'hadde tjenestegjort i det militære, men i 1780 hadde fått avskjed på grunn av brokk'. Da finnes det kanskje militærruller eller andre militære papirer som kan fortelle hvor han kom fra og hvem hans far var?Mvh Guttorm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torodd Kinn

Du har rett i, Guttorm, at det trengst meir å byggje på enn ein dåp med rett namn på barn og farn. Anders og Ole var i lang tid blant dei mest brukte -- om ikkje DEI mest brukte -- mannsnamna i dette området.Bru var i utgangspunktet namnet på den matrikkelgarden som no heiter Svanøy. Øya Svanøya var kalla Brulandet. Etter at erkebiskop Hans Svane kjøpte øya i 1661, fekk ho namnet Svanøe, og garden vart Svanøe Hovedgaard.Vi må nok rekne med at folk flest heldt fram med å bruke namna Bru og Brulandet i ein generasjon eller fleire.Bru (Broe) var òg namnet på eit sokn i Kinn prestegjeld. Kyrkja på Bru vart kalla Broe krk. lenge etter at Svanøe-namnet hadde vorte introdusert. Kyrkja var soknekyrkje fram til 1872, då den nye kyrkja i Stavang overtok. Men soknet heiter framleis Bru. Bru var òg kommune frå 1923 til 1964.Eg reknar det som mest truleg at Anders Olsen kom frå garden Bru eller øya Brulandet. Det er vel meir sannsynleg enn at han skulle ha komme frå ein annan del av soknet. Men dette vert òg spekulasjonar. Militære ruller er truleg tingen, men der kan eg ikkje hjelpe, dessverre.Alt dette visste du nok, Guttorm, men det er så freistande å blande seg inn når det gjeld heimkommunen. :-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddleif Bramo

I dag er det ingen opplysninger som kan knytte Anders til Bru/Bro/Svanøy, men håper at Guttorm Fygle eller andre kan gi oss ny viten om mannes opphav. Anders er i 1799 utsatt for et mytteri ombord på båten Chatarina, hjemmehørende i Bergen. Vet G. Fygle hvilken båt det her er snakk om ? Mvh. Oddleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Guttorm Flygel

Innledningsvis i hans biografi står det at 'Andreas skaffet seg en bomseiler eller slupp 'Chatarina' og tok opp trafikk på Nordland engang i 1790-årene'. Kanskje kan også et skifte fra Sunnfjord fortelle om hans opphav?Mvh Guttorm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Guttorm Flygel

I kirkebøkene for Kinn i årene 1755-58 er det bare to Anders Olsen som er innført som døpt, og begge i Bremanger sogn, sønn av Ole Poulsen Kierpesetter i 1756, og sønn av Ole Bache i 1757. Vet noen om disse to kan utelukkes som 'min' Anders Olsen Brue?Mvh Guttorm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.