Gå til innhold
Arkivverket

[#60800] Nord-jyder til Tvedestrands-distriktet på 1700-tallet


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Her kommer en lang dansk-norsk refleksjon i sommervarmen!Postmester i Hjørring, Carl Klitgaard (1868-1957), utfoldet en imponerende virksomhet som lokal- og personalhistoriker. En av hans hovedinteresser var forbindelsene mellom Nord-Jylland og Sørlandet, særlig i den såkalte 'Skudehandelen's tid (ca. 1600-1900). Han samlet her inn et relativt stort materiale, der han dokumenterte en rekke nordjyder som flyttet til Sørlandet, særlig på 1700-tallet. Grunnlagsmaterialet (som han anvendte i flere interessante artikler) deponerte han i Riksarkivet i Oslo og Statsarkivet i Kristiansand (ref. sistnevnte: SAK - Dep. nr. 49, 'Opptegnelser vedr. jyders bosettelse på Sørlandet v/postmester C. Klitgaard'.)Materialet har nok, til tross for Klitgaards iherdige forskning gjennom mange år, likevel en del 'hull'.Poul Holm hevder i doktoravhandlingen KYSTFOLK. Kontakter og sammenhænge over Kattegat og Skagerak ca. 1500-1914, utgitt i bokform 1991 av Fiskeri- og Søfartsmuseet, Esbjerg:'Der er ikke lavet undersøgelser, som undersøger denne vandring nøjere (dvs. mellom Nordjylland og Sørlandet). Imidlertid indsamlede den danske lokalhistoriker Carl Klitgaard gennem et langt liv slægtshistoriske data, der gør det muligt at få et indtryk af vandringens karakter. Han gennemgik store mængder kildemateriale til især Vendsyssels, men også Thys historie. Hans data viser, at mindst 160 slægter (repræsenteret ved et eller flere familiemedlemmer) udvandrede til Norge mellem ca. 1620 og 1814'.Holm refererer så til den norske lokalhistoriker Reidar Vollen, som har bemerket 'at Klitgaard bare har funnet toppen av isfjellet, nemlig først og fremst de personer som har markert seg i det offentlige eller økonomiske liv'.Og Poul Holm skriver så videre: 'Denne kritik er uden tvivl berettiget. Fra Arendal kender Klitgaard 48 danskfødte personers erhverv: heraf var 23 købmænd/redere (inkl. to kvinder gift med købmænd), 9 skippere og to tømmerhandlere. 33 personer besad altså de højeste handelspositioner. Derudover var tre skoleholdere og to prokuratorer, en kræmmer og en lensmand. Af mere beskedne erhverv var der kun to skræddere og en snedker, en politibetjent, en tjener og en graver. Skipperen på en almindelig skude var normalt assisteret af to matroser, hvoraf vi savner en del i denne opgørelse. I det hele taget må der være kommet flere mænd med jævnere erhverv og flere kvinder end Klitgaard har opsporet'.For egen regning får jeg tilføye at det ser ut til at Klitgaard nærmest har hoppet over Tvedestrands-distriktet. Han dokumenterer på fyldig vis innvandringen til Arendal (og også relativt mange som bosatte seg lengre vest), og han nevner en del personer som slo seg ned i Risør og Kragerø. Området mellom Arendal og Risør er imidlertid nærmest fraværende, selv om det faktisk var en del som havnet også der. Noen av dem har jeg registrert, men jeg mottar gjerne tips om flere - i særlig grad om de kan knyttes til det maritime!Her er en start - og jeg begynner med min egen 3xtippoldefar:- CHRISTEN PEDERSEN HOLM, f. 1765 i Løkken; kom ca. 1785-90 til Holt, der han giftet seg med Karen Bjørnsdtr. Øygarden u/Joranstad. Paret bodde også en tid i Flosta. Christen var sjømann og døde på Joranstad i 1813. Han var sønn til skipper (senere fisker) i Løkken, Peder Jensen Holmsø (f. 1736 i Holmsø, Haverslev sogn) og Johanne Christensdtr. (f. i Aasendrup i Vrensted sogn). Peder Jensen Holmsø seilte i 1760-årene som skipper på Norge. Det gjorde for øvrig også hans yngre halvbror, Morten Jensen Holm, noen år senere.- ARENT MATHIASSEN HEJNSVIG, f. 1760 i Jerslev, Hjørring amt. Foreldre: Degn i Jerslev og V. Brønderslev Mathias Frandsen Hejnsvig og Maren Martinsdtr. Zeuthen. Kom som huslærer til gården Eikeland i Holt (3-4 km øst for Joranstad) i 1780-årene. Gift med Cecilie (Sille) Johanne Nielsdtr. Eikeland (datter til skipper Niels Nielsen Eikeland). Arent Mathiassen skiftet etter hvert 'beite' og seilte som skipper (ant. på Danmark). Han døde i 1810. Jf. Klitgaard var hans eldre bror, FRANDS HEJNSVIG (f. i Jerslev 1750), kommet til Norge på et tidligere tidspunkt. Etter exam. jur. 1777 hadde han bosatt seg i Bratsberg som overrettsprokurator i Skien, men flyttet i 1793 til Kristiansand 'hvor han 1801 blev fradømt sin Bestalling for Uærlighed, stadfæstet ved Overretten 1802, hvorefter Hejnsvig synes at have forladt Norge'. Også en søster, SOFIE HEJNSVIG, bodde i Norge - 'styrende Hus for (...) Broder Frands'. Verken Frands eller Sofie var gift.- NIELS BERTELSEN, f. 1771 i Torup Strand ved Jammerbugt. Foreldre: Bertel Christensen (f. 1739 i Fjerritslev) og Kirsten Graversdtr. (f. 1747 i Vester Torup, skifte 1795). Bertel Christensen bodde 'ved Havet' på grensen mellom Klim sogn og V. Torup sogn, der han døde i 1810. Niels må ha kommet til Norge svært ung, for i 1787 blir han konfirmert i Flosta 15 1/2 år gml. I 1798 gifter han seg med Anne Pettersdtr. Eikeland (f. 1776). Hun var datter til Arnt Mathiassen Hejnsvigs kones fetter (skipper Petter Olsen Eikeland), og Niels Bertelsen overtok som huslærer på gården - inntil han også stakk til sjøs. I flere år drev han også styrmanns- og navigasjons-'skole' på Eikeland i vintermånedene. Han døde i 1813.- CHRISTEN CHRISTENSEN KIIB, ant f. 1763 i Vestergaard, Klim sogn - som sønn av Christen Nielsen Westergaard/Kiib og Maren Christensdtr. Aarup. Gift 1798 i Dypvåg med Ingeborg Jensdtr. Børøya (tremenning til ovenfor nevnte Niels Bertelsens kone). Christen Kiib var bosatt i Ytre Lyngør, hvor han døde som skipper i 1809. Et sitat fra J. Landgraff: Lidt om gamle Dage i Nedenæs (1898; s. 55-56), der noen av de dramatiske følgene av slaget på Lyngør havn i 1812 blir beskrevet: 'Skipper Kristen Kiib's Enkes 2 Etages Hus var gjennemboret af 7 Kugler; Skaden paa Bygningen ansattes til 159 Rdl 2 Ort, medens den beplyndrede Værdi var 307 Rdl' (jfr. 'et Thingsvidne af 16. Juni 1812').- JENS CHRISTIAN NIELSEN ELDRUP, f. 1762 i nærheten av Horsens. Sønn av Niels Eldrup (f. 1722, død i Tvedestrand 1802). Kom ca. 1785 som huslærer til skipper Christopher Johnsen Bota (Flosta). g.m. 1) Marthe Christophersdtr. Botha; 2) m. Marthe Nielsdtr. Tvedestrand. Flyttet til Tvedestrand, der han startet handelsvirksomhet. Var i 1790 både reder for og skipper på barken 'Providentia'. Jens Eldrup døde i 1818.- CHRISTIAN HOLM, f. 1783 i Østerild sogn, Hillerslev, Thisted amt. Foreldre: Degn og skoleholder i Østerild og Hunstrup Niels Christian Holm (1742-1831) og Boel Christensdtr. Øster (1753-1833). Christian Holm kom 15 år gammel i 1798 som huslærer til skipsreder og skipsbygger Jon Halvorsen Raakenes i Holt. Ble senere ansatt på Næs jernverk og studerte bergvitenskap bl.a. i København og Freiberg på Jacob Aalls regning. Ble forvalter ved verket og g.m. Ingeborg Rebekka Smith (1785-1859), datter til Handelsmann Jørgen Smith i Tvedestrand (som igjen var sønn til tidligere jernverksforvalter Hermann Smith, kommet fra Løgstør ved Limfjorden i 1720-årene). Christian Holm ble Tvedestrands første ordfører og stortingsmann var for Nedenes i 1833. Han døde i 1855. Familien Smith-Holm etablerte et familiedynasti som dominerte Tvedestrands næringsliv i en årrekke (bl.a. omfattende skipsrederi-virksomhet).- CHRISTIAN CLEMETSEN HOLM, antakelig fra Jylland - men neppe i slekt med den andre Holm-familien. Han var skipper og bosatt i Tvedestrand. Førte i 1770 skuta 'St. Johannes'. Skifte etter ham i 1801. Gift 1766 i Dypvåg med Johanne Sørensdtr. Ulevaag. Dattera Bodil Marie (f. 1774) ble gift med skipper Niels Nielsen Eikeland (tremenning til ovenfor omtalte Niels bertelsens kone).- JENS NIELSEN KROGSGAARD, f. i Danmark. Velstående handelsmann i Tvedestrand i begynnelsen av 1800-årene. Gift med Dorthe Halvorsdtr. Bota, Flosta (1770-1854). Jens Nielsen Krogsgaard var muligens en sønnesønn av den skipper Jens Krogsgaard fra Samsø som står oppført i tollregnskapene for Nedenes 1760 og 1765 som førere av en slupp på 9 1/2 lester.- CLEMET TOLDERUP, nevnt som huslærer på Borøya i Dypvåg i 1798.- Skolelærer AARESTRUP, nevnt i Tvedestrand i tiden rundt 1800.- VILLE CHRISTENSEN, f. i Danmark ca. 1735. Kom som voksen til Østre Sandøya i Dypvåg, der han ble gift og var skipper. Hans oldebarn, skipper (senere fisker) Søren Ville Tallaksen Ø. Sandøya (1829-1910) ble for øvrig gift med Karen Nielsdtr. Eikeland (f. 1836), som var barnebarn til den førstnevnte i denne oversikten, Christen Pedersen Holm. Foreldrene hennes var Ingeborg Marie Christensdtr. Holm og Niels Christophersen Eikeland (han var matros og hadde som ung sittet hele 7 år i 'prisonen').--------------------Det kom selvsagt flere dansker til Tvedestrands-distriktet i den aktuelle perioden enn disse, og jeg kjenner også til noen flere. Jeg er imidlertid først og fremst opptatt av å registrere dem som hadde en maritim tilknytning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Tilføyelse:CLEMET TOLDERUP, nevnt i forrige innlegg, ble (jf. kirkeboka for Dypvåg) trolovet 31/7 1798 som Clemens Mathisen Toldrup med Kirstine Madsdtr. (viet i Dypvåg kirke 22. november).Da dattera Maria Kirstine ble døpt samme dag som foreldrene giftet seg, var bostedet Vestre Askerøya. Ved sønnen Mads' dåp 9/9 1798 bodde de i Normannvik - og da Mathis ble døpt 24/8 1806, hadde de flyttet til Borøya.Clemet Mathisen Told(e)rup kan ha kommet fra Tolderup/Tollerup i Slet herred, Aalborg amt. Stedsnavnet finnes imidlertid også bl.a. på Nord-Sjælland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Vet du arkivsignaturen til stoffet som er i RA ? Kommer du til å ta med alt av innhold i samlingen i statsarkivet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg kjenner dessverre ikke arkivsignaturen i RA. Jeg har opplysningen fra en fotnote (nr. 2, s. 644) i Klitgaards egen artikkel 'Nordjylland og det norske Sørland. Skudehandelens Indvirken paa Befolkningsforholdene' (Historisk Tidsskrift, Bind 10, Række 5 (1939).Der skriver han:'Da mine herhen hørende Optegnelser med Kildehenvisninger m.v. formodes at være af større Interesse for Norges Personalia end for Danmarks, er de (i to Eksemplarer) blevet afgivet til Riksarkivet i Oslo og Statsarkivet i Kristiansand'.Det virker altså som om materialet i Riksarkivet og i SAK er det samme.Klitgaards materiale ved SAK har jeg vært igjennom, men hadde ikke planlagt å ta med alt dette her. Først og fremst har jeg vært opptatt av å komplettere Klitgaards funn med navn som kan knyttes til Tvedestrandsdistriktet (nærmere bestemt kirkesognene Holt m/Tvedestrand og Dypvåg m/Flosta) - et område som mangler i ft. 1801. Dette siste kan jo være én av grunnene til at Klitgaard tilsynelatende har hoppet over det.Når det gjelder 'Klitgaards samling', befinner det seg ved SAK i en eske med et litt uensartet innhold både når det gjelder 'form' (håndskrevne lapper/kartotekkort) og kildereferanser. Han har åpenbart studert både dansk og norsk arkivmateriale selv - men henviser i en annen fortnote på samme side i den omtalte artikkelen også til 'de afdøde norske Personalhistorikere Bureauchef Wilhelm Lassen og Arkivar E. A. Thomle samt til fhv. Arkivar S. H. Finne-Grønn', som han 'skylder Tak for mangen Haandsrækning'.Jeg kan jo ellers føye til at Klitgaard også har publisert en relativt omfattende (men likevel med langt færre navn enn i arkivsamlingen) navneliste i den allerede omtalte artikkelen fra Historisk Tidsskrift (vesentlig knyttet til Arendal).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Frank Pagh

Til indlæg 2:Såvidt jeg kan se på mine kort, så er der ikke noget, der hedder Tollerup/Tolderup i Slet Herred.Der er Tolstrup ved Års og Tolstrup i Næsborg sogn - ikke langt fra Løgstør.Man ser jævnligt f. eks. navne som Tolderup, Tollerup og Toldrup brugt om samme sted - alt efter skriver og tidspunkt.Derimod er det sjældent at se rup´er og strup´er blive brugt i flæng, altså at Toldrup bliver til Tolstrup - eller omvendt.Hilsen, Berit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for korreksjonen, Berit. Jeg mener å ha sett en referanse til 'Tollerup i Slet herred' en gang, men det skyldes nok da en feillesning eller en erindringsforskyvning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Til Oddbjørn: Her følger 'livshistorien' til en av mine forfedre i Kragerø siste halvdel av 1700-tallet - PEDER LARSEN TOFT (1745-1793). Ved hjelp av C. Klitgaard og danske kirkebøker har jeg funnet hans forfedre på Vendsyssel-kysten flere generasjoner bakover som 'herredsfoged' og 'overklitfogded' i flere sogn langs Jammerbugt ( nå Jammerbugt stor-kommune) i Vendsyssel.Dette synes jeg er kjempeinteressant lesning, man får godt innblikk i livsforhold i Nord-Jylland med skutefart, sandflukt, tilsandede gårder og kirker osv..PEDER LARSEN TOFT (1745-1793). Født 1745 i landsbyen Blokhus i nord-Jylland. Døpt 12.12. 1745 i Hune kirke ved Blokhus. I dåpen fikk han navnet ”Toft” fra en fadder. Foreldre: Skipper / skutehandler Lars Nielsen Skræder og Margrethe Jensdtr. Uttrup. Lars Nielsen var skipper/ skutehandler i Skagerrakfarten. Familien bodde i Blokhus men flyttet til landsbyen Tømmerby (ved Thisted by) før 1750, der vokste Peder Larsen opp.Skipper Peder Larsen Toft fra Jylland, giftet seg første gang 1781 i Kragerø: Gift 1) 6/4 1781 i Kragerø med ANNE CHRISTINE HJØRRING Gift 2) 1784 i Kragerø med MARIE BOLETTE RENDTLER (1755-1807). Født 1755 i Kragerø, Døpt 10.03. 1755 i Christi kirke, Kragerø. Slekten Rendtler fra Tyskland til Kragerø.Unge Peder Larsen Toft var som sin far og farfar skutehandler / skipper i Skagerrakfarten mellom Nord-Jylland og Norskekysten. Omkring 1781 slo han seg ned i den lille byen Kragerø som skipper og handelsborger. Han fortsatte skagerrakfarten fra Kragerø. Peder Toft ble en velstående skipper og handelsborger i Kragerø på slutten av 1700-tallet. Han overtok en del av svigerfar Rendtlers virksomhet. Familien Toft bodde i en større kjøpmannsgård i Strandgaden i Kragerø. Toft kjøpte også gården søndre-Teien utenfor byen. Peder Larsen Toft var en velstående mann da han 48 år gammel døde 13.08. 1793. Boet etter Peder Toft utgjorde i alt 10.000 riksdaler; av dette hus, brygger og sjøbod i Strandgaden taksert til 2000 rdl, korn og krambodvarer for 1500 rdl, samt verdipapirer. Enken Marie Bolette giftet seg på ny med kjøpmannsborger Johannes Johnsen (1767-1830). Han fortsatte Tofts forretninger i Kragerø. I boken ”Kragerø bys historie 1666-1916” står at kjøpmann Johnsen ”troes at ha en formue paa 30.000 riksdaler.” Folketelling 1801 Kragerø: Marie Bolette Rendtler og hennes mann kjøpmann Joh. Johnsen bodde i Vestre-Strandgade i Kragerø, sammen med hennes tre barn med avdøde Peder Toft. Madame Marie Boltette Rendtler, 52 år, døde 24.01. 1807 i Kragerø. I kirkeboken er innført: ”Gift med kjøbmand Joh. Johnsen. Hun var første gang gift med kjøbmand Peder Larsen Toft, Johnsen flyttet siden til Drammen. Peder Toft og Marie Bolette Rendtlers barn: 1. Johanne Marie Toft f. 1785. Gift 1805 i Kragerø, Hans Andreas L’Orange f. 1779 De bodde i Kragerø. Etterslekt L’Orange. 2. Anne Cathrine Toft f. 1786. Gift 1815 i Lardal, Rasmus Keilman Wright (1792-1834). Militærkaptein. De bodde på garden Gaaserud i Lardal i Vestfold. To døtre. 3. Peder Larsen Toft f. 1793. Han ble født etter farens død. Fikk farens navn.Kilder bl.a.: 1. E.A. Thomle (1891) Familien Rendtler i Norge. 2. Kragerø Bys historie 1666-1916 3. C. Klitgaard (dansk lokahistoriker / personalhistorker)Til slutt helt på siden her Oddmund J: Jeg ser av mange av dine innlegg om slekter i Austre-Moland og Holt at vi har en del felles aner - min farmor var fra Austre-Moland.mvh Knut Inge A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Hei Knut IngeSvært interessant! Jeg har blitt inspirert til å hente fram dette stoffet igjen etter en nylig avsluttet ferietur i Jammerbugt. Toft-slekten kjenner jeg litt til. Jeg kommer tilbake i denne tråden noe senere i kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Vendelboe-slekt – fogdeslekt i Jammerbugt i Vendsyssel i Nord-Jylland - med etterkommere i Kragerø i NorgeCHRISTEN KNUDSEN (ca. 1580-1640). Herredsfogd i Kær herred i Vendsyssel første del av 1600-tallet. Bodde trolig i Biersted sogn i Kær herred. Tre sønner er kjent:1. Christen Christensen (d. 1667) i Nordkær, Biersted sogn, G. m. Karen Christensdtr. Hans arvinger, søskende eller søskendes børn, stævnes til Kær herred.2. Jens Christensen (død før 1667). Hans barn bodde i Hunebro i Hvetbo herred. 3. Knud Christensen (ca. 1614-1688) Herredsfoged i Hvetbo herred.KNUD CHRISTENSEN (ca. 1614-1688). Herredsfoged i Hvetbo herred ca. 1646-1685. Gift med KAREN ANDERSDTR. Begge er gravlagt ved Saltum kirke i Hvetbo herred. Familien bodde i Jetsmark sogn i Hvetbo herred. Minst 6 barn døpt i Jetsmark kirke. Knud Christensen død 1688, 74 år gammel. Flere av deres barn fikk senere tilknytning til Norge ”Wendelboe-slekt”:1. Christen Knudsen Wendelboe (1646-1698). Fogd i Numedal og Sandsvær i Norge, bodde da i bergstaden Kongsberg. Senere fogd i Heggen og Frøland (indre-Østfold), bodde i Rakkestad. Gift med Maren Jensdtr. Biering (fca. 1656). Hennes far: Jens Nielsen Biering fogd i Heggen og Frøland 1647-1672. Christen Wendelboes etterslekt i Rakkestad tok slektsnavnet Bjering. Bjering-slekten på slektsgården Lien i Rakkestad. 2. Anders Knudsen Wendelboe (1647-17 ). Bodde på Strømsbo gård ved Arendal 1690. 3. Maren Knudsdtr. (fca. 1649). G.m. Niels Poulsen Overklitfoged i nord-Jylland.NIELS POULSEN (ca. 1640-1693). Født ca. 1640 i Ingsrup sogn, Død 1693 i Vennebjerg herred ved Hirtshals. Gift 02.08. 1666 i Ingstrup kirke med MAREN KNUDSDTR (f. 1649). Født ca 1649 i Jetsmark sogn. Foreldre nevnt ovenfor. Niels og Maren bodde i Ingstrup sogn i årene 1666-1680, antakelig bodde familien ved Børglum kloster i Ingstrup sogn, da deres barn brukte familienavnet Børglum. Niels Poulsen var fra ca. 1680 Overklitfoged i Vennebjerg herred. Overklitfogedene hadde oppsyn med sandklittenes (sanddynenes) bevegelser ved Skagerrak-kysten. Klittene kunne være en stor fare for gårdene og landsbyene ved kysten. Flere gårder og kirker er blitt begravd i sand eller er rast ut i havet i eldre tider. Det var derfor viktig å ha oversikt og kontroll med sandklittene. Noen steder ”lå klitterne så høie som kirketårne, og det af det bare blanke sand” Niels og Maren fikk minst 11 barn, de 7 første født i Ingstrup sogn i 1670-årene, de 4 siste barna født i Vennebjerg sogn i 1680-årene. Tre sønner og åtte døtre; Deres datter Marie:JENS ANDERSEN UTTRUP (ca. 1659-1720). Født ca. 1659 i Hune sogn / Blokhus,Død 02.05. 1720 i landsbyen Blokhus i Hune sogn. Skutehandler / skipper i Skagerrrak-farten mellom Jylland og Norge. Familien bodde i landsbyen Blokhus i Hune sogn, Hvetbo herred. Gift 1702 ? med MARIE NIELSDTR. BØRGLUM (1673-1758). Foreldre ovenfor. Døpt 03.12. 1673 i Ingstrup kirke; Død i desember 1758, Gravlagt 29.12. 1758 Ingstrup kirke.LARS (LAURS / LAURIDS) NIELSEN SKRÆDER (1706-1785). Født og oppvokst i Blokhus i Hune sogn. Skutehandler, skipper og selveier i landsbyen Blokhus i Hune sogn, Hvetbo herred. Jammerbugt kommune i Nord-Jylland. Gift 16.10. 1740 i Hune kirke med MARGRETHE JENSDTR. UTTRUP (1710-1771). Hennes foreldre ovenfor. Lars og Margrethe bodde i landsbyen Blokhus i 1740-årene. De flyttet før 1750 til landsbyen Tømmerby i Tømmerby sogn i vester-Han herred ved byen Thisted.. Margrethe Jensdtr. Uttrup døde i april 1771, gravlagt 17.04. 1771. Lars Nielsen død 1785. Lars og Margrethe hadde tre barn døpt i Hune kirke i årene 1742-1745 og senere syv barn døpt i Tømmerby kirke i 1750-årene. Blant barna sønnen Peder: 1. Jens Døpt 26 Mars 1742 Hune kirke. Død liten ?. 2. Kirsten Døpt 27 Okt. 1743 Hune kirke. Død liten ?. 3. Peder Larsen Toft Døpt 12 Des. 1745 Hune kirke. Utflyttet til Kragerø i Norge. 4. Jens Døpt 31. Mai 1750 Tømmerby kirke. 5. Kield Døpt 20 Des. 1751 Tømmerby kirke. 6. Kirsten Døpt 11 Okt. 1753 Tømmerby kirke. 7. Anne Døpt 15 Juni 1754 Tømmerby kirke. 8. Niels Døpt 06 Jan. 1758 Tømmerby kirke. Død liten?. 9. Christen Døpt 19 Aug. 1759 Tømmerby kirke. 10. Niels Døpt 09. Aug. 1761 Tømmerby kirke.Kilder: • S. H. Finne-Grønn: Annalistiske og andre optegnelser, fra Eiker og Larvik, NST I (1927), s. 124-130. Henvisning til Klitgaard: Hvetbo Herred; • Family Search / IGI Denmark: Internet • Klitgaard, C: Herredsfogeder og tingskrivere i Vendsyssel fra middelalderen til ca. år 1800. Kligaard, C (1938): Hvetbo herred. Bd.1-2. • Klitgaard, C (1918): Kjærulfske Studier: Bidrag til en vendsysselsk Bondeæts Genealogi og Historie. • Klitgaard, C: (1943): Nogle Selvejer- og Skudehandlerslægter fra Han Herrederne - Thisted Amts Aarbog 1943, s. 327-375,Dette var mye i sommervarmen. Ha en flott sommerkveld.Mvh Knut Inge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

På sida av det egl. temaet, men så det var mye fra Hvetbo og legger inn lenke til Aarhus Uiversitets side m transkripsjon av Hvetbo tingbøker 1631-35 LenkeMvh. Gine, et nåtidig eksempel på bevegelse den andre veien, fra Sørlandet til Nordjylland:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk skal du ha, Gine, for en nyttig lenke.Også Klitgård er opptatt av personutvekslingen mellom Sørlandet og Nordjylland - og fra Tvedestrand har jeg et litt artig eksempel (en av mine fjerne slektninger):Skipper Henrik Jensen (f. 1787 på Vestre Sandøya i Dypvåg), g.m. Thorborg Salvesdtr. (1784-1857, datter til skipsreder Salve Pedersen Eidbo), bosatte seg rundt 1810 som skipper i Tvedestrand. Han seilte på Jylland. Han gjorde en heltemodig innsats i krigen mot England og ble belønnet med Dannebrogsmerket. Sommeren 1821 forsvant han på havet i forbindelse med makrellfiske. Thorborg Salvesdtr. giftet seg på nytt 10 år senere i Holt med den danske skomakeren Niels Lorentzen (f. i Hillerød på Sjælland 1783/84). De flyttet så til Lønstrup rett etter, der de er registrert i ft. 1834 med hennes sønn Salve Peder (f. 1819). Salve Peder ble konfirmert i Rubjerg kirke 6. april 1834. 16 år gammel reiste han imidlertid ut som førstereisgutt med ei skute som seilte på Arendal og Tvedestrand, og rundt 1740 flyttet han tilbake til Tvedestrand, der han etablerte seg som suksessrik handelsmann. Han skaffet seg også en slupp ('Lykkens Prøve') som han selv førte i Danmarksfart! Salve Peder jensen døde i 1904. Det ser ut til at i hvert fall mora også flyttet tilbake til Tvedestrand. Selv om hun i kirkeboka kalles Enke Torborg JENSEN, må det være hun som dør i Tvedestrand 73 år gammel 9/11 1857 (begr. i Holt 16/11). Hva som skjedde med skomaker Niels Lorentzen, vet jeg ikke, men jeg finner ingen av dem i Lønstrup i ft. 1840.--------Til Knut Inge:Det fantes faktisk både en Vendelboe-familie og en Biering-familie i Tvedestrand. Niels Nielsen Vendelboe, som var degn i Holt og Dypvåg ca. 1660-1698 (bodde i Tvedestrand) er en av mine aner. Hans yngre bror, Jørgen Nielsen Vendelboe, overtok degnestillingen og innehadde den til han døde rundt 86 år gammel i 1718 (det var han søm førte de eldste bevarte kirkebøkene for Holt og Dypvåg (fra 1699). Dette kommer jeg kanskje tilbake til i en egen tråd.Overtollbetjent på Borøya i Dypvåg, Anders Aall Biering (1759-1829), fikk mange etterkommere i Tvedestrands-distriktet. Det er uvisst hvor han kom fra, men det er ikke usannsynlig at han var dansk. Han var gift to ganger: 1) m. Dina Lovise Meisler (ca. 1773-1805); 2) m. Mette Ottesen (f. ca. 1778). I siste ekteskap fikk han bl.a. datteren Hedevig Catharine Magdalene Biering (1812-1891), som ble gift med skipsreder Christofer Olsen (1805-1882) i Tvedestrand. Deres barn brukte moras slektsnavn. Sønnen Andreas Olsen Biering (1841-1918) ble både havnefogd, losoldermann og sparebankdirektør i Tvedestrand.Så til noen flere funn:- JENS BALCH LANGBALLE, jf. Dypvågboka f. ca. 1788 i Jylland; g.m. Inger Johanne Nielsdtr. Ytre Borøya (1789-1856). I den lokale ft. 1815 er han kalt matros og strandsitter, og han er bosatt i Borøykilen. Han døde 80 år gammel i 1868.- NIELS RASMUSSEN FRIIS, jf. Dypvågboka f. 1792 i Aalborg; g.m. Regine Marie Berntsdtr, Ytre Borøya. Han var skipper og partsreder, men slet en del økonomisk, og måtte pantsette både skips- og gårdparter flere ganger. I 1819 måtte han f. eks. pantsette en part i Øvre Borøya (konas arv) til Erich A. Thomle - og en part i Ytre Borøya (også konas arv) til en Niels helligsen i Aalborg. Niels Friis ble borte på sjøen utenfor franskekysten 26/4 1828. Året etter flyttet hans bror, Peder Friis (med danskfødt kone), til Dypvåg - og også to søstre kom til Dypvåg og ble gift der.- JAKOB RASMUSSEN, møllermester i Tvedestrand. Selv om han ikke var jyde (han var født i Skerninge sogn på Fyn), tar jeg ham med. Hans farsslekt hadde drevt Vester Skerninge mølle i flere generasjoner, og hans mor - Dorothea Bruennich - tilhørte en dansk presteslekt. Han ble gift med Ingeborg Helene Halvorsdtr. Råkenes (f. 1821), som tilhørte 'skipsrederslekta' på Råkenes, som gjennom flere generasjoner hadde hatt tett kontakt med Danmark - særlig Jylland.- Så går jeg tilbake til en kar jeg så vidt nevnte i innlegg 1: skolelærer Aarestrup. Hans fulle navn var CHRISTEN LARSEN AARESTRUP, f. ca 1781, død i Tvedestrand 4/7 1824, 43 år gammel. Jeg vet ikke om han var gift, og jeg vet heller ikke hvor i Danmark han kom fra. Tvedestrandsboka nevner for øvrig også en annen mulig dansk lærer i byen: LARS NIELSEN TORGAARD. Han var skoleholder i hvert fall fra 1793 til begynnelsen av 1800-årene. Han var gift med Margrethe Jensdtr., og de hadde i hvert fall én sønn - Niels Christian Torgaard, f. 1801.- PEDER MØLLER MEJER, ant. f. i Danmark. Bosatt i Tvedestrand og g. 1803 m. Ingeborg Susanne Gundersdtr. (1785-1867), datter til skipsbygger og reder Gunder Sivertsen (1745-1820) og Marthe Marie Henriksdtr. Strengereid (1750-1817). Ved vielsen kalles paret 'Monsr. Peder Møller Mejer og Jfr. Ingeborg Susane Gundersdtr.'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er noen flere:- CHRISTEN CHRISTENSEN RIBERGAARD ble jf. ministerialboka for Holt/Flosta trolovet F. Mich. 1766 med Kirsten Haraldsdatter Watneboe. Han blir da sagt å være fra 'Saldum Prestegjeld i Aalborg Stift' (skal vel være Saltum sogn). Kirsten var da enke (skifte etter hennes første mann i 1763). Forlovere var Lars Petersen og Wraal Haraldsen Strengereid (førstnevnte var skipper og reder).- I flere kilder (her fra bygdeboka for Holt) nevnes følgende som kom som huslærere til Tvedestrands-distriktet (i tillegg til de allerede nevnte): 'Til Narestø kom omkr. 1775 en danske, OLE SONESEN; han giftet sig der, blev kirkesanger og begynte i 1780-årene med en privatskole som senere gikk over til å bli en fast skole. Til skipper og reder Christian henriksen i Flosta kom ANDERS PEDERSEN VARBERG fra Aalborg som huslærer'. Det er her dessuten igjen hevdet at Clemet Tolderup kom fra Jylland. Jeg har foreløpig ikke funnet Ole Sonesens ekteskap, men han skal ha drevet privatskolen sin i Narestø i perioden 1780-1820, og samtidig vært degn i Flosta kirke. Anders Pedersen Varberggiftet seg (jf. Dypvågboka) i 1773 med Sara Christiansdtr. (død 80 år gammel i 1831). Hun var datter til Anders Varbergs oppdragsgiver, skipper og reder i Narestø Christian Dyrhuus Henriksen (f. 1721 i Næskilen, død 1804 i Narestø) og Susanne Evensdtr. Narestø. Christian Dyrhuus Henriksen var igjen sønn av HENRICH ADELER, som var dansk toller i Næskilen (ved nåværende Eydehavn), og Margrete Dyrhuus (antakelig datter til sogneprest Christian Dyrhuus i Holt (død 1720).Sv. Svensen har i Holtsboka følgende betraktning omkring alle de danske huslærerne som kom til distriktet: 'I nogen livsstillinger var det (...) særlig nødvendig å erhverve sig et større fond av kunnskaper og ferdigheter, f.eks. for skippere og styrmenn; de måtte kunne lese, skrive og regne, de skulde kunne navigasjon, undertegne konossement, skrive brev m.m.' Det er vel derfor grunn til å tro at disse huslærerne hadde en maritim kompetanse utover sin realkompetanse (de var neppe 'seminarister') i lesing, skriving og regning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Oppfølging av innlegg 12:I ministerialboka for Holt/Flosta finner vi trolovelse/vielse både for Anders Pedersen Varberg og Ole Sonnesen.- ANDERS PEDERSEN WARBERG fra Aalborg og Sara Christiansdtr. Narestøe trolovet 21/2 1773 (viet 17/6). Forlovere: Asbiørn Tjøstelsen Narestøe og Jens Nielsen.- Degnen OLE SONNESEN KÆRUP og Karen Bork(?) Olsdtr. Narestøe trolovet i juli 1776 (viet 8. august). Forlovere: Christian Henrichsen (Narestø) og Niels Joensen Hastensund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!Ang. CLEMET TOLDERUP i bla (2). Kunne det tenkes å være denne familien (skifteutdrag):85 Mathias [Clemen] Toldorph, præst i Rye. 23.12.1788, fol.111B. E: Marie Louise [Kandelsdorph]. LV: forvalter Andersen i Rye. B: Christian 25, Clemen 18, Dorthe Helene 17, Johan 15, Gerhard Eskild 12, Bodil Hylleborg 7. Arv efter afdødes bror Christian Toldorph i Risør. Skifte i Nedenæs len skifteprotokol 7.10.1784.Dvs.at jeg foreslår at Clemet er identisk m Clemen 18 år og at Tolderup er forvanskning av Toldorph [url="http://www.brejl.dk/gejstlig.htm>http://www.brejl.dk/gejstlig.htm Tyrsting og Vrads herreders gejstlige skifteuddrag, Gejstlig skifteprotokol, Tyrsting herred 1773-1805 v. Erik Brejl.På Lenke og Lenke kan man finne ut litt mer om familien. Likeså her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Jeg kunne godt tenke meg å foreslå at en kikket etter danske innvandrere i de danske skifteutdragene som finns på Nettet, så kan man søke på fx Arendal, Risør, Kristiansand eller bredere som Nedenæs (som når jeg fandt Clemen Toldorph jf forrige innlegg)el bare Norge. Har sett en del mer 'almindelige' dansker som har tatt opphold i Norge idisse utdragene, dvs ikke bare 'de personer som har markert seg i det offentlige eller økonomiske liv'.Fx snekker Jens Jensen i Risør: 'Bodil Jespersdatter, boende hos sin søn Jesper Jensen i Lyngby Torp, sk. 21. dec. 1763, g.m. afg. Jens Jensen. Børn: Jesper Jensen, Jens Jensen i Risør i Norge, snedker af profession, Birthe Jensdatter, gift og boende i Lindholm, Sundby. Fol. 541b [url="http://rigmornoergaard.tripod.com/Borglum_Kloster_1719-1757.htm>LenkeMen'>http://rigmornoergaard.tripod.com/Borglum_Kloster_1719-1757.htm>LenkeMen det omtales selvfølgelig også mer kjente, som president i Kr.sand, Peder Sørensen Balle:'71 Rasmus Nielsen Stougaard i Bisholt. 9.4.1721, fol.194B. E: Karen Sørensdatter. LV: Niels Sørensen i Skjold. B: Søren 41, købmand i Kristiansand i Norge, Niels 30, købmand sst, Hans 29, der fæster gården, Abelone 25 g.m. Hans Nielsen i Brund. Desuden nævnes enkens bror Peder Sørensen Balle, præsident i Kristiansand i Norge.'Boller og Møgelkær godser Skifteprotokol 1696-1721 http://www.brejl.dk/bjerre.htmSpennende'>http://www.brejl.dk/bjerre.htmSpennende emne!Lenker til danske skifteutdrag: http://www.brejl.dk/ og http://rigmornoergaard.tripod.com/ og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Hei GineInteressante innspill! Jeg tror du kan ha rett når det gjelder Clemet/Clemen Tolderup/Toldorph. Skiftet etter Christian Toldorph i 1784 skal befinne seg på Statsarkivet her i Kristiansand, så det skal jeg få sjekket etter hvert.Dersom Clemet 'Tolderup' var sønn til presten i Rye, Mathias Clemensen Toldorph, så hadde han allerede familie på Sørlandet. Mathias Toldorphs bror, Christian Toldorph, var nemlig en profilert forretningsmann i Arendal. Litt om ham her:[url="http://www.gjessoya.no/Hist_Toldorph.htm>http://www.gjessoya.no/Hist_Toldorph.htmOg litt slektssammenheng her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

En forsøk på en presentasjon av Jens Balch Langballes (se innlegg 11) slektsforhold her:LenkeFaren var altså muligens degn i Tunø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ad Christen Christensen Ribergaard (innlegg 12): En eldre Christen Ribergaard fra Faarup i Saltum sogn er nevnt på flere danske slektssider, bl.a. her:Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

På slutten av innlegg 12 er det nevnt en skoleholder Lars Nielsen Torgaard i Tvedestrand. Her er vielsen mellom han og Anne Margrethe Jensdtr. 22. september 1793 (nr. 507): LenkeSom vi ser, kalles han her THORNGAARD. En av forloverne er også dansk, Werner Cchristian Hverring. Han var gullsmed i Tvedestrand, opprinnelig fra Hals ved utløpet av Limfjorden. Da Lars Nielsen Thorngaards sønn Niels Christian ble døpt i Holt i 1801, var en annen danske fadder - den tidligere omtalte huslærer Jens Nielsen Eldrup. Jeg har funnet navnet Thorngaard i Aaby sogn på Jylland (Aabybro), og det er flere Thorngaard nevnt i godsskifter fra Birkelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

I listen over kilder til teksten nevnt i forrige innslag er bla. nevnt en bok om Langballeslekten: 'Familierne Langballe' af H. Friis-Petersen, Aarhus 1944. Kanskje den kan si noe ang. Jens Balch Langballes opphav.Gine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ja, det var jo en spennende historie! Dersom dette virkelig er Jens Balch Langballes slekt, ser jeg at jeg har hoppet over en generasjon i innlegg 17. Det kan ikke ha vært Jens' far som var degn (eller prest?) på Tunø, men hans farfar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ad Anders Pedersen Warberg (innlegg 13):En Anders Pedersen Varberg er nevnt i Rigmor Nørgaards skifteutdrag fra Børglum Kloster:'8. apr. 1754 afg. Peder Pedersens enke i Linnerup, Tolstrup sogn. Børn: Peder Pedersen i Linnerup, Kirsten Pedersdatter, gift med Morten Jensen Smed i Aalborg, Johanne Pedersdatter, gift med Anders Pedersen i Varberg, Karen Pedersdatter, 20 år, er i huset'.Han kan jo tenkes å være en eldre slektning? At den Anders Pedersen Warberg som kom til Norge, i kirkeboka for Flosta sies å være fra Aalborg, trenger ikke bety at han kom fra Aalborg by - men kanskje fra Aalborg stift.Da min ane, Christen Pedersen Holm, giftet seg i Holt i 1790, oppgir kirkebokteksten at han var fra 'Løkken ved Aalborg'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Narestø i Flosta var på 1700- og 1800-tallet en liten 'skipperby' (rundt 200 innbyggere ca. 1800). Kontakten med både nabosognene (særlig Holt og Tromøy) - men også Arendal - var sterk. Og selvsagt Dypvåg, som Flosta var anneks til. Ellers lå jo havet der, og forbindelsene både til Danmark og verden ellers var relativt tette.Her er noen flere interessante navn fra Narestø:- JENS NIELSEN BRØNLUND g. 1797 m. Marte Helene Friderichsdtr. Narestø (f. 1770). Ved vielsen oppgir kirkeboka Borøy i Dypvåg som hans hjemsted, men forfatterne av Dypvågboka hevder at han ikke var født der. Navnet tyder vel på et mulig dansk opphav. Ellers var også hans svigerfar tilflytter til Narestø. Han hette noe så spesielt som Friderich Christopher Zerchelsen og var g.m. Gunhild Olsdtr. Narestø. Han døde i oktober 1803, 79 1/2 år gammel. Jeg tviler på at han var danske - men kanskje hollender?- CHRISTIAN FREDERIK RUNGE (ca. 1747-1789) g. 1769 m. Gunhild Thomasdtr. Narestø (1744-1787). Han kom sannsynligvis fra Danmark.- Ellers tar jeg med den eneste registreringen fra dette området jeg har funnet hos Carl Klitgaard (i tillegg til degnen Jørgen Nielsen Vendelboe i Tvedestrand, men her har Klitgaard opplysningen fra Finne-Grønn): KAREN SØRENSDATTER SVENSTRUP, f. i Hjordal sogn, 'var 1753 gift med Gøde N. i Dalskilen i Flosta S. ved Arendal'. Etter hva jeg kan se, må 'Gøde N.' være identisk med (L)jøde Mogensen Dahl, som døde i Dahl/Dahlskilen v/Narestø i 1772, 79 1/2 år gammel. Til tross for det 'danskklingende' navnet, var Jøde Mogensen norsk. Han var sønn til Mogens Gundersen og Malene Asbjørnsdtr., som begge var f. i Dahl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Carl Klitgard nevner et par Brønlund fra Nørresundby som på slutten av 1700-tallet kom til Larvik, og et par fra Hørmested sogn (ant. en annen familie) som kom til Arendal.Og så et par funn fra Dypvåg (Lyngør):- JØRGEN ENGELBRET HÛBERTZ (ca. 1771-1850) g. 1797 i Dypvåg m. Serine Marie Christensdtr. Dahl (1777-1861) fra Flosta. I Dypvågboka står det at han 'var visst av dansk opphav'. Han var først skolelærer, deretter handelsmann - og så 'Exkjøbmand' og matros. Bosatt i Lyngør. Han kalles ved trolovelsen 6/10 1797 'Monsr. Engelbret Jørgen Hybertz', og en av forloverne er dansken 'Wille Christensen V. Sandøe' (se omtale i innlegg 1).- CORNELIUS CASPERSEN LINDVED. Skipper, bosatt på Steinsøya og i Lyngør. Gift tre ganger: 1) Susanne Jensdtr. Lyngør (ca. 1749-1781), 2) Amborg Andersdtr. Ytre Lyngør (1758-1783), 3) Ingeborg Marie Andersdtr. Yt. Lyngør (Amborgs søster; 1760-1822). Det var skifte etter Cornelius Lindved 8/8 1797. Husene hans var pantsatt til Henrik Carstensen i Risør, og da de ble solgt på auksjon i 1798, ble de kjøpt av skipper Christen Christensen Kiib (se omtale i innlegg 1) for 110 rdl. Cornelius Lindved kan ha vært av dansk - eller muligens hollandsk opphav. Det fantes en velhavende og innflytelsesrik Lindved-familie i Arendal på 1700-tallet, og Frthjof Foss hevder i 'Arendal Byes Historie' at stamfaren var hollender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.