Gå til innhold
Arkivverket

[#60811] Et innblikk i praksis ved kirkebokføring


Gjest Kristian Hunskaar
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg kom tilfeldigvis over en kommentar i kirkeboka for Ramnes i Vestfold for 1756. Berte Hansdatters dåp er ikke innført på sin rette kronologiske plass 'formedelst klockerens forsømelse, at anmelde mig dett'.Så selv om presten døpte barnet og introduserte barnets mor, mente han tydeligvis at klokkeren måtte holde styr på hva som skulle stå i kirkeboka!Se Lenke (barn nr. 32).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Interessant. Dette forteller jo litt om samspillet mellom prest og klokker, slik dette kunne være. Kanskje andre har kommet over lignende merknader.Eksempel fra Svenske forhold (1830-tallet): Jeg er kommet over en merknad i forbindelse med føring av såkalte husförhörslängder, hvor presten plutselig etter ca. 10 år, fant det betimlig å anføre om min formoder: 'Säges at heta Pärdotter', hvorpå hun deretter fikk hete dette i steden for Nilsdotter (som presten hadde ment ved barnedåp og gjennom to protkoller med husförhör). Det er dermed ikke sikkert at presten hadde stålkontroll på hvem som var hvem i bygda til en hver tid.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til Kristian, du kan kikke på de samtidige vielsene i Christiania (Vor Frelsers Kirke) og du vil se samme håndskrift uavhengig av hvilken prest som viet paret. Trolovelser er mer knappe mht. opplysninger, i motsetning til hva som virker som vanlig oppfatning, ble de på denne tid dels holdt hjemme hos presten (avhengig av hvilken prest), dels hos et vitne/en uavhengig person med egnet husvære og dels i kirken. Jeg tør ikke herfra (Gotland) antyde noen fordeling, men hukommelsen stemmer nok ganske bra for midten av 1700-tallet og Christiania skulle jeg tro.Ares eksempel er godt for det viser at selv så sent (1830)må man vise en viss kildekritikk. Husförhörslängder er (utelukkende egen erfaring, i beste fall en ørliten dose kvalitativ iakttakelse og gjetning) 'sämsta källa' og man må huske på hva protokollene egentlig betydde for prestens omdømme ved 'besøk' (ikke hva intensjonen med den var). En gudfryktig forsamling med årlige nattverder og hvor protokoll fulgte protokoll. Men med ny prest (kanskje det var tilfelle i Ares eksempel?) ble ofte feil rettet opp og så kan man bare spekulere på utfra hvilke intensjoner og forgjengerens arbeidsmetoder. Pussig at man t.o.m. finner forsamlingsmedlemmer i husförhörslängder etter at vedkommende faktisk har flyttet derfra - ifølge flytteprotokollene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.