Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Olav V. Landsverk

[#60911] Hvem var Jørgen Christensen Sælandsfarer (f. 1680?), Drammen?

Recommended Posts

Gjest Olav V. Landsverk

Hvem var Jørgen Christensen Sælandsfarer (Selandsfar), Bragernes? Hva ligger i tilnavnet? Seilte han på Sjælland?Han hadde (bl.a.?) barna Anne (dt. 26.3.1712), Svend (dt. 20.3.1715) og Johanne (dt.2.11.17171). En Jørgen Christensen ble døpt 22.12.1680, Bragernes, sønn av Christen Handuig. Er dette faren? Hva betyr ”Handuig”?Hvem var Jørgen gift med? En Svendsdatter? En Sven Christophersen (Skoflicker) har barna Maren (dt. 28.10.1685) og Karen (dt. 22.7. 1684), som ser ut til å ha vært faddere for Jørgens barn, samt Margrethe (dt.15.1.1687- gift med Jørgen? ) Er han svigerfaren?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

I Time kommune i Rogaland finnes et sted/område som heter Sæland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Hansen

Kan han være en sidegren gjennom kvinneledd fra denne slekten i Danmark Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Hansen

Eller han kan være en sidegren fra kvinneledd fra denne slekten og har tatt Selandsfarer etter slekta fra sin mor. Legger merke til at denne slekten går over i Jernskjegg og de kommer jo hit til Norge. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Tonby

Dette skifte i Drammen gir navnet til kona hans Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Endel personer, kanskje spesielt på 1500- og 1600-tallet i norske kilder, er ofte navngitt med tilnavn som forteller hvilket landskap (i et annet land) de kommer fra. Eksempler på dette er Sællandsfar, Hallandsfar, Lollandsfar. Felles er altså suffikset -far, som da må henspeile på å fare, altså å reise (her vel å ha reist fra).Andre ganger finner vi suffikset -bo, mest kjent i moderne tid er kanskje Molbo, men i eldre kilder er Fynbo muligivs hyppigst representert. Altså en person som kommer fra øya Fyn i Danmark.Disse tilnavnene har jeg hittil kun sett i forbindelse med danskinnvandrede personer, skjønt det skulle ikke være noe språklig hinder for at slike tilnavnsdannnelser skulle kunne dannes i forhold til norske landskap. Men som sagt eksemplene glimrer med sitt fravær.Jeg setter inn et lite utvalg eksempler på slike tilnavn:«Niels Sielensfar» Bergenhus (1525): [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9408&s=n&str=S%sfar>Lenke«Rasmus sjællandsfar» Oslo (1528-29): Lenke«Nicholai Hallandesfar» Tunsberg (1287): Lenke«Jacop Hallenesfar» Amsterdam (1528): Lenke«Bjørn Hallandsfar» Oslo (1536): Lenke«Hans Lollandsfar» Oslo (1523-1525): Lenke«Peder Fønbo» Oslo (1543):

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Av den siste tilnavnstypen har vi jo også Vendelbo (relativt vanlig betegnelse på folk fra Vendsyssel).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

. . . og Fynbo om folk fra Fyn. Og så videre. Sjællandsfar er altså en person fra Sjælland. Han var dermed neppe født i Norge. Tilnavnet var personlig, ikke arvelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav V. Landsverk

Mange takk! Da er jeg vel kommet til veis ende i Norge, og den antatte faren kan strykes. Men skiftet bekrefter antatt svigerfar og setter navn på kona.da kan jeg sjekke videre i scannede kirkebøker.Jo, Sjællandsfar må være et tilnavn, siden ingen av barna har navnet. Lenke opplyser: Personene med navnet helsing i erkebiskop Olev Engelbrektssons tjeneste, bar utvilsomt navnet som tilnavn, ikke som slektsnavn, fordi de kom fra Helsingland i Sverige. Navnet kan sammenlignes med andre tilnavn blandt sveinene som fransos, fris, fynbo, hallandsfar, herdal, hollender, islending, jemt, jute, lollandsfar, sjællandsfar, skåning, svenske, tysk, vendelbo osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.