[#60917] Søker opplysning om slektene GAD og NOLL i Bergen

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei,Er der noen der ute som har forsket på / eller har kjennskap til slektene Gad og/eller Noll/Nold/Nolls i Bergen?Cille Gads far het Knut Gad. Knut var gm prestedatteren Anne Abrahamsdatter fra Tysnes. De hadde også sønnen Magnus f 1890.Knut Gads mor har jeg lest et sted het Cille Noll. Jeg vet ingen ting mer om henne.Mvh Arnfrid M

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Her er en debatt hvor Knud Gad er nevnt: Lenke familien&nr=1&antinnlegg=9&startnr=&antall=&spraak=#anker

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, jeg så den Kjellaug, men der var ikke flere opplysninger om Knud Gad og datteren Cille enn det vi allerede hadde fra Vigerust.Vigerust skriver at slekten trolig er av dansk opprinnelse, men jeg kan ikke finne dem omtalt noen steder der. Er det noen som har funnet hva Knuds far het? Jeg har funnet at moren het Cille Noll, som også forøvrig er ukjent for meg.I de trykte bergenske kilder fra 1600-tallet finner jeg verken GAD eller NOLL.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Men, om Cille Gad har jeg en god del i bokhyllen, så den er grei.

[Gjest Ola Morken]

Ovenstad nevner 3 stk Gad.,bl.a, Knud Gad. F. i Danmark. Sønn av kpt Mogens Hansen gad og Sille Hansdtr. Blev immatrikulert ved K.havns universitet i 1667. Studerte jus en tid, men tok ikke eksamen. Gikk i stedet til det militære og avanserte der til han fikk en underordnet auditørstilling ved bergenh. nasj.inf.rgmt i 7 år, vel til 1692.Regt. aud. ved samme regt og ved Bergens garn. fra 25/10 1692 til 17.7. 1699. da han fratrådte som regt.auditør, men fortsatte som garn.aud til 10/8 1700. Han bodde på Gravdal ved bergen. I 1708 bodde han i K.havn. Gift 1: Anne Abrahamsdtr Jørgensen, datter av sogneprest til tysnes, Abraham Jørgensen. 2.barn , datteren Sille og sønnen Magnus. Skal ha vært gift 2 ganger, men den 2. hustru kjennes ikke. Ellers nevnes Jonas Gad, Jøgen gad og Mogens Hansen Gad.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tusen takk for opplysningene fra Ovenstad!Da vil jeg gjerne ha det som står om Mogens Hansen Gad også, hvis mulig.Det jeg da har notert om at hans hustru het Cille Noll kan vel da også stemme.Kan du lese utav Ovenstad om Jonas og Jørgen er fra samme slakt, og evt hvilket slektsskap der var?Mvh Arnfrid M

[Gjest Ola Morken]

Bare hyggelig. Fra Ovenstad: Gad (Giønge, Gønge,Gynge), Mogens Hansen. Tjente først i den danske hær. Fenr. ved Bergenhus nasj.inf.regt og garnison fra1.5.1644 til 23.11.s.å. da han ble sendt til Kr.ania med de utskrevne knegter. Ltn ved Niels Langes regt som lå i Kr.ania og ved Vinger 23.11.1644 til 1.5.1646. Ltn ved Stavangers borgerskap og by fra 1.5.1647. Stod på vartepenger fra 1.4.1647 til 1.1.1649 da han ble kpt i samme by. Død visstnok 1649. Gift med Sille Hansdtr. den 2.9. 1652 fikk hun som enke 'Mandens fulle besolding 200 rdlr. for det aar ,hvori han døde, til underhold for sig selv og 6 umundige Børn.Jonas gad - Fenr. ved Karlshavns garnison. Kom til kr.ania 1677.Gad, Jørgen.(kortversjon) Barstskær. i 1780. Tjente i mange år som under og overkirurg i flåten. Bat.kirurg i Kr.sand 1789 og til Nordenfjeldske s.å. Så til Akh. nasj .inf.regt. Død 1809 i Kongsvinger. Gift 1: Anna Stollerup. ulykkelig og oppløst med 1.barn som ble hos ham. Hun skeiet ut i K.havn, og ble dømt til forbedringshuset i 1790 Gift 2: presteenken madame Anne Pauline Finckenhoff, f. Essendrop, datter av sogneprest til Hole, Ringerike, Gerhard Essendrop. Hun overlevet ham. Dersom du finner noe interessant ang Jørgen, så si fra skal du få resten også. mest ang. militære tjeneste. mvh Ola Morken

[Gjest Christian Arentz]

Litt om Cille Noll (Naal, Nold), hentet fra div. bygdebøker o.a. publisert litteratur (har ikke notert kildene):Trolig dansk, men kom fra Stavanger til Leirvik. Overtok 1676 gjestgiverhusene på Leirvik etter bartsker Johan (Jan) Pettersen (bror av Arnold Pettersen, hovmester hos riksadmiral Bjelke). Johan Pettersen hadde kjøpt stedet av tolleren Anders Rasmussen Rasch. Bodde og drev gjestgiveriet, som lå i nærheten av fogdeboligen Nordre Bjelland og tollstedet Leirvik. Ble enke etter sin 2. ektefelle. Var mor til Knud Gad og flere av hans søsken.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Dette er jo storveis. Takk til begge!Da er det vel mulig at Knud kan være født i Stavanger, men før 1649, da hans far Mogens, døde. Eller født i Danmark før Mogens og Knuds mor kom til Norge, altså evt før 1644.Hvilke kilder finnes for Stavanger by på 1600-tallet, mon tro?Kan nevne at i 'I kongens tjeneste' er nevnt en Lars Christensen Gad, uten at vi kan sette disse i forbindelse med hverandre uten videre.Mvh Arnfrid

[Gjest Unni Lauvås]

Hei, kan dette være av interesse? http://home.online.no/~cfscheel/SL-GA.HTM

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tusen takk for den påminnelsen, Unni.Er det noen som har opplysninger om Gravdal på 1600-tallet. Var Gravdal allerede da tilknyttet forsvaret?Mvh Arnfrid M

[Gjest Arnfrid Mæland]

Måtte sette meg ned med litt 'grunnforskning':Gravdal var Munkeliv Klosters eiendom inntil reformasjonen, da det ble kronens gods. Gravdal hadde kanskje den første mølledriften i eller rundt Bergen.'Det fortelles at hollenderen Nicolaus de Freundt hadde slått seg ned i Bergen som apoteker og anla Svaneapoteket i år 1590. Han var antakelig Norges første apoteker. Han hadde opparbeidet et bekjentskap hos kong Christian den 4. Da kongen gjestet Bergen på sin berømmelige ferd til Nord-Norge ble han invitert til fest hos apotekeren. Apotekeren hadde mye god vin som kongen satte stor pris på. Festen var meget vellykket. Nicolaus de Freundt fikk leiebrev på Gravdal gård og møller for et tidsrom av 40 år....... I 1638 gikk leieforholdet over til en danske, nemlig Volkvard Broderssøn Riisbrich. Det fortelles at han blandt annet var slottsskriver på Bergenhus og fogd i Nord-Hordaland. Riisbrich kom fra Flensborg i Sørslesvik. I 1649 fikk Riisbrich skjøte på Gravdal gård og møller. Gården hadde monopol på mølledrift. Han kjøpte også andre gårder rundt i Laksevåg. Gravdalgodset ble i familien Riisbrich eie til 1802 med et kort avbrekk i 1743 da stadshauptrnann Jan van der Velde hadde skjøte på gården etter at Hans Riisbrich hadde gått konkurs. (Stadshauptmann - sjef for borgerbevepningen). Volkvart Broderssøn Riisbrich giftet seg inn i Bergensfamilien Lem. Familien Riisbrich var meget innflytelsesrike i Bergen og omliggende distrikter på 16 og 17 hundre tallet. Ludvik Holberg var i familie med Riisbrichene. Holberg har skrevet om møllene i Gravdal. Dessuten bodde 'Holberg en tid i Gravdal, etter at hans hus strøk med i bybrannen i 1702.'(Fra Det Sjømilitære Samfunn)

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hallo Arnfrid. Gad slekten finner du noe om hos Sollie. PetAne og førstemannen hennes ,Cornelius Olsen, hadde tre barn. Sønnen Joris Cornelisen død 1668 Bergen (NK), var gift med Marie Tomasdatter Gad, og deres barn tok Gad som familienavn. Går bl.annet inn i Reimers familien i Bergen. Kan nevne at Volkvard Volkvardsen Riisbrich igjen var gift med Else Hansdtr (Smith) Lilienskiold,dtr av Hans Hansen (Smidt) Lilienskiold ,stiftamtforvalter, og Margrethe Mechelborg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Flott Terje.Så tenker jeg at siden Holberg-familien skal ha bodd i Gravdal i en periode etter bybrannen i 1702, så har vel kan hende Ludvig og Cille blitt kjent da.Hva er linken mellom Tomas Gad og Knud / Mogens Gad, mon tro?Mvh Arnfrid

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Ludvig Holberg var jo en Lem !!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, det var vel derfor Holberg-familien bodde hos familien Risbrich i Gravdal, men samtidig kan kanskje Knud Gad med familie ha bodd der. Knut Gads barn født fra 1690 og utover er imidlertid døpt i KK, men jeg kan ikke finne han i noen andre lister, bortsett fra vielsen med Gunelle og den første datteren Annas begravelse, som også begge var i KK.Der er vel ikke tilgjengelige kilder for Gravdal, -det var vel Askøy på den tiden.Mvh Arnfrid

[Gjest Christian Arentz]

Litt bakgrunnsinformasjon om familien Holberg like før og etter bybrannen:Morbroren, godseier og kjøpmann Peder Pedersen Lem (ca. 1660 - jan. 1703 Bergen) var Ludvig Holbergs fosterfar og formynder fra 1698 mens Ludvig påny var elev på katedralskolen i Bergen til han ble immatrikulert ved Københavns universitet i 1702 og ble myndig i desember.Peder Lem hadde nylig, den 12. jan. 1701 levert regnskapet, og dermed avslutningen på søsteren Karen Lems (Ludvigs mors)skifte som var åpnet 31. okt. 1695 (Bergen Hovedarvebok s. 139). Problemet i 1702 var at Peder hadde kjøpt avdøde rektor Blekings hus ved Domkirken og latinskolen den 6. okt. 1696, og at dette huset gikk med i brannen 19. mai 1702.Jeg går ut ifra at han da flyttet midlertidig ut til sin fetter og tidligere nabo, kgl. kommisarius Volkvart (Falcor) Volkvartsen Riisbrich (ca. 1640, Gravdal - f. 11. mai 1714, Gravdal) og Else Marie Hansdatter Smidt Lillienskiold. Disse eide og bodde på gården Gravdal i Laksevåg som den gang skal ha ligget under Lyderhorn i Askøy prestegjeld. Men Peder kan selvfølgelig også ha flyttet inn i en annen bolig i området. Frem til 1695 hadde han eid og bodd på Hop gård på Askøen, som han så solgte til svogeren amtmann Hans Hansen Lillienskjold før han kjøpte huset ved Domkirken.Dersom Peder Pedersen Lem flyttet tilbake til gamle trakter etter brannen tok han vel bare med seg Ludvig, selvom han opprinnelig hadde vært formynder for alle Holberg-barna - for Peder og Fredrik frem til myndighetsdagene i 1701, og frem til 11. jan. 1702 for Abel og Sophie. Selv døde han allerede i jan. 1703, men da var Ludvig forlengst i gang i København.Ludvig arvet forøvrig 12. jan. 1701 hele 11 eiendommer etter sine foreldre: Huftebøe, Selsnæs, Indstefjorden, Mernæs, Sæfveland i Nordfjord, Midttun i Fane prestegjeld, Skjold skipreide i Nordhordland fogderi, Fruetoule, Engesetter, Næse i Nordland, Mitslott, og Wiche i Sunnfjord len, og hadde leieinntekter på disse fra morens død frem til hans formynder Peder Lems regnskapsavslutning 1699.Peder Lem solgte 26. mai 1701 på Ludvigs vegne Midttun til Henrik Rye, kammerråd og generalforvalter nordenfjells.Ludvig selv ble av rektor Søren Lindtrup dimmitert fra Bergen skole umiddelbart etter brannen, og reiste allerede sommeren 1702 til København som deposituRUS, så hans opphold i Gravdal kan neppe ha vart mer enn 1-2 måneder, såvidt jeg kan bedømme det.Kilder: Diverse biografier om Ludvig Holberg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK. Men var Holberg i København da Cille og faren kom dit senest 1708? Det er vel uansett ikke urimelig at de der fikk kontakt. Det var jo nære bånd mellom disse familiene fra tiden i Bergen.

[Gjest Christian Arentz]

Ved nærmere ettersyn viser det seg at han var tilbake i Bergen høsten 1702, og kan ha truffet henne der, men videre må det ha vært vanskelig å skvise inn noe samvær med Gad i København frem til 1708:Ludvig Holberg ble immatrikulert ved Universitetet i København 20. juli 1702 som den siste blant et førsteparti på 9 deponenter, da han 17 1/2 år gml. fikk fritak for aldersgrensen, dels fordi Bergens skole var lagt i aske, dels fordi rektor Lindtrup anså ham for ikke å stå meget tilbake i lærdom for de fleste andre som skulle immatrikuleres.Han vendte så tilbake til Bergen tidl. på høsten 1702, ble gjort myndig allerede i desember s.å. (måneden før hans formynder Peder Lem døde) og ble huslærer hos prosten Christen Nielsen Weinwich på Voss, en svoger av hans 2. lectiehører, frem til sommeren 1703, da han reiste tilbake via Bergen til København og tok både forprøven Examen philosophicum 10. mars 1704 (m. nest dårligste karakter - illum (recipimus) haud illaudabilis - ikke urosverdig?) og teologisk embetseksamen samme vår (10. april m. beste karakter - laudabilis - rosverdig). Innen ex.phil. fikk han karakteren 'mediocriter' (måtelig) i metafysikk. Sommeren 1704 var han huslærer hos lektor og vicebiskop Niels Smed på Fana prestegård, som var fetter til H.H. Lilienskiold d.y. - Holbergs mosters ektefelle. Om høsten forlot han sin fødeby Bergen for siste gang idet han tok med seg sin farsarv, ca. 60 rdlr. og reiste med en 'Moscovitisk edelmann' til Holland for ett år (ca. sept. 1704- sept. 05).Deretter var han tilbake i Norge (Christiansand) hele vinteren (sept. 1705 - april 1706) og bodde da hos sin tremenning, kapellan Otto Stoud. I april 1706 dro han fra Christiansand (og Norge for 4. og siste gang) med en venn, kullkameraten Christian Brix fra Trondheim, og forlot landet nær Arendal med skip til Gravesand ved Themsen i England, hvor han den 18. april skrev seg inn i fremmedboken i det Bodlyanske bibliotek i Oxford og ble boende der til våren 1708.Det er alminnelig antatt at han etter dette aldri satte sin fot på norsk jord. Sommeren 1708 dro han fra England til Helsingør, hvorfra han gikk til fots til København. Høsten 1708 reiste han 1/2 år til Tyskland der han først avleverte Andreas Poulsen Vinding i Dresden, sønn av hans tidligere privatpræseptor, etatsråd prof. juris. (prof. phil. 1681 i gresk) Poul Vinding (1658-27. mars 1712), og deretter studerte noen måneder ved universitetet i Leipzig der han bl a var sammen med den senere prest Georg Christian Fleischer (1684-1746) inntil han over nyttår 1709 var tilbake i København som hovmester for Vindings nabo, geheime- og admiralitetsråd Fr. Geddes tre sønner.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Beste Arnfrid,- takk for en interessant tråd om slekten GAD/GADDE.Har selv vaert 'borte i dette', men er for tilfellet uten tilgang til mine notater. Imidlertid ser jeg at flere interessante svar har tilkommet. Fölger med i tråden, - endog på avstand.MvhThomas