Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Thorbjørn Granlund

[#60949] Distonsvans.

Recommended Posts

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Er det noen som kan gi en beskrivelse av en distonsvans ( tømmersvans ) ? Thorbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Er det en 'Tigersvans' du mener? I så fall ser det ut som en diger stikksag,ca 1,5 meter lang og grove tenner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Takk for svar, men det jeg tenker på var at de på denne slags svansen satt ei fjør som jeg mener de tok rundt ene halvdel av trestammen, og som var festet fremst på saga, og som virket slik at saga spant seg tilbake av seg selv, slik at en mann kunne sage alene. Thorbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund

Hei igjen. Denne fjæra jeg nevnte var riktig. Den ble festet til et beslag som var skrudd på håndtaket på sagen, og i andre enden a fjæra satt en hake som de slo inn i trestammen, og da fungerte det på denne måten, at når huggeren førte sagen forover, så bevirket fjæra at saga spentes bakover igjen, - altså bare halve jobben for han som saget.Denne patentinnretningen var populært kalt for 'sagkamerat.' Thorbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Ikke helt det samme, men dette minner meg på at i min barndom var det en del folk (i Våler i Solør) som hadde festet bogesaga i den ene enda til en slags pendel, og så holdt de i den andre enda når de sagde ved. Det gjorde det lettere å sage. Dette 'opphenget' ble kalt 'blindmann'. Prinsippet blir på en måte det samme - en erstatning for en manglende person.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Torbjørn: Det er nok en sannhet med modifikasjoner når du sier at den som saget med svans (med fjær), slapp med halve jobben. Husk at det var omtrent dobbelt så tungt å dra sagen mot seg, da fjæren jo skulle 'trekkes opp'. jeg har selv brukt slik svans og fant fort ut at fjæren jo egentlig ikke hadde noe for seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Jeg snakket med en i går som har brukt denne innretningen, og kan kunne ikke få fullrost den, på grunn av at arbeidet med sagingen gikk så mye lettere. Han hadde også sogar brukt slik fjær på en vanlig svans, og med samme resultat. Selv har jeg bare sett dette som smågutt. Thorbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Forbruket av energi vil etter min mening bli det samme med og uten fjær. Kanskje noen syntes det lettet noe, da skyving av en sag er mer anstrengende enn å dra, og fjæren hjelper på skyvingen. Men den energien i fjæren er jo opparbeidet av den som sager! Kanskje en ekspert på fysikk kunne si litt om dette emnet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.