[#60949] Distonsvans.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Er det noen som kan gi en beskrivelse av en distonsvans ( tømmersvans ) ? Thorbjørn.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Er det en 'Tigersvans' du mener? I så fall ser det ut som en diger stikksag,ca 1,5 meter lang og grove tenner.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Hedemarksmuseets fotoarkiv har et bilde av en sag med diston tanning:[url="http://domkirkeodden.org/fotosamling/displayimage.php?album=71&pos=416>LenkeSå diston er vel måten tanninga var satt opp.Ellers så har vi her forklaringa på en svans:

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Takk for svar, men det jeg tenker på var at de på denne slags svansen satt ei fjør som jeg mener de tok rundt ene halvdel av trestammen, og som var festet fremst på saga, og som virket slik at saga spant seg tilbake av seg selv, slik at en mann kunne sage alene. Thorbjørn.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei igjen. Denne fjæra jeg nevnte var riktig. Den ble festet til et beslag som var skrudd på håndtaket på sagen, og i andre enden a fjæra satt en hake som de slo inn i trestammen, og da fungerte det på denne måten, at når huggeren førte sagen forover, så bevirket fjæra at saga spentes bakover igjen, - altså bare halve jobben for han som saget.Denne patentinnretningen var populært kalt for 'sagkamerat.' Thorbjørn.

[Gjest Arild Kompelien]

Ikke helt det samme, men dette minner meg på at i min barndom var det en del folk (i Våler i Solør) som hadde festet bogesaga i den ene enda til en slags pendel, og så holdt de i den andre enda når de sagde ved. Det gjorde det lettere å sage. Dette 'opphenget' ble kalt 'blindmann'. Prinsippet blir på en måte det samme - en erstatning for en manglende person.

[Gjest Ola Ljødal]

Torbjørn: Det er nok en sannhet med modifikasjoner når du sier at den som saget med svans (med fjær), slapp med halve jobben. Husk at det var omtrent dobbelt så tungt å dra sagen mot seg, da fjæren jo skulle 'trekkes opp'. jeg har selv brukt slik svans og fant fort ut at fjæren jo egentlig ikke hadde noe for seg.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Jeg snakket med en i går som har brukt denne innretningen, og kan kunne ikke få fullrost den, på grunn av at arbeidet med sagingen gikk så mye lettere. Han hadde også sogar brukt slik fjær på en vanlig svans, og med samme resultat. Selv har jeg bare sett dette som smågutt. Thorbjørn.

[Gjest Ola Ljødal]

Forbruket av energi vil etter min mening bli det samme med og uten fjær. Kanskje noen syntes det lettet noe, da skyving av en sag er mer anstrengende enn å dra, og fjæren hjelper på skyvingen. Men den energien i fjæren er jo opparbeidet av den som sager! Kanskje en ekspert på fysikk kunne si litt om dette emnet?