Gå til innhold
Arkivverket

[#61000] HO; Søren Sørensen HESS og Elisabeth (Ivarhus) Rasmusdtr LINGA - etterslekt


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Elisabeth (ca 1652 - † 1688/1693), dtr av Hr Rasmus Pedersen og Magdalene Christine Lauritsdtr Galtung, ble gift med Hr Søren Sørensen Hess (- † 1688), sogneprest i Strandebarm, i 1676.-----------Hr Søren Sørensen Hess skal være født i Bergen, som sønn av klokker i Domkirken, Søren Hess. Hvem var klokker Søren Hess' hustru?Hr Søren var kapellan i Strandebarm fra 1668-1676 og sogneprest samme sted fra 1676-1688. I perioden 1681 til 9. juni 1689, da Hr Sørens etterfølger, Mag Ole Gjerdrum, kom til prestegjeldet, er det ikke ført kirkebøker i Strandebarm. Dette kan vel bety at Hr Søren ikke har vært av god helse de siste åtte årene han levde. Han og Elisabeth Ivarhus Rasmusdatter inngikk ekteskap 26. november 1676 i Strandebarm. Både Hr Søren og hans hustru, Elisabeth, døde tidlig, Søren allerede i 1688. Barna var da mellom 6 og 11 år. --------Søren og Elisabeth hadde barna:-----------1. Rasmus (1677 - † 1733) gm Mette Rytter ( - † 1733) Rasmus Sørensen ble født i 1677 og døpt 28. september 1677 i Strandebarm kirke. Skifte etter søsteren, Ellen, i 1738 viser at Rasmus da var død, men at han hadde fire barn, Elisabeth, 29 aar, Rebekka, 27 år, Engel, 26 aar og Anne 22 aar. Rasmus var styrmann og skipper, og han ble borger i Bergen i 1712. I 1713, 1714, 1715 bor styrmann Rasmus Hess i 13. rode. Rasmus' hustru, Mette Rytter, døde i 1733. Døtrene, Elisabeth og Engel, døde i 1740, og da bor Rebekka, 28 aar, og Anne, 23 aar, i Christiania.Kjenner noen Mette Rytters aner? Er det mulig å finne Rebekka og Anne igjen i CHRISTIANIA? Elisabeth og Engel døde med et par dagers mellomrom i 1740. Hva døde de av? [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=268&storleik=>Lenke og neste side-----------2. Søren (1678 - † før 1738)Søren Sørensen ble født i 1678 og døpt 11. november 1678 i Strandebarm kirke. Han var død ved skiftet etter søsteren, Ellen, i 1738. Er det noen som vet noe om han? -------------3. Johannes (ca 1680 - † etter 1738) I 1725 bodde Johannes Hess i Christiania, der han sto som eier av skipet 'Havfruen', på 178 lester, bygget i Norge og seilferdig til Portugal. Men allerede i 1723 seilte 'Havfruen' med et mannskap på 20 til Spania. Johannes Hess bodde også i 1727 i Christiania, der han ernærte seg som skipper og kjøpmann. Skattemanntallet for Christiania 1730 viser at Johannes bodde i Østre Kvarter. I 1738, ved skiftet etter søsteren Ellen, bodde han fortsatt i Christiania.Oslo-kjennere! Vil det være mulig å finne ut noe mer om Johannes Hess i CHRISTIANIA?-------------4. Magdalene (1681 - † 1758) gm Sebjørn EllingsenHvem var Sebjørn Ellingsen?Magdalene var fadder til sin nevø Søren Bang i Davik i 1722, noe som kan bety at hun bodde der da. Der er en Sebjørn Ellingsen i Kvernvik i Selje i 1701, men han er oppført til å være 9 år da. Både Magdalene og Sebjørn dør i Bergen på 1750-tallet.Hadde de barn?Kjenner noen til Sebjørn Ellingsens aner?se også denne debatten Lenke Er det noen som vet noe mer om dem?---------5. Ellen, ugift, skifte 1738 Lenke---------6. Elisabeth ( - † før 1738), gm Hr Hans BangDe hadde barna Søren, Ane gm Jan Rybke, Lisbeth gm Ole Werdal på Voss og Christense gm Mats Refdal.Skifte etter Mads Jensen Refdal LenkeEr det noen som har kunnskap om denne familien?----------7. Christian (ca 1682 - † før 1738)Vi vet ingen ting om Christian utover at han var død før skiftet etter søsteren, Ellen, i 1738.---------Opplysningen skal brukes i en slektsbok for PEDER RASMUSSEN (1580/1590-1648) og ELINE NILSDATTER (1590/1600-1658)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk, så langt, Rune!Kan også nevne at det ble skiftet etter Hr Søren i 1692, men han døde 15. september 1688;«Søren Hess 'Sal afgich 1688 den 15 Septemb.' og etterlot seg 'gudfrøchtig Matrone Elisabeth Rasmus Dattr' og barna Søfren, Rasmus, Johannes, Christian, Mallene, Ellen og Lisebeth. Jordegods Hofland med underliggende bruk tilsammen 6 lauper 2 pund, taksert for 800 rdr, og med 'Nyoppbyggede Huuse', taksert for 100 rdr, Skogesel i Strandebarm 14 merker uten bygsel, Hyllen i Ulvik, 9 mark smør. Dessuten hadde boet 'Udj hindis Sl. Moders Huuse paa Haabreche' for 13 rdr.»Jeg har funnet Klokker Søren Hess i Bergen. Det kan se ut for at han døde mellom 1645 og 1657, for ved skatteligningen i 1657 er det Sal Søffren Klockers enke som står oppført. De bodde i Rode 17 og hørte til DK, så det var vel der han var klokker....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Flott Rune,Her fant jeg litt om Ole Werdal, kapellan på Voss:'Det var bruk 4 av Nedre Ullestad som vart teke til kapellansgard.Christen Nielsen med tilnamnet Weinwich kjøpte i 1674 medan han var personellkapellan gard på Store Ringheim og budde der. Han er nok flytt til Voss Prestegard, då han i 1688 vart sokneprest etter Gjert Miltzow. I 1685 eig Weinwich 3 laup 1 spann i Ringheim. Sonen sokneprest Nils Weinwich har sidan havt garden saman med mori, Karen Schrøder. Ho selde garden 1729 til personellkapellan Morten Ruus, som i 1732 selde øvre tunet til Olav Knutson Ringheim frå Hallingdal. Ved tingsvitne 1746 er upplyst, at kapellan OLA WÆRDAL hadde butt på kapellansgarden Store Ringheim til han reiste frå Voss 10. august 1740, og sidan var det bønder som åtte og brukte garden.'Men Lampe skriver at Voss residerende kapellani ble opprettet 1742. Og her finnes han under Eid; Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Innlegg 4:Den klokkeren Søren Hess du har funnet var ant. sognepresten Søren d.y.s farfar. Jeg har tidl. notert at sognepresten var sønn av klokker i Bergen DK 1648 (ca. 1610/20 - beg. av 1682) Søren Sørensen Hess d.e.Den 14. mars 1648 'Eodem die bleff Søfren Hæsz (d.e.)antagen till Klocher I Faderens Sted'. Han skal ha vært g.m. Ellen Matsdatter som levde ennå 1691.De skal ha hatt flere barn: 1) Søren d.y., 2) Mathias g. før 1689 m. Anne Margrete Jochimsdtr., de hadde flere barn, derav trolig også den Margrete som det var skifte etter i 1703, 3) Carl som først var klokkermedhjelper hos sin far med ekspektanse på embedet, men som pga. flere forseelser (bl a leiermål) ble avsatt i 1679 og 4) Ludvig.Søren Sørensen Hess d.a.e (ca. 1575/1580 - før 1657) var klokker i Bergen DK 1623-47.S.s. 'Søfren Lauridzen Hees borgerskab 1610' (Delgobes samling).Den 8. juni 1647 er han nevnt som 'Søffrenn Klocher' i en sak der to som kan ha vært hans sønner er vitner i en sak. Denne Søren Hess er nevnt som klokker ved DK fra 1623. Da vitnet han om en annen sak som hadde skjedd 16 år tidligere og må således ha vært voksen og ha bodd i Bergen alt i 1607. 1647 er siste gang han nevnes i denne stillingen. Bodde i Rode 17 som hørte til DK.Enken nevnes i en skatteliste i 1657Den andre som kan ha vært Søren Sørensen Hess d.a.e.s sønn er Laurits Sørensen Hess f. ca. 1610/1620.Laurits tok borgerskap 16. mai 1651 (Delgobes samlinger). Den 8. juni 1647 kalles han 'Lauritz Sørrensenn Hesz', da 'Lauritdtz och Søffren Heesz' var nevnt som vitner i en sak. Det gjør det rimelig å tro at de to er brødre.3 mulige barn: Maurits, Lauritz og JensI en skifteprotokoll fra 1703 etter Margrethe Mathiasdotter (referert av Blich) er oppført som hennes søskendebarn: Mauritz Hess; vaktmester i Bergen, Jens Hess bosett i Amsterdam og avdøde Laurits Hess bosett i Trondheim.Laurits skal ha vært g.m. Dorette (Mauritsdatter) Bostede (Busk, Busch) f. høsten 1622.I 1651 tar en Lauritz Hess borgerskap i Bergen og oppgir å være født i Sunnfjord. Det er usikkert om dette er den samme.Har ikke notert ytterligere kilder, men vil anta det meste skriver seg fra NST.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Forstår jeg det da rett om jeg sier at det er usikkert hvem som er Søren Sørensen Hess' aner? Jeg tar her det ene alternativet: Klokkeren i DK, som levde 1645, men som var død i 1657, var mest trolig Hr Sørens farfar. Da må det i tilfelle ha vært 2 blader Søren Sørensen Hess. 1) Hr Søren Sørensen, la oss kalle han d.y. (gm Elisabeth) var sønn av 2) Klokker i DK Søren Sørensen Hess d.e. ca 1610/1620 - beg av 1682. (Gm Ellen Matsdatter, som levde i 1691) var sønn av3) Klokker i DK Søren Hess 1623-1647 (enken lever i 1657)Også i Grunneboken fra 1668 nevnes Rode 17-30 og 17-32 som Klokker Sørens eiendommer. Skal se om jeg kan lese noe mer ut av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ja dette alternativet er det som beskrives i innlegg 8. Selv vurderer jeg det ikke som usikkert, men OK, man får jo lete etter primærkilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

1 AND ((kl_txt.art_id=kl_artikkel.id) AND (kl_georef.art_id=kl_artikkel.id)) AND kl_artikkel.sff_nummer NOT LIKE 'KAL/SF-HS%' ORDER BY overskrift2 &id=2Håper lenken virker.I så tilfelle er det feil at jeg har gitt han prestestatus...Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Utrolig, jeg klikket Legg innlegget på plass: og vips, dermed kom begge både 10 og 11 samtidig. Lenken i 11 virker ikke, kanskje som følge av denne samtidigheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

dette ble helt feil. Spørsmålet skulle være om den Hans Bang i innlegg (1) som var gm Elisabeth Sørensdatter Hess er identisk med Handelsmannen i Osmundsvåg'Handelsstaden Osmundsvåg Osmundsvåg ligg på halvøya mellom Ulvesundet og Sørpollen, med Sildegapet i nord. Lengst nord på denne halvøya stikk ein liten våg sørover og inne i denne vågen låg handelsstaden Osmundsvåg. Her byrja dei med handel kring 1700 og heldt på i nærare 200 år. Som mange andre handels- og gjestgjevarstader vart Osmundsvåg også tingstad. No er alle dei gamle husa borte.Hans Bang byrja med handel og gjestgiveri Båtferdsla langst kysten gjekk gjennom Ulvesundet. Osmundsvåg låg slik til at dei som kom sørfrå og skulle runde Stad kunne ta seg ein siste stopp før denne ofte strabasiøse ferda. Dei som kom andre vegen kunne også ha trong for kvild etter turen rundt Stad og over Sildegapet. Den fyrste handelsborgaren i Osmundsvåg var Hans Bang. Han var fødd i Danmark og flytte til Bergen der han fekk handelsborgarskap. I 1706 vart han styrar for godset til St. Jørgens hospital. Same året kjøpte han handelsstaden Bryggja og slo seg ned der. Bang byrja straks å sjå seg om etter ein meir lagleg stad. Han søkte om å få byrja med handel i Osmundsvåg, og fekk sterk støtte frå allmugen i distriktet. I 1707 fekk han kongebrev med rett til å driva handel og gjestgiveri med hus, mat, øl, vin og brennevin til ferdafolk. I 1709 selde han Bryggja og flytte til Osmundsvåg. Han skulle handla mest med folket i hovudsoknet i Selje og med folket på den nordlege delen av Vågsøy, frå Raudeberg til Refvika.Fleire eigarar på 1700-talet Hans Bang dreiv handelen og gjestgiveriet i Osmundsvåg resten av livet. Då han døydde 1734 tok svigersonen, Johan Omson Røpche, over. Røpche fekk året etter stadfesting på at han kunne overta handelsrettane etter Bang. Men alt i 1736 selde Røpche staden vidare til Didrik G. Fesser. Denne eigedomshandelen omfatta i tillegg til garden Osmundsvåg også lakseverpe, bonde- og handelshus, jekter og båtar med ymse tilhøyrande reiskap, samt retten til å driva handel og gjestgiveri. Kjøpesummen var 1150 riksdalar. Kor lenge Fesser dreiv handelen og gjestgiveriet i Osmundsvåg gjer kjeldene ikkje noko klårt svar på. Men i skifteprotokollen for Nordfjord for perioden 1758-62 er eit skifte etter Birgitte Fesser nemnd. Det er mogleg at det var Jon Flusund som då tok over Osmundsvåg. I skifteprotokollen for 1781-85 er det skifte etter han.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

og her om handelsstedet BRYGGJA:'Handel på 1600-talet Dei fyrste borgarane busette seg på Bryggja på 1600-talet. Handelsprivilegium fekk staden kring 1640. Ola Jacobsen, som er nemnd i 1682, skal ha vore den fyrste som dreiv handel her. Elles vert Peder Johnsen og Jens Paulsen nemnde. Frå 1706 hadde Hans Bang privilegium på handel. Han var samstundes forstandar for landeigedomane som høyrde under Sankt Jørgens Hospital i Bergen. Alt tre år etter selde Bang staden til Hans Larsen Glad. Både Bang, Glad og dei andre eigarane hadde gjennom heile 1700-talet einerett på handel i Davik og Hyen.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Om borna til presten Ole Verdal og kona Elisabeth Bang skriv Jacob Aaland i bygdeboka for Eid:'Dei hadde 12 born, men berre 6 av dei livde etter faren, ein son og fem døtter. Sonen, Hans Bang Verdal, busette seg i Lofoten. Eldste dotteri, Anne Katrine, var vanfør og vitlaus. Ho døydde i Bergen 58 år gamall. Erika Sophia vart gift med Elias Kristoffer Ambrosius, skomakarmeister i Bergen. Elisabeth Kristine vart gift med Asmund Reutz, som fyrst var hjelpeprest hos far hennar og seinare hjelpeprest i Bergen ei tid. So reiste han til Holland, og der døydde han. Birgitte Elisabet var gift med ein skulelærar i Bergen, som heitte Henrik Georg Meyer. Karen Johanne var gift med underfut Kaae i Kristiania'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Thorstensen

Her er dødsfallet/begravelsen til Ole Werdal i Eid 23.02.1769.[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=14&filnamn=gr14431741&gardpostnr=1057&personpostnr=1057&merk=1057#ovre>LenkeHer døpes Elisabeth Christine i Eid 25.04.1741.Lenke Her døpes Birgithe Elisabeth 02.08.1742.Lenke Her døpes datteren Erica Sophie 26.08.1743.Lenke Her døpes sønnen Hans Bang 02.11.1744.Lenke Her døpes sønnen Henrich Severin 16.06.1746.Lenke. Han gravlegges 18.09.1746.Lenke Her døpes sønnen Henric Severin junior 15.12.1747.Lenke Her døpes datteren Karen Johanne 27.07.1749.Lenke Her døpes datteren Ingeborg Marie 29.09.1750.Lenke. Hun gravlegges 01.11.1750.Lenke Her døpes datteren Christence Marie 23.06.1752.Lenke. Hun gravlegges 15.02.1755.Lenke Her døpes datteren Ingeborg Catharina 05.12.1753.Lenke. Hun gravlegges 02.02.1754.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Søren Bangs dåp i 1722 Lenke Står det ikke Madam foran Magdalene? De betyr vel at hun og Sebjørn Ellingsen alerede var gift.Pussig at jeg ikke finner dåpen til de andre barna til Hans Bang og Elisabeth.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Dette er sikkert i beste fall et sidespor, i verste fall helt irrelevant - men jeg legger likevel inn ei lenke til en Hess(en)-tråd: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Når det gjelder Søren Sørensen Hess herkomst vet vi vel egentlig bare at han var av klokker-slekten Hess i Bergen. Johannes Hess, som nevnes i debatten din, er imidlertid Søren Sørensen Hess' sønn.Denne, Nils Henriksson Hess, s.pr. på Voss, kan selvsagt være interessant som en mulig stamfar. Jens Loss mormor skal, iflg en anetavle, være datter til Nils Hess på Voss, Ingeborg Nilsdatter Hess, og i hennes manns slekt var navnet Søren brukt, Jens Sørensen Landgrav. Men jeg er redd jeg ikke har god nok kunnskap om disse gamle slektene til at jeg kan drøfte det på en god måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.