Gå til innhold
Arkivverket

[#61003] Hva gikk de separatistiske bevegelser i Nordfjord på 1700-tallet ut på?


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Lampe skriver i sin prestebiografi at Biskop Arentz, under sin visitas i Eid i 1765, beklaget de Separatistiske bevegelser som i noen tid hadde funnet sted i nabokallet Gloppen, og som nå også hadde nådd Eid. Av den grunn hadde tre av sogneprest Ole Wærdals døtre forlatt hjemstedet og dratt til byen.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Kort frå bygdeboka, bind 1: Separatismen i Gloppen hadde hovudsetet sitt i Nesjane krins, dei fleste separatistane fann ein på gardane Skjerdal og Hyenes, men også nokre gardr i Gimmestad sokn. Rørsla voks fram rundt 1760 og bygde på grundig bibellesing og fordjuping.Hovudproblemet for dei var altergangen - det var så mange vanheilage som gjekk til alters, og dei ville ikkje motta nattverden saman med slike. Dei var også misfornøgde med prestane, som ikkje lærde så reint som dei burde.Dei fekk så langt ein kan sjå ikkje noko straff for dette, og glei etter kvart inn att i kyrkjelyden - det kan m.a. ha samanheng med at presten Gabriel Heiberg forlet Gloppen på den tida.Til biskop Arentz skreiv dei forresten eit imponerande 'forsvarsskriv' som delvis er attgjeve i bygdeboka. Interessant lesnad - dette var kortversjonen!Eg kan legge til at dette nok var med på å 'berede grunnen' for Hans Nielsen Hauge som kom seinare og fekk eit godt fotfeste i denne delen av Nordfjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk for opplysningen, Aase! Eg tenkte det kunne ha med Hans Nielsen Hauge å gjera, Aase, sjølv om han ikkje var fødd i 1760. Men kvifor drog døtrene til Ole Verdal bygda av den grunn? Det er sikkert eit opplagt svar....Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Aaland si bygdebok for Eid skriv om presten Verdal og nemner alle borna hans - m.a. 3 døtre gifte og busette i Bergen, men separatismen er ikkje nemnd.Det er mange som høyrer om desse 'Lesarane' som koblar dei til Hauge, men som du sjølv nemner: Hauge kom fyrst mange år seinare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.