Gå til innhold
Arkivverket

[#61084] Gjerstad Kirkes historie


Gjest Ole-Bjørn Aaltvedt
 Del

Recommended Posts

Gjest Ole-Bjørn Aaltvedt

Hei,Har nå googlet rundt på nettet etter informasjon om gamle Gjerstad kirke (den som var før 1848 når den eksisterende ble bygget) uten hell.Noen som kan gi meg en kort oppsummering om denne kirken?Mvh Ole-Bjørn Aaltvedt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Sitat fra bokverket Bygd og by i Norge (AGDER-bindet, red. Alv Kristiansen, Gyldendal 1977 - kapitlet 'Kirkeliv og kirker' av Erling Ruud, s. 306):'Gjerstad sogn i Aust-Nedenes prosti antas å ha hatt en kirke reist på 1300-tallet. Den er nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1514, da den ble visitert. Da het den 'Kirkja a Geriksstadum'. En kjenner navnet på en av de første prestene, Sira Haakon, omkr. 1375. Denne kirken antas å ha vært en enkel langkirke av tømmer. Sist i 1730-årene ble det bygd ny kirke i Gjerstad, og gamlekirken ble revet i 1737. Folket ville reparere kirken, men presten Horster ville ha ny kirke, og han vant. Den nåværende Gjerstad kirke er en langkirke av bindingsverk, reist i 1848. Den har 900 sitteplasser'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det finnes også noe informasjon i Torleif Kveims innledning til Gjerstad-delen av bokverket Norges bebyggelse, Aust-Agder, østre del, s. 282-283 (utk. ca. 1954).Kveim gjengir der et gammelt sagn: 'På Solem i Moskogen skal det ha vore kyrkje før svartedauen, etter kva segna seier. Segna fortel at dei hadde tenkt seg til å byggja kyrkje på Askjermoen på Mostad. Men om natta hadde tømmeret vore flytt ned til Gjerstad, og då vart kyrkja sett opp der'.Kveim forteller ellers at Gjerstad kirke i 1723 ble 'selt av kongen på auksjon til ålmugen i Gjerstad for 300 'riksdaler croner', pluss 12 % dersom det vart betalt med courant, som var kleinare pengar. Bøndene Anders Svensen Sunde, Ola Gislesen Trydal og Gunnar Knutsen Østerholt gjekk god for betalinga'. Det var altså denne kirka, antakelig Gjerstads første, som ble revet i 1737. Den nye kirka ble bygd på tomta etter den gamle, og den hadde plass til '260 i stolane og 129 elles'. Mens den nye kirka ble satt opp (altså etter at den gamle var revet), ble det jf. Kveim 'halde gudsteneste ved Skauteberget' - mens altergang og barnedåp m.v. foregikk i prestegården.Nok et sitat fra Torleif Kveim: 'Folketalet auka, og kyrkja vart for lita att. Det var på tale å byggja på ho, mellom anna heldt biskop Johan Storm Munch på - under ein visitas i 1827 - at 'det gamle skroget' skulle rivast. Her var skog nok til ny kyrkje og, meinte han. Det vart så bygt ny kyrkje på ny tomt på toppen av bakken ovafor kyrkjegarden, etter teikning av arkitekt Chr. H. Grosch. Kyrkja vart vigsla den 23. januar 1848'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olav Ulltveit-Moe

Den Gjerstad kirke som ble revet sist i 1840-åra var bygget vel 100 år tidligere. Denne kirken erstattet en eldre tømret kirke som må være bygd før 1500, antakelig rundt midten av 1400-årene.Gjerstad sokn er nevnt litt før 1450. Vi vet ikke noe sikkert om kirke på Gjerstad før den tid, men det er flere ting som tyder på kirke der før svartedauden. Den middelalderske hovedkirken i området var Søndeled kirke. Et resultat av svartedauden var at Gjerstad kirke ble hovedkirke i prestegjeldet - d.v.s. at Gjerstad ble hovedsete for presten. Kanskje var årsake at Gjerstad - prestegården - var en langt bedre gård enn Søndeled. Gjerstad må ha vært kirkegods på den tiden, men det er ting som tyder på at den var krongods tidligere.Det er forøvrig to kirker i Norge som heter Gjerstad kirke: denne i Aust-Agder og Gjerstad kirke på Osterøy, Hordaland. I tillegg ligger også Tysnes kirke på en Gjerstad-gård, og i Jemtland, Sverige, ligger Marby kirke på en Järsta. Mange Gjerstad-gårder er nabogårder til gamle kirke/ prestegårder. I Norge er det kanskje 25 - 30 Gjerstad-gårder, og det er kanskje like mange i Sverige. Det er - eller har i hvert fall vært Gjerstad-gårder også i Danmark.Kirken på Solem, Moe, som Kveim omtaler, er nevnt i et sagn. Sagnet kan forståes på flere måter, etter min mening må forståelsen være at veien til Sannidal kirke gikk forbi Solem. Der er forøvrig ei tuft som i folkelig forståelse blir omtalt som kirketufta på Solem. Arkeologer har bekreftet at den ikke kan være det, men at de er en middelaldersk hustuft - gårdstuft.Olav Ulltveit-Moe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.