Gå til innhold
Arkivverket
Gjest erling t. endresen

[#61210] jordkoier/ jordhytter/ jordhuler

Recommended Posts

Gjest erling t. endresen

Hei. Vi var på en vellykket ferietur til Järnboås i Örebro, fikk besøke kirken der vår oldefar var døpt, samt hilse på ukjente firmenninger m.m. Kjekk omvisning på steder som hadde relevans til slekten.Blant annet ble vi vist hvordan fattigvesenet fungerte i Håkansboda rote for bare ca. 110 år siden, da vår tipp-oldemor Anna Olsdotter levde i området og døde i 1889 som 'fattighjon' (området ble tatt ut av bruk rett før 1900): 7 jordkoier var gravd inn i bakken og fylt med ris, som ble den fattiges oppholdssted og seng. Nordavinden strøk over takene. Hyttene hadde ikke ovn. De fleste slike 'fattighjem' lå ved et vann. Det fantes også en mer ordinær, liten fattigstue like ved, det var bolig for personal og de sjuke.Ved første øyekast så dette helt forferdelig ut, men det var vel kanskje ikke helt uvanlig med slike bosted for fattigere personer i eldre tider. Er det noen som kan noe om jordhytter som bosted i Norge, f.eks? Finnes det aktuell litteratur?Se forøvrig her, med bilder fra stedet. Jordhyttene var ganske mer sammenraste nå, dessverre. http://ghyttan.se/sidor/bfakta.htm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sverre Søgaard

Jeg tror temaet har vært oppe tidligere. Det er skrevet noe om det i Solør-Odal for mange år siden. I Solør var det en ikke uvanlig boform for vel 100 år siden. Fars tante som var født 1891 kunne fortelle noe om det. Jeg tror ikke det ble brukt som noen organisert form som sosialboliger, men at fattige eiendomløse kunne bo i slike køier som de ble kalt i Solør. Slik jeg oppfattet det var de gravd inn i bakken slik at det bare hadde en trevegg der døra var. Resten var jord, også meste av taket. Fyring vet jeg ikke noe om. En utvandret solung tok med seg byggeskikken til Hadeland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Bare en kommentar: ''Nordavinden strøk over takene'' ! Finnes det hus i Norden som ikke har opplevd at nordavinden har strøket over taket ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest erling t. endresen

Poenget med den opplysningen, som ble understreket av våre svenske gaider, var at hulene var lagt i terrenget slik at ikke nordavinden skulle blåse inn mot åpningene. Men de kom kanskje ikke klart frem i min måte å gjengi det på :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Torvhus var vanleg byggjemåte på Island fram til etter 1900 (då betong eller importert trevirke vart det vanlege). På Glaumær folkemuseum i Skagafjord har dei teke vare på prestegarden http://www.skagafjordur.is/default.asp?cat_id=1123 Av dei 13 husa har dei 6 mot tunet ein vegg i tre, og hovudhuset ('Baðstofa', nr. 6-8 på skissa; det er opphaldsommet på garden) har ein gavl i tre. Resten av veggar og tak er bygd av torv. 'Baðstofa' og gjestestova har trepanel på innsida. I resten av romma ser ein rett på torva.For folk flest var standarden nok ein del lågare enn dette. Poenget er at jord- og torvhus er langt varmare enn alternativet - som i Sverike var ei gissen hytte i tømmer eller reisverk.Tore (3): Ja, det finst hus i Norden som nordavinden ikkje stryk over taket på. Det gjeld alle hus som ligg i le for nordavind.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore S. Falch

Følgende her hentet fra det svenske wikipedia:Backstuga var ursprungligen en stuga som låg i en backe. I äldsta tider ibland delvis nedgrävd i en sluttning (jordkula). Begreppet är känt sedan början av 1600-talet, och ska inte ses alltför bokstavligt. Med 'backstuga' menades en liten, enkel stuga belägen på annans mark, bebodd av person(er) som inte huvudsakligen sysslade med jordbruk. Ofta låg dessa stugor på allmänningar (jämför med torp).Backstugor beboddes ofta av gamla och/eller fattiga människor. Många tjänstgjorde som 'pensionärsbostad' för gamla föräldrar, pensionerade trotjänare eller socknens fattighjon. Dessa personer kallades backstugusittare (backstusittare). En av Sveriges bäst bevarade backstugemiljöer finns i Åsle utanför Falköping.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest erling t. endresen

Dette var interessant lesning, og setter koiene i Håkansboda i et større perspektiv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Kristian Schouverøe

Hva med jordgammene i Finnmark? De var da ikke uvanlige i fylket før etter 1900?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Ad boliger i jordhytter også i Norge: Ett eksempel fra folketlling 1801 fra Austre-Moland sogn (nå i Arendal kommune) i Aust-Agder:Under gården 'Brekke med Tilligende pladse' finnes flere husmannsfamilier som 'Boer i en jordhytte og nyder almisse af sognet'. Jeg har ikke undersøkt i senere folketellinger på 1800-tallet, men jordhytter fantes som menneskeboliger også i Steinrøysa Noreg.mvh Knut Inge Apesland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

A.O.Vinje skriver i 'Ferdaminne fraa Sumaren 1860' om jordhytter i Eidsvoll.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Her er vel en mer moderne utgave av huleboer, men kanskje mer på frivillig basis:LenkeEllers ble det vel dratt opp en eks-president fra ei jordhule i et ufredelig land i Midt-Østen for noen år siden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Et par beskrivelser av jordkojer:ELVERUM BYGDEBOK B.4. HERADSBYGDA S.82: Maleren Gerhard Munthe 1849 - 1929, ble født og vokste opp i Heradsbygda, Elverum. I sine erindringer skriver han: ” Før i Tiden boede mange fattigfolk i disse Sandmæler ( sandbakker ned mot Glomma ), men jeg mindes bare et sligt Hus, og der laa en Mængde Børn og grov i Sanden og de store slæbte paa de smaa. Moren var ude i Arbeide et eller andet steds, men Manden stod alltid oppe paa Skrænten og glante....... Jeg var naturligvis aldrig inde i denne Jordgamme, men den havde som alle de smaa Stuer nede ved Veien, en liden Kjælder til Gjeterne for at holde Stuen Gulvevarm ”ÅSMUND OLAVSON VINJE: Fra FERDAMINNE SUMAREN 1860: Etter å ha kjørt tog til fra Oslo til Eidsvoll, tar Vinje fatt på turen videre mot Odalen og Solør. ” Etter denne tvo mil breie skog er ein geiteveg på forfedra vis med jordhytter ikringom austigjennom ville skogen so der kom rjukande røyken opp gjenom eit rundt hol i bratte bakken. Halvnakne ungar og fillute og svarte foreldre kom ut or desse jordholane, liksom folk seier det er ikring Rom ” Seinere sier han noe som må tolkes som at disse kommer under gruppen husmenn uten jord.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.