Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kjell Fredly

[#61260] Initialer og navn på sølvtøy i skifter. En ressurs for å finne aner, eller?

Recommended Posts

Gjest Kjell Fredly

Hei og god sommer til alle! I arbeidet som bygdebokforfatter i flere år var jeg borti mange gamle skifter. I enkelte av dem var det opplistet en god del sølvtøy med initialer. Denne kilden ble heller lite brukt, men nå i ettertid så ser jeg at dette kan være en god hjelp i slektsgranskingen. Det hender også at det er hele navn på sølvtøyet, noe som kan være med å fastslå hvem som var gift med hvem f. eks. For eksempel fra skiftet etter 'gud-elskende Matrone' Anna Christina Jensdatter Bing datert Dyrnes (på Smøla) i 1732. Hun var gift med Augustinus Isaksen Hals på Dyrnes. Noe av det første opplistet der er ei sølvskål med initialene etter Annas foreldre J:W:B og C:A:D verdsatt til 20 riksdaler (Jens Willatsen Bing og Clara Andersdatter). Blant teskeierne var det flere med initialer, så som: H:I:S:H og I:O:D:A 1711, noe jeg tolker som Henrik Isaksen Hals og Ingeborg Olsdatter Aaden (Odden), L:L:S og G:P:D, kanskje Lars Larsen (Due på Brattværet og kona) og gjerne kjøpt eller pantsatt etter dette paret. Ved skiftet etter 'Velfonemme mand' Augustinus Isaksen Hals i 1739 finner vi bl.a. et sølvbeger med navnene 'Jens Knudsen Rasch og Boel Andersdatter' og en skje med navnet 'Margrete Pedersdtr Bernhof 1685' (trolig navnet på enken etter Augustinus, Margrethe Bernhoft, samt en skje med navnet Margrethe Melchersdtr 1694'. Her er det også et utall av skjeer med initialer, men disse tar jeg ikke med her. Poenget er vel at her kan det være en del å finne slektsmessig. Tydeligvis er noe av dette sølvtøyet kommet inn i et bo gjennom andre kanaler enn direkte arv, så det trenger ikke å være noen sammenheng mellom de avdøde og de navnene eller initialene som står på sølvtøyet, men det meste er nok arveting vil jeg tro. Er dette en ressurs eller hva? Er denne ressursen for lite benyttet? Jeg tror nok at den er det, men er åpen for andre synspunkter!Mvh. Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Det er ingen tvil om at gamle skifter med rikelig sølvtøy fulle av navn og datoer er en flott måte å finne forfedre på. I Vestfold Slektshistorielags og Buskerud Slektshistorielags tidsskrift Gjallarhorn, skrev jeg en artikkel i nr. 30, høsten 2002, hvor jeg tok utgangspunktet i et skifte etter ei Karen Kristoffersdatter på gården Tem i Sem utenfor Tønsberg fra 1751. Her nevnes 13 sølvgjenstander med årstall og navn. Jeg fordeler sølvtøyet rundt omkring blandt forfedre, etter som det passer og en av gjenstandene gir navn til en ukjent kone til en bonde på gården Rygg i Sem og en sølvkanne gir farsnavnet til en 1500-tallsbruker i Høyjord i Vestfold.Så sølvgjenstander kan være veldig viktig.mvh. Torbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Fredly

Ja, du har helt rett, det kan være en svært interessant ressurs dette. Interessant også at du har skrevet en artikkel vedrørende sølvgjenstandene i et skifte! Det kan gi opplysninger om navn man ellers ikke finner andre steder.Mvh. Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Linde-Nielsen

Hei, Jeg driver en gulsmed i Stokke i Vestfold. Tenkte jeg kunne bringe inn noen momenter til dette tema.I mitt arbeid som taksator av smykker kommer jeg borti både smykker og sølvbestikk som er svært interesante i forhold til det ovennevnte.Sølvbestikk er ofte enkelt å datere både ved hjelp av stempler og ved hjelp av utforming. I Norge har vi gjennom lang tid blitt styrt av konger. Dette har gjort at samfunnsstrukturen og regelverket for penger og verdifulle metaller har hatt en stor grad av kontinuitet. Dette forenkler dateringen av spesielt sølv i spesielt Norge. Allerede i 1314 påbød kong Haakon IV stempling av sølv som garanti for kvalitet og godt håndverk.Tradisjonene for sølv er omlag like lang historie som det vi har mulighet til å finne ut ved normal slektsgransking via tilgjengelige kirkebøker.Når det gjelder verdien av gammelt sølv i forhold til inngraverte initialer, kan det hele bli litt komplisert. Tradisjonene har stått sterkt; spesielt i Norge. I Sverige har f.eks. ikke sølv vært allemanseie i samme grad.Sølv og andre verdifulle metaller har i store deler av verden vært å regne som en valuta. Altså en sikkerhet for fremtiden og et betalingsmiddel.Her kommer noen momenter som bør vurderes i fohold til slektsforsking: - Sølv har ofte fulgt som medgift fra mor til eldste datter, evt. første gifte datter. Dette gjelder ofte, men langtfra alltid! - Fordi sølv har fungert som betaling, har det ofte fungert som pant for andre varer og tjenester, og derfor som siste utvei for fattige familier. - Der en av partene døde, kunne sølv brukes til å løses fra gjeld. - Sølv har ofte blitt gitt som gave fra en eller flere personer i nær familie til dåp, konfirmasjon og ikke minst bryllup. (Oftest i form av en skje ved dåp og konfirmasjon) - Sølv ble ofte forsøkt holdt unna i skifter da det hadde så stor personlig verdi, netopp på grunn av arv. Dette har bidratt til at flere gjennstander enn man skulle tro har gått i arv og ikke havnet i hendene på fremmede. (dette kunne selvfølgelig være straffbart om det ble oppdaget om man f.eks. var leilending)Som du ser er muligheten for at slekt kan spores opp og knyttes til spesielle datoer innen rekkevidde, men ingen selvfølge.Norges Gullsmedforbund kan bidra til å hjelpe med literatur. www.gullsmed.noLykke til m.v.h. Harald Linde-Nielsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Fredly

Hei Harald! Tusen takk for svært nyttig informasjon! Jeg tror at flere enn meg har godt av denne informasjonen! Jeg har også funnet ut at f. eks faddergaver kunne bestå av sølvgjenstander. I den siste boka jeg skrev fant jeg f. eks. ved skiftet etter Margrethe Gabrielsdatter Røegh i 1693 at hennes fire sønner fra første ekteskap hadde fått hvert sitt sølvbeger 'som er Hendrich Madsens stefbørns fadergaver hvorpaa enhvers navn findes stuchet'. Dessuten fordret en av sønnene, Hans Nielsen Røegh, en sølvskje på 4 lodd med bokstavene sine H:N:S:, som også var en faddergave. I det samme skiftet står det også så rørende om en gull signetring med den 'sl. (salige) qvindes navn udj stuchen' som hun på sitt 'yderste' hadde gitt sin to år gamle datter 'till een ihukommelse'. Så det er mye å finne når det gjelder sølvgjenstander i skiftene!Mvh. Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.