Gå til innhold
Arkivverket

[#61335] Patronymika på Helgeland


Gjest André Martinsen
 Del

Recommended Posts

Gjest André Martinsen

Jeg forsøker å kartlegge hvilke former av endelsene -sen og -datter som finnes og fantes på Helgeland, og disses lokale, sosiale og tidsmessige variasjoner. Det gjelder både skriftlige og muntlige former, men med særlig vekt på hverdagslaget. Jeg håper videre å kunne sette dem opp etter mere eller mindre faste regler.Jeg kan begynne med de former som jeg selv har merket meg så vel i bøker som i dagligtale:ALSTAHAUG OG TJØTTA:- Orso - Pærso (og Pærsòn?)STOR-VEFSN:- Olso (eller Orso?) - Knutso - DavesaJeg har sett tilsvarende former for kvinner, men mistenker at denne formen ikke hadde den helt store gyldighet og utbredelse i Vefsn.:- Olsdé - Larsdé - ArnsdéEn nedtegnelse i en huspostill fra Sør-Vefsn sier:- PedersdaatterRØDØY, LURØY OG ØYENE:- Pærsò - Ainnersæ - Larsa - Hågsa/HåksaOg for store deler av Helgeland: I skriftlige kilder varierer det mellom -sen og -son, og på 1700-tallet er det hovedsakelig -søn. I kirkebøker har jeg kun sett formen -datter, uten at denne nødvendigvis gjenspeiler dagligtalen.Hvilke former finnes og fantes i ditt område?Det er ønskelig at alle svarinnlegg innledes med områdets navn for å gjøre det mere oversiktlig. Jeg ser frem til bidrag og innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Tverå

Det ser ut til at de skriftlige variasjonene var avhengig av den som skrev, og gjenga i liten (eller ingen) grad den muntlige uttalen. Her har jeg sett alle tenkelige varianter, også blant folk som skrev navnet sitt selv.Den muntlige uttalen er en helt annen sak. I Vefsn brukes endelen -o på når det gjelder menn: Olso (Orso), Pærso, Larso osv. Et navn som Ole Pedersen, ble uttalt Ol'Pærso (medd tjukk L). Endelsen -a brukes i Rana, men hvor grensen går, vet jeg ikke.Jeg er imidertid litt tvilende til at du blander o- og a-endelser innenfor samme område. Jeg har nok ikke tilstrekkelig grunnlag til å si så mye om hvordan patronymikon ble uttalt for 2-300 år siden. Men det finnes lokalhistorisk litteratur hvor patronymikon skrives etter uttalen, og jeg har også selv hørt hvordan navnene uttales i Vefsn.For kvinner brukte man endelsen -de, altså Larsde. Det gjelder vel både for Vefsn og Rana.Mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Takk for opplysningene. Hvordan tror du navnet Martinsen ville ha blitt uttalt i Vefsn? Martínnso? Marttenso?De som har kjennskap til gamle navneformer på Helgeland må gjerne fortelle hva de vet. Folk fra Alstahaug, Tjøtta, Brønnøy, Nesna, Hemnes, Rødøy, Lurøy, Meløy o.s.v.Jeg tilføyer samtidig flere funn:VEFSN: - Håkso, - Kestaffarso (Kristoffersen).RØDØY, LURØY: - Orsæ, - Pærsæ, - Håksæ, - Krestaførr. Og for kvinner?RANA: - Håksa/Hoksa.HEMNES: - Orsté (Olsdatter).Jeg mener også å ha sett former som Orsdett/Orstett og Larsdett/Larstett, uten at jeg vet hvor på Helgeland disse har tilhørighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åse Kristiansen

Farmor fra Sømna ble kalt Tinæ Orstett, hun levde fra 1866 til 1941. Døpenavnet var Helbertine Angel Olsdatter, og hun bodde i Dalbotnan. Pedersen ble uttalt Perså, Pedersdatter ble Perstett. Og så glemte jeg nesten min oldefar, Johan Eillerså (Eilertsen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Takk. Så morsomt å lese.Der synes å være mange varianter på Helgeland, slik som Pærso i Vefsn, Grane og Hattfjelldal, Pærsa i Rana, Pærsæ i Rødøy og Lurøy, og - som du forteller - Perså i Sømnaområdet. Hvilken rikdom.Det er synd at disse går tapt, men minnet om dem kan videreføres hvis man forsøker å benytte slike endelser enten som hovedform eller som sideform i slektsbøker, nedtegnelser m.v.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tove Karlsen

I Holandsfjord i Meløy.En av mine oldefedre het Karl Hansen men kaltes Karrel Hansa på folkemunne.Kvinnenavn: Oldsatter ble kalt Olsstedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tove Karlsen

I Holandsfjord i Meløy.En av mine oldefedre het Karl Hansen men kaltes Karrel Hansa på folkemunne.Kvinnenavn: Oldsatter ble kalt Olsstedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Ja, det er bedre å si det én gang for meget enn ikke i det hele tatt.Takk for interessant opplysning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils-Johan Urskog

Til innlegg nr 3: 'Jeg mener også å ha sett former som Orsdett/Orstett og Larsdett/Larstett, uten at jeg vet hvor på Helgeland disse har tilhørighet.'Min mormor brukte disse etternavnene på kvinner, hun kom fra Meløy kommune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Du kan også få litt innblikk i temaet med å lese Vett og uvett.Den er litt vanskelig og få tak i.Min oldefar og personen han kranglet med heter Per Olsa og Bertel Karlsa.Dette er i Trondenes-Harstad.Søster til Peder Olsen Tømmeraas ble gift på Øya i Mosjøen.I et brev hjem fra ca.1900 skrev hun navnet Anna Olsdett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Det er notert.Vet noen hva man sa i Alstahaug, Tjøtta, Dønna, Herøy o.s.v.? Jeg kjenner kun til formen Orso, så da het det kanskje Pærso og Larso også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Ols- og Ors- er samme forma i dialekter med retrofleks l, der l foran s kan mistolkes som en r. Å skriftfeste dialektord kan føre litt galt avgårde dersom man bruker ei 'lydskrift' som ikke omfatter alle lydene i dialektene. Dessuten må man huske på at dialekter stadig har endra seg gjennom historia - og gjør det fortsatt.I hyppig brukte endinger, som -sønn og -dotter/-datter, blei lydene etter hvert slipa ned og omdanna. 'Sønn' blei til 'sen' eller bare 'sn'. I mange dialekter blei den siste lyden (n) nasalisert til en a-lyd (Hansa, Olsa osv.), i andre gikk den over til -æ, -å eller -o.Datter/dotter blei slipa ned til mange varianter, som -de,-te,-det, -tet o.l. Bugge Baustad fra Sømna har for eks. denne linja i diktet 'Farvel, Olai': - No ska ho Randi Perstett stå som brur. Han skreiv diktet på 1900-tallet.Innleggene i denne tråden har dreid seg mest om geografi, men lite om tidsaksen. En dialekt er en prosess, der former og ord stadig endres, byttes ut eller vandrer. Det gjelder ikke minst for navn. I tillegg til å spørre om hvor den eller den forma blei brukt, bør man også kartlegge: I hvilket tidsrom? Men det er ikke lett ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Ole Rølvaag gjør jo et poeng av dette i bøkene sine. I 'I de dage' og 'Riket grunnlegges' er handlingen lagt til Syd-Dakota i 1870-årene, og hovedpersonen Per Hansa signerer papirer som Peder Hansen. Rølvaag var selv fra Dønna, og han la vel opprinnelsen til personene i samme delen av Helgeland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Myrheim

Dette er svært interessant lesing. Eg vonar at du André kjenner til ein artikkel av namnegranskaren Ola Stemshaug om desse formene frå Nord-Noreg. Eg er ikkje kar om å hugse kor og når Stemshaug skreiv denne artikkelen. Trur kanskje det var i 1990-åra. Elles kjenner du vel til Bodin bøkene av Terje Gudbrandsson. Du har kanskje vori i kontakt med honom?Det er ei påfallande grense i Skandinavia som går omlag tversover frå Møre og Romsdal og åt Vermland med Trysil i Noreg som det sørlegaste området der slike farsnamnsformer er kjent. Kva skyldas denne grensa, og kvifor er desse formene ikkje kjent i Sør-Noreg? Det er all grunn til å tru at slike former må ha vori i bruk iallfall i offentlig samkvem, som t.d. på tinget. Her måtte jo folk nemne hokken dei var ved å bruke farsnamnet sitt. Det var jo datidas personnummer. Sen-namna må ha komi gjennom dansk skrift, da dette er ei dansk dialekt form.Min hypotese er at det i Sør-Noreg, iallfall på Austlandet har vori former på -sa, som t.d. Orsa og Persa, slik det er kjent frå Trysil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Myrheim

Artikkelen åt Ola Stemshaug heiter 'Bruken av kvinnepatronym nordafjells i Noreg', og den er trykt i Studia Anthroponymica Scandinavica nr. 12 1994.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Takk til Lilje og Myrheim for litteraturhenvisningene. Jeg er henrykt over at noen har behandlet dette temaet i boks form, og skal forsøke å få tak disse skriftstykkene. Og det som du, Myrheim, forteller, om at slike endelser finnes så langt sør som Trysil og at grensen nær sagt går tversover fra Møre og Romsdal til Värmland, er veldig interessant å høre.Jeg håper at kanskje flere her i forumet har minne om eller kjennskap til slike navneformer og kan fortelle om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.