Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Helge Berntsen

[#61357] Bjarne Audunsson - kongens fehird - etterkommere søkes

Recommended Posts

Gjest Helge Berntsen

Jeg er en direkte etterkommer av Åsulv Audunsson, som eide gården Omland i Søndeled (g.nr. 13), av skyld 3 huder, på 1500-tallet. Han var bl.a. lagrettsmann ved den kjente 'Ettestølprocessen' i 1588, og far til bl.a.: Audun Åsulvsen f. omkring 1590, som var far til Bjørn Audunsen 1614-1686, som i sin tid eide halve Omland gård. Omland har en spennende gårdshistorie, og var i 1320 eiet av kong Håkon V's fehird, Bjarne Audunsson, og jeg har grunn til å tro at min forfader er en direkte etterkommer av den kjente fehirden, men jeg mangler 200 år med slektsledd. Bjarne testamtenterte trolig Omland til sin venn, Bjørn Goss, som også fikk gården Grimsland, men Bjarnes bror Borgar fikk i 1345 sterk kritikk fra kongens rådsmedlemmer for ikke å ha gjennomført deler av sin brors testamente.Skardeberg i Tjølling/Brunlanes er utgangspunktet for Bjarne, og målet er Omland/Almland/Aamland i Søndeled. Hva skjedde i mellomtiden ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

er det ikke mer sannsynlig at du slekter fra Bjørn gås ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Meget mulig, Tore, men jeg er like blank på den slekta..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Helge Berntsen:Utgangspunktet ditt er svært så friskt og du åpner for mange usikkerheter ved å komme med en påstand om at det skal være en forbindelse mellom en person som har levd midt på 1500-tallet og en person som har er kjent i kildene i årene 1305-1320.Når du hevder at du har grunn til å tro at du skal være (direkte) etterkommer etter Bjarne Audunsson, så må dette bygge på et ønske om at det skal være slik, noe som kan være grunnet forekomsten av mannsnavnet Audun blant Grimslands eiere.Det er derfor slik at du nok må begynne i andre enden, nemlig med å først søke etter Åsulv Audunssons far og mor. Detter deres foreldre osv. Dette da du ikke vet på hvilken måte Grimsland har havnet hos dine forfedre i Søndeled. Den kan jo like gjerne være arvet via en rekke kvinnledd eller i en kombinasjon av kvinne og mannsledd. Eller det kan være at Grimsland er arvet i utarv, da etter en slektning uten livsarvinger.Det er i det hele tatt vanskelig å benytte eierskap til jordegods som et argument når man ikke vet mer om persongalleriet man søker å sette sammen.Så litt om den ønskede ane: At du, eller andre for den saks skyld, skal være etterkommer (direkte eller ei) etter Bjarne Audunsson er nok utelukket. Mannen har ikke etterlatt seg livsarvinger.Den Borgar du har referert til ovenfor, har feilaktig vært oppfattet som Bjarnes bror siden 1830-tallet. Denne Borgar imidlertid identifiseres med den samtidige herr Borgar Anundsson, trolig sønn av herr Anund Borgarsson og fru Margrete Brynjulvsdotter.De som må ha arvet herr Bjarne, er hans tre søstre: Tova, Torgunna og Åsa. Som kjent eksisterer herr Bjarnes testamente kun i en noe forvansket avskrift fra 1555, og dermed kan vi ikke være 100 % sikre på at ortografien er helt riktig. Søstrenes navnformer kan derfor avvike. Uansett utelukker søstrenes eksistens muligheten for at Borgar skal ha vært en bror. Hans patronym er trolig feilttolket i forbindelsen med vidimmeringen i 1555.Når du hevder at han (Borgar) fikk sterke kritikk av kongens rådsmedlemmer i 1345, så har du (eller andre) lest mer inn i kilden enn hva som står der. 1555-vidissen av 1345-brevet sier ingenting om rådsmedlemmer. Det er kun et pålegg fra kong Magnus, om at Borgar skal sørge for at Bjarnes testamente ble effekturet (i forhold til Lavranskirken).Jeg må ellers slutte meg til Tores (noe kjappe) kommentar om at Bjørn Gås (Bjørn Goss) er en mer sannsynlig person å søke etterkommere til. Det var jo vitterlig han som mottok gården av herr Bjarne ved testamentet i 1320. Ovenfor har du omtalt forbindelsen mellom Bjarne og Bjørn som venner. De var vel gjerne det også, men hovedbetydningen av 'frende' er og blir slektning.Men, som sagt, jobben består i utgangspunktet av å finne opphavet til Åsulv Audunsson, med mindre du heller ikke er sikker på at denne Åsulv eide Grimsland. Hvem er forøvrig den første kjente eier av Grimsland omkring 1600. Altså enten kjent via en skatteliste eller et hjemmelsbrev?Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Point taken, Are, og takk for at du fikk meg hurtig vekk fra tankene om Bjarne Audunsson. Dette bygde på gamle familienotater, og sikkert ønsketenking, som du påpeker. Mine 'faktaopplysninger' bygger i stor grad på Søndeled slektshistorie bind IV, av Knut Jakobsen og Olav Stiansen, og derfra den eldste kjente oppsitter på gården Åmland (Almland)- g.nr. 13 i Søndeled (ikke Grimsland), fra 1610-16, Auden Åsulvsen. Han eide halve gården, 1,5 hud, og hadde den andre halvparten i pantegods. Auden er antatt å være sønn av Åsulv Åmland, lagrettesmann i 1588. I seere slektsledd går familien over til Dypvåg kommune, og da er trolig mitt kildemateriale av bedre kvalitet. Andre gamle notater jeg prøver å få verifisert er en eventuell forbindelse bakover til Eik i Bamble, Arnuld på Eik, og Auden Arnuldsen, men dette kan jo også være villspor. Jeg er uansett takknemlig for alle råd og hjelp jeg kan få.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

De gårdene man vet at herr Bjarne eide i AA er sansynligvis Gjervoll og Sandaa på Tromøy, Ytre Grimsland i Søndeled, Lunde i Fjære ('wid Strupe brw')?og Saltrød i Østre Moland.Aamland i Søndeled er ikke så vidt jeg vet blandt dem.Herr Bjarnes frender Bjørn Goss og Svein fikk gods blandt dette.Lunde i Fjære er krongods i 1647 og ikke nevnt da i 1624. Forøvrig er det vel bare folket på Gjervold som kan ha en så høy status at de kan sansynliggjøres som etterkommere, og hvor man gjennom gods og adelsforbindelse har en ørliten mulighet til å få snøret i bånn.Mht Aamland i Søndeled synes det ikke å være noen godsmessige forbindelser utover slektsrelasjonen fra 1624-1647.I 1610 skatter Audun Aamland 1 dl som Krone og Leilendinge bond og gården skatter 2 dl og 5 dl for 500 bord i sagskatt, så det er nok en bonde litt over gjennomsnittet.Det er høyst sansynlig at det skjuler seg flere eiere bak navnene i skattelistene og gjennom skifter dersom de finnes kan det spores opp skjult gods, men det er et møysommelig arbeid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Hallo Are og Kristian,Jeg 'legger meg helt flat', som det så populært heter idag, starter en ny lenke på 'Hvem var Auden Åmland', som jo er det jeg egentlig søker, og glemmer nå Bjarne Audunsson. Jeg tillater meg imidlertid å forklare litt omkring ting som snurrer rundt i hodet på meg, og hvorfor.Bakgrunnen for gamle notater omkring Bjarne Audunsson må ha vært navnet Audun på Omland, ytterligere notater omkring Arnuld på Eik, Arnuld Arnuldsen, tilknytning til Bamble og Kragerø-distriktet, og en generell navneforvirring omkring Auden, Auen, Audun, Arnuld, Anuld, og hvorfor ikke Anund. Navnet Arnuld eller Arnulv går igjen i slekten på Omland i mange senere generasjoner, og er nok mitt beste spor.Jeg hadde også notater om at gården Omland var nevnt i Dipl. Norv. allerede på 1320-tallet, men har nå søkt med lykte uten å kunne bekrefte dette. Det synes å være en sammenblanding med at navnet Sundaleidi er nevnt i Dipl. Norv. bind 1 s. 140 7/3-1320, d.v.s. Søndeled, som Omland sogner til.Bakgrunnen for min anmerkning om Borgar Audunsson var fra P.A. Munchs 'Det Norske Folks Historie', som Are sikkert har notert seg tidligere som feilskrift, og at det er Borgar Anundsen som er den sannsynlig rette person som det burde refereres til.Så kommer de underlige tilfeldighetene at jeg også har en slektsgren tilbake til Gunder Jonsen Bringsvær, som skal ha vært gift med Svanaung Anundsdatter fra Hylgeland (?) omkring 1480. Han fikk tildelt en rekke eiendommer av prins Kristian i 1507, 'aff synderlige gunst og naade', uten at bakgrunnen er nærmere kjent (ref. 'Norske Herredags Dombøker' 1. rekke, bind V, brev utstedt i Våle i Vestfold. Om Gunders kone sies det ellers at hun eide 'halve Hardanger gods'. Det samme sies om hustruen til daværende ordfører i Skien, Jørgen Meinertsen von Anspach, som da vel også var en Anundsdatter, og hun har merkelig nok også eiendom i Søndeled, nemlig Nautenes. Når man så ser på teksten til dokumentetet i DN som jeg nevnte fra 1320, er det følgende: 'Gaute Isakssön og Ingeborg Jonsdatter udstede Vidnesbyrd om, hvad de havde givet Reidar Dagfinnssön i Medgift med Jomfru Sigrid, hvoriblandt Hallanger i Ulvik Sogn i Hardanger'.Er det Hallanger i Hardanger, som i lettvint omtale ble kalt 'Hardanger gods', og var disse Anundsdøtrene etterkommere av Borgar Anundsen ? Jeg spørger kun..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Helge:Her tangerer du flere nye vanskeligheter. Per dags dato kjenner man ikke til noen etterkommere av ridderen Borgar Anundsson. Det er mulig at slike kan finnes, men dette må i så fall underbygges og agumenteres godt for.Hallanger i Hardanger er ikke blant de gårdene som omkirng år 1600 gikk under betegnelsen Hardangergods (bl.a. i skattelister i Skien by 1624). Jørgen v. Ansbabach var borgemester i Skien (ordfører kom inn i norsk språkbruk i denne betydning først på 1800-tallet), og navnet (samt patronymet) til hans ektefelle® er ikke kjent. Dog må det være en forbindelse til Bringsvær på en slik måte at halvparten av Hardangergodset ble arvet av hans døtre av første ekteskap.Navnet på Gunnar Jonssons (Bringsvær) ektefelle er ikke kildebelagt. Dette er gammelt tankegods fra Petrus Valands artikler som ikke alltid er gangbart etter en kildekritisk analyse. Per Holte Rosekilde hadde en samleartikkel rundt deler av disse spørsmålene i Ætt og Annet i 2006, men artikkelen hans har nok gapt over for mange problemstillinger, slik at i det minste jordegodsanalyse halter.Håper dette er svar på noe.Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

En liten rettelse: 'Jørgen v. Ansbabach var borgemester i Skien'. Navnet skal selvfølgelig være Jørgen von Ansbach. Patronymet Meinertsen har jeg ikke sett kilden til, men det kan ha noe for seg idet han hadde initialene I M i seglet etter det jeg husker. Dette må jeg imidlertid sjekke opp.Av en eller annen grunn er han kalt Georg von Ansbach i Norsk Innvandringshistorie, bd I (2003), men dette kan ikke være helt velbegrunnet.Det har også falt ut en 'n' i 'Per Holte Rosekilde'. Riktig navn skal være Per Holte Rosenkilde.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Mye nyttig informasjon, Are. Tusen takk..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Ut fra det opphavet du har flagget så langt, Helge, antar jeg at din linje til Gunder Jonsen går gjennom sønnen Stian Gundersen. Dersom dette stemmer, er ikke Stians mor den samme som Are omtaler.Petrus Valand med fler har kalt Stian for frillesønn på bakgrunn av et partsinnlegg i en gammel rettssak. Det har jeg tillatt meg å betvile i den nevnte artikkelen, jeg har grunner for å anta at GJB hadde barn fra to ekteskap. (Den første kona kan ha vært fra Nevesdal i Øyestad, men indisiene er alt for svake til å konkludere).Hensikten med min artikkel var mer å løfte frem mer forskning på GJB enn å prøve å gi et endelig versjon på temaet. Jeg tok derfor sjansen på å ta med litt om et Telemarksskifte der jeg var på veldig tynt vann, kompetansemessig. Derimot hadde jeg vett til å holde meg unna spørsmålet om hvordan Hardangergodset kom over til Østlandet i første omgang. Jeg ser med spenning og glede frem til et bedre svar på disse to punktene (og andre blemmer jeg har begått i artikkelen).Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Hei Per, det er riktig at min linje går via Stian, og senere hans sønn Halvor. Jeg har imidlertid alltid hatt ham registrert som en 'frillesønn', men som farens favoritt, når man ser på tildeling av eiendom. Det ville selvfølgelig være hyggelig om han var 'ektefødt'. Gunders kone, Svanaug Anunsdatter, må jeg tilstå å ha 'klippet' nylig fra et innlegg av Oddbjørn Johannessen, uten ytterligere dokumentasjon.. Do you follow, Oddbjørn ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjeldsgård

Per,Nå tror jeg ikke du er helt ute på dypt vann mht til skiftet, det finnes jo gårdparter som muligens går igjen hos Bringsværslektens etterkommere.De slektsmessige sammenhenger kan jo sikkert diskuteres.Med hensyn til Hardangergodset vil jeg minne om:DN IV, nr. 253: To Mænd opregne det Lösöre og Jordegods, som blev udloddet til Margareta Thorbergsdatter paa hendes Bryllupsdag med Ivar Erlingssön. (jfr. No. 245.)Hvor Aksnes i Vikør er en av delene. Den finnes også i Bringsværs Hardanger-gods om jeg ikke husker feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Helge (12),Jeg kan godt - med utgangspunkt i Valand-tradisjonen - ha skrevet et sted at Gunder Jonsson Bringsvær var gift med Svane Anundsdatter, men jeg finner ikke i farten igjen hvor. Uansett: Dette har jeg ingen selvstendige undersøkelser på - men har altså i så fall videreformidlet en hypotese. Ellers er det jo riktig som Per skriver (11), at denne kona (om hun nå var Svane eller en annen) ikke var Stian Gundersens mor (om han var ektefødt eller ei).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Til Per,Jeg har ikke lest din artikkel Ætt og Annet, og har ikke tilgang til den. Kan du være snill å legge den ut på en lenke her ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Ætt og Annet på nett: Lenke (kun enkelte smakebiter fra innholdet)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Takk for det, Kristian.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.