Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Holte Rosenkilde

[#61403] Eiendomsverdier rundt 1700

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

På forsommeren satte Are S. Gustavsen i gang en interessant debatt 60244: Norges rikeste ikke-adelige i 1624 på dette forumet. Mye av debatten kom til å dreie seg om hvordan en best skulle regne om mellom ulike skyldenheter for å få til en fornuftig sammenligning.I denne debatten ble det presentert omregningstabeller der blant annet 1 hud skulle svare til 1 rdl. Mitt spørsmål er om det samme forholdet gjelder fortsatt rundt 1700, eller om inflasjonen har tatt tak i riksdaleren.Det tilfellet jeg har i tankene, gjelder et arveoppgjør for en del av en lokalt sett større gård i overgangen mellom Sørlandet og Østlandet. Arvens størrelse er angitt i riksdaler. Jeg prøver å identifisere arvelateren, og da må jeg relatere til størrelsen i huder.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

1 hud = 1 rd må gjelde landskyld, ikke *verdien* av 1 hud jordegods.Landskylda kunne regnes i varer, som huder, eller (sjeldnere) i penger. La oss si at en gård hadde 1 rd i landskyld - eller 1 hud, om disse størrelsene var ekvivalente (det kunne nok variere - jeg har sett andre verdiforhold). Da ville nok den som ville *kjøpe* denne gården ut med noen titalls rd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Høres dette regnestykket i så fall noenlunde fornuftig ut?:Avkastningskrav på jord på 3%. 1 hud jord skal gi 1 rdl i avkastning. Dermed blir verdien på jorda ca. 33 - 34 rdl.I det aktuelle tilfellet ble en bråte arvinger enige om å 'unne' en av dem hele arven - ellers ville det bli omtrent et katteskinn på hver.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det er egentlig vanskelig å si, for jordprisene kunne variere nokså mye. To gårder med lik skyld kunne rundt år 1700 gjerne takseres ulikt, ettersom oppfatninga av en gårds nytteverdi endret seg (skog etc) uten at landskylda endret seg. Endelig var sikkert prisnivået ulikt på forskjellige kanter av landet.Fra masteroppgaven min kan jeg nevne et eksempel fra Stokke i Vestfold i 1697: Klaus Røyems sønner fikk taksert de tre gårdene sine der, og gårdene oppnådde en takst på hhv 67, 80 og 100 rd pr skippund tunge (dvs 33 1/2, 40 og 50 rd pr hud). Det ble påpekt at gården som oppnådde lavest takst var forringet fordi den hadde ligget øde i noen år. Stikkprøver fra skifter i Stokke mellom 1701 og 1706 viser at 50-60 rd pr hud var vanlig takst der, men at 100 rd pr hud kunne forekomme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

I mitt Stokke-materiale fant jeg for øvrig at 1 rd landskyld ble regnet lik 8 lpd tunge eller 4/5 hud i 1649, mens i 1699 ble det regnet 1 rd lik 5 lpd tunge eller 1/2 hud. Verdiforholdet var altså i endring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Det betyr i mitt tilfelle at jeg må se etter en part mellom 1/2 og 1 hud i størrelse. Jordprisene er neppe så høye som i indrefileten i Vestfold. Men det er ikke en umulig oppgave, store deler av eiendommen var eid av brukerne. Takk skal du.Det som er en større utfordring for meg, er om det dokumentet som beskriver oppgjøret virkelig finnes, og er riktig tolket. Jeg har det bare fra en tredjehåndskilde, og måtte ta en foreløbig forutsetning om at det i hovedsak stemte for å se om det hang på greip. Jakten på origialen er i gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Prisen for en hud er mer enn 1 rdl tidlig på 1600-tallet. Når det settes til 1 rdl er det *taksten* som legges til grunn ved skatteutligning, ikke den reelle markedsprisen for huden.Man bør nok velge 5% avkastning. Dette emnet er mye debattert i faglitteraturen, f eks i det danske landbohistoriske tidsskriftet (Bol og by).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Takk skal du ha.Da er vi nede på geiteskinn-nivå i mitt tilfelle. Ikke rart at 8 arvinger avsto fra å dele på 'morroa', men overlot parten til den som bodde på gården.Identifisering av en så liten del av en fullgård blir problematisk. Jeg får satse på at originaldokumentet gir andre spor når det blir lokalisert.mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det var vel gjerne sånn at når landskylda var kravd inn i naturalia, vart det selt i ein by etterpå. For offentlege jordeigarar vil det kunne finnast att rekneskap over dette.Den første lensrekneskapen for Sunnmøre er frå 1607 og viser skatt og landskyld til kongen og stiftet. Etterpå vart varene (utanom korn, ost og sild, som bøndene kjøpte attende) selde i Bergen: 1 våg fisk (landskyld) for 1 dr; 10 geiteskinn (leidang) for 2 dr og 10 kalveskinn (leidang) for 1/2 dr; og altså 4 Ksk = 1 Gsk. Ingen (ku-/okse-)huder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Det aller første spørsmålet, inflasjon av riksdaleren, er svært avhengig av hva man mener med inflasjon. I tidligere tider var jo myntenheten knyttet til mengde av et metall, så målt i det metallet var inflasjonen liten. Målt i sølvmengde var aldri (før 1700) denne inflasjonen vesentlig.En riksdaler in specie, dvs. en en-dalermynt, ble de gangene den ble utmyntet alltid myntet med svært nøyaktig samme sølvmengde (ca. 25 g). En riksdaler kurant var på 1700-tallet verdien av 96 skillingmynter (offisielt var en riksdaler 96 skilling), og var den enheten man regnet med normalt. I disse var det en viss inflasjon, men ikke mye i forhold til vår tid. Skillingmyntene ble myntet ut med noe lavere metallinnhold med tiden, slik at ca. 1795 var en riksdaler kurant verdt 80% av en riksdaler specie. Hvis vi regner omtrentlig (i forhold til vår tid med inflasjon opp i flere prosent pr. år), var det altså ikke noen inflasjon å snakke om før 1800, omkring 20% i løpet av et århundre! Men dette er altså hvor mange gram sølv man kunne kjøpe pr. riksdaler. Den RELATIVE verdien av sølv i forhold til andre varer og tjenester endret seg jo, bl.a. på grunn av bedre utviklet gruvedrift, import av sølv til Europa fra Amerika, endrede produksjonsforhold for andre varer og tjenester etc.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Grunnen til mitt opprinnelige spørsmål var at jeg var veldig usikker på hva de mente den gangen. Kort fortalt, alle parter for vedkommende gård gjennom 1600-tallet var oppgitt i huder og skinn. Så kommer dette arveoppgjøret på tidlig 1700-tall, der parten var oppgitt til rundt 30 rdl.Jeg tror ikke jeg er helt i mål med konverteringsfaktoren, men det er nok snakk om mindre en halv hud - rundt 2 gsk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Ved gjennomgang av panteregisteret for Aust-Agder fant jeg at ved en auksjon i 1702 ble 1 hud i Eide i Eide solgt for 81 rdl. Eide ligger litt lengre vest og nærmere kysten. En kan også tenke seg at prisen kan ha blitt drevet opp av auksjonen. Det er vel derfor ikke urimelig å anta at den omtalte arven må ha vært ganske nær en halv hud – dvs muligens stor nok til å være identifiserbar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.