Gå til innhold
Arkivverket

[#61420] Hans Anderssøn Daae/Lavik f.1720


Gjest Gunn-Anita Rysjedal
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

OK. Kanskje dette er den Andersdatter på Baug, Lenke Da kan du legge inn en forespørsel om å få opplyst hva som står i skiftet etter henne, på Arkivforumet her på Digitalarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn-Anita Rysjedal

God morgen Arnfrid. beklager en brå avslutning i går. Jeg avsluttet fordi jeg to ganger forsøkte å lime inn en kopi av en mail jeg fikk tidligere på etterkommere av Hans.(25 og 26) og så at bare den nederste linjen i av mailen kom inn på denne siden. Resten av mailen var borte. Jeg ser at du under 26 lurer på hva jeg mener med det, og det er ikke så rart når det bare er en siste-linje uten annet. Jeg ser du har funnet en del lenker og dem skal jeg se på etter jobben i dag, for nå må jeg skynde meg til jobb. Håper vi 'snakkes' i kveld. Gunn-Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn-Anita Rysjedal

Hei igjen- i farten - kan du kontakte meg på min e-post gunniry@broadpark.no så kan jeg i ettermiddag videresende til deg noen E-poster jeg fikk som er årsaken til at vi nå leter. Av hensyn til andre. ? Gunn-Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

(23) Gården Fusketun i Lavik ble tatt i bruk som prestegård da Lavik Prestegjeld ble opprettet i 1807.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Nå begynner dette å bli spennende, Gunn-Anita.Om prestegården i Lavik, heter det:'Herred: Lavik og Brekke Sogn: Lavik Gardsnavn: Præstegaarden Gnr: 4 Bnr: 1Kjelder: — Brugets Navn skal efter Reskr. af 18/12 1807 være Fusketun. Etymologi: I en Afskrift af O. E. Holcks 'Forsøg til en Beskrivelse over Ladvigs Præstegjeld' har jeg fundet opg. 'Fiskethun'. Er Fusketun rigtigt, synes det at være et opr. *Fauskatún, af fauskr m., trøsket, forvitret Træ (endnu brugt Ord), der oftere findes usammensat som Stedsnavn, baade i Entals- og (hyppigst) i Flertalsform, og desuden som 1ste Led i endel sms. Navne. Udtalen er nu Fausk(e)-, Fusk(e)-, Føsk(e)-. Her vilde vel Udtalen, om Navnet var bevaret, have været Fauske- (jfr. Askvold GN. 9). Der findes flere Exempler paa, at Navne, som nu udtales Fauske-, i ældre Kilder findes skr. Fuske-, Fusche-. 2det Led, tún (Indl. S. 82), betegner vel her, som saa ofte, en Part af en større Gaard, og det er vel da rimeligst, om Fuske- tun er det rette, at der til Grund for Partsnavnet ligger et ældre Navn *Fauskar, brugt om en Lokalitet.' (O. Rygh) 1807 er altså det året Lavik prg blir opprettet. Men vi vet at det sto en kirke i Lavik i eldre tider, faktisk trolig to; morfar skriver i Bygdebok for Kyrkjebø og Lavik at det var en gammel stavkirke fra før 1327, 'Lanevika kyrkje', som ble revet før 1594, og en ny langkirke med klokketårn i vestre gavl, som ble bygget i 1594, samme år som det faktisk blir gjennomført en besiktigelse:1.5.1594 besiktiger 11 lagrettemenn i Lavik og Gulen skipreider Lavik prestegårds skog, mark, ødegårder og hus; ...'etter påbud av Jens Kock, fogd i Sogn, har gransket og besiktiget Laviks prestegårds skog, mark, ødegårder og hus som Johannes Svendssøn i Lavik nå bruker. De har funnet husene i god stand selv om en husbot på 10 riksdaler ikke er betalt, men de har ilagt Johannes en bot på 12 riksdaler fordi han har råhugget og ødelagt skogen m. m. De har også besiktiget en ødeplass under nevnte Lavik ved navn Fusketun, og da den har vært bebygget i gammel tid, fant de det forsvarlig å bygge gården opp igjen nå.'Det henvises ellers til forliksbrev fra 1592 og taksering i 1651. Disse dokumentene er i sin helhet transkribert i 1822 av sogneprest Nils Dahl i Eivindvik.Kirken fra 1594 sto til mellom 1857 og da den nye Lavik kyrkje ble bygget i 1865. Jeg har kopi av en tegning av kirken fra 1594. Den som har tegnet kirken husker den, han døde i 1937, og har overlevert tegningen direkte til de som arbeidet med bygdebøkene. Gravene til fogd Simen Hansen, generalmajor Ole Elias Holck og kaptein Peder Fredrik Hartwig er under 'storfolkrommet' på siden av den gamle kirken. Kirken sto i bakkehellingen i den nord-østre delen av kirkegården.

bilete5319.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

1. = Prestestol, 2. = Døpefont, 3. = Alter, 4. = Klokkerstol, 5. = Prekestol, 6. = Storfolkrom (midt oppe på veggen, altså nærmest som et galleri), 7. Husmenn og innerster (åpent mot prekestolen), 8. = Inngangskonebenk, 9. = Plass for ringeren. Altertavlen var kun et kors.Årstallet 1327 skriver seg fra trolig fra et dokument fra omkring september 1327, da sendemennene Johannes de Serone og Bernardus de Ortolis begge var i Bergen, hvor også bisper og rådsherrer var samlet. Bernardus drog fra Bergen 28 september 1327. Der foreligger et 20-talls notarialinstrument fra dette, men jeg har ikke maktet å finne akkurat at Lavika kyrkje er nevnt. En prosesjonstavle fra ca 1475 som er bevart fra den eldste kirken i Lavik, Lavika kyrkje. (Bergen Museum, UIB)

bilete5320.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn-Anita Rysjedal

Herrejemini!!! Ja dette er blitt spennende!!! Ikke til å tro. Skal si dfu er flink å finne fram i dette systemet, Men det vet jeg jo fra før, har vært noen ganger på statsarkivet og fått så god hjelp av deg. Og jeg ser ting har dukket opp, hvem skulle tro dette i går kveld da vi satt sent og lette. Har sendt deg noen e-poster. Gunn-Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn-Anita Rysjedal

Forstod du noe av dette med Ingebjørg Andersdatter Baug og Hans? Dette går helt i ball for meg. Kan slekten hetet baug og ikke daae? Jeg forstår mindre og mindre av det. Men jeg ser at du jobber systematisk så dette skal nok gå bra til slutt. Det er utrolig spennende materiale som dukker opp underveis med prestegården bl.a. Og Måren kjenner jeg til, hvis det er det kjente Måren-godset vi snakker om her. Og Fuskedal, det var jo tydeligvis der noen her bodde. Jeg må jo innrømme at jeg har store vansker med å tyde disse kirkebøkene, da de for det første ofte er skrevet på latin? og veldig sammenfiltret skrevet. Så nå bare venter jeg på dine tilbakemeldinger. Jeg skal se om jeg får anledning i morgen før jobb å ta turen ned på arkivet og be om å se skifteprotokollene du nevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Vielsen til sønnen Anders [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=vigule79&gardpostnr=193&merk=193#ovre>LenkeVielse til datteren Christense LenkeVielse til det som kanskje er den samme datteren, enke, Christense Lenke Vielsen til datteren Anna LenkeVielsen til sønnen Otto (har vært g før) LenkeHans Andersen med familie bodde ihvertfall på Fusketun fra 1760 til Hans døde i 1785. Enken døde på gården Lavik i 1794, så da har nok hun flyttet til et av barna da hun ble enke. De som jeg har funnet nå er som flg i 1801:Johannes f ca 1752 Lenke Skattebonde på Lavik gårdAnders f ca 1744 på Ytre Torvund Lenke SkattebondeOtto f ca 1756 på Ytre Torvund (samme gard) Lenke skattebonde Kan du tolke navnene på barna her på Fusketun i 1760?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Bog (Baug/Boug) er en gård et stykke innover fra Lavik. Dersom det er korrekt at denne Ingebrog Andersdatter het Daae, så må hun i tilfelle være fra en generasjon før spr Anders Daae. Du må legge inn foresørsler om de skiftene som jeg har nevnt for deg. Du kan kanskje finne flere aktuelle skifter her Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn-Anita Rysjedal

Forsøker å tolke navnene men lykkes ikke. For meg ser det slik ut: xxxxxx Hansdatter xxxxxx Hanssen xxxxxx Hanssen xxxxxx Otto Hanssen Johannes Gundersdatter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn-Anita Rysjedal

Nå har jeg lagt inn nytt tema med forespørsler på skifteopplysninger, så får vi se hva resultat vi får...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Om vi tar en liten oppsummering på barna nå, så har vi:Birte 1745Bertel 1746Ejner 1751Johannes 1753det ser ut for å mangle KB over døpte mellom 1746 og 1749. Jeg har ikke funnet Anders, trolig eldste sønn, men Birte er f 1745 og vielsen var i 1744. Anders kan selvsagt være f rundt tidspunktet for vielsen. Det var ikke uvanlig. Skal lete litt til. Så bør vi finne Otto ca 1760... Og at de har en datter Christense er svært sansynlig, for det het jo Maris mor. Maris far var som kjent Johannes, Maris farfar var Ejner og farmor Kari. Maris far het morfar het Carl, men mormoren vet jeg ikke, så langt. Kanskje noen andre som vet det. Så var det Hans foreldre. Der vet vi bare at far het Anders! kanskje det var Anders Daae.Ser vi da på hvilke navn barna har fått, og hvilke navn anene har, så kan vi sansynlighetsberegne navnet til Hans mor og hennes familie. Foreløpig har vi ledig navnene Birte, Bertel, Otto, og kanskje Anna og Barbara.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg tror barna i 1760 er.1. Birthe Hansdatter2. Hans Hansen3. Johans Hansen4. Anders Hansen5. Barbra Larsdatter (sikkert tjenestejente)6. Otto Hansen7. Johans Gudvaldsen (sikkert dreng)De som er konfirmert er:1. Inger Botolvsdtr (sikkert tjenestejente)2. Thomas Gudvaldsen (sikkert dreng)3. Barbra Larsdatter (sikekrt samme som nr 5.) Bertel og Ejner kan være døde som små. Bertel blir kalt opp av Ottos barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn-Anita Rysjedal

Ja da er vi kommet lang på vei. Dersom Hans ikke visste hva moren het så kan vi ikke sannsynlighetsberegne heller. Men det er jo et godt utgangspunkt. Men hvordan kan vi finne faren til hans eller få bekreftet hvem han var? Det er vanskelig når det ikke er KB for den perioden. Men skifte ble vel holdt? Eller kanskje det kun var holdt skifte hos formuende familier? Finnes det kanskje annet materiale å lete i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.