[#61422] Kjenner noen historien om nonna i fejllveggen?

[Gjest Terje Aarland]

For minst 30 år siden var det noen historier i avisa Fjordenes Tidende om forskjellige hendingar frå Nordvestlandet. Siden dette har vi forsøkt å få avisa til å kikke i gamle arkiv uten at vi har lykkes i å få frem historien som ble knyttet til 'Nonna i Fjellveggen'. Det har blitt fortalt at det har vert mange hendingar knytta til Selje Kloster og livet der. Noen av dem som levde og jobbet ved klosteret skulle ha kommet ut for et forrykende uvær, men i siste liten ble de reddet på et mirakuløst vis. Som takk for at de ble berget ble det hugget ut et bilde av en nonne i fjellsida rett over sundet fra Raudeberg i Nordfjord. Dersom noen har info om denne hendinga og nøyaktig opplysninger om hvor nonnen er hugget ut hadde detvert fint om jeg kunne ha fått info om det. På folkemunne sies det at denne nonna er et sted midt i det bildet som jeg legger ved. Håper at jeg kan få litt mer info om dette?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Var ikkje Selja eit munkekloster? Då verkar det rart å hogge bilete av ei nonne. Men kanskje det heller var ein helgen, t.d. St. Sunniva eller Maria møy?Ifl. denne sida Lenke vart klosteret i praksis nedlagt kring 1470. Det er ei tid med sparsam dokumentasjon.

[Gjest Terje Aarland]

Det kan jo, være ST. Synneva?

[Gjest Terje Aarland]

Det kan jo, være ST. Synneva?

[Gjest Tore H Vigerust]

Kanskje samme historie ?Hans Strøm: Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Oplyst med Landkort og Kobberstykker. 2. Part (Sorøe 1766), Tiende Capitel. Om Vandelvens Præstegield,Fra s. 434–435 (se også Herrø kloster nedenfor): Herrøe Kirke [. . . ]. “Da der nu ikke fattes paa beqvemmere Steder i Sognet, at sætte Kirken paa, saa maae der endelig have været en besynderlig Aarsag, hvorfor man just har udvalgt denne lille Øe, og endda det ubeqvemmeste Sted paa Øen. Der siges vel, at en vis Jomfrue, som havde lidt Skibbrud, og kom i Land ved Herrøe, skal til Taknemmeligheds Tegn have ladet denne Kirke opbygge, og just anlægge ved den Klipperige Strandbræd, hvor hun først traadde i Land; men dette synes dog at have alt for megen Overeensstemmelse med det, som i vore Historier berettes om den hellige Sunneva, hvis Skibbrud og Død paa den Øe Sælløe i Nordfiord gav Kong Ole Tryggesøn Anledning til at bygge saa vel Sælløe Kirke, som St. Sunneva Closter (*), hvoraf endnu sees fleere Levninger, end maaskee ved noget andet Closter i Norge.”

[Gjest Tore H Vigerust]

Samme forfatter om Herrø kloster :4) Herrøe Kirke er den eeneste af alle Geistlige Bygninger her paa Øen, som endnu holdes, og fremdeles maae holdes, i Hævd, da den er en Hoved–Kirke i Kaldet, og en Sogne–Kirke for Herrøe Meenighed. Den er en liden og net Grundmuuret Kirke, men staaer paa et meget ubeleiligt Sted, nemlig paa den Østre Ende af Øen, hvor man ikke finder saa megen Muld eller Jord, at man dermed kan skiule de Liig–Kister, som skal begraves i Kirke Gaarden, men nødes til at bringe Torv og Grønsvær med sig at bedække dem. Da der nu ikke fattes paa beqvemmere Steder i Sognet, at sætte Kirken paa, saa maae der endelig have været en besynderlig Aarsag, hvorfor man just har udvalgt denne lille Øe, og endda det ubeqvemmeste Sted paa Øen. Der siges vel, at en vis Jomfrue, som havde lidt Skibbrud, og kom i Land ved Herrøe, skal til Taknemmeligheds Tegn have ladet denne Kirke opbygge, og just anlægge ved den Klipperige Strandbræd, hvor hun først traadde i Land; men dette synes dog at have alt for megen Overeensstemmelse med det, som i vore Historier berettes om den hellige Sunneva, hvis Skibbrud og Død paa den Øe Sælløe i Nordfiord gav Kong Ole Tryggesøn Anledning til at bygge saa vel Sælløe Kirke, som St. Sunneva Closter, hvoraf endnu sees fleere Levninger, end maaskee ved noget andet Closter i Norge. Jmidlertid benægter jeg ikke ganske det almindelige Sagns Rigtighed, men holder det dog lige saa rimeligt, at man ved Christendommens Begyndelse helst har villet bygge Kirkerne ved alfare Veie, de Reisende til Nytte og Opbyggelse.

[Gjest Terje Aarland]

Selje kloster ligger ikke så langt fra dette stedet. Man kan se restene av klosteret fra der hvor mitt bilde er tatt og der er også bygget en liten steinkirke på den andre siden av sundet hvor helgenen/nonnen som skal være hugget ut i fjellet. Denne gamle steinkirken ligger på et sted som kalles for Kapellneset, men hvor gammel denne lille steinkirken er vet jeg ikke og heller ikke om disse to har sammenheng med hverandre?

[Gjest Terje Aarland]

I forbindelse med års jubileet til Kapellet på Kapellneset ble det i 1980 skrevet en artikkel av bl.a. Magnus Berg, kanskje det også i samme artikkel stod noe om nonna i fjellveggen. Her er litt om det lille kapellet Lenke

[Gjest Terje Aarland]

Artikkelen som jeg viste til var av Olav Berg og Wilhelm Barmen. Jeg får den ikke frem på nettet Lenke

[Gjest Terje Aarland]

Artikkelen som jeg viste til var av Olav Berg og Wilhelm Barmen. Jeg får den ikke frem på nettet Lenke

[Gjest Terje Aarland]

Kanskje noen har info om det lille heftet som ble utgitt i forbindelse med kirkejebuleet i 1980? Der står det nok info om dette? Kan noen tipse meg om hvor jeg kan få fatt i dette?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tore (6): det vart vel feil sitat om 'klosteret' (jf. (5)). Men Strøm avviser vel eigentleg tanken om at det har vore eit kloster på Herøy. Plassen som har dette namnet, skriv han, er berre 14-15 skritt i diameter, med bratte skrentar på alle sider '...saa maae Bygningen ogsaa været liden og ubetydelig'. Nokon har tenkt seg at kanskje dei bygningsrestane han såg (kring 1760) var etter samlingslokalet (gilde-stova) for geistlege han nemner rett før.Men til temaet... Strøm er nokså vag 'Der siges vel...' om denne skipbrotne jomfrua, og refererer eigentleg ikkje noko segn om opphavet til kyrkjetomta. Og endå mindre om nonner/helgenar i næraste fjellvegg.

[Gjest Tore H Vigerust]

(12): enig. Men i et manus av Andreas Mørch ca 1800 om norske klostre er det med et stykke om klostret i Herøy (selv om det ikke beviser noe); Mørchs manus er anvendt av Lange (som siterer det noen ganger).I innlegg 1 et det nevnt et forrykende uvær, - jeg tenkte at det kunne stamme fra Strøms historie om skipbruddet.

[Gjest Harald Jarl Runde]

Segna frå Hørei er vel helst ein variant av 'Dei tre Jomfruene' som lei skibbrot, Sunniva på Selja, Borni på Kinna og så var det enda ei tredje -. Elles må det vere heilt urimeleg at det har vore noko kloster på Klosterhaugen på Hørei, til det er haugen for liten. Men at der har stått ei (stein)bygning av eit eller anna slag, er nok rimeleg sikkert. Det vert fortalt at dei tok stein derifrå til å setje veiter då øya i si tid vart dyrka opp. Elles meiner eg å ha rimeleg bar oversikt over 'lokalhistoria' her i SFj, men nokon figur i berget ved Raudeberg er ukjent for meg. Men held det ikkje for urimeleg. Godvik er vel ikkje så langt frå Bergen? Ta deg ein tur på biblioteket på Universitet og les mikrofilmar av aktuelle aviser frå tidsrommet. Eller få med deg lokalkjende folk frå Raudeberg og leit - .

[Gjest Tore H Vigerust]

kan det ha stått et herberge eller spital der ?

[Gjest Berit Knudsen]

Kan det ikke se ut som en nonne, ikke akkurat vakker, litt til venstre for midten og nesten nede ved skyggen. Hun har et nonne'skaut' eller hva det nå heter over hodet. Under det ser man 2 trill runde øyne, og en veldig skarp og rett neserygg som går fra hodeplagget og nesten helt ned til skyggekanten. Nederst på nesa ser man 2 nesebor. Ansiktet ser ut som om kan ha vært et rasområde.Om man ser på gruppa med hvite bygningene på venstre side i bildet, og så trekker en rett strek oppover fra det siste hvite huset til høyre nede ved vannkanten vil man treffe det høyre øyet til nonna.Det høres litt rart ut om noen har hugget ut et stort bilde i fjellet. Det kan det ikke heller være at en del av fjellet kan se ut som ansiktet til ei nonne?

[Gjest Harald Jarl Runde]

Klosterhaugen: Den mest vanlege tolkinga er - trur eg - den gildestova i Herøy som er nemnt ein gong eller to. Har ikje akkurat dokumentasjoen her, må slå opp i Bygdeboka.

[Gjest Terje Aarland]

Hvis man går til fjelltoppen midt i bildet og trekker en linje ned mot skyggen, da finner man en sortere markering i fjellet. Her skal visst st Sunniva være hugget inn.

[Gjest Berit Knudsen]

Og den sorte streken i fjellet som du nevner er den samme som jeg mener kan være neseryggen til nonna.

[Gjest Guri D. Brekke]

Kan nonnen være slik, med munnen rett under øynene....? Dette blir ren gjetting, disse markeringene er mest sannsynlig trær som er vokst opp i fjellveggen.Siste helga i august arrangeres det Sunnivafestspel på Selja, til minne om den heilage Sunniva. Der skal bl.a. Sunnivakoret, Vestlandets storkor synge (litt reklame for koret mitt!!)Koret ble bygd opp rundt Sunniva-sagnet, derfor min interesse om 'nonna i fjellveggen'.

[Gjest Berit Knudsen]

Vi er i det minste enige i området, bare at det ansiktet jeg ser er mye større og jeg ser det rett forfra.Om du ser på streken du har tegnet på venstre side (hårkant?)Over den streken din er det et mørkt felt og over der igjen en lys stripe som går nedover til venstre, den starter faktisk i senter av nonnebildet. Ved høyeste punkt på denne lyse streken, som blir senter av nonneansiket, går det en kant nedover til høyre (markeringen mellom fjell og gress). Det hele kan se ut som en husmøne. Og under dette husmønet er det jeg ser ansiktet som er ganske stort. Øynene ligger omtrent helt oppunder takkanten (mønet), og øyet til høyre for den sorte senterstreken (neseryggen) er en lys sirkel mens det på den andre siden, også rundt, er mørkt og ligger i skyggen så det er vanskligere å se. Det er ca.1 cm. mellom øynene. Om du følger senterstreken nedover så ser du 2 ovale mørke flekker som jeg mener må være neseborene. Munnen ser jeg ikke her.

[Gjest Terje Aarland]

Ja, jeg ser tydelig det du viser til og det var ganske artig å oppdage dette. Noen av de jeg har snakket med i lokalmiljøet med denne utsikten, mener at 'nonnen' skal være en markert skikkelse litt til høyre fra det du viser til: Det skal være en skikkelse fra hode til skjørtkant/kjortelkant.Selv har jeg sett etter dette i over 30 år og har ikke klart å finne ut av det. Jeg regnet med at det var flere lokalkjente personer som kanskje kunne komme med en nærmere forklaring. Jeg antar at løsningen kanskje ligger i det skrivet som ble utgitt i forbindelse med 400 års jebuleet for kirken på Kapellneset. (1980). Det aktuelle heftet ble forfattet av Olav Berg og Wilhelm Barmen fra Raudeberg i Vågsøy.

[Gjest Guri D. Brekke]

Her er en forklaring jeg har fått: I fjellet nord for Hagevik (over sundet frå Kapellneset), kan ein tydeleg sjå konturen av ein kvinneskikkelse med hatt og fotsid stakk. Om sommaren har ho ein ' grøn dott på rette staden ' og om vinteren er den grå. Sagnet seier at det er St. Sunniva som er på vei til klosteret i Selje.Så spørs det om vinkelen på vedlagte bilde, er den rette for å kunne se dette.

[Gjest Terje Aarland]

Kan det være her at St. Sunniva er i fjellveggen? Noen mener at dette er helt noe annet?

[Gjest Guri D. Brekke]

Midt på bildet over, kan jeg tydelig se 'en kvinneskikkelse' med to lange ben (skjørtet).