Gå til innhold
Arkivverket

[#61423] Lesehjelp? Dåpsprotokoll 1719, Gulen


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Tore S. Falch

Anno 1719 d. 4. Maj var til Daaben Johannes Einers. og Christense Carlsdr. Krochens barn kaldet Lasse. Test: Lasse og Anders Østerbøe, Jørgen Myren, Giertrud Aarenæs, Birte Lassisdr. Bræche. Kirchebøe ut supr. Attest Andreas Daae.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Til (3): d. 20 Junj døbt Hans Hans. Lavig B. N. Christi. Mat: Birte. T: Hans Andersen Lavig, Anders ibid., Jens Ols. [...], birthe Qvammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Til (4): I venstre marg står det ''1744 d. 2 July Copul''. Selve innførselen leser jeg slik: ''d. 31 Dec. tienisten i Lavig Com 11 ante Sacra. troloved Hans Anders. Lavig Mari Johansd. Krogen. Caut. Joh. Qvamen Per Qvernes[?]. Publ. fangeforordning udsadt beken Cont [...]. Eodem die overhørdt ungdommen i Breche.''Jeg oppfatter dette slik at det ved gudstjenesten i Lavig 31.desember var 11 personer foran herrens bord (dvs. til nadverd), det nevnte paret ble trolovet, fangeforordningen ble opplest for menigheten, og kollektbøssen (= bekken) ble satt ut (- jeg klarer ikke å lese beløpet som ble samlet inn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Tusen takk, Tore.Jeg klarer ikke finne vielsen til Hans og Mari 2. juli 1744, men det for være.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Remi Pedersen

Vielsen er markert med datoen 2. juli 1744 foran trolovelsen som var den 31. Dec. 1743. Dette er en helt vanlig måte å skrive når vielsen ble foretatt. Det var trolovelsen som var viktig i kirkelig øyemed, vielsen var bare en formalitet, derfor bare markert med dato foran tolovelsen.Remi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk, Remi, Hvorfor attesterte Anders Daae noen kirkelige handlinger i Eivindvik? Daae var som kjent spr i Vik, men Eivindvik hadde egen spr, Thomas Sommer. Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Det ser ikke ut for at presten var fraværende, syk eller av andre grunner, for der er flere kirkelige handlinger samme datoer uten slik attestasjon. Men han var prost fra 1718, -de fartet vel litt rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Til innlegg 9: Skal prøve meg med en forklaring:1. tilfelle (innlegg 1-2), 4. mai 1719: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11438&idx_id=11438&uid=ny&idx_side=-36>Lenke høyre side litt nedenfor midten, handlingen er som det står foretatt i en av Eivindviks 3 annexkirker, Bræcke Kirkebøe, av prosten selv, Anders Daae, og deretter ført inn i Eivindvik kirkebok av sognepresten der. Dette er forsåvidt greit.2. tilfelle (debatt 61420, innlegg 78-79), 3. pinsedag 1719: Lenke andre innførsel på høyre side, handlingene er slik jeg tolker skriften foretatt i Rickemsbøen kirke, også av Anders Daae selv. Detaljene har først tilflytt sognepresten 1. juli da handlingen er innført av sognepresten mellom to andre innførsler denne dagen.I dette tilfellet er bl.a. Anders Raa fadder, og det er interessant å se at Rikheim kapell, som Anders Daae selv eide, ligger i bunnen av Raasdalen ved Lærdalsøyri.Rikheims kapell lå iflg. biskop Paasches fortegnelse fra 1625 under Lærdal hovedkirke. Iflg. NAFs veibok er hovedbygningen på Riksheim fra 1700-tallet, fredet og en del av gårdens gamle huskapell.3. tilfelle, 24. juni 1719, samme kirkebokark:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Innlegg 12, forts.:At biskop Anders Daae selv foretok dåpshandling i Rickemsbøen kapell stemmer veldig godt med at han var på offisiell visitas i bygda uka etter (v. side, h. felt. 3. innførsel) 6. juni: Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Lærdal, Ministerialbok nr. A 1 (1711-1752), Kronologisk liste 1719, side 19. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11438&idx_id=11438&uid=ny&idx_side=-21>Lenke.Hvorfor dåpen i Rikheim kapell 3. pinsedag ikke ble innført i kirkeboka for Lærdal (helst under nabokirken Tonjum annex) er mildest talt merkelig.Istedet ble den altså innført av sognepresten i Eivindvik en måned senere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Er det Rikheimsbøen da? Er det ikke Kirkebø?1. tilfelle i innlegg (10) er Mari Johannesdatters bror, Lasse, altså Hans Andersens tilkommende svoger.Lenken i (12) er vel feil. Jeg kommer til 1717 og side 21 der.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Alle tre lenker i 12 er riktige, men første lenke i 13 ble feil. Prøver igjen med rett lenke for innlegg 13: (v. side, h. felt. 3. innførsel) 6. juni: Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Lærdal, Ministerialbok nr. A 1 (1711-1752), Kronologisk liste 1719, side 19. Permanent sidelenke: Permanent sidelenke: LenkeKjenner ikke til noen Kirkebø, annexkirka i Eivindvik helt vel bare Bøe?Uansett med disse og flere av de andre kreative kirkebokførslene fra Anders Daaes side, som også du har påpekt, må vi nok lete over hele prostiet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

jeg mente lenke i (13), beklager!Rikheim er i Lærdal, Kirkebø i Vik.Kirken i Kirkebø ble bygget før 1585, da den er nevnt blant geistlig jordegods; 'Den nylig Bøigde Kircheboe Kirche'. Anders Daae fikk skøyte på Kirkebø kirke i 1724; 'Hopperstad hovekirke, Hove, Arnefjord og Kirkebø annexer i Sogn med tilhørende Gods' Dette ga Anders Daae 500 rdl for. Forøvrig så var det Gerhard Gelmeyden som fikk kirkene i Lavik og i Bø i 1753.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Der skal visstnok ha vært en stavkirke på Rikheim i svært gammel tid, men noen kirke der er ikke nevnt etter reformasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Sakser litt igjen fra:Biskop Paasches fortegnelse over kirkene i Bergenhus len Ao Ch. 1625: Rictig Consignation paa huor mange hofwet-kirkerne samt deres underliggende Annexer i Bergens Stift ere: som nu findes: Summa, ere her i stiftetHofwet-kircker - 44, Annexer 113, Capeller 14 hues nafne indholdes i efterne fortegnelse: 1. Sundmør, 2. Nordfiord, 3. Sundfiord, 4. Sogn, 5. Nordhord, 6. Sundhord, 7. Hardanger.Under 4. Sogn står følgende som kan være relevante for denne debatten: e. Leirdals præstegjeld:Lejrdals hofwetkirckeHougs k. | Borgens k. | Annex. 3. Aardals k. |RICKEMS KAPELL LIGGER NÅ (dvs. 1625) UNDER HOVEDKIRKEN.Dette visste selvsagt Biskop Paasche veldig godt, den lå jo i hans eget stift.Hovedbygningen på Riksheim er fra 1700-tallet, fredet og en del av gårdens gamle huskapell.Det ble vel Tønjum som etterhvert overtok, iflg. Veiboka en stavkirke som blåste ned 12. jan. 1823. Når den ble bygget har jeg ikke undersøkt, men det må vel ha vært før Anders Daa begynte sine oppkjøp: Han skal ha eid Viks og Lærdals prestegjelds kirker med jordegods og tiender, samt flere andre i Ytre og Indre Sogn, og var en av de største jordeierne i Sogn på 1700-tallet. M.a.o. kontrollerte han vel temmelig godt hva som foregikk i kirkene i sitt prosti, ikke bare på vegne av biskopen men også ut fra egne interesser---Ref. DK Skapsaker. Skap. 15, pk. 69, gjengitt i Erling Rekstens Krongodssalg..etc.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

OK, jeg får gi meg på det da. Men den er ikke nevnt som annekskirke på Arkivverket.Vigerust har forøvrig funnet noe som han skriver litt om her LenkeJeg synes uansett at det er merkelig at barn fra Eivindvik prg skulle bli døpt helt inne i Lærdal. Når det gjelder 2. dåp denne 3. pinsedag 1719, Kirsti, så er det datteren til Ole Ytre Torvund og Marta Torsteinsdatter Årdal (i Kyrkjebø). Jeg ville finne det svært naturlig at Kirsti kunne bli døpt i Kirkebø kirke, der hennes mor var fra. men ikke på Rikheim, som ligger et godt stykke inne i Lærdalen, omtrent midt mellom Tønjum og Borgund. Flere av fadrene var da også fra Vamråk og Årdal, rett over fjorden fra Kirkebø kirke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Kanskje Marta Torsteinsdatter Årdal tidl. har sognet til Årdal annexkirke i Lærdal?Det er vel ikke det mest sannsynlige vi nødvendigvis leter etter her, dersom Anders Daae har hatt spesielle motiver med akkurat denne slekten, som vi nå har ganske mange eksempler på--.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Nei, Marta var fra gården Årdal i Fuglsetfjorden i Kyrkjebø. Også hennes bror, Tarald, ble gift på Ytre Torvund, med Kristine Olsdatter, mens broren, Berge, som er fadder til Kirsti, overtok farsgården Årdal i 1722. Eldstebrorne ble gift til Vamraak, og det er (vel) han som er nevnt som første fadder.Så, 1. tilfelle i innlegg (12) skal nok være Kirkebø (i Vik prg). Ikke Brekke Kirkebø i Eivindvik. Brekke er nok gårdsnavnet til Birte Lassesdtr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Ok.Så, Arnfrid, hvis jeg har forstått det rett, ender vi altså opp med:1. tilfelle (innlegg 1-2), 4. mai 1719: Mari Johannesdatters bror, Lasse, altså Hans Andersens tilkommende svoger. [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11438&idx_id=11438&uid=ny&idx_side=-36>Lenke høyre side litt nedenfor midten, handlingen foretatt i Kirkebøe i Vik, av Anders Daae i kapasitet av sogneprest s.st., og deretter ført inn i Eivindvik kirkebok av sognepresten der. Dette er IKKE lenger uproblematisk for prosten Anders.2. tilfelle (debatt 61420, innlegg 78-79), 3. pinsedag 1719: datteren til Ole Ytre Torvund og Marta Torsteinsdatter Årdal (i Kyrkjebø). Flere faddere fra Vamråk og Årdal, rett over fjorden fra Kirkebø i Vik. Lenke andre innførsel på høyre side, også disse handlingene foretatt i Kirkebøe i Vik, av Anders Daae som sogneprest. Detaljene har først kommet til sognepresten i Eivindvik 1. juli da denne selv har ført handlingen inn i sin egen kirkebok mellom to andre innførsler samme dag. I dette tilfellet er bl.a. Anders Raa fadder. Heller ikke uproblematisk for prosten å få ført egne handlinger inn i nabogjeldet!3. tilfelle, 23. juni 1719, samme kirkebokark: Hans Guttormsen Handalens barn ved Navn: Anne, Matr (mor): Martha Test (faddere: bl.a. Jo=hannes Lonebotnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Kirkebø ble som sagt bygget før 1585, da den er nevnt blant geistlig jordegods; 'Den nylig Bøigde Kircheboe Kirche'.Austreim er n ca 1322. Morfar regner at den ble bygget omtrent samtidig med de andre gamle kirkene i Vik, på 1200-tallet. Man vet ikke sikkert når den ble revet, men den var trolig i bruk til rundt reformasjone eller lenger, skriver han. Der ligger to gårder mellom Austrheim og Kyrkjebø, nemlig Ramsli og Håland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.