[#61500] Sognepr. Bård Nilsen, Biri (-1635), far Nils Tjøstelsen, farfar Tjøstel Nilsen?

[Gjest Sigurd Høst]

I den litteraturen jeg har funnet, er det usikkerhet om hvem som var far til Nils Tjøstelsen (død før 1613) og farfar til sogneprest Bård Nilsen, Biri. Herman Nettum diskuterer i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift (nr. 4 1986) en gammel slektstavle som sier at Nils’ far er ”Herr Tjøstel på Gran”.Om farfaren Tjøstel mener Nettum for det første at det ikke er klart hvorfor han kalles ”på Gran”. Videre skriver han at han ”trolig var identisk med Tjøstel Nilsen, nevnt som kannik og sogneprest til Tegneby og Morlanda i Bohuslän i 1522 og som antas å være den samme Tjøstel Nilsen som var sognepresti Eiker 1542-49 (1544-1549 iflg. Norsk prestehistorie).Her er det litt for mange udokumenterte antakelser. Spørsmålet er derfor om det finnes ny og sikrere kunnskap om den Tjøstel som var far til Nils Tjøstelsen. Mer konkret – var Tjøstel Nilsen, sogneprest i Eiker 1544-49, faren til den Nils Tjøstelsen som er nevnt i tingboken for Hamar i 1613? Og for det andre, er den Tjøstel Nilsen som ble sogneprest i Eiker i 1544 den samme Tjøstel Nilsen som skal ha vært kannik og sogneprest i Båhuslen i 1522?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Sigurd:Den Tjøstel Nilssøn som var prest på Eiker var også kannik ved Oslo domkirke; ['Tiostolff Nilssson kanick tel domkirken i Oslo och kirke herre paa Hough'(1544; DN VIII, nr. 775)]. Det er allment antatt at han skal være den ved samme navn som tidligere virket i Båhuslen. Hvorvidt eikerpresten har etterlatt seg etterkommere kjenner jeg ikke til.Are

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg har skrevet et stykke om dette i NST for 1992

[Gjest Sigurd Høst]

Tore,Takk for referansen. Etter å ha lest din artikkel og Finne-Grønns artikkel om ”Et par gamle slektstavler” i NST for 1944 må jeg innrømme at jeg fremdeles er forvirret, men muligens på et høyere nivå.I artikkelen viser du til ”en ikke nærmere identifisert person Tjøstel. Han kalles ’herr Tjøstel på Gran’ i en stamtavle fra ca 1640” og ”kalles ’Tjøstel Ourie Christoffersson til Hovin’ i Hans Mogensson Handingsmands likprediken av 1701”. Det jeg virkelig stusser på, og gjerne vil ha utdypet, er at du regner denne Tjøstel som stamfar for den adelige slekten du kaller ”Ørnefot”. Er dette fremdeles i tråd med nåværende forskningsstatus?S.H Finne-Grønn mener i stedet at den ”Tjøstel på Gran” som er nevnt i stamtavlen fra ca. 1640 er ”hr. Tjøstel Nilssen, som i 1522 var kannik og prest i Tegneby og Morlanda i Båhuslen, men innen 1530 kommet derfra og rimeligvis til Eker, hvor han nevnes som sogneprest i 1544 og 1549. Da hans prebende kort etter 1549 går over til en annen, har vel hr. Tjøstel da tatt avskjed og er flyttet til Gran, siden han i ættetavlen nevnes her”.Av deg og andre har jeg skjønt at man ikke skal stole blindt på Finne-Grønn. Forklaringen om at hr. Tjøstel ”vel” har tatt avskjed og ”er flyttet til Gran” virker ikke spesielt overbevisende, og er ikke nærmere begrunnet. Derfor lurer jeg fremdeles på om sognepresten Tjøstel Nilssen fra Eiker er den samme som ”Tjøstel på Gran”.Mitt utgangspunkt er sogneprest Bård Nilssen i Biri, hans far Nils Tjøstelsen og hans mulige farfar ”Tjøstel på Gran”. Jeg er klar over at Bård og Nils er småfisker i forhold til andre personer som er omtalt i de samme kildene, slik som Dyre Sevaldsson og medlemmer av slekten Rosensverd. Det jeg vel håper på, og som er bakgrunnen for spørsmålet, er at den forskningen som har foregått på disse slektene siden Herman Nettum skrev sin artikkel i 1986 også skal ha gitt ny kunnskap om Bård Nilssens forfedre.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tror ikke at sognepresten i Tegneby [på Orust] er identisk med presten på Eiker. Det kan jo ikke akkurat kalles opprykk å flytte fra Orust til Eiker, så hvorfor skulle han gjøre det da. Jeg har sett at noen har nevnt at tegnebypresten og eikerpresten førte samme våpen, noe jeg ikke kan bekrefte. jeg vil like gjerne holde disse prestene fra hverandre. Stamfaren til slekten ørnefot het i hvertfall Tjøstel. Jeg tror ikke vi vet hvem han var, dvs at han ikke er sikkert påvist i annet kildemateriale. Han er altså ennå ikke påvist i kilder fra hans egen levetid. Meg bekjent har det ikke vært arbeidet med dette problemet siden mitt lille stykke sto på trykk i 1992. Det har riktignok vært skrevet mye i årene som er gått siden 1992, men da av forfattere som ikke har hatt den fulle litteraturoversikten og dessvten i litt for stor grad har kopiert hva tidligere forfattere har skrevet, i steden for å tenke selv.

[Gjest Sigurd Høst]

Etter det siste svaret og sjekking i litt flere artikler, begynner jeg å få en bedre oversikt over hva man vet og ikke vet.FOR DET FØRSTE: Slektslinjen med Bård Nilssen, faren Nils Tjøstelsen og farfaren ”Tjøstel på Gran”. Slektslinjen finnes i et notat av prest Mads Pedersen Aalborg fra omkring 1640, og er brukt av Leif Midthaug (1944) og SH Finne-Grønn (1944). Denne linjen ser fremdeles ut til å være gjeldende sannhet. Det finnes også andre forslag til hvem som er far til Bård Nilssen og Nils Tjøstelsen, men de ser ikke ut til å ha fått almen aksept.Av disse personene finnes det relativt mye stoff om Bård Nilssen (1572-1635). Asgaut Steinnes (1962) har skrevet om hans tjeneste hos biskop Jens Nilssøn i Oslo på 1590-tallet med utgangspunkt i de notatene han lagde i den såkalte Bergsbok, om utnevnelsen til sogneprest i Biri i 1603, og litt om virksomheten i Biri. Bjarne Logstein (1997) og B.O. Stuve (1964) har skrevet generelt om Bård Nilssen, og om det epitafiet som sønnen Even Bårdsen satte opp i Biri kirke i 1654. Epitafiet viser at slekten til Bård Nilssen var eller hadde vært adelig, og det har gitt opphav til merkelappen Ørnefot som Tore H. (5) nevner. Nils Tjøstelsen er fremdeles ikke sikkert identifisert. Han kan ha vært sogneprest ved St. Hallvardskirken i Oslo som Bjarne Logstein (1997) skriver, men dette har jeg ikke funnet dokumentert andre steder.”Tjøstel på Gran” er heller ikke identifisert. Selv om SH Finne-Grønn (1944) mente at ”Tjøstel på Gran” = sogneprest Tjøstel Nilsen i Eiker nevnt 1544 = sogneprest Tjøstel Nilssen i Tegneby (Orust) i Båhuslen nevnt 1522, er jeg enig med Tore i at disse likhetstegnene ikke er godt nok dokumentert.FOR DET ANDRE: Bård Nilssens adelsskap Steinnes (1962: 217) skriver at ”Bård Nilsson er av adelsætt”. Belegget er epitafiet i Biri kirke, der han er er kalt ”H[æderlig] og welb[yrdig] mann”. Etter det jeg kan skjønne av de gjengivelsene jeg har sett av epitafiet, er den samme beskrivelsen (H og welb) brukt om Bård Nilssøns sønn Even, som bekostet kunstverket.Den latinske teksten i nedre del av epitafiet har noen setninger som er tolket som henvisning til et adelsskap som er gått tapt: ”Men hva er denne fugledelen på minnetavlen (Ørnefoten i familiens våpensegl). Jo, den betegner Adsallptarapon Det er stamtreet og slekten som gav min far et så edelt adelsmerke. Er kanskje ikke dette adelsmerket nettopp et siste hederstegn fra de gamle forfedrene? Den som er gudfryktig, har under disse forhold adelsskap nok”. (sitatet er gjengitt etter Bjarne Logsteins artikkel (1997), bygdeboka for Biri har en litt annen oversettelse)Fugledelen på minnetavlen som innskriften viser til er Even Bårdsens merke – en fuglefot (rovfuglfot) sentralt plassert nederst i epitafiet sammen med bokstavene E og B.Hva kan man ut fra de litt motstridende opplysningene på epitafiet si om Bård Nilsson og Even Bårdsens status? Var begge adelige slik man kan tro av betegnelsen hederlig og velbyrdig, var Bård adelig og Even ikke, eller var begge av en familie som tidligere hadde vært adelig og som nå måtte nøye seg med sin gudfryktighet (og sin status som prest)?FOR DET TREDJE: slekten ”Ørnefot”. På Vigerusts nettside ”Samlet alfabetisk fortegnelse over slekter (vesentlig for perioden 1300-1660) som skal medtas i Den norske adels stamtavler” står det under Ørnefot (Skelle): ”Navnet er gitt i 1989 etter Bård Nilssons våpen i et segl av 1610, som Asgaut Steinnes i 1962 påviste inneholdt en ørnefot eller ørnelår. Initialer i seglet, BNS, ble av Steinnes tolket som Bård Nilsson Skelle”.I sitatet fra Vigerust er det en sammenblanding av to forskjellige merker. BNS er fra ett av tre monogrammer i det gamle skriftet Bergsbok, som Steinnes (1962:217) mener er en sammenskrivning av bokstavene B N S. Ut fra bokstavene ”og skriftdragi” mener han at B N ”må tyda” Bård Nilssøn eller Baarderus Nicolai, mens bokstaven S ”truleg er førebokstaven i eit tilnamn”. Det andre merket er Bård Nilssens segl, som skal inneholde en ørnefot eller ørnelår. Steinnes skriver at seglet er tydeligst i kirkeregnskaper fra 1626-27.Den gjengivelsen av seglet jeg har sett (Stuve 1964 og Logstein 1997), er fra 1610 og viser et skjold med bokstavene B og N over og en diffus figur med tre grener inni. Hadde noen bedt meg velge mellom gren med kvist, båtshake og ørnelår, ville jeg garantert ikke svart ørrnelår. Siden jeg ikke har sett seglet fra 1626-27, er det vanskelig å si noe sikkert, men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at tolkningen av seglet til Bård Nilssen er influert av Even Bårdens segl på epitafiet. Det siste viser utvilsomt et fugleben.Ørnefoten eller ørnekloa blir i sin tur brukt til å knytte to forbindelser bakover. Den første er til sognepresten Tjøstel Nilsen i Båhuslen, som Finne-Grønn og andre mener var identisk med ”Tjøstel på Gran”. Den andre er til den sønderjyske ætten Skelle (Steinnes 1962:217). Denne ætten har både et passende våpen, og et tilnavn som begynner på S. Andre danske adelsætter med ørnefot i våpenet har ikke navn på S, og passer derfor ikke med monogrammets bokstaver B N S.Jeg vet lite om gammel norsk adel, og enda mindre om heraldikk. Det eneste jeg kan vurdere er om forklaringer og sammenhenger virker sannsynlige og er konsistente. Her synes jeg det er en del ting som ikke stemmer. Sogneprest Tjøstel Nilssen i Båhuslen, som har en ørneklo eller noe lignende i seglet, er på grunn av dette seglet regnet som identisk med ”Tjøstel på Gran” selv om dette ikke er dokumentert på andre måter. Steinnes (1962) bruker på sin side kombinasjonen av ørnefot og bokstaven S til å slutte at S står for Skelle, og at ”Bård Nilssøn var av dansk ætt, truleg fødd jyde. (...) Det ligg nær å gissa på at han hev vore i ætt med Magdalena Berg, den fyrste kona til Jens Nilssøn. Ho var dotter til Oslo-bispen Frants Berg og fødd i Ribe. (...) Det kan då tenkjast at Bård Nilssøn i ung alder hev kome til Oslo og vore i huset hjå Jens Nilssøn [biskopen i Oslo som Bård Nilssen tjenestegjorde hos] eller kan henda hos svogeren hans, kantoren Claus Berg.” Asgaur Steinnes er er viktig navn innen norsk middelalderhistorie, men her er han da ganske frisk i sin tolkning av en bokstav i et monogram?Dette ble nokså mye, og en blanding av argumenter og spørsmål. Er takknemlig for saksopplysninger og kommentarer til alle tre temaene, dvs. både Bård Nilssen forfedre, hans og sønnens adelsskap eller tapte adelsskap, og status for den adelige familien ”Ørnefot”. AKTUELLE ARTIKLER – Vigerust liste m. et par endringer:Finne-Grønn, S. H.: Et par gamle slektstavler, NST ix (1944), s. 290-292 (hele artikkelen s. 284-292). Logstein, Bjarne: To gamle minnetavler i Biri og Løten kirker, Hedmark slektshistorielags tidsskrift, [Ny rekke] årg. 2, nr. 2/1997, s. 4-15. Midthaug, Leif: Et par gamle slektstavler, Hedmark slektshistorielags tidsskrift, I (Hamar, 1944), s. 209-214. Nettum, Herman: 'Herr Tjøstel på Gran' og Rosensværdene, Tidsskrift for Vestoppland slektshistorielag, nr. 4/1986, årg. 4, s. 55-60. Steinnes, Asgaut: Om Bergsbok i 1500-åri, Maal og Minne 1962, s. 14-18 (hele artikkelen s. 9-30). Stuve, B. O. : Hvem var Eline Lauritsdtr. hr. Bård Nilssens til Biri?. Hedmark Slektshistorielags jubileumsskrift 1939-1964 s. 99-109. Vigerust, Tore H.: Av adel? Problemer med Dyre Sevakdsons ætt, Østby-ætten [rosensverd] og Ørnefot. NST 1992 s. 328-332.

[Gjest Sigurd Høst]

Har prøvd å legge ved de bildene av våpenskjold som finnes i Logsteins artikkel - håper det fungerer.

[Gjest Tore H Vigerust]

Etter vedlegg i fru Birgitte Knudsdatter Seeblads (d. 1659 våpenbog i DRA, hadde hun et anevåpen med en avkappet fuglefot, ganske lik det våpnet som Peder Evensen førte ca 1680. Våpnet tillegges Birgittes mødrene, noe som trolig menes hennes mors våpen. Jeg skal få våpenbildet publisert snarest. Det finnes altså en adelsslekt et sted i Danmark-Norge på 1500-tallet med dette våpnet.