[#61583] Idd-presten Hans Jacobsen Wulf

[Gjest Christian Arentz]

Per (25): Jeg har notert 27 okt. 1719 som Peder Sørensen Haldens død, og 23. okt. 1719 på hans svigerfar. Men her finnes kanskje primærkilder?Egil (24): Finnes originalkilden, mon tro? Ekspektansebrev kan omtale 'avdøde' i forb. med en fremtid begivenhet.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Hei Per, innlegg (17) og (25) Godt å høre at husfreden er gjenopprettet med felles aner :-) Hos meg er det fortsatt slik at en av anene til 'my favourite wife' kan ha drept en av mine, heldigvis for noen hundre år siden....a)Jeg har en del jobbstress denne weekenden og vet derfor ikke om jeg får tid til å finne frem hele argumentasjonen for min hypotese om Jost Hanssøn som far til Hans,Albert og Jacob, men send meg din e-postadresse til kai@ostreng.com så tar jeg det så snart som mulig.b)Har du eller andre tilgang til en 5.utgave av Johannes Wolf: 'Stamtavle over slægten Wolf fra Slesvig'? Jeg har sjekket 4.utgaven fra 1929, men hadde for noen år siden kontakt med en amerikansk dame som etter sigende hadde en nyere utgave.c)Som du sier, det vrimler av Friis-slekter, både adelige og andre med bakgrunn fra de frisiske områdene i Tyskland og Holland. Jeg har gamle stamtavler for mange av disse, men kan så langt verken påvise eller avvise evt forbindelse til Friis til Landvig. Kan han ha vært sønn av Laurits som var sogneprest i Skee (1572-77)før Christophers svigerfar Christen Clemetsen??Dersom du har funnet annet om anene til Christopher Lauritzen Friis, f.1592, Bogensee,Fyn,(kilde :Finne Grønn, fra gravsteninnskript under golvet i Skee kirke) er jeg og andre svært interesserte i dette. Det er mye mystisk med denne Christopher Lauritzen Friis som iflg 'Ur Strömstads historie' kan ha fått sønnen Lars Christophersen Friis allerede i 1611 (som nittenåring)lenge før han var presteutdannet. ....Mvh Kai

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Jeg har dessverre ingen informasjon om Christopher Lauritzen Friis aner.Når det gjelder den familien som kalles Friis til Landvig, er det forbausende lite kjent om de eldste leddene der. Stamfar skal i følge eldre DAA-utgaver være en Stener Eriksen til Vansholm, 'Kong Karl Bondes betrodde gesant til de spanske Nederlande', men selv den ellers så skråsikre DAA understreker usikkerheten her. Stener skal ha blitt gift med en frisisk dame, Antonette Viande, og navnet Friis skal i dette tilfellet stamme fra henne.Det er først tre generasjoner senere vi er på trygg grunn med familien, med brødrene Hans og Jacob Friis. Hans var dansk adelsmann, bosatt på nordsiden av Limfjorden. Jacob kom til Norge som fogd, han var fogd i Lister len 1555 - 1585, lagmann i Nedenes 1585 - 1587 og fogd i Nedenes len fra 1587 til sin død ca 1605. Han byttet til seg Landvik fra kronene mot konas arvegods i Nørvang herred på Jylland. Så slektsindikatoren 'til Landvig' kom inn i familien på et forholdsvis sent tidspunkt.Mvh Per

[Gjest Egil Brekke]

Hei. Leser i boken Id Herred, skrevet av Harald Bakke, og der tar han for seg prester i Idd. Han skriver: Hans Jacobsen Wolf, sogneprest i Idd fra 1668-1717, blev ordinert til sogneprest for Id 28.september 1668, bodde paa Fredrikshalds sydside hvor han eide en gaard til værdi av 850 rdlr.(aktstykker samlet av B.Moe, H.2, s.231). Han var gift med en datter av formanden i kaldet, Niels Olufsen Dorph og hustru Petronelle Friis. Under Gyldenløvefeiden 1675 bevilgedes Idepresten og hans kapellan-som garnisonsprester- særskilt godtgjørelse-nemlig 1 menig soldats traktement(1/2 rdlr.ukentlig) av hvert indbeordret kompani. Det følgende aar 1676 fik de fast 5 mands traktement hele aaret igjennem ' for deres Umage med Soldaterne at communicere och de siuge at besøge, sambt begraffue dennem som døer'.Hans Wolf eide 1 td. 5 set.i Torp samt hele Ystehede 6 tdr. blandkorn. Jfr. Matr. av 1723.Om hans etterfølger Peder Søfrensen Halden står det blant annet at han ble: blev ved Wolfs død sogneprest til Id 19.mars 1717. Han døde 23.oktober 1719 i Helgeraaen paa en reise til Gjerpen , hvor han skulde egte jomfru Fischer paa Menstad.Vet ikke om dette er av interesse for noen, men i så fall er det bare å se bort fra dette innlegg.Egil Brekke 1764 Halden

[Gjest Per Nermo]

(Oddbjørn/15:) Rådmann i Kristiansand, Jens Christensen Ro(d)sted var g.m. Helvig Henriksdatter Friis, søster av Jacob Henriksen Friis, som hadde vært g.m. Dorthea Christensdatter Thorup (Torup) før Just Jacobsen Wulf (1634-1711), og altså far til Just's stebarn (fem piker ?).En av disse stedøtrene var altså g.m. Peder Jensen (Toft), hvis 'Hustrus Søstermand' iflg. #15 skal ha vært 'Raadmand i Kristiansand Jens Christensen Rodsted, gift med Helvig Friis'.Dette siste får jeg ikke til å stemmer, Helvig Henriksdatter Friis (f. ca. 1625 ?) er jo ikke søster, men faster til omtalte stebarn, hvoriblant hun (hva het hun ?) som var g.m. Peder Jensen.Er det noe jeg misforstår her ?Hva het (de fem ?) barna til Dorthea Christensdatter Thorup og Jacob Henriksen Friis ? (Jeg har notert Karen (1659-1700) og Helrad, død 1708).

[Gjest Per Nermo]

Av de angivelig fem døtrene :- Maren Jacobsdatter Friis, g.m. Steen Iversen i Torup sogn- Helrad Jacobsdatter Friis, død 1708 i Molland, AA- Inger Jacobsdatter Friis, g.m. Peder Jensen på Toften og Torup Holme- Karen Jacobsdatter Friis (1659-1700), g.1. Christen Ellefsen Hafsøen, g.2. Hans Arentsen von Kampen (fogd i Arendal)

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Per, innlegg (30) og (31)For ikke å sprenge omfanget av denne debatten fullstendig vil jeg henvise til Landgraffs Grimstadslægter. Jeg har i alle fall ikke funnet noen feil i det som står der, selv om ikke alle deler av slekten behandles like grundig. Du finner boka som nr 172 av de digitale bøkene her i Digitalarkivet.Egil (29) Ditt innlegg er så definitivt av interesse, ikke minst datoen for utnevnelsen av Halden. Facts er alltid velkomne.Et lite forsøk på oppsummering: Selv om Halden hadde ekspetanse på embedet, tviler jeg litt på at utnevnelsesprosessen kan ha gått gjennom på mindre enn 3 måneder. Presten Hans Jacobsen Wolf må nok derfor ha dødd før 1717. Spørsmålet er hvor lenge før? Under normale omstendigheter ville jeg trodd en gang i 1716, men omstendighetene var ikke normale. Dette skjedde midt under den store nordiske krigen.Det er likevel svært lang tid tilbake til 1699, da Jacob Justsen Wulfs sønn Hans var oppgitt som død. Basert bare på disse to opplysningene ville jeg regnet det overveiende sannsynlig at han ikke kunne være identisk med presten i Idd.Men så kommer det kallsbrevet Egil nevner fra 1703 inn og forstyrrer bildet. Selv om vi nå vet at Djurhuus ikke tok imot kallet, tyder det på Wulf var død i alle fall på det tidspunktet. Jeg vil derfor ikke se bort fra at Halden kan ha fungert i embedet i nærmere 20 år før han fikk utnevnelsen.Det er en annen inkonsistens i de opplysningene som er lagt frem. Christian skriver i innlegg (23) at skiftet etter Maren Nilsdatter foregikk fra 14. februar til 14. april 1719. Medmindre skiftebehandlingen ble utsatt på grunn av krigen, får jeg da problemer med hans andre ekteskap med Mette Dorthea Petersdatter Lorentz både i forhold til 1699 og 1717. Christian skriver at Mette Dortheas andre mann døde i 1703. Det lar seg i alle fall ikke kombinere med dødsår 1699 eller tidligere.Jeg tror derfor at skiftene til Maren Nilsdatter Dorph og Mette Dorthea Petersdatter Lorentz vil kunne gi svaret på det opprinnelige spørsmålet.Mvh Per

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nermo (30)Artikkelen av Carl Klitgaard, som jeg siterer fra, finner du i skannet utgave her: http://www.thistedmuseum.dk/historisk årbog/Årgang 1942/Klitgaard, C. Slægten Toft fra Klim.pdf

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Lenken til pdf-utgaven virket ikke. Jeg prøver en annen variant: Lenke årbog/Årgang 1942/Klitgaard, C. Slægten Toft fra Klim.pdf slægten-toft-fra-klim&hl=no&ct=clnk&cd=1

[Gjest Per Nermo]

Artikkelen om slekten Toft fra Klim ser ut til å være korrekt sitert i innlegg #15, men jeg kan altså ikke få det til stemme at rådmann Jens Christensen Rosted's kone Helvig Friis skulle være søster av Peder Jensen Toft's kone Inger Jacobsdatter Friis. Det virker som V. Klitgaard mener at Helvig Friis var datter av Jacob Henriksen Friis (c1622-c1660), men såvidt jeg vet hun hans fars søster, og altså datter av Henrik Jacobsen Friis til Molland og Maren Engelsdatter.Håper noen kan kommentere dette, i påvente av at Wulf-spørsmålet fenger igjen ...

[Gjest Per Nermo]

Jeg ser nå at Landgraff i 'Grimstadslægter' faktisk fører Helvig Friis som datter av Jacob Henriksen Friis (c1622-c1660) til Molland, og ikke av hans far. Den samme 'flyttingen' én generasjon ned må jeg tydeligvis også gjøre med Helrad/Hjelradt.Dermed har vi vel de fem Jacobdøtrene Friis på plass: Helrad (død 1708) (g. Nils Jacobsen Lund), Maren (g. Steen Iversen i Torup), Helvig (g. Jens Rosted), Inger (g. Peder Jensen på Toften og Torup Holme) og Karen (g.m. Christen Ellefsen og Hans A. von Kampen).Skjønner ikke hvor jeg har hatt det fra at Helvig og Helrad skulle høre hjemme i en eldre generasjon ...

[Gjest Egil Theie]

12 og 26: Her finner vi Hans Jacobsen Wulf notert i Hvaler kirkebok så sent som i 1704. Det er riktignok kun nevnt i forbindelse med en attest, men dette er vel nesten halvannet år etter at hans skal være nevnt som avdød.Se siste vielse i 1704: Lenke

[Gjest Egil Theie]

Og her er nok en attest fra Hans Wulf vedrørende ekteskap. Dato er 21. Trin. 1713. Se nesten nederst til vesntre på høyre side: LenkeDet skulle dermed være rimelig klart at Hans Wulf heller ikke var død i 1703.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Kjempebra jobbet, Egil.Da følger det at Hans Jacobsen Wulf i Idd og Hans Jacobsen Wulf fra Lillesand må ha vært to forskjellige personer. Jeg tror på Hvaler-oppføringen i 1713, og jeg tror på panteoppføringen i Lillesand i 1699.Følgelig er det behov for en ny jakt på Idd-prestens aner (og på lillesanderens livsløp - hadde han noen etterkommere?)Mvh Per

[Gjest Kristian Hunskaar]

Når du sier du tror på pantebokføringa i 1699 - har du da tatt i betraktning at det etter all sannsynlighet ikke står salig (Sl), men herr (Hr) - jfr innlegg 5-10?Kongebrevet i 1703 er det vel verre med, så det kan vel være at du tross alt har rett i at det var to forskjellige personer. Men: Da må det jo også ha vært to Hans Jacobsen Wulf som var prester i Idd - én død før 1703 og én som var såpass vital at han kunne lage en attest i 1713.

[Gjest Egil Theie]

Det ville vel vært rart om det var to prester med navnet Hans Jacobsen Wulf. Når det gjelder brevet i 1703 synes jeg Christian Arentz i innlegg 26 har en mulig forklaring på dette. (At det var ekspektanse på stillingen når Hans Wolf døde). Er det noen som har tilgang til orginalen?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg var ikke oppmerksom på innlegg 26. Det originale kongebrevet finnes i Riksarkivet, serien Norske registre, fol. 495a-b (den aktuelle protokollen dekker 1699-1703, ser det ut for). Kongebrevet er foranlediget av et sønad fra Christian Dyrhus, og denne ligger da i Riksarkivet, serien Norske innlegg, sortert på kongebrevets dato (1. mai 1703).Det er vel særlig Dyrhus' søknad som må undersøkes. Han visste vel om Wulf var levende eller død, mens kanselliet eventuelt har misforstått og trodd at Wulf var død?

[Gjest Egil Theie]

Hei igjenMan kan finne ting på steder som man ikke tenker på. Nedenstående er hentet fra Bragernes kirkebok 1704 her: Lenke'1704: Septembris: Nemlig St. Michels Dag, hans Ærværdighed hr. Christian Diurhuus blev ordineret og indviet her udj kirken af hans høyærværdighed Biskopen Doctr. Hans Munch, for at være sognepræst til friderichshaldens og dessen annexeres(?) menigheder sampt imidlertid welbem.te hr. Christians formand paa forberørte Friderichshalden hr. Hans Jacobssen Wulf endnu lever, at være sognepræstens her paa stædet, Mag.r Hans Angels medhielper. D?us bene vertat(?)'Altså ingen tvil om at Hans Jacobsen Wulf levde så sent som september 1704.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Kjempeflott. Da er denne saken løst.Per

[Gjest Per Nermo]

Det ser altså ut til at Christian Bendixsen Diurhuus aldri tiltrådte embedet som sogneprest i Fredrikshald (og anneksene, inklusive Idd) (han ventet mao. forgjeves på den seiglivede 'formandens' død), idet han fra 1705 og til sin død (i 1720) ser ut til å ha virket i Holt, Aust-Agder. Hr. Hans Jacobsen Wulf i Fredrikshald døde altså først i 1719.Det er vel rimelig å anta at Diurhuus praktiserte i den midlertidige stillingen (fra September 1704) som medhjelper hos sogneprest Hans Lorentzen Angell (1658-1728) på Bragernes inntil han tiltrådte i Holt ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Fra Andreas Faye: Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie (1859), gjengitt i jubileumsboka for Holt kirke (2003):Christian Dyrhuus (...) reiste til København for at søge Kald (...) Tolk og Sprogmester hos den nye Kommandant i København, franskmanden General Camillon. Ved hans Anbefaling blev Hr. Dyrhuus af Kong Frederik IV kaldet til Sogneprest til Frederikshalds syndre Menighed i Hr. Wulffs Sted, som man i København havde anseet for død. Hans 2 Svogre og Kapellaner vare nemlig paa samme Tid indkomne med Ansøgninger om Kaldet, og havde deri meldt Hr. Wulff død, uagtet han kun var meget syg, og endnu efter den Tid levede 14 Aar som Prest paa Frederikshald.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Faye (som skriver ganske mye om Dyrhuus) fortsetter:Da Hr. Wulff aldeles ikke vilde lade sig Accordere, og Dyrhuus saaledes gik Glip af kaldet, reiste han fra Frederikshald til Drammen, hvor hans Broder Hans Jørgen Dyrhuus var Informator hos en Kjøbmand, som var Sognepresten Magister Hans Angels Nabo. Her gjorde han Bekjendtskab med Hr. Angel, som i 1704 kaldte ham til Personel Kapellan.Det var for øvrig Christian Bendixen Dyrhuus som fikk bygget Holt prestegård i årene 1716-1718.

[Gjest Egil Theie]

Hei(46): Her er nevnt '2 svogre og kapellaner..'. Står det noe om hvems svogre dette er? (H. J. Wulff eller Dyrhuus). Og i tilfelle det står, er det noen navn på disse?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, de er ikke navngitt - men ut fra sammenhengen oppfatter jeg det som Wulffs svogere.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Svoger betyr nok i dette tilfellet svigersønn. Tre av Wullfs døtre var gift med prester, Agnethe med Niels Bonsach, Mette med Peder Sørensen Halden, og Anna med Lauritz Svendsen Storm. Jeg kjenner ikke sistnevntes karriere, men jeg gjetter på at det er de to førstnevnte Faye refererer til.Bonsach var kapellan for Wullf, jeg har notert at han døde før 1719 i Idd (her tar jeg gjerne imot korreksjoner og/eller supleringer). Halden ble etter Wullfs død sogneprest i Søndre Fredrikshald. Dersom jeg ikke husker feil ble Idd prestegjeld delt i Idd og Søndre Fredrikshald ved Wullfs død. men igjen, dersom ...