Gå til innhold
Arkivverket

[#61604] Hvem var Elling Salvesen Tveite (Holt, A-A) - ca. 1570-ca. 1630?


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har - for enkelhets skyld - klippet litt fra mitt innlegg nr. 43 i 'Stian Strengereid-debatten' (34100):Elling Salvesen Tveite var den mest godsrike bonden i Holt i første del av 1600-tallet. I 1620 er han oppført med følgende gårder/gårdparter:Tveite, 8 hRamlet, 4 hVestre Lia, 1 hFosstveit, 1 hSkjerkholt, 2 10/12 hStrengereid, 1 hHofsdal, 3 hReinsfjeld, 1 2/12 hTilsammen skulle dette bli 22 huder.I Odelsmanntallet 1624 sitter Elling Salffuesenn Thuede med følgende odelsgods:Tveite 6 1/2 hRamlet 2 hSkjerkholt 1 1/2 hStrengereid 1 hReduksjonen fra 1620 til 1624 skyldes medgift til flere av døtrene (se nedenfor).Elling Salvesen Tveite var g.m. Ingeborg Halvorsdtr. Løddesøl, datter til Halvor Stiansen Løddesøl og Gunhild Torjesdtr. Esketveit. Elling Salvesen hadde ingen kjente sønner, men antakelig 9 døtre. Ikke mindre enn (sannsynligvis) 4 av dem ble gift med sine søskenbarn - sønner av Tore Hoskuldsen Eidbo i Dypvåg (som på det meste eide 13 1/2 hud) og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl.Elling Salvesen Tveites og Ingeborg Halvorsdatters døtre og svigersønner (ikke alle er like godt dokumenterte, men alle er sannsynlige):1. Gunborg Ellingsdtr. Tveite g.m. Aamund Nielsen Færvik (sønn til Niels Aamundsen Songe-Færvik). Bosatt på Ramlet i Holt.2. Aase Ellingsdtr. Tveite g.m. Jon Toresen Eidbo (sønn til Tore Hoskuldsen Eidbo og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl).3. Alloug Ellingsdtr. Tveite g.m. Tjøstolv Toresen Hovdan (bror til Jon Toresen Eidbo).4. NN Ellingsdtr. Tveite g.m. Halvor Toresen Ullevaag (bror til Jon Toresen Eidbo).5. Torborg d.e. Ellingsdtr. Tveite g.m. Torje Albretsen Berge (som ifølge tradisjonen skal ha ættet fra Ljøstad, Vegårshei).6. Guri (?) Ellingsdtr. Tveite g.m. Gjerulv Toresen Eidbo (bror til Jon Toresen Eidbo).7. Torborg d.y. Ellingsdtr. Tveite g.m. Gjerulv Nielsen Færvik (sønn til Niels Aamundsen Songe-Færvik). Bosatt på Valle i Holt.8. Helje Ellingsdtr. Tveite g. m. Jens Christensen Asdal i Øyestad (sønn til Christen Jensen og Barbara Pedersdtr. Asdal.9. Ingeborg (?) Ellingsdtr. Tveite g.m. Oluff Stiansen Langang (sønn til Stian Strengereid og NN Jakobsdtr. Ramlet - Oluff Stiansen gift 2) med Jorann Ellefsdtr. Gjervoll, datter til Ellef Nielsen Gjervoll, nok en sønn av Niels Aamundsen Songe-Færvik).-------------Hvem var Elling Salvesen Tveite? Enkelte sekundær- og tertiær-kilder presenterer en 'Salve Tveite' som Ellings far. Selvsagt har faren hett Salve, men at han bodde på Tveite i Holt, har jeg ikke sett dokumentert noe sted (selv om han godt kan ha gjort det). Størrelsen på jordegodset burde ellers tilsi at han ikke var noen 'hvem som helst'.-----------En annen Holt-bonde (Elling Salvesens nabo) har et nesten like diffust opphav: Jakob (Syvertsen?) Ramlet. I 1610 er det han som sitter med de 4 hudene i Ramlet (som altså er på Elling Salvesens hender i 1620). I tillegg til Ramlets 4 huder er Jacob Ramlet notert med følgende gods i 1610 - som en av Holts ytterst få 'odels- og jordeigne bønder' (ref. Holtsboka):Strengereid 1 hFosstveit 1 h1/2 h i Vestre Moland (hvilken gård?)1/2 hud i Vegårshei (muligens Songedal?)Han hadde to kjente sønner og ei datter:1. Sivert Jakobsen Ramlet (nevnt som leilending på Ramlet i 1610) g.m. Helje Toresdtr. Eidbo (datter til Tore Hoskuldsen Eidbo og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl).2. Salve Jakobsen Vestre Mørfjær (Tromøy sogn) g.m. Tyri Toresdtr.3. NN Jakobsdtr. Ramlet g.m. 1) Stian Strengereid; 2) Niels Simonsen Strengereid.Påfallende her er altså at Elling Salvesen Tveite ser ut til å ha overtatt Ramlet (Jacob R. må være død mellom 1610 og 1620), selv om Jacob Ramlet hadde sønner som kunne overta. I 1624 har Elling Salvesen Tveite hånd om halve Ramlet (2 huder), mens svigersønnen Omund Nielsen Ramblidtt (Aamund Nielsen Færvik) sitter med resten (1 hud er egen odel, mens den andre har han 'paa hanns quinndes wegenne').Hva så med Jacob Ramlets egne sønner? Odelsmanntallet 1624 kan fortelle at Salffue Jacobsenn wester Mørrefierd og broren Siffuer Jacobsenn Ramblidt sammen har følgende odelsgods:Vestre Mørfjær 3 1/2 gskGrødum i Birkenes 1/2 hudAltså ingenting i Ramlet. Det kan likevel se ut til at Sivert fortsatte å bo der. I 1647 leide hans sønn Simon 2 huder i gården av Jon Strengereid (sønnesønn til Stian Strengereid og NN Jacobsdtr. Ramlet - og altså Simon Syvertsen Ramlets tremenning). En annen sønn - Tor(e) giftet seg inn i Færvik-slekta på Tromøya, en tredje - Elling - var ugift i 1666. I 1661 er dessuten nevnt en Jakob Sivertsen Bjelland og ei Tarjer Sivertsen med 1 gsk odel i 'Grødim i Topdal', som nok også var hans barn.------------------------Spekulasjon: Hva slags forhold kan det ha vært mellom Elling Salvesen Tveite og Jacob Ramlet (jf. 'fellesinteressene' i Ramlet og Strengereid)? Jacob Ramlets sønner er kalt Sivert og Salve (oppkalling etter farfaren og morfaren?). Det er en del som tyder på at farfarens navn var Sivert/Syvert (se nedenfor). Kan morfaren ha vært en Salve? For eksempel Elling Salvesen Tveites far? M.a.o.: Kan Jacob Ramlet ha vært gift med ei søster av Elling Salvesen Tveite? Jeg understreker: Dette er ikke noe annet enn litt høyttenking fra min side!En hypotese vedr. Jacob Ramlets opphav er at han kan ha vært sønn til den 'Siuward Mørrefiær' som er nevnt som lagrettemann i 1539. Tilknytningen til Mørfjær er i hvert fall åpenbar. Han var dessuten høyst sannsynlig bror til Oluff (Syvertsen?) Gryting - som også hadde sterke interesser i Mørfjær. Jeg har ellers sett i enkelte framstillinger at 'Siuward Mørrefiær' er gjort identisk med Sivert Brokeland.Den mest fantasifulle fortellingen om Jakob Ramlets opphav finner vi hos Hallvard Tveiten (forfatteren av Vegårshei-bøkene). Jeg skal la detaljene ligge - bare nevne at han (ifølge en muntlig tradisjon fra gården Aas i Vegårshei) presenterer en morfar 'Jacob' - katolsk prest i Danmark - som etter reformasjonen skulle ha rømt med 'kjørkekassa' under armen til Raustøl i Evje, der han giftet seg med ei av døtrene på gården. Deres datter igjen skal så ha blitt gift med far til Jakob Ramlet. Kildereferanser? Selvsagt ikke. Men ei blind høne kan muligens også finne et korn: Den samme Tveiten nevner to brødre (som da også skal ha vært sønner til den bortløpne presten), Eilev Jacobsen Raustøl og Alf Jacobsen Raustøl, som begge skal ha flyttet til Midtbø i Holt - og begge skal ha vært gift med Salvesdøtre fra Tveite (formodentlig Elling Salvesen Tveites søstre). Jeg vet ikke hvor Tveiten har dette fra, men om det er et snev av sannhet i det, så indikerer det at det kan ha vært flere koblinger mellom Elling Salvesen Tveite og Jakob Ramlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

La meg bare tilføye at den halve huden Jacob Ramlet sitter med i 'Vestre Moland' i 1610, kan være upresist angitt. Foreløpig har jeg ikke annen kildereferanse her enn bygdeboka for Holt - og min erfaring er at Sv. Svensens presisjonsnivå synker proporsjonalt med avstanden fra Holt sogn (særlig når han beveger seg vestover). Det er sannsynligvis snakk om Grødum i Birkenes, der arvingene sitter med odelsgods i 1624: Sønnene Sivert og Salve med 1/2 hud i fellesskap og datteras etterkommere med 1/2 hud (muligens er det snakk om den samme halve huden - og regnestykket går i så fall opp i forhold til 1610-referansen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det var kanskje både dumt og forvirrende å starte en ny tråd, når mange av de samme spørsmålene drøftes i Stian Strengereid-debatten (Lenke) - men jeg ønsket i utgangspunktet her å være litt 'smalere', i den grad det er mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.