Gå til innhold
Arkivverket

[#61638] Nordmannsslepene


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Store Nordmannsslepa regner vi her vest å gå fra Hjølmo (Eidfjord) i Hardanger til Solheimsstulen (Uvdal) i Numedal. Mange her i byn og her vest har gått denne slepa, bl a gubben, og han overnattet da bl a på Ulvelileger. [url="http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/36684>http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/36684En nettside fra Vinje definerer derimot Store Nordmannsslepa til å gå fra Ullensvang mot Telemark og Numedal, mens de har Nordre Nordmannsslepa fra Eidfjord mot Tunhovd. Så har de Nordmannsslepa fra Kinsarvik mot Telemark og Hardingslepa fra Sørfjorden mot Telemark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Fjellberg prestegjeld var i Hordaland. I dag er det som var Ølen sogn i Fjellberg lagt til Vindafjord kommune, som er i Rogaland. Resten av gamle Fjellberg er fortsatt i Hordaland, delvis hører det til Sveio og delvis til Kvinnherad. Selve Fjellbergøy ligger i Kvinnherad kommune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

OK,Da kan det se ut for at Ingebrigt kan ha gått den gamle 'Haukeliveien' fra Telemark til Røldal, eller han kan også ha kommet seg til Hovden og gått derfra til Suldal. Både fra Røldal og Suldal bør han ha kommet seg greit videre til Fjellberg, eller la meg si Ølen, siden det var der han slo seg ned, nærmere bestemt på gården Dørheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kurt Østbye

I Nils Østrems bygdebok for Skjold er endel stoff om handelssamkvemet (kreatur-handel) mellom Vestlandet og Numedal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Aabøe

Her er informasjon om den flotte Bispeveien mellom Setesdal og Kleivgrenn i Fyresdal: [url="http://www.helenorge.no/cgi-bin/helenorge/imaker?id=45160>Lenkehttp://no.wikipedia.org/wiki/BispevegenJeg har hørt noen si at Slependen i Bærum skal ha sitt navn etter der veien fra Vestlandet til Østlandet stoppet, men Wikipedia har en annen teori:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gro Berit Sternang

Røldal er bl.a. nevnt som knutepunkt for handel øst vest. Kanskje han har gått fra Tuddal, via Rauland og så over Haukeli.Et annet sted las jeg: 'kom vandrende over fjellet austfrå via Røldal eller Suldal og til bygdene i Vindafjord'.Mvh Gro Berit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk Gro Berit, Kurt og Gunnar for interessante innlegg og lenker.(8) Vet du hvor du leste dette ´kom vandrende .....`?Ellers så leser jeg i Kulturhistorisk veibok for Hordaland, s 400, at Røldalsmarknaden ble holdt fra førhistorisk tid til 1809. Her var det varebytte mellom øst og vest. Den andre marknaden var på Kaupang i Hol kommune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gro Berit Sternang

Kunne du tenke deg å lage en egen debatt for dokumetet? Jeg har stadig problemer med lenker uten at jeg helt vet hva som skjer.Mvh Gro Berit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Sol Kerry Johannessen

Jeg vil gjerne fortelle at på min manns slektstavle var hans forfar født 1610 i Sauda, fant ham så i skatteliste fra 1627 var han i tjeneste i Telemarken.Hilsen Sol Kerry Johannessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sol Kerry Johannessen

Jeg skrev da vitterlig min manns forfar fra Sauda dro i tjeneste 17 år gammel fra Sauda i 1627 til Telemarken, nærmere bestemt Fyresdal. Sol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Beklager Sol, Total misforståelse fra min side.Dette betyr vel da at din manns forfar må ha beveget seg over fjellet fra Sauda til Fyresdal ca 1627.Skal lese litt mer i de artiklene Per R Bremnes ga meg i går.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Aabøe

Blant de mange 'godbitene' som finnes her på Digitalarkivet er:Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og Reiseoptegnelser 1574-1597vedr. Telemark så er det svært interessant å lese dette kapitelet: IV. Visitatio in Telemarchia, a D. 1595Disse tidlige beskrivelsene av ferdselsveiene mellom øst og vestlandet gir et god bilde av hvor ferden gikk.Selv har jeg hatt interesse av å lese om områdene i Fyresdal som bl. a er beskrevet ganske så detaljert på disse sidene og et par sider utover: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mariann Stokken

Hei Arnfrid :-) Eg hadde i 2003 eit søk her: Lenke stokken&nr=129&antinnlegg=14&startnr=&antall=&spraak=n#ankerEi tid etterpå fann eg eit blad frå Turistforeningen, på legekontoret. Tok lenge vare på dette bladet avdi det omhandla indirekte personen i lenka over.Det var altså om 'Slepa', trur eg kasta dette bladet ifjor ein gong! Men det var ein særdeles interessann artikkel om dette emnet! Altså Turistforeningen sitt blad frå 2003, trur eg.Du finn det kanskje på biblioteket i Bergen? Lukke til :-)Venleg helsing Mariann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Bjørlo Fiskå

Sigleif Engen skriv i Forsandboka at gardane i Lysebotn (Lysefjorden) låg som ein bindeled mellom Øvre Setesdal og Sirdal på den eine sida og Jæren med Stavanger på den andre. mvh Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Bjørlo Fiskå

Trygve Brandal skriv i Hjelmelandsboka om gården Føre ( innerst i Jøsenfjorden.) Føre er den austlegaste garden i Hjelmeland, og herifrå var det ikkje så lang veg over til øvre deler av Setesdalen. Det gjekk mange fjellvegar over Ryfylkeheiane, men dei som førte til Føre var det kortaste sambandet aust-vest. Her har vore tre ulike ruter.'Austmenn, som setesdølane vart kalla kom over heia helst om vårane for å handle eller for å søkja seg arbeid. mvh Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
  • 3 uker senere...
Gjest Terje Sæterli

Hei ! Den Norske Turistforening omtaler i flere av årbøkene sine (Fjell og Vidde) ferdselsvegene øst-vest. Spesielt 1980-årboka som i sin helhet omhandler temaet. Her er det 8-10 fyldige artikler med kart, bilder, intervjuer, funn, undersøkelser som er blitt gjort osv osv. Et vell av informasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.