Gå til innhold
Arkivverket

[#61831] Wikipedia og dette debattforumet


Gjest Arnstein Rønning
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnstein Rønning

Wikipedia er kommet for å bli. Mitt barnebarn på 14 opplyser f.eks. at hun bruker W veldig mye i skolesammenheng.Man kan ikke stole blindt på det som står der, men det spiller ikke så stor rolle for det jeg vil foreslå. Google synes f.eks. å ha lagt opp sine søk slik at det som står på Wikipedia kommer opp blant de absolutt første. Søk f.eks. på Aspa (Wikipedia kommer opp som nr 2), eller Olav Engelbrektsson (opplysningene i W kommer opp som nr 1).For å få bukt med useriøse hjemmesider og unngå stadig nye spørsmål om samme sak (gamle 'synder'), kan jeg tenke meg å legge inn i Wikipedia på f.eks. Aspa en opplysning om at denne ætten er diskutert på Digitalarkivets debattforum, og opplyse om nummer på aktuelle dabatter.Er dette en god idé? Hvilke debatter er f.eks. aktuelle når det gjelder Aspaætten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Nei, der er det mange feil. Mykje av det bør vel strykast. Etter mi meining er rapporten frå Aspaseminaret utdatert. M.a. vert det operert med den fiktive Trond Toraldsson som er ein fullstendig fiktiv person og som aldri er nemnd i noko kjelde.Slike kommentar som dette kan lett føra til ein ny Aspa-debatt. Den kjem eg ikkje til å delta i nett no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else B. Rustad

Jeg har omtrent samme forhold til Wikipedia som til Family Search: Kan være nyttig som 'idébank', men ikke noe mer!Mvh Else B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Innlegg 5: Jo, det er greit, men vi trenger ikke å diskutere Wikipedia her - hovedpoenget mitt er at det er innholdet på W som stort sett kommer kommer først når man søker, og svært mange tar innholdet på alvor), og da kan det være lurt å legge inn i slektsartikler (der det er aktuelt), at det som står der ikke er oppdatert, og videre vise til viktige debatter som foregår/har foregått her på dette forumet. Noe mer er ikke nødvendig å gjøre i første omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else B. Rustad

OK. Det var jo også bare min personlige oppfatning, men jeg trodde det kunne være relevant å nevne, siden titelen på tråden er 'Wikipedia og dette debattforumet'Mvh Else B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Espen Tjernshaugen

Er det ikke best bare å være klar på at W ikke kan regnes som pålitelig kilde, og kommer aldri til å bli det. Det er jo de som tar W på alvor som har et problem. En opplysning hentet fra W har ingen troverdighet som kilde, og det er dette det bør opplyses om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Hvis hensikten er at flest mulige skal få del i korrekt informasjon, vil det kanskje være bedre om 'noen' laget et kondensat av enkelte sentrale debattråder og la inn på Wikipedia? Det er sannsynligvis flere som leser sistnevnte enn Debattforum, og det er uansett ikke alltid så greit å måtte lese gjennom noen hundre innlegg i enkelte tråder i håp om å finne 'sannheten,' dvs. hva som til enhver tid gjelder som sannhet.Noen ganger begynner trådene ett sted for så å ende opp et helt annet sted. Dette er ganske krevende, især for oss amatører (og vi er vel i flertall?)Jeg foreslo en gang at tråder med mange innlegg burde ha en oppsummering for å vise hva deltagerne er blitt enige om - evt. enige om å være uenige om. Dette ble av ulike årsaker avvist. Uansett må det være bedre at det legges ut mest mulig korrekt informasjon på kanaler som Wikipedia enn bare å klage over alt som er feil der. Men da må 'noen' gjøre en jobb, motivert av interesse for å gjøre allmennheten delaktig i oppdatert om ikke alltid 'endelig' informasjon.Hilsen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Espen Tjernshaugen

Jeg klager ikke på W, jeg bare fremmer det faktum at W ikke holder mål som kilde. Det vil ikke hjelpe om man prøver å 'lappe' på noe av innholdet, W blir ikke noe bedre 'sannhetsvitne' for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Sitter og grubler litt over dette sitatet fra siste lenka til Ivar: -Vi som bruker nettet mye, har lært oss til å være skeptiske til det vi leser.Mitt spørsmål er da: Hvorfor bruke nettet ikke bare litt, men mye når du er skeptisk til innholdet?Ellers er artiklene det vises til, fra 2005. Og mye er skjedd siden den gang.Til Espen: Sammenligning med andre oppslagsverk, f.eks. Encyclopedia Britannica, skal visstnok vise at Wikipedia har færre feil enn andre. (Dette tar jeg litt på husk'en.) Men det er vel opp til oss som brukere å vurdere alle kilder vi bruker. Forskjellen er at Wikipedia kan vi selv være med på å gjøre bedre =mer korrekt.Hilsen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Espen Tjernshaugen

Torgeir, enig.Men når en person f. eks sier at det eller det er sant fordi det står i Wiki...., er det der jeg sier stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg bruker W skjeldent, men det er helt klart til nytte på mange områder. Men til slektsforsking ser jeg helt klare begrensninger.Ta feks Aspa, Bratt, Krucow, Benkestok eller andre gamle slekter. De som forsker og diskuterer disse slektene her på forumet er jo til del MEGET uenige om hva som er riktig og hva som er galt.Hav skal da legges ut på Wikipedia når det gjelder disse eksemplene?Men jeg er veldig enig med Torgeir i at noen kanskje skulle ta de enkelte trådene med mange hundre innlegg, komprimert de og laget et sammendrag. Da hadde det blitt mer oversiktlig. Jeg tror Bratt-debattene har noen tusen innlegg, og det blir jo helt håpløst for en nybegynner å orientere seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg kommer til å legge inn et 'OBS!' når det gjelder Aspa, og vise til debattene her generelt og til debatt 37221 spesielt. Er det noen som finner andre slektsopplysninger på W som er gått ut på dato, eller som ikke holder mål og som har vært debattert her, så synes jeg det er riktig å gjøre noe med det.Selv har jeg benyttet W en god del på blomster/planter og fugler. Der synes jeg W er virkelig god. Jeg har selv en del litteratur om disse emnene, og kan kontrollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Du finner en dagfersk og så vidt jeg kan bedømme balansert artikkel om forholdet mellom Wikipedia og Encyclopedia Britannica her: LenkeMerket meg spesielt formuleringer som 'There is no one perfect way. Britannica seems to claim that there is. Wikipedia acknowledges there’s no such thing.'Og '...the search for truth is an ongoing process.'Det går tydeligvis også an å se på Wikipedia som et opprør mot 'ekspertene' som hevder de sitter med sannheten. Minner i så måte litt om norsk politisk debatt mellom 'ekspertene' og 'folk flest.':-)HilsenTorgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Den som har laga denne artikkelen om Aspa-ætta i den tråden Hunskaar viser til bør lesa artiklane til Myrvoll ein gong til. Dessutan er eg så fri å koms med framlegg om at min eigen artikkel i NHÅ (1988) er ei viktig kjelde til meir kunnskap om Aspa-ætta og sjølvsagt bør med i litteraturoversikta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg tviler på at wikipedia er et mer egnet forum for ansamling av fakta om slekter enn andre websider - og ikke minst trykte periodika og leksika - siden wipi'ene er usignerte og fordi - litt forenklet - hvem som helst kan endre nær sagt hva som helst når som helst. Jeg mener det beste er trykte vitenskapelige artikler, siden de er kvalitetssikret av andre enn forfatteren og fordi er ikke kan forandres i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Torgeir (16): Det løner seg alltid å vere kritisk til det ein trur ein les: den 'dagferske' er frå mars 06 og viser til undersøkingar gjort i okt. 2005; altså om lag så gammal som forsking.noog (12): den samanlikninga mellom Britannica og Wikipedia du viser til, er omtala nettopp i ei av lenkjene eg viste til i (10). Det som var overraskande var ikkje kor nøyaktig Wikipedia var, men kor unøyaktig Britannica var... og vi som las mykje før verdsveven kom, hadde alt lært oss å vere kritiske til det vi las. Det er ikkje noko nytt eller spesielt for nettet. Det er berre at det er så mykje meir å vere kritisk til. Spørsmålet er ikkje om ein brukar eller ikkje brukar wikipedia (eller Store Norske eller Britannica), men korleis ein brukar det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Både Tore og Ivar tek vel opp andre problemstillingar enn det Arnstein legg opp til i innleiinga til denne debatten. Arnstein peikar på det enkle faktum at når ein søkjer på internettet, så er ofte Wikipedia det første som kjem opp. Difor er det etter Arnsteins meining viktig at det som står i Wikipedia er rett. Han tenkjer da særskild på det som står om ymse slekter. For å bøta på dette kan han difor tenkja seg å leggja inn tråder til ymse debattar her på dette forumet, kanskje for å visa at det er usemje om mange ættesamanhengar, men og at det også finst ei viss semje. Arnstein spør om vi meiner dette er ein god idé, ikkje om wikipedia er betre eller dårlegare enn andre kjelder. Etter denne matinga med teskei går eg ut frå at minst 50% av deltakarane i debatten har fått med seg poenget. ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Finn (18): Det er jeg som har skrevet det som står og i så fall har gjengitt Myrvoll feil. Jeg inviterer deg herved til å korrigere og til å føye til din artikkel i litteraturlista.Tore (19): Trykte, vitenskapelige artikler er naturligvis det beste. Men vi vet begge at de samme spørsmålene dukker opp om og om igjen i dette forumet og i andre fora. Derfor kan et slags sammendrag på wikipedia, lokalhistoriewiki.no eller ei annen nettside være kjekk å henvise til. Hvis en kompetent person skriver en grundig wiki-artikkel, der det går tydelig fram hva det er enighet om og hva det strides om/hva som er uklart, tror jeg det er begrenset hvor mye upresis eller gal informasjon som blir lagt inn uten at det merkes.Hva med et prøveprosjekt? En frivillig person med god oversikt skriver en artikkel slik jeg har skissert, og så ser vi hvilken vei den måtte ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Kristian (22)Kan hende er det fleire feil i artikkelen din, men den eg festa meg særskild ved var at du omtalte den 'første' kona til Ivar Oudunsson for Margrete Mentsdotter von Mecklenburg. Rette namnet hennar var Margrethe Mentzdotter von Ravensborg. Ho hadde ikkje noko som helst å gjera med Mecklenborgarane.I samband med dette vil eg også minne om Myrvolls sluttord i artikkelen sin frå 1998. Først takkar han Finn Oldervik for hjelp og rettleiing under arbeidet med artikkelen, for så å avslutta med følgjande setningar. 'Når det gjeld bolken um fantasiproduktet 'Margrethe Mentzdotter von Ravensborg' lyt eg senda ein særskild takk, då Finn kom med innspelet og ideén slik at me kunne røda oss fram til teorien som er presentert her i artikkelen'.Min eigen artikkel om Aspaætta vart offentleggjort i Årbok for Nordmøre 1988 og bar tittelen; 'Ouden Oudenson i Aspen - har han levd? Gaute Ivarson - var han likevel son til Ivar Trondson i Aspen?' pag. 71 - 77.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Takk til Finn for en glimrende 'tatt-på-kornet' framstilling av mitt utgangspunkt! :-)Vi i vårt slektshistoriemiljø ønsker vel ikke å bli sittende igjen som gamle sid-rumpinger som lever i alle de andre århundrene - bare ikke i dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Nå har jeg lagt inn et forsiktig NB! og en henvising når det gjelder Aspa. Det ideelle ville vært en oppdatering av artikkelen, men det orker jeg ikke. Men jeg legger gjerne inn i W, dersom andre gjør den egentlige jobben!Her er de 92 andre artiklene som pr i dag ligger på Wikipedia i kategorien 'Norske slekter': Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.