Gå til innhold
Arkivverket

[#61846] Nils Hansson Slåen fra Fron, opp gjennom Ottadalen med sild og salt


Gjest Brage H. Pedersen
 Del

Recommended Posts

Gjest Brage H. Pedersen

Hei! Sitter her og ser gjennom notatene mine, og jeg finner et lite hull som jeg lurer på om noen der ute kan hjelpe meg å fylle. Nils Hansson Slåen var født i 1761 i Kvam (Nord-Fron), skal ha kommet 'opp gjennom Ottadalen og solgt sild og salt'. Han giftet seg i Vågå 21. 6. 1786 med Kari Bersveinsdotter Bersveinsplass (1760-1828) og fikk mange barn, deriblant min ane Ola Nilsson (1800-1882), som i 1835 giftet seg til Preststulen (Toline Jonsdotter 1810-1880). Kilder for dette er bl.a. Årbok for Gudbrandsdalen, kirkebøker fra Vågå, og gamle papirer i slektas eie.Mitt spørsmål blir da: er det mulig å bekrefte eller avkrefte en teori jeg har fått høre, om at Nils Hansson kan ha vært sønn av Hans Nilsson Sandbuslåen (som igjen var sønn av Nils Hansson Lilleklevstad og Kari Jonsdotter Holen)? (Og er det noen mulighet for å finne ut hvem som eventuelt var MOR til Nils?)Jeg synes også det virker litt spesielt at Nils 'kom opp gjennom Ottadalen og solgte sild og salt.' Var det vanlig for husmannssønner å bli omreisende kremmere? Det har jeg nemlig ikke hørt om før.Mvh Brage =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Morten Malerbakken

Hei begge to.Jeg er også interessert i disse slektene, og håper derfor at dere kan legge ut informasjon om dem i debatten. Jeg vil tro det er andre enn meg som også kunne tenkt seg å kunne vurdre nye opplysninger mot det vi allerede kan ha samlet. Dessuten er det jo da også en mulighet for at det kan dukke opp enda flere opplysninger når flere samarbeider.John Morten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Brage H. Pedersen

Hei! Jeg har ikke hatt så mye tid til å skrive her, men kan si såpass at jeg deler gjerne det jeg har av informasjon om denne familien. Jeg vet ikke hva dere er interessert i, men jeg har mye stoff iallefall om forfedrene til Kari Bersveinsdotter, og også ganske mye om etterkommerne til Nils og Kari fram til vår tid (særlig Preststulen-linja). Kjell sitter med en god del stoff om bakgrunnen til Nils.Mvh Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Hei! Jeg har ikke hatt så mye tid til å skrive her, men kan si såpass at jeg deler gjerne det jeg har av informasjon om denne familien. Jeg vet ikke hva dere er interessert i, men jeg har mye stoff iallefall om forfedrene til Kari Bersveinsdotter, og også ganske mye om etterkommerne til Nils og Kari fram til vår tid (særlig Preststulen-linja). Kjell sitter med en god del stoff om bakgrunnen til Nils.Mvh Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Hei, jeg vet ikke så mye mer enn det som allerede står her, og det Kjell Brustuen har fortalt meg. Kan jo prøve meg på en slags oppsummering. Nils Hansson var fra Sandbuslåa på Sjoa (på baksida - i dag delt og kalt Øvre og Nedre Slåa), reiste til Vågå og slo seg ned som husmann på Bersveinstugu/Bersvendstuen som ligger mellom Lalm og Vågåmo (idag en del av Holungsøy camping).Ifølge Kjell var Nils av såkalt lavadelsslekt, etterkommer av innflytelsesrike bondeslekter i Gudbrandsdalen, som kan trekkes langt tilbake i tiden. Mora hans er ukjent (sannsynligvis ei Berit), og faren var trolig Hans Nilsson, sønn av Nils Hansson Lilleklevstad og Kari Jonsdotter Holen. Disse to, altså Nils' besteforeldre, bosatte seg i Sandbuslåa. Nils Hansson Lilleklevstad var på farssida etterkommer av slekta på Synstebø i Kvam (eldste stamfar Svend Sønstebøe, nevnt som bruker i fogderegnskapet 1606-1660), og foreldrene til Kari, John Nilsen Holen og Marit Olsdatter, var ifølge Kjell av 'svakere lavadel.' Her finnes mange interessante slektskoblinger =)Mvh Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Morten Malerbakken

OK, da har vi noe å ta tak i:Hva legger du i 'lavadelslekt' i Gudbrandsdalen? Jeg får en fornemmelse at det kan peke i retning av Bjølstad i Heidal. Hvis det er riktig så har det vært og er fremdeles ganske kraftige diskusjoner rundt slektene derfra.'Svakere lavadel' er et uttrykk jeg ikke kjenner. Har du muligheten til å være litt konkret rundt det?Du skriver at far til Nils Slåen 'trolig' var Hans Nilsen etter Nils Lilleklevstad. Hvilke indikasjoner har du brukt for å anta det?John Morten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Nå er det ikke min egen teori at Nils Slåen var sønn av Nils Lilleklevstad; dette har jeg fått fra Kjell Brustuen. Jeg er også interessert i å vite hvilke kilder han har brukt, vi har ennå ikke diskutert dette (han er jo også velkommen til å dele det han har her på Brukarforum).For meg virker teorien ikke så dum, utifra indikasjoner som bosted, oppattkallingssystemet (Nils/Hans/Nils), og det faktum at det vel var i denne tida at husmannssystemet først begynte å vokse fram (Nils Hansson=husmann av selveierslekt)... men kirkebøkene fra denne tida er såvidt jeg vet kommet bort, så det vil nok dessverre vanskelig la seg gjøre å bekrefte eller avkrefte ei eventuell slektskobling fra Bersveinstugu til Sandbuslåa og videre til Synstebø. Her må vi nok støtte oss på antakelser. Med mindre det er noen som sitter med andre kilder som kan være til hjelp - f.eks. skifter.Når det gjelder såkalt 'lavadel' så er dette også et ord som Kjell (som har gitt meg sånn ca. alt jeg har av informasjon om de angjeldende slektene) har brukt om forfedrene til Nils Slåen. Jeg kjenner til diskusjonene som har vært omkring bl.a. Bratt-slekta på Bjølstad og jeg ønsker ikke å framsette noen påstander om denne eller noen annen bondeslekts eventuelle status og om de kan kalles 'adelsslekter'; dette er, iallefall for meg, ganske likegyldig.Men for å gjøre et forsøk å svare på Tores spørsmål, så ser det ut til å finnes koblinger bakover til bl.a. Tofte (i Sør-Fron, bakover til 'Rike-Elland'), Melby (Kvikne), Holen, Røssum (Nord-Fron).. hvorvidt disse slektene var (lav)adelige får være opp til andre slektsforskere å bedømme. Som et utgangspunkt skal koblinga til Tofte (Uppigard), dersom vi går ut ifra at tilknytninga til Sandbuslåa er korrekt, se slik ut: Nils Hansson Slåen-Hans Nilsson Slåen-Nils Hansson Lilleklevstad-Anne Nilsdotter-Nils Erlandson-Erland Ivarson. Kilde er Einar Hovdhaugens bygdebøker for Fron.Dette ble et langt innlegg! Men forhåpentligvis har jeg fått svart på så mye som mulig av det jeg kan svare på =)Mvh Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Beklager, trykkfeil i første linje: Nils Slåen var ikke sønn av Nils Lilleklevstad, han skal jo ha vært sønnesønn.Kan forresten ta med at jeg ikke har satt meg veldig godt inn de gamle slektene i Fron som nevnes på slutten, så noen diskusjon omkring disse slektene blir i så fall over mitt kunnskapsnivå. Dette gjelder vel forøvrig også alt som har med 'adel' å gjøre (inkludert innflytelsesrike bondeslekter kalt 'lavadel'). Kanskje du kunne forklart oss litt mer om disse begrepene, Tore?Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

PPS, til Tore i innlegg 10: tenkte ikke på å nevne det i farta, men Nils Slåens kone Kari Bersveinsdotter har noen 'store navn' blant sine forfedre. Bl.a. skal hun ætte fra Sandbu, Bjølstad (!), Tynnøl og Blakar (Munk), i tillegg til den opprinnelige rydningsmannen på Bersveinstugu (Bersvein Hansson). Baserer meg her i all hovedsak på en aneliste jeg fikk låne av en slektning i Vågå; har dessverre glemt å notere ned hvem som laget den.Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Brage (11 og 12), jeg synes det blir litt for vagt hva som skulle være adelsslekter. Du nevner Elland på Tofte. Han var i hvertfall ikke adelsperson, hvis vi her tenker på samme mannen (ca 1610). Så nevner du en del gårdsnavn. Men gårdsnavn i seg selv sier lite om hvilke slekter du sikter til. Hvis du f eks mener en eier av Melby, f eks omkr 1550, så fortell heller dét og navngi personen, slik at vi kan vite hva som menes. Og sikter du til en navngitt eier av Røssum i Kvam, så kom helst med navn på personer her også, så blir det enklere for meg å gi en tilbakemelding. Det med orddefinisjoner kan jeg komme tilbake til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Tjøstolv Amundson. Tjøstolv skulle igjen være sønn av Amund Ivarson (Røssum/Harildstad?) og Synnøve Ivarsdotter Sandbu (uppigard sør), disse levde vel på 1500-tallet, og Synnøve skulle være datter av Ivar Gunnarson.. Dette kommer vel fra Hovdhaugens bygdebøker og Hougens 'Ættesoge'. Jeg kan ikke stå inne for om disse koblingene er riktige; hvis jeg er 'ute på jordet', vil det jo bare være bra om ting blir rettet på =)Mvh Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Tjøstolv Amundson. Tjøstolv skulle igjen være sønn av Amund Ivarson (Røssum/Harildstad?) og Synnøve Ivarsdotter Sandbu (uppigard sør), disse levde vel på 1500-tallet, og Synnøve skulle være datter av Ivar Gunnarson.. Dette kommer vel fra Hovdhaugens bygdebøker og Hougens 'Ættesoge'. Jeg kan ikke stå inne for om disse koblingene er riktige; hvis jeg er 'ute på jordet', vil det jo bare være bra om ting blir rettet på =)Mvh Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Innleggene mine blir jo klippet i stykker.. Prøver igjen:Jeg tror kanskje jeg har tatt meg vann over hodet her, og vil igjen presisere at jeg er ingen ekspert på hverken Gudbrandsdalsslekter eller (andre) adelsslekter, hva som enn måtte falle under denne definisjonen. Diskusjonen beveger seg inn på emner som jeg ikke har satt meg skikkelig inn i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det fantes ingen aktuell Tjøstolv Amundsson i Gudbrandsdalen på den tiden som kan passe inn her.Men det fantes en Tjøstolv Åsmundsson, som bodde på Melby og senere Nørstegard i Fron. Om hans avstamning fra adel kan en lese i Per Pergs artikkel 'Omkring jordeskiftet på Steig 1588, i NST XV (1955-56) s. 76-87, supplert med min slektstavle i tidsskriftet Genealogen 1/1999 s. 48.Tjørstolv Åsmundsson (ikke Amundsson) var bl a etterkommer til Steinar Øysteinsson Bratt, en person som hadde kongelig ombud og i kraft av dette embede bør regnes til landets adel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Brage:Om innleggene dine blir klippet i stykker, kan det være at du har noen vinkelhaker (e.l.) i selve teksten. Da vil det etter dette tegnet forsvinne. Jan Oldervoll kan sikkert utdype om årsakene til at tekst forsvinner.Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Til Tore: Dette var interessant; det virker som om det har kommet inn en skrivefeil ett eller annet sted (Amundsson for Åsmundsson). Skal prøve å få lånt Genealogen 1/99 og rydde litt opp i notatene mine, som sikkert er helt på jordet =)Som sagt tidligere, kunne det vært interessant å få vite mer nøyaktig hvordan man definerer 'adel' og 'lavadel'.Til Are: takk for tipset! Ja, jeg hadde vinkelhaker i teksten...Mvh Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg er enig i at definisjoner av adel i ulike fasoner er nyttige. Men for at arbeidet / diskusjonen skal gjenfinnes, bør adel forekomme i søkefeltene i dokumentet. Vi har mange tråder med ordet adel, så det beste er at definisjonsdebatter går i en eller flere av dem. (Og i disse trådene med ordet adel i søkerfeltet har det allerede vært en rekke definisjonsdebatter om hva adel er.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Her er en fin tråd om adel: 16869.Til Tore. Mens jeg venter på å få lånt Genealogen: hvordan ser koblingen fra Tjøstolv Åsmundsson tilbake til Steinar Øysteinsson Bratt ut?Mvh Brage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.