Gå til innhold
Arkivverket

[#61855] 'Brig Concordia Dr. 28 1/2 Com. Læster' (Holt, A-A 1785)


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ved skiftet etter min 4xtippoldemor, Helje Ljødesdtr. Bjelland (Holt), er det nevnt at hun eide 1/12 i briggen Concordia (ref. Nedenes panteregister, Strengereid tinglag 1770-1799 (4), fol 222).Denne 1/12 (verdi 220 rd) ble ved skifteslutningen 5/7 1785 'udlagt til Stervboe Enkemanden Jon Christophersøn og Børn'.Familien må ha slitt litt økonomisk, for ved samme skifteslutning er gården Bjelland (11 ksk) utlagt til 'Cancellie Raad Ulrich Schnell' (eieren av Nes jernverk) med 10 ksk (verdi 420 rd) og Asbiørn Thiøstolvsøn med 1 ksk (verdi 200 rd) . Dette pantet må nok ha vært innløst av enkemannen Jon Christoffersen (opprinnelig fra Voie i Austre Moland) etter relativt kort tid, for i 1790 (12 mars) pansetter han 6 ksk (verdi 257 rd) til sin fetter Anders Jørgensen på nabogården Vivesøl og 'Myndling Anne Maria Engelhart' (som vel har vært søster til Anders Jørgensens kone Sara Engelhart). Dette pantet blir 'aflyst' allerede 17/6 1791.Selv om jeg ikke regner med at noen kan svare, stiller jeg likevel følgende spørsmål her i forumet (i fall noen likevel skulle ha snublet over relevante opplysninger):Kjenner noen til den omtalte briggen - og eventuelle medeiere? En brigg med samme navn er nevnt 15/6 1795, da Jon Larsen Østeraa pantsetter 1/6 til Knud Biørnsen Borøen, men det må være et annet skip, for det er litt større (43 kommerselester). Antakelig er det identisk med briggen Concordia,omtalt på s. 137 i Tvedestrandsboka (Sv. Svensen). I så fall er byggeåret 1795, og hovedreder Jon Halvorsen Raakenes.Man kan vel ikke utelukke at den briggen Helje Ljødesdatter hadde en eierpart i, var et eldre skip innen samme partsrederi som Østerå-Råkenes-briggen. Det som i hvert fall ser ut til å være tilfelle, er at skipsparten må ha vært Heljes egen arv (og ikke ektemannens, selv om han også kom fra en sjøfartsfamilie). Helje var datter til Ljøde Knudsen Strengereid og Kirsten Pedersdtr. Bjelland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Berntsen

Hei Oddbjørn,Du sier ikke hvor stor briggen er, og jeg kan heller ikke lese dette i panteregisteret. Peder Evensen Borøya hadde en brigg 'Concordia', bygget i Arendal i 1782, på 84 kommerslester. Magnil Gundersdatter fra Borøya eide 1/12-del i denne, som ble verdsatt til 800 riksdaler i 1809, og hennes søster, Grethe, eide 1/8-del. Det var vel et vanlig skutenavn, og jeg er ikke sikker på om Evensens brigg er identisk med den som forliste i Nordsjøen i mars 1817.Ellers har jeg notert at Helje først var gift med Jens Olsen Strengereid, men jeg vet ikke om han eide noen skipsparter ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Hei HelgeStørrelsen på skuta står i overskriften: 28 1/2 kommerselester, så den var betydelig mindre enn Peder Evensen Borøyas brigg.Det er selvsagt godt mulig (og egentlig ganske sannsynlig) at Helje kan ha arvet en skutepart fra sin første ektemann. Det burde jeg jo ha tenkt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Helje Ljødesdatter Bjellands første ektemann, Jens Olsen, var sønn til Ole Torbjørnsen Brekka (Austre moland). Han var f. ca. 1725 og døde allerede i 1752. Helje må så ha giftet seg på nytt ca. 1753 med Jon Christophersen Voie. I panteboka for Nedenes finnes det et dokument fra 1754 som omtaler en overdragelse av 7 ksk i Strengereid fra Jon Christophersen (som da er gift med Helje Liødesdtr.) til Halvor Olsen Brekka. Jon har overtatt fra sin 'Formand', Sl. Jens Olsen, denne eierparten. Jens Olsen og Halvor Olsen Brekka var brødre. Lenke til pantedokumentet: LenkeJon Christophersen og Helje Ljødesdtr. har deretter flyttet til Bjelland, der de har overtatt hennes barndomshjem. Jeg kan her legge til at Helje Ljødesdtr. og hennes første ektemann, Jens Olsen, var i slekt. Hun var tippoldebarn til Ljøde Stiansen Strengereid, mens Jens var tippoldebarn til Jon Oluffsen Strengereid (som igjen var Ljøde Stiansens nevø).I 1780 sitter Gjerulv Torbjørnsen med de 7 ksk i Strengereid. Han var Jens Olsens nevø (og altså sønn til ovenfor omtalte Torbjørn Olsen Brekka). Han var skipper og reder på Strengereid og eide flere skuter sammen med broren Ole Torbjørnsen Brekka (jf. bygdeboka for Austre Moland). Bl.a. eide de briggen 'Bergitte', som det finnes en lang og detaljert historie om.Ut fra denne historikken er det vel ikke mindre sannsynlig at Helje Ljødesdatters part i briggen Concordia er en verdi hun har hatt med seg fra sitt første ekteskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Når jeg her etterlyser ytterligere informasjon om briggen Concordia, skyldes det bl.a. at den ikke er nevnt i oversiktene i Tvedestrandsboka. Skipslistene der er ellers et av de viktigste lokalhistoriske bidragene fra Sv. Svensen. Bygdeboka for Holt og den lille slektshistorien for Flosta er (ved siden av Tvedestrandsboka) selvsagt hans hovedverk, men der er det jo en god del feil. Når det gjelder skipslistene, har han gått grundig til verks i tollregnskapene, og de refereres ofte til av nålevende sjøfartshistorikere (Gustav Sætra, Berit Eide Johnsen o.a.). Han har riktignok stort sett basert seg på en form for stikkprøver (stort sett hvert 10. år), så 'min' brigg kan jo ha havnet i en lakune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Kanskje vi havner i Dypvåg likevel, Helge. Jeg har nemlig nå sett en ny mulighet til å 'linke' Helje Ljødesdatter Bjellands skipspart til redermiljøet på Eidbo og Ytre Borøya. Hennes første svigermor (altså Jens Olsens mor) - Anne Jensdtr. - var datter til Jens Torsen Tveite (Holt) og Ingeborg Jonsdtr. Landbø (A. Moland). Hun hette Anne Jensdtr. og var gift 2 ganger: 1. Med Ole Torbjørnsen Brekka (Jens Olsens far). 2. Med Jens Gundersen Brømnes-Brekka (de fikk sønnen Gunder Jensen, bosatt på Langang og Buene).Anne Jensdtr. var så søster til Astrid Jensdtr., som var gift med Elling Johnsen Eidbo d.e. Og to av deres døtre ble gift på Borøya: Anne Ellingsdtr. g.m. Knud Bjørnsen Borøya og Ragnhild Ellingsdtr. g.m. Einer Bjørnsen Borøya. Det var Knud Bjørnsen som Jon Larsen Østeraa pantsatte en part i en (annen?) brigg ved navn Concordia i 1796 - og Einer Bjørnsen eide ved skiftet etter ham 19/2 1789 1/3 i en brigg Concordia på 84 kommerselester (en tredje Concordia? Eller kan det tenkes at den briggen Helje Ljødesdtr. hadde part i har fått oppgitt feil drektighet i panteregisteret?).Jeg får se om jeg kan få dette til å henge sammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Kanskje vi havner i Dypvåg likevel, Helge. Jeg har nemlig nå sett en ny mulighet til å 'linke' Helje Ljødesdatter Bjellands skipspart til redermiljøet på Eidbo og Ytre Borøya. Hennes første svigermor (altså Jens Olsens mor) - Anne Jensdtr. - var datter til Jens Torsen Tveite (Holt) og Ingeborg Jonsdtr. Landbø (A. Moland). Hun hette Anne Jensdtr. og var gift 2 ganger: 1. Med Ole Torbjørnsen Brekka (Jens Olsens far). 2. Med Jens Gundersen Brømnes-Brekka (de fikk sønnen Gunder Jensen, bosatt på Langang og Buene).Anne Jensdtr. var så søster til Astrid Jensdtr., som var gift med Elling Johnsen Eidbo d.e. Og to av deres døtre ble gift på Borøya: Anne Ellingsdtr. g.m. Knud Bjørnsen Borøya og Ragnhild Ellingsdtr. g.m. Einer Bjørnsen Borøya. Det var Knud Bjørnsen som Jon Larsen Østeraa pantsatte en part i en (annen?) brigg ved navn Concordia i 1796 - og Einer Bjørnsen eide ved skiftet etter ham 19/2 1789 1/3 i en brigg Concordia på 84 kommerselester (en tredje Concordia? Eller kan det tenkes at den briggen Helje Ljødesdtr. hadde part i har fått oppgitt feil drektighet i panteregisteret?).Jeg får se om jeg kan få dette til å henge sammen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunnar Aabøe

Jeg vet ikke om dette kan være til hjelp, men jeg har hatt glede av dette flotte registeret flere ganger. Håper vedlagte peker fungerer. Ved søk på Concordia og Tvedestrand så finnes flere aktuelle skuter: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Berntsen

Ved skiftet etter Einer Bjørnsen i 1789, eide han 1/3-del i briggen 'Concordia', men det er fremdeles skuta på 84 commerslester vi snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ja, her er det åpenbart snakk om flere skuter med samme navn. I Aust-Agder-Arkivets skuteregister (se lenke i innlegg 9) er det 25 skuter med navnet Concordia. 3 av disse har vi nok vært innom i denne tråden:1. Concordia, brigg, 84 cl, bygget 1782 i Arendal, hjemmehavn Øster Risøer, signatur 1783TR67. Rederi: 1798-1799 Knud Biørnsen, 1800-1813 Peder Evensen. Forlist ved Bader TR 1810-TR1813.2. Concordia, brigg, 43 cl, bygget 1795 i Nedenes len, hjemmehavn Øster Risøer, signatur 1796TR31. Rederi: 1798-1810 John Halvorsen, 1810-1820 John Christophersen. Bortsolgt til Tønsberg 1818-1820.3. Concordia, brigg, 28,5 cl, hjemmehavn Arendal, Signatur 1784 TA23. Ikke registrert i TA 1786.-----'Min' brigg må være nr 3. Dessverre er det få opplysninger som er registrert om den. Når det gjelder opplysninger om hjemmehavn, er det nok her det tolldistriktet skutene er registrert i som er nevnt. De to første er da altså registrert i Risør, mens nr. 3 er registrert i Arendal. Dette forklarer nok hvorfor Svensen ikke har den med i Tvedestrandsboka, siden han der har konsentrert seg om Risør tolldistrikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Et par presiseringer: Nr. 1 må være den briggen som er med på skiftet etter Einer Bjørnsen Borøya i 1789. Nr. 2 er jf. Tvedestrandsboka eid av Jon Halvorsen Råkenes i 1800, og må være den som Jon Larsen Østerå pantsetter en part av til Knud Bjørnsen Borøya i 1795 (eier en 1810-1820 skal være JENS Christophersen, ikke John). Pantet ser for øvrig ut til å være innløst igjen i 1802.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Når det gjelder hvor Helje Ljødesdatters skipspart er kommet fra, er spørsmålet fremdeles ganske åpent. Jeg er fremdeles tilbøyelig til å tro at den er kommet via Jens Olsen Brekka-Strengereid. I så fall er det nok, ut fra skutas antatte hjemmetilhørighet i Arendal, at de øvrige partshaverne må søkes i Tromøy sogn (Austre Moland, Neskilen), der Jens Olsens farsslekt hadde en relativt dominerende posisjon. Strengereid hører også med i dette bildet.Så vidt jeg har forstått, var 'delelinjen' mellom Risør og Arendal tolldistrikter noe 'diffus'. Bl.a. hørte Narestø i Flosta til Arendal. Der bodde skipper og reder Asbjørn Tjøstolvsen (som Bjelland delvis var pantsatt til ved skiftet etter Helje Ljødesdatter). Han var en fjern slektning av Helje.Her er det m.a.o. flere muligheter med hensyn til å spore opp skipets eiere.Jeg kan jo også legge til at Anders Jørgensen på Bjellands nabogård Vivesøl (som altså var Jon Christophersens fetter) drev en relativt omfattende rederivirksomhet - men det ser altså ikke ut til at skipsparten kom fra den kanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå fått kopiert det (relativt) omfattende skiftet etter Helje Ljødesdtr. Bjelland. Når det gjelder briggen Concordia, henvises til 'Maale-Brev af 18de Decembr. 1783' - som oppgir skutas drektighet til '28 1/2 Commerce eller 44 Træe-Last-Læster'.Skriften er ikke den enkleste, men det går fram at 'Stervboe Enkemanden Jon Christophersen Bielland' ikke kunne framlegge noen skriftlig dokumentasjon vedr. skuta, siden den var 'paa Reise' og hadde alle papirer og attester 'inden Borde' - også det originale målebrevet. Jon Christophersen ble likevel trodd på sitt ord om eierforhold og verdi.Den som hadde ansvaret for registreringen av boet, og som dessuten opptrådte på skifteforvalterens vegne (siden denne var bortreist), var Anders Jørgensen Wivesøel. Litt pussig, siden han, som tidligere nevnt, var Jon Christophersen Bjellands fetter og nabo. Hvordan var det med habilitetsreglene den gangen? Han var riktignok, ved siden av å være skipsreder og gårdbruker, også 'Lehnsmand for Holts og Dybvogs Sogner'.Dato og sted for selve skifteforhandlingen var 'Aar 1785 Løverdagen den 18de Junii' i 'Iver Albrethsens Huus udi Tvedestranden'. Skifteslutningen er datert 'Colbiørnsvig den 5te Julii 1785'. Det går fram av skiftet at Helje Ljødesdtr. Bjelland døde 15. februar 1785. Arvingene var, ved siden av enkemannen:1. Ældste Søn Jens Jonsen, myndig.2. Sønnen Liøde Jonsen, 22 Aar.Begge 'opholdende sig her paa Arve-Tompten' (og begge ble undertegnedes 3Xtippoldefedre - Jens' sønn Halvor giftet seg med Ljødes datter Gunvor Helene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

En tilknyttet tråd (med lenker videre i innlegg 12 til et par andre relevante tråder, for den som måtte være interessert): Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Som nevnt i innlegg 1 var hele gården pantsatt til hhv. Jacob Schnell (ikke faren Ulrich, som det feilaktig står i panteregisteret) og Asbjørn Tjøstolvsen Narestø.1/12-parten i briggen Concordia var imidlertid ikke pantsatt, for ved skiftet etter Helje arver enkemannen Jon Christophersen 1/24-part og sønnene Jens og Ljøde får 1/48-part hver 'med Anpart i dets Inventarium'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Helje Ljødesdatters første ektemann døde allerede i 1752. Det er tvilsomt om briggen Concordia var bygd så tidlig. Dermed er det også svært usikkert om Heljes part var arv etter hennes første svigerfamilie. Det er vel da mer nærliggende å anta at hun hadde den i arv fra sin egen familie, som jo også var et sjøfarende folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg leter fremdeles etter flere opplysninger om briggen 'Concordia', og er nå temmelig overbevist om at Helje Ljødesdatters første ektemann, Jens Olsen Brekka-Strengereid må ha vært involvert på et eller annet vis - muligens 'post mortem'.Jens Olsen og Helje Ljødesdtr. hadde overtatt det som i dag er Strengereids eldste hus (eldste del fra 1690-årene, bygget av Jens Olsens grandonkel - Halvor Olsen brekka-Strengereid). Huset er i dag fredet. Jens Olsen døde allerede i 1752, bare 28 år gammel. Skiftet etter ham viser imidlertid at han tross sin unge alder må ha vært relativt velhavende. Han hadde begynt å bygge på huset (antakelig fullført av Helje Ljødesdatters ektemann nr. 2, Jon Christophersen - før flyttingen til Bjelland i 1754). I boet fantes det ellers 1 hest, 5 kuer, 2 geiter, 6 sauer og 1 gris. I 1754 ble så gården overtatt av Jens Olsens bror, Torbjørn Olsen. Hans to sønner, Ole Torbjørnsen Brekka og Gjeruld Torbjørnsen Strengereid (som ble neste eier av gården), var begge skippere og partsredere (f. i 1750-årene).Gamle Halvor Olsen, som altså bygde det omtalte huset på Strengereid, var for øvrig i det ene av sine to ekteskaper g.m. Aase Vroldsdtr. - og hun var søster til skipper Knud Vroldsen Strengereid, som igjen var Helje Ljødesdatters farfar! Så her er forbindelsene tette.Som en liten kuriositet tar jeg med et bilde av huset på Strengereid, som Helje Ljødesdatter altså var medeier av i perioden 1750-1754:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Tja, det bildet jeg prøvde å legge inn, hadde 'feil' format. Her er et annet, litt eldre bilde (1950-årene), men huset ser likedan ut fremdeles (rødmalt, med 'halve' - horisontalt delte - dører):

bilete6056.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Tore Solheim

Jeg ser at temaet startes med et skifte fra Bjelland i Holt. Selv om dette er et sidespor vil jeg følge denne gården litt lenger tilbake, til en av familiene som levde der på begynnelsen av 1700 - tallet. A. Tallak Torjesen,f. 1687, opprinnelig fra Ås på Vegårshei, var gift med Tarjer Tjøstolvsdtr Berge. B. I følge Holtsboka, og også delvis H. Tveiten, fikk de barna: Marte 1717, Torje 1721, Magnhild 1723, Tjøstolv 1726, Gregers og Marte 1731.Mitt spørsmål: Er det mulig at de også har hatt en datter, døpt Guri, født f. eks 1715 eller 1719?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Tore Solheim

Jeg ser at temaet startes med et skifte fra Bjelland i Holt. Selv om dette er et sidespor vil jeg følge denne gården litt lenger tilbake, til en av familiene som levde der på begynnelsen av 1700 - tallet. A. Tallak Torjesen,f. 1687, opprinnelig fra Ås på Vegårshei, var gift med Tarjer Tjøstolvsdtr Berge. B. I følge Holtsboka, og også delvis H. Tveiten, fikk de barna: Marte 1717, Torje 1721, Magnhild 1723, Tjøstolv 1726, Gregers og Marte 1731.Mitt spørsmål: Er det mulig at de også har hatt en datter, døpt Guri, født f. eks 1715 eller 1719?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det kan de selvfølgelig godt ha hatt, selv om jeg ikke kjenner til henne. I så fall bør hun vel være født 1715 (eller litt før). Kirkebok for Holt mangler for perioden 1705-1715.Tallak Torjesen Ås kjøpte 15 kalveskinn i Bjelland i 1720 av Tjøstolv Albretsen. Tjøstolv Albretsen var for øvrig halvbror til Peder Albretsen Bjelland - som igjen var Helje Ljødesdatters morfar.Selv om Tallak altså kjøpte jord i Bjelland først i 1720, kan han godt ha bodd der en stund før det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Tja - jeg ser nå at Tallak Torjesens barn Torje og Magnild (1721 og 1723) blir døpt i Flosta. Det var ikke uvanlig at Bjellands-folket brukte Flosta kirke i stedet for Holt kirke, på grunn av den mye kortere avstanden. Marte (1717) er imidlertid døpt i Vegårshei - så dermed er det vel rimelig å anta at ei eventuell Guri også er døpt der, i hvert fall om hun er født før 1717. Er hun født i 1719, kan jeg ikke finne henne i Holt - heller ikke i Flosta (som for perioden før 1721 er ført i kirkeboka for Dypvåg).I hvilken sammenheng har du truffet på Guri, Per Tore?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Berntsen

Hei Oddbjørn, du sier i 18 at det var Jens bror Torbjørn som overtok huset på Strengereid i 1754. Jeg har notert at det var broren Halvor som da overtok, mens det senere gikk videre til Torbjørns sønn Gjeruld; men jeg har dessverre ikke tilgang til kilden for dette akkurat nå. Er det meg som har feil ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Tore Solheim

Takk for svar Oddbjørn. Jeg prøver å holde denne tråden varm litt lenger. Også jeg har funnet dåpen til Torje (1721) og Magnild (1723) innført i kirkeboka for Flosta. Derimot har jeg ikke funnet Marte (1717) døpt i Vegårshei kirke. Min kilde for dette årstallet er H. Tveiten.Men så til saken. Min interesse for Guri Tallaksdtr baserer seg på at jeg har ei Guri Tallaksdtr. som en av mine tipp - tipp... Men jeg har ikke funnet ut hvor hun stammet fra. Det burde være mulig.... Til slutt endte jeg opp med en arbeidshypotese om at hun kunne være datter av Tallak og Tarjer på Bjelland. Det er mye som peker i den retning, men også noe i mot. Denne 'saken' har jeg tidligere forsøkt å drøfte på debattforum i innlegg 57986 den 22.3.2008. Men jeg har ikke kommet noe lenger. I tillegg det det jeg skriver i det innlegget har jeg sett i kirkeboka hvem som var faddere til barna hennes, for kanskje å finne noen fra hennes familie, men alt forgjeves........ Så Guri Tallksdtr, gift Løvnes på Vegårshei, er fortsatt en gåte for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.