[#61906] Et Austre-Moland-problem (Hesthag 1670-årene)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En av mine aner, Gunder Kittelsen Hesthag (f. ca 1597 - 68 år i 1664), hadde 3 kjente sønner og ei datter:1. Niels Gundersen Hesthag (f. ca. 1648, skifte 23/1 1683), g.m. Magnhild Toresdtr. Eidbo i Dypvåg (fyldig omtale av dem i Dypvåg I, s. 114-115).2. Kittel Gundersen Hesthag (f. ca. 1652) g.m. Johanne Christoffersdtr. Gjervoll (Tromøy). Undertegnedes aner.3. Jon Gundersen Helle.4. Magnhild Gundersdtr. Hesthag.Det var skifte etter Gunder Kittelsen Hesthag i 1671, men det ser ut til at han var død allerede i 1668. Han var antakelig sønn til Kittel Taraldsen Lille Mørland, som leide lille Mørland av kronen, inntil han etter hvert kjøpte opp 3 huder av den 4-huders store nabogården Hesthag. Kittel Taraldsen var ombudsmann for Østre Moland kirke både på slutten av 1590-årene og midt i 1630-årene - og hadde viktige administrative oppgaver i forbindelse med riving av gammel og bygging av ny kirke i 1633.Om Gunder Kittelsen Hesthag skriver Kristen Weierholt i bygdeboka for Austre Moland (s. 129): 'Gunder Kittelsen Hesthag åtte ei skute og seglde som skipper. Av ei rekning frå 13. jan. 1629 ser vi at Gunder hesthag, Laurits Langerød og Søfren Mørland har fare på Danmark, og dei hadde med seg 133 1/2 riksdalar for Herbjørn Lauritsen Veme og kjøpte korn for han i Marstrand. Av ein tollsetel utskriven i Sandstad 3. des. 1654 ser vi at Gunder kom frå Jullandssand med 89 tønner rug og bygg og 6 tønner gryn. Til kronen måtte han betala 3 mark 14 skilling, og i kommisjon 1dlr. 3 m. 4 sk. Skuta hans har ikkje vore stor, og han har vel berre seglt på Danmark'.Videre skriver han om de tre sønnene (s. 427) at de 'for på Danmark om sommaren med last som dei hadde hogd om vinteren, dei kjøpte att rug o.a. Dei hadde eige skip, og forretninga var visst lønsam, for skiftebrev syner at dei var velståande. Dei hadde lagt seg til å tala dansk, og folk hermde etter dei: 'Hug man ikke sine økser i stene, så hug man ned al den skov man ejede'.---------Så langt, så vel - og det er jo noen interessante tidsbilder! Men så kommer det problematiske: Den samme Weierholt skriver også (s. 129): 'To av sønene hans (dvs. Gunder Kittelsen Hesthags sønner'), Henrik og Tallak, var sjømenn i utariksfart. Ein har ennå to brev etter dei frå London 1672 og 1673'.Jeg prøver å rope litt i skogen: Hvor har Weierholt fått disse 'sønene' fra? Navnene samsvarer ikke med det som ellers finnes av dokumentasjon når det gjelder Gunder Hesthags barn. Og Weierholt oppgir dessverre ikke hvilke kilder han her har brukt (disse brevene må jo befinne seg et sted). Når det gjelder kilder, skriver han for øvrig også om ovenfor omtalte Kittel Taraldsen Lille Mørland-Hesthag (s. 160): 'Ved et heldig tilfelle er en del av hans arkiv bevart, og kom i Ivar Weierholts eie'. Ivar Weierholt var bygdebokforfatterens far. Bygdeboka kom ut i 1959, og jeg vil vel anta at disse arkivstykkene ikke lenger er i privat forvaring...----------For ordens skyld: Hesthag (og nabogårdene Øvre, Nedre og Østre Ottersland hørte til Tromøy sogn i den aktuelle perioden - mens Mørland hørte til Ø. Moland).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I 1666 finner jeg en oppsitter Gunner, 66 år, med 2,5 h 1 gsk i Øvre Ottersland. Han har sønnene Søfren Kidl (24), Hendrich (21) og Tollach (12). Disse er ikke nevnt i 1664, men 1666-lista inneholder svært mange navn - og flere av dem hørte ikke til på Øvre Ottersland. Bl.a. finner jeg Olluff Liødesen d.e. og d.y. der , men de var oppsittere på Vestre Mørfjær. Det finnes også navn i lista som ser ut til å være knyttet til Stuenes og Helle. Pussig nok ser det heller ikke ut til at denne Gunner er nevnt i jordeboken 1661, så her er det noe 'mystisk'.Man skulle kanskje kunne anta at Gunner, 66, på Øvre Ottersland i 1666 var identisk med Gunner, 68, på Hesthag i 1664 (til tross for den lille alders-uoverensstemmelsen - men så stemmer jo ikke sønnenes navn overens...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kanskje finnes det noe her - i 'Weierholts samling 1320-1933': http://www.aaks.no/fullstory.aspx?amid=757

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kristen Weierholt nevner i Austre Moland bygdebok to kvinner som skal ha vært søstre til Gunder Kittelsen Hesthag: 1. Ingeborg Kittelsdtr., angivelig gift med en Anders Gundersen Longum. 2. Marthe Kittelsdtr., g.m. Laurits Andersen Mørland, som i 1651 eide 6 ksk i Hesthag, og som i 1653-54 eide ei lita skute som han selv førte i Danmarks-fart. Antakelig er han identisk med den 'Laurits Langerød' (Langerød var en del av Mørland), som allerede i 1629 seilte på Danmark sammen med Gunder Kittelsen Hesthag.

[Gjest Helge Berntsen]

For å lansere ytterligere et par mulige barn av Kittel Taraldsen, nevner Dypvågboken på s. 2114 en Anne Kittelsdatter, trolig søster av Christen Kittelsen Angelstad. Om ikke annet, ville det være bra å få avkreftet at de er søsken av Gunder Kittelsen.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Hvis du har brukt 1666-manntallet på nett, så er det velkjent at det er mye rot i dem. Fra mitt område er f.eks. hele Larviks befolkning kommet med under en av gårdene i Hedrum, så det er ikke sikkert Gunder bodde på Øvre Ottersland (Lenke).Trolig må alle personene fra post 5165 og utover høre til på andre gårder, for personene 5141-5143 brukte til sammen 5 huder, som var gårdens fulle landskyld.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, jeg er enig i din tolkning, Kristian. Jeg vet at noen av personene fra post 5165 og utover hørte hjemme på vestre Mørfjær. Dessuten er Stuenes nevnt, som også hørte til/var gått ut fra V. Mørfjær. Det KAN derfor også være Hesthag-folk i denne lista.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Helge (5)Takk for tipset! Jeg får gjøre noen undersøkelser der.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå sett litt nærmere på den mulige forbindelsen, men har så langt ikke oppdaget noe som verken kan avkrefte eller bekrefte den. Det var en del slektstilknytninger mellom enkelte gårder i Holt og i Austre Moland - men ut over det, er det vel foreløpig ikke så mye å gå etter enn nettopp det, samt sammenfallet mht. patronymikon (Kittelsen/Kittelsdtr.).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til (6):Ved å sammenlikne tilgjengelig kildeinformasjon, ser jeg at personene 5190-5201 i 1666-manntallet på Øvre Ottersland må tilhøre Hesthag. Hesthag var en gård på 4 huder, og Buviga og Helle var plasser under gården.1666:Gunner (66) 2,5 h 1 gskTomis Gunnilsøn (40) 0,5hTosten Erichsøn (45) Buvigen 1 gskRasmus Buvigen (46) 1 gskOlaus (feilskrift for Claus?) Jensøn (73) Helle 2 kskPeder Oluffsen (63) 1 ksk--------1664 HesthagGunner (68)Tomis (49?)Torsten (42)Rasmus (44)Claus (70)---------1661 (jordeboka, etter Harald Berntsen)Hesthag: Oppsittere og eiereGunder Kidelssøn eier og bruker 3 huder og er bygselrådigThommis Sørensen eier og bruker 3 geitskinnThorsten Erichsen 1 geitskinnHusmenn/strandsittere:Rasmus ClemmedsenClaus Jensen----------Skattematrikkelen 1647:Hesthauge 4 huderGunner Hesthauge eiger och bruger 5 giedschinnd - leyer aff sine søschinne 21 kaldschd.Lauritdtz Hesthauge eiger och bruger paa hans med eigers weigne 1 hud.------------------Det som fremdeles likevel er litt 'mystisk', er det dårlige samsvaret når det gjelder opplysningene om sønner mellom 1664-manntallet og 1666-manntallet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt tilbake til bygdeboka for Austre Moland (s. 427): Weierholt skriver der at ved skiftet etter Gunner Kittelsen Hesthag i 1671 delte de tre sønnene Kittel, Nils og Jon gården. 'Ketil og Nils bygde kvar sitt hus, heilt like og tett saman, og Jon fekk Helle, som da hørte til Hesthag'. Ingenting om Tallach og Henrich.Det er ellers ukjent for meg hvem Gunner Kittelsen Hesthag var gift med, men han kan ha vært gift to ganger - og dermed hatt to kull med barn (som alle jo likevel skulle vært arveberettiget ved skiftet).

[Gjest Kristian Hunskaar]

Finnes dette skiftet, eller er det bare forfatterens 'litterære utbrodering' av at Gunder forsvinner fra kildene, og at han som jordeier erstattes av tre personer (Kittel, Nils og Jon)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I Skattematrikkelen 1647 er ingen andre enn Gunner og Lauritdtz (se innlegg 10) nevnt med eierparter i Hesthag, men Gunner har eierinteresser i et par andre gårder (muligens på konas vegne?):Rosstøl i Holt (1 h): Biertte Rosestøell leyer aff Oluff Woge (Store Våje i A. Moland) og Gunner Hesthauge 1 hud.'Omblj' i Åmli (2 h): Gunder och Thommis ibd. bruger huer 1 h. Gunder och Thommis eiger 1 h., och Gunder Hesthage 1 h,. saa och raader bøxellen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kristian (12)Jeg har ikke funnet dette skiftet, og kan heller ikke se noen henvisning til det i sorenskriver Arnt Isachsens register 1659-1711 (Lenke).Imidlertid presenteres de samme sønnene i Dypvåg I, s. 114:Nils Gundersen Hesthag, g.m. Magnhild Toresdtr. Eidbo (Dypvåg) - 'Han var sønn til Gunder Kittelsen Hesthag i Trømøy sogn, som i sin tid eide hele gården (3 huder). Gunder Kittelsen var død i 1668, for da eide arvingene hele gården på 3 ksk. nær. Foruten Nils hadde han sønnene Kittel og Jon...'.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det høres ut som om et skattemanntall fra 1668 fører opp 'Gunder Hesthags arvinger' som eiere av Hesthag (evt med mer). I et tilsvarende skattemanntall fra 1671 er kanskje arvegodset oppført på enkeltpersoner, og så har Weierholt tenkt seg at det ble holdt skifte dette året.Det er i så fall bare en gjetning, for jordegodset kan ha vært skiftet allerede i 1668, selv om det ble beskattet under ett. Og i 1671 kan noen av arvingene allerede ha vært utløst.Lenka i 14 virker ikke?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det kan være du har rett. Nå var jeg nok litt kjapp til å trekke slutninger ut fra Arnt Isaachsens register. Han var sorenskriver i Sand fra 1659 - men ikke i Strengereid skipreide(som Hesthag tilhørte) før fra 1696. Håper lenka virker nå: Lenke