[#61988] Leiulv Auensen fra Espeland i Vegårshei, d. 1659

[Gjest Helge Berntsen]

Leiulv (Leul)er en av mine tidlige forfedre, og trolig den som brakte navnet til Dypvåg-distriktet. Dypvågboken etterlater flere spørsmål vedrørende Leiulvs familie, og spørsmålet mitt er om det finnes noen bedre avklaring på disse spørsmålene idag.Leiulv var først gift med Ingeborg Aasmundsdtr. (Osmundsdatter) fra Torp, og fikk sønnen Auen med henne, f. ca 1616. Senere fikk han døtrene Berte og Helje med sin andre hustru (se nedenfor).I 1624 eide han 1 hud i Espeland og 2 ksk i Stie, Herefoss. Han var da bosatt på Espeland, men flyttet til Dypvåg i slutten av 1620-årene, der han er kalt husmann til å begynne med. I 1640-årene bygslet han 1 hud i Dypvåg gård, mens Peder Christensen Dypvåg brukte den andre halvdel av gården. Leiulv eide da også 9 ksk i Arnevik, som han bygslet til Tellev Olsen Arnevik, og 6,5 ksk i Torp, etter sin første svigerfar. Etter 1659 er Leiulv ikke nevnt. Svigersønnen Nils Jensen Dypvåg har da eiendommen i Arnevik, mens svigersønnen Hans Henriksen Østre Askerøya har eiendommen i Torp. I 1645 bodde Leiulv og Ingeborg i Dypvåg, sammen med en 'Arbeidspige Inngerj, og en fattige mand weed Nafn Søffren'. Barna var flyttet ut. Sønnen Auen var vesentlig eldre enn sine søstre, og derfor trolig fra det første ekteskapet. Det er i såfall sannsynlig at Leiulv kom til Dypvåg da han giftet seg for andre gang, muligens med en av Peder Christensen Dypvågs døtre (ref. Dypvågboken s. 1274). Trolig Berte isåfall, med henvisning til navnet på den antatt eldste datteren. Det er imidlertid underlig at det ikke er en Ingeborg Leiulvsdatter, oppkalt etter Leiulvs første hustru.

[Gjest Helge Berntsen]

Jeg mener å ha lest at 'noen' skal ha skrevet en bok om Espeland-slekten fra Vegårshei. Er det noen som kjenner til dette ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Knut N. Mjåvatn har laget flere slektshefter og ættetavler med utgangspunkt i gårder i Vegårshei - deriblant Espeland og Ormshammer, så vidt jeg husker. Jeg vet imidlertid iike om han har benyttet seg av 'nytt' kildemateriale.Hallvard Tveiten har en del i sine Vegårshei-bøker, men informasjonen der kan en ikke stole på.Ellers har jeg et eller annet sted liggende en artikkel (muligens fra et eldre nr. av Agder Historielags årbok), som jeg tror dreier seg om de eldste kjente generasjonene på Espeland. Jeg skal foreta en liten 'arkeologisk utgravning' i papirene mine.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg fant den nevnte artikkelen. Den sto på trykk i NST, bd. XI, 1948 - og er skrevet av Otto Sverdrup Engelschiøn ('Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga'). Jeg skal bla gjennom den og se om det er noe å hente der. Sannsynligvis er det ikke noe særlig, siden vi må anta at forfatterne av Dypvågbøkene kjente til den.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for interessen, Oddbjørn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Engelschiøn skriver bl.a. følgende i artikkelen fra 1948:'I et brev fra 1584 vidnes det 'udi Guds sannhet' at det bodde en på Espeland ved navn Torgeir Håkonssøn. Samme Torgeir satte ild på Ljøstad den tid ingen folk var hjemme, og opbrendte Ljøstad med hus, bo og buskap og alt hvad som fantes på gården'.For denne ugjerningen ble Torgeir Håkonssøn henrettet, antakelig rundt 1570. Før det skal han ha solgt Espeland. Etter Torgeir bodde det først en Salve der, og så en Audun - 'og han er stamfar for Espelandsætten' (skal 'etter sagnet ha kommet vestfra').'I 1602 var det atter en ny mann på Espeland. Han het Arne Torgrimssøn (...). Siden Arne etterfulgte Audun og selv ble fulgt av Auduns sønner, er det mest rimelig å tro at han har vært gift med Anders' enke, men noget sikkert om dette vet vi ikke. (...) Omkring 1615 forsvinner Arne fra kildene og i stedet kommer Auduns to sønner Leidulv og Reiår. Disse to brødre, av hvilke Leidulv var den eldste,var forlengst ut over sin første ungdom, efter vanlig beregning er de født omkring 1570'.I 1624 solgte de halve gården til en bonde fra Holt. 'Efter dette flyttet Leidulv ut til kysten hvor han blev leilending på Holt prestebols gård i Dypvåg i sognet av samme navn. Gjennom sine to døtre har han stor efterslekt i nær sagt alle de eldre Dypvågættene. Hans eneste sønn, Audun, flyttet imidlertid tilbake til skogsbygden. Han bodde først en kort tid på Espeland, inntil han i 1651 makeskiftet denne gård med sitt søskenbarn Laurits Reiårsen og fikk Ormshammer'.--------La meg også ta med litt fra Tveitens Vegårsheibøker, siden han presenterer en til dels helt annen versjon:'Den eldste kjente og først navngitte i Espelandsslekta er Eyvind Espeland - uttala som i Setesdal i dag Øyen eller nær Oyen, skriven Øfven, Øffen, Effen, Øven, Øden, Ouden, Auen, Auden, Augen, Ougen, Aunden, Effuen, Ove, Even, Ewind.(...)Eyvind Espeland d. 1599 kjøpte sin odelsgård av Torgeir Håkonsen Espeland omring 1565. Uttalen av navnet viser at han kom frå Setesdal - truleg Evje-Byggland, som hadde mye forbindelse med Vegårshei. G.m. NN Våjedtr., enke etter Olav d.y. Grimeland. Ho g. igjen m. Arne Torgrimsen Brekke Espeland'.Barn: a. Leidulv Eivindsen Espeland, f. ca. 1566. Siste gang nevnt 1626. Overtok ca. 1615 halve gården som leilending hos eldre broren Reidar. b. Reidar Eivindsen Espeland, f. ca. 1564, død ca. 1640 - g.m. ei søster til prestegårdsbygsleren Leidulv Pedersen Dypvåg (!?), som i 1624 eide 1 hud i Espeland, som var halve gården.--------La meg så til slutt føye til at Dypvågboka (s. 1274) påpeker at Leidulv riktignok i Odelsmanntallet 1624 kalles Leull Pederszen, men at han ellers er presentert med patronymet Auensen. Konklusjonen blir derfor (ut fra jordegods- og slektssammenhenger ellers) at patronymet Auensen må være rett, og at Leidulv må være sønn til Auen Espeland.--------(Personlig finner jeg Leidulv Dypvåg interessant, i og med at han også er en av mine aner.)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Rettelse: I det nest siste avsnittet i sitatene/referatet fra Engelschiøn står det 'Anders' enke'. Det skal selvsagt være Auduns enke.

[Gjest Helge Berntsen]

Uten å spekulere for mye, kan en vel gå ut fra at Tveiten 'mistet tråden' til Leiulv etter 1624, da han solgte sin del av Espeland, og flyttet til Dypvåg, hvor han senere er nevnt frem til 1659. Hvorvidt han da kan være født 1566, og om han er eldste eller yngste bror, gjenstår uavklart. Som nevnt i pkt. 1, var Leiulv trolig gift med en datter av 'prestegårdsbygsler' Peder Christensen, mens Reiers (Reidars)hustru forblir ukjent. Jeg har notert fra Dypvågboken at Leiulv solgte sin hud i Espeland i 1624, til Oluff Stiansen Langang, som da vel er 'bonden fra Holt', som vi vel deler blant våre aner. Kan du bekrefte dette kjøpet, Oddbjørn ?Ellers er Olav Grimeland helt ukjent for meg, og Dypvågboken antyder at Auen Espelands hustru var fra Torp.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Salget av 1 hud i Espeland til Oluff Stiansen Langang kan jeg bekrefte indirekte, ved å henvise til Odelsmanntallet 1624, der Oluff står oppført med 1 huds kjøpegods i Espeland og Ormshammer.Når det gjelder Grimeland, er det en Åmli-gård med sterk tilknytning til Vegårshei. Jeg vil på ingen måte gå god for Tveitens hypoteser, men han anfører altså at ei datter av Olav d.y. Olavsen Grimeland giftet seg 2 ganger - først med Auen Espeland, deretter med hans etterfølger 'Arne Torgrimsen Brekke, Nissedal (...) bygdas rikaste mann ved straffeskatten 1617. Død på Grimeland'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Salget av 1 hud i Espeland til Oluff Stiansen Langang kan jeg bekrefte indirekte, ved å henvise til Odelsmanntallet 1624, der Oluff står oppført med 1 huds kjøpegods i Espeland og Ormshammer.Når det gjelder Grimeland, er det en Åmli-gård med sterk tilknytning til Vegårshei. Jeg vil på ingen måte gå god for Tveitens hypoteser, men han anfører altså at ei datter av Olav d.y. Olavsen Grimeland giftet seg 2 ganger - først med Auen Espeland, deretter med hans etterfølger 'Arne Torgrimsen Brekke, Nissedal (...) bygdas rikaste mann ved straffeskatten 1617. Død på Grimeland'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

HelgeHvilken kilde er det som oppgir at Leiulvs første kone hette Ingeborg Aasmundsdtr. og var fra Torp?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, jeg ser nå at kilden må være Dypvågboka.Jeg tar med det som står om Torp i odelsmanntallet 1624:Biørnn Brynnillsen Thorp, eiger till oedell i Thorp 5 gsk. Paa hanns quinndes wegne i Hense(?) i Dranngedall i Bradzbergh leen 1 1/2 h. Panndtet i Grimmenes i wester Mollands sogenn 1 1/2 h. Panndtet i Eigaas paa Weegaardtzhedenn 1/2 h.Asmund Brynnillsen Thorp, eiger paa hanns quinndes wegenne i Arnnewig i Flouster sogenn 4 ksk. Hanns egenn oedell i Thorp 1h 1 gsk.-------Bjørn og Aasmund Torp må ha vært brødre. Både patronymet og eierpartene i Torp (5 gsk = 1h 1gsk) tyder på det. Og det er vel denne 'Asmund Brynnillsen' som antas å være Leiulv Dypvågs første svigerfar.----Skattematrikkelen 1647:Torp (2 1/2 h, halvgård): Eiere og brukere er da Peder, Annond og Gierull Thorp. Sistnevnte leier dessuten av Leull Diubuog 7 1/2 ksk - og dette er jo i så fall et interessant indisium.Både Dypvågboka og Holtboka antyder at Bjørn og Aasmund Torp må ha vært sønner av den Brynjulv (Brynild) Torp som hadde solgt 3 huder i gården Longum (A. Moland) til Erik Munk. Patronymet Bjørnsen er da nevnt.I Erik Munks brev (se Sophus Jenssens presentasjon av dem i AHÅ 21/1956) nevnes Brønilld Torp flere ganger i forbindelse med dette salget, som ser ut til å ha foregått i 1576. Brønnild Torp nevnes da sammen med Halkjel Ellingsøn Langen (Longum) og Amond Dall Ellingsøn - og de kalles brødre.

[Gjest Helge Berntsen]

Enig hele veien, Oddbjørn. Eierdelen i 'Hense', har vel Dypvågboken tolket som Henneseid. Gåten blir hvem 1647-personene på Torp er ? Så vidt jeg vet er ingen patronymer kjent, og heller ikke kone eller barn av Bjørn Brynjulvsen ? En nøkkel kan være at Ingeborg Aasmundsdatter, Leiulvs kone, skal ha hatt en søster, som var gift med Torbjørn Torp, og deretter Gierull Torp. Med Torbjørn fikk hun sønnen Aasmund (Annond ?) i 1628, og Gierull kan vel henvise til hennes andre ektemann. Han hadde tilknytningen til Dypvåg, og hans etterkommere brakte vel også navnet til Dypvåg etterhvert, om ikke dette kom via Kvastad, med senere (eller tidligere ?)familietilknytninger. Peder 'henger ikke i hop', med mindre han også er en Torbjørnsen, og at han og Annond overtok som unge menn, ved farens tidlige død ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Registeret til den trykte utgaven av odelsmanntallet 1624 har tolket 'Hense' i Drangedal som Henseid, så det samsvarer jo med Dypvågbokas tolkning.Når det gjelder personene på Torp i skattematrikkelen 1647, er det vel bare Annond (Ånon) vi muligens kjenner patronymet til, for det er nok han som kalles Ånon Olsen i jordeboka fra 1661. Han er også med i 1664- og 1666- manntallene (da oppgitt som hhv. 46 og 48 år gammel).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er for øvrig enig i at det ser ut til at Peder og Ånon Torp sitter med Bjørn Brynjulvsens gårdpart i Torp i 1647 (i sum halve gården). I 1661 er Ånon Olsens eierpart av en eller annen grunn redusert til 1 1/2 ksk, men han er bruker av halve gården (15 ksk). Eieren av de 13 1/2 ksk som Ånon bruker i tillegg til sin egen eierpart, er Ole Torkildsen. Peder er borte i 1661. Også i 1666 er Ånon Olsen bruker av 15 ksk.

[Gjest Helge Berntsen]

Fortsatt et mysterium. Kan det tenkes at Tveitens NN Våjedtr. kan være beslektet med Gjerulv Våje i Østre Moland, siden dette navnet 'går igjen' ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Presisering av første setning i innlegg 15: Jeg er enig med Dypvågbokas forfattere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til 16:Tvilsomt. Tveiten mener her Våje i Vegårshei - ikke i Austre Moland.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ellers - bare for å demonstrere hvor vanskelig det er å forholde seg til en del av Hallvard Tveitens behandling av Vegårshei-slekter:Under Espeland hevder han at Olav d.y. Grimeland var gift med ei Våje-datter. Under Mosberg har han imidlertid giftet bort Olav d.y. Grimeland til NN Knutsdatter Uberg (ei antatt datter til Knut Gunnarsen Østerholt-Uberg og Birgitte Jonsdtr. Nærestad). Under Uberg er det Olav D.E. Grimeland (Olav d.y.'s eldre bror med samme navn) som har fått NN Knutsdtr. Uberg til kone. Som om ikke dette skulle være nok: Et annet sted er det de to Olavenes MOR som er fra Våje!

[Gjest Per Tore Solheim]

Jeg har fulgt med i denne debatten mellom skarpsindige slektsforskere. Jeg er selv i slekt med Espelandsfamilien, og vil få komme med en kommentar, og et innspill litt på sida:a. Kommentar. Det er riktig at Knut N Mjåvatn i 1995 gav ut ei bok, vesentlig med slektsoversikter, om Espeland, Løvnes og Nes på Vegårshei. Disse slektene er inngiftet i hverandre flere ganger gjennom århundrene. Men slektsoversikten til Knut N. Mjåvatn starter med Tjøstel II Grundesen Espeland f. 1838, d. 1915, altså slekta i forholdsvis 'ny' tid. Det som står i boka om Espeland i gammel tid baserer seg på en artikkel i Agderposten fra 31.7.1937, skrevet av Nils Kaldal.b. Innspill. Det er vel kjent at Torgeir Håkonsen Espeland omkring 1570 satte fyr på Ljøstad (som etter forholdene på Vegårshei var en storgård). For dette ble han dømt, og senere henrettet. (Utenfor Nedenes kongsård?). Men er det noen som har lest om rettsaken(e) og dommen i denne forbindelse? Hvilket motiv oppgav han for denne ugjerningen som skulle koste den gamle mannen livet? Og er brannen grunnen til at Ljøstad mangler i den første komplette skattelista fra Vegårshei i 1595 (Bygningsskatten)

[Gjest Per Tore Solheim]

Jeg har fulgt med i denne debatten mellom skarpsindige slektsforskere. Jeg er selv i slekt med Espelandsfamilien, og vil få komme med en kommentar, og et innspill litt på sida:a. Kommentar. Det er riktig at Knut N Mjåvatn i 1995 gav ut ei bok, vesentlig med slektsoversikter, om Espeland, Løvnes og Nes på Vegårshei. Disse slektene er inngiftet i hverandre flere ganger gjennom århundrene. Men slektsoversikten til Knut N. Mjåvatn starter med Tjøstel II Grundesen Espeland f. 1838, d. 1915, altså slekta i forholdsvis 'ny' tid. Det som står i boka om Espeland i gammel tid baserer seg på en artikkel i Agderposten fra 31.7.1937, skrevet av Nils Kaldal.b. Innspill. Det er vel kjent at Torgeir Håkonsen Espeland omkring 1570 satte fyr på Ljøstad (som etter forholdene på Vegårshei var en storgård). For dette ble han dømt, og senere henrettet. (Utenfor Nedenes kongsård?). Men er det noen som har lest om rettsaken(e) og dommen i denne forbindelse? Hvilket motiv oppgav han for denne ugjerningen som skulle koste den gamle mannen livet? Og er brannen grunnen til at Ljøstad mangler i den første komplette skattelista fra Vegårshei i 1595 (Bygningsskatten)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har ikke lest rettsdokumentene i forbindelse med dødsdommen mot Torgeir Håkonsen Espeland. At Ljøstad ikke er med i skattelista for 1595, KAN skyldes at Anders Torvildsen Ljøstad var lensmann - og lensmannsgårdene var vel fritatt for skatt?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder brannen på Ljøstad og Torgeir Håkonsens skjebne, er det godt mulig at brevet fra 1584 (se innlegg 6) er hovedkilden (kanskje sågår eneste kilde?).

[Gjest Helge Berntsen]

Nå er jeg muligens for kreativ, men jeg stusset over disse notatene vedrørende Ole Knudsen Brårvik. Her er det kontakter både til Dypvåg og Bjørn Berulvsen, navnet Ole og Gjerulv. Kan Oddbjørn med sine vidtrekkende kunnskaper tenke seg noen form for sammenheng her til temaet Espeland ?'Ole var gift i 1645, og hadde en voksen sønn, Gjerulv. Ole er registrert som bondelensmann i Holt i 1661. Samme år er han eier av 1/3-del i 'Braarvig Schude' på 4 lester, mens sønnen Gjerulv eier 1/3-del, og Nils Dypvåg, som er skipper, 1/3-del. Ole brukte 2 huder og 1 gsk i Brårvik i 1661, men bare 5 gsk i 1666. I 1668 nevnes 'Olle Braaruig et Consorter' som eier av 4 ksk i Vestre Solberg i Holt. I 1670 solgte Ole og sønnen, 'Gierul Bærøen', denne eiendommen til Bjørn Berulvsen'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En interessant 'kreativitet', som jeg ikke umiddelbart kan si så mye fornuftig om. Enkelte av navnene går for øvrig igjen på Vestre Solberg. Jeg skal se om jeg kan finne en mer konkret kontekst etter hvert.