Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#62067] Norske 'pionerer' i Løkken (Nordjylland), 1600-/1700-tallet

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

De tre første husene i Løkken ble bygget i slutten av 1670- og begynnelsen av 1680-årene. Det som i vår tid er kjent som en livlig ferieby ved vesterhavet, var i utgangspunktet ei 'løkke' rett sør for kirke-'bygda' Furreby. De første Løkken-boerne drev visstnok stort sett kro-virksomhet og litt fiske, og kro-gjestene var stort sett sjøfolk fra Agder. Allerede i siste del av 1600-tallet ser det ut til at norske sjømenn også slo seg ned der. I artikkelen 'Skudehandler- og Skipperslægter fra Løkken' av A. Skjødsholm (Vendsysselske Aarbøger 1949, s. 148-233) er noen av disse nevnt. De aller første kan det nok by på store vanskeligheter å identifisere, men jeg tar likevel med følgende sitat fra Skjødsholms artikkel, s. 150-151):'Amtsskriveren reiste 24. Oct. 1682 Tiltale mod Jørgen Pedersen Nordmand og hans Hustru Mette Larsdatter i Furreby for ulovligt Ølsalg, samme Dag mod Christen Jensen og hans Datter i Furreby for samme Forseelse (Børglum H. Tgb.). Det kan synes sandsynligt, at det er den samme Sag, der det følgende Aar foranlediger , at den nævnte Jørgen Nordmand og hans Hustru overfaldt Kromanden i Løkken Simen Sørensen i dennes eget Hus og pryglede ham i Overværelse af Oluf Pedersen fra Norge og Anders Pedersen af Øland, som laa paa Reden med sine Skibe (a. St. 6. Nov. 1683)'.Man kan jo da spekulere på hvem denne Jørgen Pedersen Nordmand kan ha vært - og kanskje også på om han og Oluf Pedersen fra Norge kan ha vært brødre. Er det noen her i forumet som har 'truffet' dem i andre kilder?Utover på 1700-tallet kom det flere nordmenn som bosatte seg i Løkken - alle fra Agder (først og fremst Aust-Agder-kysten fra Lillesand til Risør).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I tema nr. 60800 skriver jeg følgende i innlegg 29:'A. Skjødsholm kan fortelle (Vendsysselske Aarbøger 1949) at der på denne tiden levde en norsk skipper i Løkken ved navn Jens Larsen Dahl. Han var f. 1736 i Næskilen, Tromøy sogn - og i 1787 var han skipper på skutehandler Niels Jacobsens galeas 'Haabet'. Hans bror, Christen Larsen Dahl, og søster, Mette Larsdtr. Dahl, bodde også i Løkken. Christen begravet i Furreby 4/7 1813 og Mette 1/9 1811. Deres foreldre var Lars Andersen Dahl (1692-1753) og Anne Olsdtr. (Smith) Mærdø. Lars Andersen Dahl var for øvrig skipsreder i Næskilen og på Mærdø - og var dessuten skipper på egen skute og seilte på Danmark.Og så viser det seg at det var en - riktignok relativt fjern - genealogisk kobling mellom Christen Pedersen Holms hustru, Karen Bjørnsdtr. Ødegaarden og familien Dahl! Karens bestefars oldefar, Bjørn Thorsen Vatnebo i Flosta sogn (død før 1645) og Jens Larsen Dahls tippoldefar, Jon Thorsen Narestø i Flosta sogn (f. ca. 1606) var nemlig brødre'.Dette er nok en overforenkling, og det er slett ikke sikkert at slektsforholdet er korrekt framstilt ovenfor. I et lite tillegg med rettelser og tilføyelser (med referanse til A. Ager-Hansens 'Mi grein av Songe- og Gjervoll-ætta', stensiltrykk 1949) stiller Skjødsholm opp følgende:'Lars Andersen Dahl, f. 1692, død 1753, søn af Anders Nielsen Hastensund (ca. 1640-ca- 1720) og Hejle Larsdatter Dahl (ca. 1668-1727). Var skipper i Næskilen paa Tromøy. Lars Andersen Dahl boede en Tid paa Merdø, men overtog Faderens Ejendom i Næskilen. Var ogsaa Skibsreder. Gift med Anne Olsdatter (f. 1699, død 1770), Datter af Skipper Ola Nilson paa Merdø ogMette Jansdatter Lind'.Jeg tror nok fremdeles at Dahl her må være Dahl i Flosta, men det er noen selvmotsigelser/uoverensstemmelser i de sekundære kildene. For det første er Lars Andersen Dahls kone hos Skjøsdsholm først kalt Anne Olsdtr. Smith, mens hun deretter er presentert som datter til Ole Nilsen Merdø og Mette Jansdatter Lind. Konfererer vi så med Dypvågboka, som også tar for seg gårdene i Flosta, finner vi følgende sammenheng på s. 1924 i bd. III: Jon Torsen Narestø (oppr. fra Vatnebu) hadde bl.a. datteren Aase Jonsdtr. (må ha vært f. rundt 1640) g.m. en Lars (i Neskilen?). I 1726 var sønnen Tellev Larsen skipper i Neskilen, sønnen Jon Larsen var i Arendal, dattera Aase Larsdtr. var enke på Dahl, dattera HELJE LARSDTR. var g.m. OLE NILSEN MERDØ, dattera Marte Larsdtr. var g.m. Sven Thomassen Narestø og dattera Maren Larsdtr. g.m. Torgrim Evensen Narestø.Her finner vi altså Ole Nilsen Merdø (som nok må være den samme i begge referansene) gift både med Mette Jansdtr. Lind og Helje Larsdtr. Flosta (Dahl?) - og Helje Larsdtr. Dahl g.m. Anders Nielsen Hastensund. Henger dette sammen? I så fall hvordan?Uansett: Brødrene Jens og Christen Larssønner Dahl og søstera Mette Larsdtr. Dahl slo seg ned i Løkken, der Jens Larsen Dahl var skipper på 'Skudehandler Niels Jakobsens (...) Galeas 'Haabet' sist på 1700-tallet. Christen Larsens sønn, Lars Christensen Dahl, er registrert som skipper i Løkken i 1805 og 1809 - g. 1808 i Furreby med Bodil Larsdtr. De fikk i 1809 sønnen Jens Larsen Dahl. Bodil giftet seg på nytt i 1820 med Christen Nielsen, 'Gaardmand i Kjettrup' - men 'fik 28. Okt. 1814 et uægte Barn døbt i Furreby, Navn anførtes ikke. Som barnefader udlagde hun Frederich Terkildsen, Matros fra Norge, som laa paa Løkken Red med et Kornskib'.Hvem kan Frederich Terkildsen ha vært?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Aabøe

Her er noen opplysninger østfra...vet ikke hvor relevant dette er (litt på siden av tråden), men har sikkert interesse for noen.I Kragerø hadde vi en person ved navn Jens Lauersen f.c.1700. Han var kjøpmann i Kragerø. Jens døde ugift. I Kragerø er han kjent som stifteren av Jens Lauersens Legat.I en artikkel i Kragerøblad 6 mars 1993 har jeg hentet disse opplysningene:Ingen vet sikkert når han ble født, hvordan han så ut eller helt eksakt hvor han ligger begravet. Det antaes at han ligger begravet ved Kirkehaugen i Kragerø, der det i 1913 ble reist en minnebauta ved 150 års jubileet. Jens Lauersen drev sitt kjøpmannskap med stor dyktighet og opparbeidet en viss formue. Da han døde i august 1763 etterlot han seg et detaljert testamente over alle hans eiendeler og eiendommer. Testamentet var forseglet med kongens segl og ble ved en tilfeldighet funnet i originalversjon innelåst i en safe i Fokus Bank for noen år siden. Lauersen testamenterte størstedelen av sitt jordiske gods til Kragerø, under forutsettningen 'Til Kragerø bys gavn og beste'. Disse verdiene er blitt forvaltet av byens handelsborgere gjennom et forstanderskap. I 1993 bestod dette forstander- skapet av følgende personer: Harald Carlsen, Arne Solbekk og Morten With. Gjennom årene har forstanderskapet delt ut gaver til forskjellige formål i henhold til instituttene. I 1993 hadde legatet en brutto omsetning på 6-700 000 kr. Hovedinntekt var Legatgården på Torvet i Kragerø og en stor del av arealet foran denne. I tillegg parkeringsplassen på toppen av Jens Lauersens bakke. Legatet eier også 'basaren' ved Jens Lauersens plass (ved bybrua). Videre et større område på Øya, rundt Schweigaardshuset og 4.5 mål skog på Levang/Heibø, med Heibø gård med forpakter og tømmerdrift. Plassene Heistad og Solberg leies ut. Knipmyr er ubebodd. Ved innførsler i kirkebøkene er han som regel oppgitt som Jens Larsen.Jens Lauersens foreldre var Lauers Nielsen og Euphemia Mortensdatter Niemann (etterkommer etter Jørgen von Ansbach) om Lauers Nielsen har jeg notert meg:Han nevnes som Laurs Nielsen Kiib og som Ungkarl i Klim i 1672 og 1682. Stedet Klim ligger i nærheten av Fjerritslev på nord vest kysten av Danmark. I 1672 stod han som eier av hans brødre Sevnd og Anders Kiib bebodde gård i Bonderup, Haverslev Sogn, men det ser ut til at det er først i 1679 at han fikk 'adkomst' på den, fordi Ove Brokenhuus 21 okt 1679 pantsatte den for 200 rdl. til 'velagtede Karl' Laurids Nielsen af Klim. Han nevnes også som eier av denne gård og også Bonderup Vejrmølle, og av Bondeskylden av 2 gårder i Gøttrup Sogn. I 1710 stod han fremdeles som eier av gården Bonderup, som broren Svend da var bruker av. Lauers Nilsen kalte seg ikke Kiib, men Klim. Han drev med skutehandel 'paa' Norge fra før 24/4-1675, sammen med broren Anders. Lauers nevnes som kjøpmann i Skien i 1683, men det er usikkert om han bodde i Skien. Han nevnes i 1699 og 1710 som borger og kjøpmann i Kragerø. Barna deres fikk Heibø, men bodde i Kragerø. Lauers leide bort eiendommen til Jens Østerholt fra Gjerstad og solgte den til ham i 1713. Denne slekt er nevnt av personalhistoriker Carl Klitgaard i 1943 i Historisk Aarbog for Thisted Amt. Det kan se ut til at det i kirkeboken finnes minst 2 personer med navnet Lars Nielsen samtidig og de blir begravet samme år. Den ene er innført som Lars (Lauers) Nilsen Portør, men dette er trolig en annen person, selv om div. litteratur omtaler Lauers Nilsen som Lauers Nilsen Portør, så finnes det ikke noe som knytter ham til dette stedet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Interessant, Gunnar, selv om dette (som du også selv sier) ligger litt i utkanten av Løkken-problematikken. Laurs Nielsen Kiibs slekt er for øvrig også relativt grundig beskrevet både av Carl Klitgaard og Peter Grishauge. Jeg skal sjekke det de skriver opp mot det du har funnet - i fall det skulle være noe å supplere her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.