[#62179] HO; Kirkebyggene i Os og Strandebarm prg 1600- og 1700-tall

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei igjen,i forbindelse med en Slektsbok etter Hr Peder Rasmussen og Elin Nilsdatter i Strandebarm, skal vi ha med et kapittel om kirkene i de to prestegjeldene Os (Os, Fusa, Hålandsdal, Strandvik og Samnanger, samt Lyse Kloster kapell) og Strandebarm (Strandebarm, Varaldsøy og Jondal).1) Utgangspunktet er Strandebarms eldste kirke, som trolig var en stavkirke fra 1306, som brente i 1659.Hvordan kan den ha sett ut?Ny kirke, som skal ha lignet på Hålandsdalen kirke, se innlegg (107) i denne debatten [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=61018&sok=&nr=15&antinnlegg=144&startnr=&antall=&spraak=#anker>Lenke ble trolig bygget ca 1700. Jeg har funnet en kopi av et gammelt dårlig foto av denne kirken, fra før 1876 da den ble revet, og da ses tydelig at det dessuten er en korskirke. Dette fotoet er i riksarkivet.Finnes det andre fotos eller malerier/tegninger av denne kirken? 2) Hvordan kan kirkene i de andre soknene i Strandebarm ha vært på 1600- og 1700-tallet? Noe kan vi finne her;

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg skal ikke beskyldes for å være noen stor kunstner, men her har jeg prøvd å lage en skisse av Strandebarm kirke anno 1700.Treverket er (skal være) ubehandlet liggende panel, lik det dere ser på Holdhus kirke i første lenken i innlegg (1). På Holdhus kirke ser vi at taket på tårnet også er av tre, mens resten av taket nok skal være skifer, ordentlig Hardangerskifer, trolig ikke så ulikt dette, som jeg tok bilde av i Kvam i vår LenkeEr det noen som kan påta seg å lage en bedre tegning av Strandebarm kirke anno 1700?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kanskje det kan være nyttig å lese det som her står om bygningen, Holdhus, [url="http://niku.pdc.no/index.php?m=1&seks_id=60632>http://niku.pdc.no/index.php?m=1&seks_id=60632Her kan man også navigere seg til andre deler av historien om Holdhus.Dessverre er der ingen ting om Strandebarm og Jondal, som også var trekirker fra tidlig 1700-tall. Men om dere går til forsiden

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK, nå kom der med elektronisk post;Strandebarm;

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jondal;

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her ser vi at Strandebarm og Jondal trekirker, begge trolig fra begynnelsen av 1700-tallet synes å være svært ulike både i form og størrelse. Jondal har heller ikke tårn, men ble ikke tårnene på Holdhus og Strandebarm bygget på senere, mon tro.

[Gjest Christian Arentz]

Hei,Iflg B.E. Bendixen (1904, hefte 1, s. 6) var Jondal kirke opprinnelig bare et kors.Klosterkirken St. Maria på Lysekloster tømmerkirke ble nedlagt eller falt sammen kort tid etter reformasjonen (s. 7) og erstattet av en stenkirke 1663.Holdhus i Hålandsdalen (senere Midthordland prosti) og Strandebarm, Varaldsø og Jondal kirker (i Hardanger og Voss prosti) var opprinnelig med sikkerhet eller stor sannsynlighet stavkirker (s.9).Kilden for disse opplysningene var en tidl. (før 1904) ukjent kirkebeskrivelse av 1686 funnet blant kirkeregnskapene fra den tiden i Bergens stiftsarkiv (s. 33-35).Opplistet er bl.a:1. Ænes kirke, fra den eldste periode (1150?), n. 1. gang 1350-60, 1869 tilbygget tretårn2. Fuse kirke, n. 1. gang 1325, i 1686 omtales tømmerbygning, ny hallekirke av tre 1861, restaurert 18793. Strandvik kirke, n. 1. gang 1263, i 1686 stavkirke, ny kirke 1857, restaurert 1883, hallekirke av tre.4. Eide kirke i Haalandsdalen, hallekirke av tre, oppført 1889.5. Holdhus kirke i Haalandsdalen (Haalands kirke i Røssedal), n. 1350-60, i 1686 stavkirke, m. senere tilbygget tømmerskot, ombygget 1570 eller 1590, senest kanskje i 1726. I dag helt av tømmer, med enkelte rester av stavverk.6. Os kirke, n. 1. g. 1303, (kanskje 1288 og 1300), tømmerkirke bygd ca. 1600 (?), tårn oppført 1712. Hallekirke av tre bygget 1870. Tidl. Bøjar kirke på Framnes, kanskje n. 1288, sikkert 1339, nedrevet i eller etter 1574, deler av grunnmuren synlig på gården Bø.7. Aadland kirke i Samnanger, n. 1. gang 1329. Ny kirke ant. bygget ca. 1600, i 1686 n. som tømmerbygning, en tredje kirke oppført 1851, treskibet, utbygget på skibets langsider så den ser ut som en korskirke.8. Lysekloster kapell, bygget 1663, enskibet tømmerbygning. Tidl. Lysekloster klosterkirke, St. Maria, bygget 1164, forfalt etter reformasjonen.9. Strandebarm kirke, stavkirke, n. 1. gang 1329, nedbrendt 1659, ny kirke 1661, af tømmer og i korsform, hallekirke av tre oppført 1876.10. Varaldsø kirke, stavkirke, n. 1. gang 1327, tømmerkirke 1729, ny hallekirke af tre 188511. Jondals kirke, stavkirke, presten n. 1. gang 1306, nedrevet 1725, ny tømmerkirke 1727, hallekirke av tre 1888.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Så vidt jeg husker var der en synfaring i 1686 og en mellom 1721-1723. Spørsmålet blir om vi kan finne protokoller fra disse synfaringene. Det vil jeg tro vi kan. Det som hadde vært interessant var om vi utfra kirkehistorisk kunnskap og slike protokoller kan klare å ´gjenskape´ eller ´rekonstruere´ kirkene billedlig slik de kan ha vært på 1600- og 1700-tallet.Når det gjelder ´våre´kirker i denne sammenheng gjelder det altså:1) Fusa n 1. gng 1325, i 1666 som trekirke m.v. 2) Strandvik n 1. gng 1263, i 1686 stavkirke m.v. 3) Holdhus n 1. gng. 1350-1360, i 1686 stavkirke, m. senere tilbygget tømmerskot, ombygget 1570 eller 1590, senest kanskje i 1726. Siste bevart. 4) Os n. 1. gng. senest 1303, tømmerkirke ca 1600, tårn oppført 1712 m.v. 5) Aadland (Samnanger) n 1. gng. 1329. Ny kirke 1600, i 1686 n. som tømmebygning m.v. 6) Lyse kloster kapell bygget 1663. Delvis bevar. 7) Strandebarm stavkirke n. 1. gng. 1329, nedbrent 1659, ny kirke 1661 m.v. 8) Varaldsøy stavkirke n. 1. gng. 1327, tømmerkirke 1729 m.v. 9) Jondal stavkirke n. 1. gng. 1306, nedrevet 1725, ny kirke 1727 m.v. Det som er nytt for meg her er at Strandebarm trekirke (tømmerkirke) var byget allerede i 1661. Var det den kirken, evt med endringer, som sto helt til 1876?Da skal jeg ha nevnt alle ni kirkene som jeg innleder med i innlegg (1).

[Gjest Christian Arentz]

Ja, Ænes hører jo ikke med i vår sammenheng, men tok den med fordi du etterlyste synspunkter på alderen i en annen debatt. Eide kirke i Hålansdalen kan kanskje bli aktuell for de siste generasjonene (etter 1889), og dem blir det kanskje mange av.Vedr. Strandebarm vet jeg ikke mere, sitatet er ordrett, også når det gjelder komma-er. Det er den kirken som interesserer MEG mest (Rasmus Pedersens i hans siste 15 leveår)

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, både Ænes, Kvinnherad, øvrige Sunnhordlandskirker, samt Hardanger-kirkene Ullensvang, Kinsarvik, Eidfjord og Odda, er interssante når man skal prøve å danne seg et bilde av kirkebygghistorien i regionen på 1600- og 1700-tallet, og for den saks skyld i middeladeren.Jeg regner med at du kanskje vil lage et utkast til et notat omkring kirkene i Os og Strandebarm i tilknytning til slektsboken. Det kan gjerne omfatte Hardanger og Sunnhordland forøvrig.

[Gjest Arne Gjerstad]

Til 8.Strandebarm.Det stemmer at kyrkja frå 1661, stod til 1876. Den gamle vart ikkje riven før den nye var klar til bruk.Det finns eit bilete der begge kyrkjene er med, teke i 1876.Arne

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei Arne,Takk for at du alltid kommer med viktige innspill. Har du noen formening om hvor det fotoet kan befinne seg? Har du muligheter for å sjekke det opp? Jeg er, som du kanskje har forstått, interessert i et godt foto av kirken fra 1661, evt at noen kan påta seg å lage en Ok tegning av den.Mvh Arnfrid

[Gjest Arne Gjerstad]

Hei.Eg kjem heim til 'biblioteket' mitt i morgon, skal då sjå etter kvar biletet er å finna.Arne

[Gjest Terje Hatvik]

Kyrkja i Os er nok nemnd i 1288, men namna Framnes (det framskòtne neset, dvs. det som vi i dag kallar Søre Neset) og Os vart lenge brukt om ein annan. Av og til kan sjå begge namna brukt samstundes, som til dømes Os kyrkje i Framnes skipreide. Den første kyrkja i Os vart truleg bygd på 1100-talet og i alle høve ikkje mykje seinare enn den 10. juli i året 1146, som er dato- og år cisterciensar-ordenen høgtideleg skipa munkeklosteret sitt på garden Lysa heilt inst i Lysefjorden i Os, - altså Lyse Kloster. Gråbrødrene (Cisterciensarene) brukte sikkert ikkje lang tid på å laga seg sitt eige kapell i tilknytning til klosteret dei samstundes var i ferd med å opparbeida. Noverande kapell på Lysekloster Hovudgard er som alt nemnt frå 1663.Når det gjeld Os kyrkja på Osøyro så reknar ein med at den aller første kyrkja av tre - som òg var hovudkyrkja i prestegjeldet - truleg vart fornya/erstatta av ei ny trekyrkje, kanskje ei stavkyrkje ein gong på 12-1300-talet. Ny kyrkje vart oppført kring 1609 (?), altså då Samuel Steffenson Loss var sokneprest. Kyrkje vart grundig vølt i 1712, og då bygde ein (som Christian nemner) også eit tårn på kyrkja.Denne kyrkja stod til 1870, då ho vart riven fordi ho var gamal og for liten, og erstatta av dagens kyrkje på Osøyro; som vart oppført ved siden av den gamle. Mykje av trevyrket i gamlekyrkja vart seld då ho vart riven i 1870, og nytta omatt i andre hus i Os, mellom anna i på Hjelle og i ein stor driftsbygning (flór) på garden Tøsdal. Med tanke på at desse sperrene, bjelkene m.m. tidlegare hadde vore i Os-kyrkja så skal vi difor ikkje sjå heilt bort frå at min farmors morfar, bonden Hans på Tøsdal, faktisk hadde 'Hellige kyr' på båsen :-)))

[Gjest Terje Hatvik]

Retting til innlegg (14):Middelalderkyrkja/stavkyrkja på Osøyro vart heilt erstatta av ei ny trekyrkje i 1624, ikkje i 1609. I kyrkjerekneskapet for dette året vart det ført utgifter til tømmer for 'kierchens Bygning aff Nye' i tillegg til 'Torned aff Ny at bordteche och Opbygge'. Ein ser såleis at det kyrkjetårnet som vart bygd i året 1712 erstatta det frå 1624, som kan hende også var eit litt mindre/lågare kyrkjetårn?Det står mellom anna i den boka eg nemner nedanfor at Oskyrkja truleg hadde spontak til 1673, då kyrkja fekk pannetak, bortsett frå tårnhjelmen som framleis var spontekt. Noverande kvitmåla kyrkje i Os stod ferdig og vart innvigd av biskop Birkeland den 23. august 1870.Oskyrkja kom i privat eiga då kronen selde ein god kyrkjegods for å betala ned på gjelda etter den store nordiske krigen (1700 og 1709 - 1720). Soknepresten i Os, seinare også prost i Sunnhordland, Nils Leganger; kjøpte Oskyrkja i 1722. Kyrkja med tilhøyrande eigedomar var i Legangerfamilien si eige til 1794, då Trond Ingebrigtsson Samland i Jondal, kjøpte kyrkja på auksjon etter Johan Nilsson Leganger i 1794. I 1834 kjøpte godseigaren på Lysekloster, Henrik Henrikson Formann; Oskyrkja 'tilbake' til Os av arvingene etter Trond Samland. Han eigde kyrkja med tilhøyrande eigedomar til han i 1859 selde ho til kyrkjesoknet (bygdefolket). Formann selde nok ikkje heilt godvillig, for ifølgje Ossoga kom salet først i stand etter nærare tjue års strid med Os heradstyre om kyrkja og kven som burde eiga denne.Kjelde: Kapittelet 'Os kirke - Tusen års kirkehistorie' av Hans-Emil Lidén i boka 'Os kyrkje 125 år, 1870 - 1995'. Redaktør: Nils Georg Brekke, Os Sokneråd; Os 1995.

[Gjest Terje Hatvik]

Til (15):Når Niels Ivarson Leganger kunne kjøpa Os kyrkja med tilhøyrande eigedomar (som til dømes Særvollsvik, Døsen, Ferstad, Kuven, Os, Hetleflåten, Valle, Lyssand, Bjånes, Hatvik, Spansteigen (Heggeland) og Steindalsskogane i Os) i 1722; så skuldast det blant anna at kona til Leganger, Gjertrud Garmann, arva ein god del etter faren sin, den søkkrike presten Kristoffer Garmann. Han var altså Leganger sin svigerfar- og forgjengar.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Med linken til Lenke Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, bygninger og inventarium (1904) ønsker jeg alle meddebattanter en fredelig julehelg, samtidig som jeg ser frem til et godt samarbeid i året som står foran oss.Mvh Arnfrid