[#62237] Peder Joensen g.m. Ingebor Gundersdtr ca. 1670 Østensjø, Aker, Oslo

[Gjest Gunnar Hauger]

Det hender at 'et skudd i tåka' treffer midt i blinken. Og det gjorde det her!Jon Pedersen Mystu, som han kalles i bygdeboka, skal ganske riktig være Jon Pedersen Maurtu (1757-1828). Han var sønnesønn til Jon Pedersen fra Østensjø som er omtalt i denne tråden. Jon Pedersen og Helvig Christophersdtr. Losby (ca. 1761-1841) giftet seg 1783 i Skedsmo. Jon og Helvig bodde først noen år på Kullebund (skjøtet til Jon fra hans bror Michael i 1782 og formelt fradelt Maurtu året etter). I 1788 kjøpte Jon gården Slime (ligger litt nordvest for Maurtu) og familien flyttet dit. Der ble Jon og Helvig boende resten av livet. Ellers kan jeg nevne at Helvigs søster Kari (1758-1812) ble gift 1780 i Aker med Jons bror Michael (1755-1822), de var gårdbrukere på Maurtu som Michael hadde overtatt i 1782. Helvigs bror Gulbrand (1756-1827) ble gift 1781 i Aker med Ingeborg Andersdtr. Gjersrud (1761-1837) som var kusinen til Jon og Michael Pedersen! De bodde på Øvre Losby i 1782, men samme året kjøpte Gulbrand mesteparten av Nedre Gjersrud (ligger mellom Maurtu og Slime) og familien flyttet dit (en liten restpart av gården ble kjøpt i 1791). Disse tre søsknene fra Øvre Losby slo seg altså ned på tre nabogårder i den søndre delen av Aker, og ektefellene var to brødre og deres kusine! I avskriften av folketellingen fra 1801 kan man finne Kari, Helvig og Gulbrand oppført på de tre etterfølgende gårdene Maurtu, Slime og Nedre Gjersrud.Som man ser av bygdeboka for Lørenskog, så var det Inger Christophersdtr. og hennes mann som overtok bruken av Øvre Losby (ikke eiere). Men da deres datter Marthe ble døpt i Aker 17/11-1782 bodde de på Maurtueie, som må ha vært plassen Kullebund. Skjøtet som Jon Pedersen fikk på denne plassen er for øvrig datert bare 10 dager senere. Det har nok vært meningen at Gulbrand skulle overta Øvre Losby, men så har det blitt forandringer i planene. Gulbrand kjøpte Nedre Gjersrud og flyttet dit, mens søsteren Inger og hennes familie flyttet tilbake til Lørenskog og overtok bruken av Øvre Losby.Begravelsen til Helvig Christophersdtr. Slime er oppført her (nr. 67): Lenke Hun døde og ble gravlagt samme dag som husmann Anders Gulbrandsen som bodde på plassen Dølerud inne i Østmarka. Anders ble 'Ihjelslagen af lynilden', og det kan se ut til at dette også gjelder Helvig. Anders Gulbrandsen (f. 1784 på Nedre Gjersrud) var s.a. Gulbrand Christophersen og Ingeborg Andersdtr. på Nedre Gjersrud og dermed tremenning til Helvigs barn.

[Gjest Per Harald Fjellheim]

HeiTakk for flott og utfyllende svar, det er mulig jeg prøver å 'strekke' flaksen med følgende spørsmål:Under innlegg 8 viser du til Christen Nielsen Stensrud med sin kone Eli Nilsdatter. Jeg har aner til de gjennom datteren Maren, hun ble gift med Christen Engebretsen på Langhus i Ski.Vet du hvor Christen Engebretsen kommer fra?MVH Per

[Gjest Gunnar Hauger]

Nei, jeg vet dessverre ikke hvor Christen Engebretsen kom fra. I følge bygdeboka for Kråkstad var Maren enke da hun kjøpte gården Langhus i 1726. Senere skulle hun også ha vært gift med en Svend Siversen. Vet du om dette medfører riktighet? Nå hadde jo Maren en søster (Kari) som var gift med Sven Siversen Bøler, kan det være en sammenblanding her? I følge Trygve Vik (Folloslekt) var Christen Engebretsen i sitt første ekteskap gift med Maren Jokumsdtr. Ellers var det i følge kirkeboka for Kråkstad en Christen GUNNERSEN Langhuus som døde 50 år gammel i 1746. Det er i det hele tatt mye uklart her.

[Gjest Odd Kletteli]

Bygdeboken Kråkstad inneholder mange mistolkninger, mens i Viks Folloslekt er det få feil.Maren Christensdatter Langhus og Karen Christensdatter Bøler var søstre.Om det er Christen Engebretsen som blir begravet i 1746 er ikke helt sikkert,men sannsynlig.Han er i hvertfall levende på Langhus frem til 21.08.1740.Maren bor på Langhus pr.26.04.1744.

[Gjest Gunnar Hauger]

Mitt inntrykk er også at Folloslekt av Trygve Vik holder en høy standard. Jeg antar at han har funnet et skifte etter Christen Engebretsen. Dermed har han navnet på begge konene og barna fra disse ekteskapene (1 barn fra første og 5 barn fra andre ekteskap, bare datteren Elisabeth ser ut til å være døpt etter at kirkebøkene begynner i 1736). Hvis dette eventuelle skiftet har blitt holdt rundt 1746-47, er det all grunn til å tro at det er Christen Engebretsen Langhus som ble gravlagt i 1746 slik som Trygve Vik også hevder. Nå er det ennå ikke utlagt pantebøker i Digitalarkivet som dekker det aktuelle området. Spørsmålet er derfor om sivilstatusen til Maren Christensdtr. (enke?) er angitt i panteboka ved kjøpet av Langhus i 1726, eller er det kanskje bare noe bygdebokforfatteren tror? Men det kan jo ha vært arv etter en avdød ektemann som gjorde det mulig for henne å kjøpe Langhus, Maren kan heller ikke ha vært særlig gammel på denne tiden. Ellers er det ikke mulig å finne noen vielse mellom Maren Christensdtr. Langhus og Sven Siversen i kirkeboka for Kråkstad prestegjeld, Trygve Vik har heller ikke funnet noe om dette påståtte paret. Men hvis Christen Christensen i panteboka faktisk kalles stesønn til Sven Siversen i forbindelse med salget av gården i 1751 (se bygdeboka), burde vel saken være grei. Vel og merke under forutsetning av at dette faktisk var sønnen til Maren og Christen. Det gjenstår altså en del søk i primærkildene for om mulig å få klarhet i dette.

[Gjest Per Harald Fjellheim]

Hei!Beklager min sene respons, men et nyfødt barnebarn og familiefester har vært prioritert. Jeg har allikevel tatt i bruk noen sene nattimer til et dypdykk i kirkebøkene, Trygve Viks ”Folloslekt” og bygdebok for Kråkstad.Da kun datteren – Elisabeth er å finne til dåp har jeg tatt for meg alle barnebarna og sett på deres faddere for om mulig å danne meg et bosettingsmønster for alle i familien. Gjennom dette har jeg funnet noe interessant og (jeg tror) den riktige Svend Syversen.Det er litt navneforvirring mellom Maren, Marthe, Mari og Karen, Kari samt en sammenblanding av Mari og Kari. Hvorfor navnene Maren og Karen er brukt i gårdshistorien og siden gjentatt av Trygve Vik skjønner jeg ikke. I tillegg har også presten blandet Mari og Kari i kirkeboken. Ett eks.: Ved innførsel av barna til Kari (d.e) Christensdatter og Svend Siversøn (Syversen) er Kari skrevet Mari ved 2 av fødselene. Ved transkriberingen av kirkebøkene til Digitalpensjonatet har jeg også funnet 2 feil og har derfor dristet meg til å bruke korrekturblyanten i Digitalarkivet etter å ha sjekket orginalen. Forvirringen kan bli total for en stakkars amatør når også søstrene Kari (d.e) og Mari (d.e) skaffer seg ektemenn med samme navn – Svend Syversen. Jeg tror det blir for mye tekst ved å redegjøre for 34 barnebarn og deres faddere, kort versjonen blir derfor (min hypotese):Etter Christen Engrbretsøn døde i 1746, giftet Mari (d.e) Christensdatter seg med Svend Syversen. Han var fra gården Ramstad i ski og sønn av Syver Svendsen Ramstad som var gift med Gubhild Andersdatter Fane. (se Folloslekt Syver Svendsen) Bakgrunnen for dette er:Vi finner han som fadder i 14.05.1747 som Syver? Langhuus når broren Anders Ramstad skal døpe sitt barn, Asmund.Vi finner han som fadder i 17.08.1749 som Svend Langhuus når broren Anders Ramstad skal døpe sitt barn, Joran.Vi finner han som Svend Syversen Langhus når han i 1750 kjøper en andel av gården Grøstad. (Kråkstad gårdshistorie s. 200)Vi finner han som Svend Syversen når han kjøpte gården Kjeppestad i Ski i 1754, han selger den i 1757 til sin stedatter Kari (d.y) og hennes mann Ole Halvorsen, men han fortsetter å bo der. (Kråkstad gårdshistorie s. 174)Når jeg sier at han fortsatte å bo der skyldes det:Vi finner både han og kona som faddere når stesønnen Christen Christensen skal døpe sitt barn Elias den 27.03.1755. Det står : Svend !! Kjeppestad og Mari Christensdatter Kjeppestad. Til alt overmål for å bekrefte at dette er riktige personer er også Berthe Christensdatter Kjeppestad fadder. Svend er for øvrig onkel til Christens kone, Maria. Når det gjelder barnet Elias så ble det ingen velsignelse for familien, han prøvde å ta livet av sin far og endte sitt liv i lenker på Akershus festning… men det er en annen historie.Vi finner han også som fadder når stedatteren Kari (d.y) og hennes mann Ole Halvorsen har datteren Elen til dåp 29.01.1758. Det står: Svend !! Kieppestad. Den Mari Christensdatter som også er fadder er Mari (d.y), dvs søster til Kari (d.y)(kanskje kona til Svend, Mari (d.e) Christensdatter nå er død?)Har ikke lykkes å finne datoen for begravelsen verken for Svend Syversen eller Mari (d.e.) Christensdatter.Hvis ovenstående ikke skulle være korrekt, så var det et spørsmål i innlegg 53 (Gunnar)”Nå hadde jo Maren en søster (Kari) som var gift med Sven Siversen Bøler, kan det være en sammenblanding her?”Jeg har studert Kari (d.e) Christensdatter og hennes mann Svend Syvertsen. De flyttet til Helgestad allerede i 1743. Kari (d.e) var fadder når Mari (d.y) Christensdatter og hennes mann, Rasmus Halvorsen Gjetsjø hadde sønnen Johannes til dåp, 28.07.1743.Etter dette var både hun og hennes mann Svend jevnlig faddere i årene frem til slutten av 1755, alltid med bosted Helgestad. Nå var Helgestad en plass under Grøstad (iflg. Kråkstad gårdshistorie) og som vi har sett var det en Svend Syvertsen Langhus som kjøpte en andel av Grøstad i 1750 ! , men, som jeg har vist, var den en annen.Fint om noen kunne overprøve dette for å se om det holder, det er lett å trå feil.MVH Per

[Gjest Gunnar Hauger]

Ja, dette synes jeg ser bra ut.Ved dåpen til Asmund Andersen 14/5-1747 står det for øvrig SVEND Langhuus (ikke Syver), og det stemmer jo bra. Hvis dette er Maris nye mann, har trolig hun og Svend Syversen giftet seg i 1746 eller 1747. Ellers kan jeg nevne at Sven Syversen Helgestad ble gravlagt 29/10-1758, 72 år gammel. En Svend Syversen Grøstad ble gravlagt 10/5-1767, 51 år gammel, kan det tenkes at Svend og Mari overtok Helgestad under Grøstad etter Svend og Kari? Og en Mari Christensdtr. ble gravlagt 27/9-1776, 72 år gammel, men hun er dessverre ikke oppført med bostedsnavn. Det _kan_ ha vært enken etter Sven Syversen Langhus.

[Gjest Odd Kletteli]

Gårdene i Kråkstad har et komplisert eierforhold da eierskifter skjedde ofte og mange eiere skiftet etternavn etter hvilken gård de eide. Dessuten har bygdeboken mange mistolkninger så det blir komplisert. Vik er en god kilde,også for Christen Engebretsen. Det ble skiftet etter Christen E.på Langhus 28.02.1746. Han var gift 2 ganger og hadde 6 barn. I skiftet blir det også opplyst at sønnen Christen var 17 år.

[Gjest Per Harald Fjellheim]

Hei!Dette var interessant. Hvis det var slik som det står i Kråkstad gårdshistorie giftet han seg for 2 gang i 1727.Sier skiftet noe om alderen til datteren Mari Christensdatter (eldste barn i ekteskap 2)?mvh Per

[Gjest Odd Kletteli]

hei Jeg har ikke notert noen alder på Maren C.som giftet seg med Rasmus Halvorsen Gjedsjø. Men jeg har et notat om foreldrenes ekteskap: viet 27.12.1727 i Kråkstad kirke.Jeg skal sjekke skiftet pånytt i morgen.

[Gjest Odd Kletteli]

Hei Har vært i Riksarkivet. 1.Christen Engrebretsen skifte 28.02.1746 Ingen bekreftelse på vielsedato.Men skjøte på Langhus var datert 10.mars 1727 og publisert på Wevelstad 9.april 1728.Bevitnelsen ble utført av lokale bønder bl.a Anders Svendsen Ramstad. Boet hadde positiv dividende 231 rd hvorav Langhus var verdsatt til 200. 2.Ramstad. Det ble avholdt skifte på Ramstad 01.mars 1745 etter Anders Syversen 1.hustru. I skiftekommisjonen deltok Christen Engebretsen Langhus. Så CE dør mellom 1.03.45 og 28.02.46. Så begravelsedato som nevnt i tidligere innlegg,er riktig.

[Gjest Per Harald Fjellheim]

Hei!Fantastisk at du dro på riksarkivet, håper du hadde flere ærend enn mitt spørsmål (dårlig samvittighet hos meg). Det ga noen svar, men ikke hele løsningen på problemet.Jeg har en liten ”mappe” på 10 maskinskrevne sider om: Slekten Hesstvedt med supplerende opplysninger om familien Scharnhorst – den er skrevet av D. Krohn Holm i juni 1937.Her skriver han bl.a om Christen Engebretsen Langhus som døde 50 år gammel i 1746, ”og han ble 27.12.1727 gift med Maren Christensdatter Stensrud i Kråkstad, som i 1726 kjøpte gården Langhus for 352 Rdl. (Se Kråkstadboken)”Det står ikke hvor han har fått tak i vielsesdato. Hans henvisning til Kråkstadboken er jeg usikker på om gjelder bare siste setning etter komma. Uansett har han den samme dato som du oppga i innlegg 60.Hvis vi går ut i fra at dette er riktig dato for deres giftermål skjønner ikke jeg at datteren Mari (dy) Christensdatter kan være datteren til Christen Engebretsen. Hun ville da ha vært mellom 9 og 10 år gammel ved giftermål !!?Jeg har ikke kompetanse til å bestride størrelser som Trygve Vik og D. Krohn Holm, men hva er det de ser som jeg ikke har fått med meg når de hevder at Maren (Mari) er eldstedatteren i ekteskap 2.?Hvis vi tar for oss det vi vet om aldersangivelser på alle deres antatte felles barn: (pga at det er flere med samme navn i våre diskusjoner bruker jeg (d.y) på barna)Rekkefølgen slik de kommer frem i Folloslekt (se vedlegg):Mari (dy) / MarenVed hennes begravelse i Vestby den 04.08.1799 skrev presten ”80 aar”. Det _kan_ være en avrunding, men hvis vi tar det bokstavlig vil det si at hun er født 1719.I kirkeboken finnes det en konfirmasjon den 07.10.1736 på Mari Christensd. Langhus, dette _kan_ være vår Mari, dvs født ca. 1718 – 1720.Hun gifter seg 1738, dvs. ca. 18 til 19 år gammel, og får sitt første barn 1739, ca 20 år.Dette ser tilforlatelig ut, MEN det er 2 problemer-1 . Hun er født 8 år før de angitte foreldre gifter seg. 2. Hun føder sitt siste barn iflg. Folloslekt 1769. Hvis fødselsår er riktig ville hun være 50 år!.Kari (dy) / KarenVed hennes begravelse i Kråkstad den 12.08.1792 skrev presten ”63 aar”. Det _kan_ være en avrunding, men hvis vi tar det bokstavlig vil det si at hun er født 1729.Dette er innenfor vielsesdato til foreldre.BertheVed hennes begravelse i Kråkstad den 27.09.1767 skrev presten ”34 aar”. Det _kan_ være en avrunding, men hvis vi tar det bokstavlig vil det si at hun er født 1733.Vi har også ant. hennes konfirmasjon 04.10.1750, dvs. f. ca. 1731 – 1733.Dette er innenfor vielsesdato til foreldre.ElisabethVi har hennes dåp 27.09.1739 og konf. 03.10.1756 så den er grei!ChristenVed hans begravelse på Kirkerud i Ås den 16.02.1785 skrev presten ”63 aar”. Det _kan_ være en avrunding, men hvis vi tar det bokstavlig vil det si at han er født 1722.I innlegg 58 blir det beskrevet at Christen var 17 år når skiftet ble foretatt. Dette er nok mer å stole på enn prestens antagelser. Dvs. at Christen er født ca. 1729.Dette er innenfor vielsesdato til foreldre.Kan noen klare å løse denne gåten?Legger ved skannet side fra Folloslekt med mine påtegnelser for evt. 'nye lesere' av dette tema.MVH Per

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Jeg har en liten opplysning om Haagen Jensen Etter at Peder Jonsen Østensjø døde giftet enken seg opp igjen med Haagen Jensen. I følge den samme artikkelen forpaktet han begge Østensjø-gårdene,Haagen Jensen var sønn fra Løken i Nittedal sannsynlig født rundt 1670 tallet Moren var fra Løken i Nittedal og het Berthe Christophersdatter -1703 og faren Jens Haagensen 1630-1705 som var bruker på Løken etter svigerfaren.Søsteren til Haagen Jensen ved navn Malene Jensdatter var gift med Amund Tærud i SkedsmoKilde Nittedal bygdebok gården LøkenHilsen Kjersti

[Gjest Gunnar Hauger]

Jeg har skaffet meg et hefte av O. Delphin Amundsen (se innlegg 15) som heter 'Kværner ved Loelven før 1853' (utgitt 1953). Når det gjelder slekten fra Øvre Øyen, er det først og fremst Sjønne Gundersen (skifte 1695) og hans etterslekt på Kværner som omhandles. Kværner hørte på denne tiden til bispestolen, men Sjønne og etterslekten var bygslere her fra tidlig i 1680-årene til 1755. De drev både gårdsbruk og møllevirksomhet.Sjønnes brødre Kolbjørn og Otter Gundersen er også nevnt i dette heftet, spesielt Otter. I 1677 bygde Otter seg hus i Oslo (Gamlebyen) på en branntomt han hadde fått seg anvist. Jeg siterer fra heftet: 'Her bygger han seg hus, mulig med hjelp av broren Kolbjørn som var byggmester, får sin høyt bedagede far (født ca. 1608) og sin sykelige gamle mor inn til seg, og bor her til sin død 1695.' Det kan derfor se ut til at foreldrene til Otter er konkret nevnt i kilder fra Gamlebyen, uten at jeg vet om de også er navngitt. Sannsynligvis har Gunder Kolbjørnsen og Mari Ottersdtr. bodd de siste årene av sitt liv hos sønnen Otter i hans hus i Gamlebyen. Men dette stemmer ikke med hva som står i bygdeboka for Sør-Odal. Der står det nemlig at Gunder Øyen flyttet innover til Oslo og slo seg ned med familien på Hovedtangen ved Akershus (altså hos sønnen Kolbjørn). Det er ellers verdt å legge merke til at det var nettopp i 1677 at Øvre Øyen ble solgt ut av familien (se innlegg 15).Jeg har ellers kontrollert skiftet etter Gunder Pedersen på gården Bråte i Gjerdrum, det ble holdt 15/6-1717 (se innlegg 20). I skiftet blir det opplyst at Gunders brødre Jon Pedersen Maurtu i Aker og Ole Pedersen i Gamlebyen var verger for Gunders to sønner Peder (5 år) og Nils (2 år). Da anser jeg opphavet til Jon Pedersen Maurtu for å være bevist, selv om jeg ikke har vært særlig i tvil om dette tidligere.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Nevner at det også finnes skifter etter Otter (30.05.1695) i Opsloe og etter hans første kone (Cathrine Johansdatter) 04.07.1687. (Hans andre kone var som kjent Barbra Tostensdatter)Men dette er sikkert kjent.

[Gjest Gunnar Hauger]

Det går fram av skiftet etter Peder Jonsen Østensjø i 1698 at han hadde broren Christopher Bakås. Christopher var verge for de tre umyndige sønnene til Peder. Oppsitteren på Bakås i Aker i 1666, 1687 og 1688 var en Christopher (farsnavn og alder ikke oppført), men han var ikke der i 1711. Dessuten var Christopher Bakås lagrettemann i 1685.Til innlegg 6: Jeg har nå funnet skiftet etter Jon Pedersen på Nedre Gjersrud i 1774. De oppførte barna er Peder (myndig, på Maurtu), Christen (død og etterlater seg sønnene Gunder (15 år) og Anders (12 år)), Inger (enke etter Kolbjørn Larsen), Ellen (g. m. Even Jacobsen) og Maren (g. m. Anders Amundsen Gjersrud). Det jeg tidligere mente å ha funnet ut om barna til Jon Pedersen og Berthe Christensdtr. ser altså ut til å stemme. Men Gunder kan ikke dokumenteres ut i fra skiftet, siden han døde allerede i 1755.

[Gjest Håkon Havik]

Spennende info om Christopher på Bakås.Har noen marginale tilføyelser: Christopher var også lagrettsmann i 1684 og i 1686. I 1687 var han med på besiktigelse av nabogården Gran.I 1682 gikk det for øvrig en sak om delet mellom Gran og Bakås. Der nevnes det at '... saa tilstaaer Tosten Biørnsdrit, at hand kand mindes at der boede en mand paa Bagaas, hed Olle hand lod hugge ned jt støche skoug i en dal jmellum Bagaas, och Gran... osv' Dette er vel kanskje den Ole Hansen som er nevnt som husmann på Bakås i 1666, uten at det nok har med våre folk å gjøre (men hadde Ole og Christopher vært i slekt, hadde det vel blitt nevnt her).Angående folkene på Seim, så var det nytt for meg en del av det Tore Nygaard skriver på sin nettside her: http://nygaard.howards.net/files/5/5108.htmMvh Håkon

[Gjest Arne Kjetil Andersen]

På nettsiden til Tore Nygaard bekreftes det at Peder Joensen Østensjø var gift med Inger Gundersdatter og Hans Sørensen Opsal var gift med Randi Gundersdatter begge døtre av Mari Ottersdatter Seim og Gunder Kolbjørnsen Øvre Øyen. Forøvrig vet jeg ingenting om Hans og Randi foreløpig.Jeg nedstammer i rett linje fra både Inger Gundersdatter og broren Tosten Gundersen Rustad.Familien gjorde oppbrudd og reiste til Kristiania i 1660-åra var det vel.Gunder Gundersen boende udi Trundhiemb iflg. skifte etter Kolbjørn Gundersen 28.1.1695 som ikke etterlot seg livsarvinger.Noen som har sporet opp Gunder ?Mvh Arne Kjetil

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Jeg har bar noen små ting å komme medKanskje, dette er gjetning etter å ha lest om giftemål i Akers kirkebok.Giftet kanskje Peder Jonsen Østensjø seg først med en Apelone Eriksdatter i Aker, og hvis hun var byjente , så var det kanskje ikke så rart at hun ikke trivdes på en seter i Lørenskog. 06.05 og 27.05 og 12.06 1660 Peder Jonsen g Aker Appelone Erichsdatter Kilde Aker kirkenbok Fra Fjerdingby Kilde ekstrakter fra Romeriker ættelags Årbok Under Fjærdingby i Rælingen til Fjærdingby Side 385. 8/3-1737, skifte på dr. kv. Nordre Fieringby i Rælingen anneks til Fet prestegjeld.Død: Jacob Rasmussen. Enke: Maren Pedersdtr. som på grunn av alder og skrøpelighet samtidig oppgir fellesboet.Barn:Rasmus Jacobsen 35 år,Jon Jacobsen 30 år,Pernille gift med Peder Hechner,Inger Jacobsdatter 33, hj.v.,Berthe Jacobsdatter gift med Halvor Printzdal i Aggers herred,Inger Jacobsdatter den yngre, 28 år, værende på Hechner,Anne Jacobsdatter 24 år,oppholder seg på Printzdal,Maren Jacobsdatter 22 år ogLisbeth Jacobsdatter 18 år, de to siste hj.værende.Sølv i boet: 1 skje med navn P.L S. Boet eier i Nordre Fieringby:1) flg. skiftebrev etter avdøde Anne Rasmusdatter( Fløgstad Sørum må sjekkes ut ?) Fieringby av 12/111691, hvorved hennes mann arvet i gården 4 lpd. 1 rem. 2 4/7 bmrk. tunge 3 3/7 bmrk. smør.2) Iflg. kjøpebrev fra Joen Olsen Fieringby, utstedt 12/9 1698, tingl. 11/3 1699 8 lpd. 2 rem. 5 1/7 bmrk. tunge 6 6/7 bmrk. smør.3) !flg. skjøte og kjøpebrev utstedt av Ole Rasmussen, Gregers Adamsen og Christen Pedersen til avdøde Jacob Rasmussen etter nevnte skjøte av 28/3 1711, tingl. 22/3 1714 6 lpd. 1 4/5 bmrk. tunge, 1 4/5 bmrk. smør. Tilsammen 19 lpd. 18/35 bmrk. Tunge 12 3/35 bmrk. smør med b. som takseres til 350 rdl. Gården er pantsatt til avdøde Hr. Jens Hammer for 65 rdl. Enken forlanger til sine begravelsesomkostninger avsatt 12 rdl. og forbeholder seg å styre og råde på gården så lenge kreftene strekker til. Verge for Inger den eldre er Ole østgaarden, for Inger den yngre Ole Baardsen Svindal, for Anne Ole Olsen Svindal og for de 2 yngste søstre Maren og Lisbeth, broren Rasmus Jacobsen, som overtar gårdsbruket.Dette har jeg om Rustad i Aker fra boka om bydelen Bøler1647 Lauritz Rustad Ko Ma eyer 1 ½ fr øddegård 1650 tallet stevnet Lauritz Rustad, Biørn Stensrud fordi han på kirkeveien”udi hansz druchenschabff” hadde overfaldt og knivstukket Lauritz to ganger. Bjørn tilsto, og selv om de to bøndene hadde forlig seg, måtte han bøte til kongen 13 mark og 8 øre.1663 Rustad solgt til Lauritz Jensen Rustad, Lauritz Rustad var den første Akersbonden som fikk kjøpt sin egen gård fra kongen.04.03 1663 Lauritz Jensen Rustad skøtet gården med Jørgensrud og Bremsrud Far bg i Aker 26.091666 juni/ 04.10 1664 Lauritz Jonsen Rustad g Mallene Gundersdt 1666 er Lars Rustad oppgitt som 60 år gammel Ødegaarder skyld 1,5 tp. Tienestedrenge Lars Erichsøn 20 år , Tosten Baalsøn18 år, Augustinus 7 år Huusmend JWEN Jens Jensøn 107 åSå er det fra Fogdens mantall 1663 Der står det at 1663 Lauritz Tostenssøn er Lauruitz Rustads sønn, det betyr kanskje at Lauritz Rustad har vært gift med en enke som førtst var gift med en Tosten? Bagsaas i Aker Kilde Aker Kirkebok Christopher Joensen Bagaas g 06.09 1663 Anne Larsdatter og g 2. gang 15.01 og 28.03 1665 Inger OlsdatterOg dette har jeg fra tingbok i Aker18.04 1712 Anders Jenssøn Borch Slotz og konge ..for Aggershuus og Aggerse...... vidner og her med Witterligen giør skiøter og... til Peter Tostenssøn Baagaas halv... udi Bagaas i Aggers hettet beliggende, som Christopher Joensen formannen udi Bøxel og Brug satt ...1/2 fj salt, og som .. Christopher Joensen ......Peder Tostensen contract og af ..Hilsen Kjersti

[Gjest Gunnar Hauger]

Det var mye interessant her Kjersti!Her er forlovelsen mellom Christopher Jonsen Bakås og Anne Larsdtr. (midt på høyre side): [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7674&idx_id=7674&uid=ny&idx_side=-8>Lenke De forlovet seg 6/9-1663 i Aker hvor Christopher tydeligvis har bodd på denne tiden. Vielsesdatoen er ikke oppgitt, men de giftet seg i Skedsmo sogn. Det kan ha vært i Lørenskog som på denne tiden var en del av Skedsmo prestegjeld, broren Peder bodde som kjent i Lørenskog før han flyttet til Østensjø i Aker. Christopher Bakås' kvinne ble gravlagt 14/1-1664:

[Gjest Håkon Havik]

Mye spennende her.Er det forresten noen som kan tyde hva som står til venstre for Peder Jonsen og Apelone Eriksdatters trolovelse den 6. mai 1660 her: LenkeKjersti: Jeg nedstammer fra Maren Pedersdatter Østensjø/Fjerdingby (se mitt innlegg #37). Du nevner sølvskjeen med initialer P.L.S. ved skiftet etter Jacob Rasmussen Fjerdingby. Jeg har notert meg at det også kan stå 'P.I.S', og at skjeen sånn sett KAN stamme fra vår mann Peder Jonsen. Men med alle forbehold.Du skriver også at Fløgstad i Sørum må sjekkes ut i forhold til nevnte Jacob Rasmussens farmor Anne Rasmusdatter Fjerdingby. Kan du si litt mer om dette?Mvh Håkon

[Gjest kjersti aamodt]

Hei HåkonDu nevner sølvskjeen med initialer P.L.S. Jeg har notert meg at det også kan stå 'P.I.S', og at skjeen sånn sett KAN stamme fra vår mann Peder Jonsen. Men med alle forbehold. Jeg har kun skrevet av avskrift fra nevnte skifte, jeg tenker at leseren kan ha tatt feil, uten at jeg vet det.Fløgstad i Sørum må sjekkes ut i forhold til nevnte Jacob Rasmussens farmor Anne Rasmusdatter Fjerdingby.Ja grunnen er at når jeg så dette kom jeg til å tenke på en større artikkel i Romeriket historielags årbok om slekten på Ilang og har derfor notert følgende.Fløgstad Erik Fløgstad i Nes g Elline Dagfinsdatter 1612-39 Jaer/Åmot/KvevliErik Fløgstad i Nes og Haftor Børgersen Fjerdingby eide flere like parter i gårder på Romeriket. Det antas at de kan ha vært brødre eller gift med søstre. De eide bl.ahver 5 lpd i OnsrudBarn Rassmuss Eriksen Fløgstad g x2 Ellen Larsdatter Ilang Gx1 Alf Ilang død før 1618 se Mødre til Barhaug i Nes tok kanskje kår hos datteren mot eieparter i FløgtadSå har jeg tenkt, men det er ikke bevist noe som helst Notat Eivind Eriksen Søndre Heni til Kjærstad i Gjerdrum 1604 død 09.01 1690 Effwen Eriksson Heni 1604 -90 g x1 nn Lardatter Kierstad Gx2 Boel Tormodsdatter Rogstad Kanskje var Eivind Eriksen Søndre Heni som giftet seg til Kjærstad i Gjerdrum sønn fra Fløgstad, da han også eide 5 lpd i Onsrud i Ullensaker, men når er jeg usikker på. BarhaugRassmuss Eriksen Fløgstad g x2 Ellen Larsdatter Ilang Gx1 Alf Ilang død før 1618 (se Mødre) til Barhaug i Nes tok kanskje kår hos datteren mot eieparter i FløgtadLars Engebretsen 1624-97 g Barhaug Gudbjørg Rassmussdatter – 1700 1692 Lars Engebretsen eir 10 lpd Fløgstad 4 sønner og 1 datter NN Larsdatter Barhaug g. Hr.Lauritz Olufsen Grue til Togstad g 1697 enken Maren Nilsdatter er kusine med 1 kone g x1 Henrik Hansen -1697Til Onserud 1647 Ullensaker hvor Hans og Oluff påbor der eier Sigwert Fierdigby i Fet Sogn 1 fr.Cannoni som følger Jon Tøien i Xiania eier 1 skpd. Bondegods 17 1/2 lispd Augustinius Schennum 1 fr. beløper seg til 2 1/2 skpd 1/2 ... Er Penger Jon Tøyen bruger, er løs 1645Fjerdinby i Fet sogn bor 1647 Olluef på skylder til Swend Nedrum i Fet sogn Til sist har jeg, men jeg ble usikker på hvilken Fløstad gård, så dette må sjekkes videre. Fløgstad 1664 Rasmuss 61 år 1664 Tjenestedreng Halvor 20 år Børger Guldbrandsen 9 årHåper ikke dette sakper forvirring, Jeg har koiert og limt fra egne notater, da jeg ikke er i direkte slekt, men har slekttilknytning rundt i periferienHilsen Kjersti

[Gjest kjersti aamodt]

Hei HåkonDu nevner sølvskjeen med initialer P.L.S. Jeg har notert meg at det også kan stå 'P.I.S', og at skjeen sånn sett KAN stamme fra vår mann Peder Jonsen. Men med alle forbehold. Jeg har kun skrevet av avskrift fra nevnte skifte, jeg tenker at leseren kan ha tatt feil, uten at jeg vet det.Fløgstad i Sørum må sjekkes ut i forhold til nevnte Jacob Rasmussens farmor Anne Rasmusdatter Fjerdingby.Ja grunnen er at når jeg så dette kom jeg til å tenke på en større artikkel i Romeriket historielags årbok om slekten på Ilang og har derfor notert følgende.Fløgstad Erik Fløgstad i Nes g Elline Dagfinsdatter 1612-39 Jaer/Åmot/KvevliErik Fløgstad i Nes og Haftor Børgersen Fjerdingby eide flere like parter i gårder på Romeriket. Det antas at de kan ha vært brødre eller gift med søstre. De eide bl.ahver 5 lpd i OnsrudBarn Rassmuss Eriksen Fløgstad g x2 Ellen Larsdatter Ilang Gx1 Alf Ilang død før 1618 se Mødre til Barhaug i Nes tok kanskje kår hos datteren mot eieparter i FløgtadSå har jeg tenkt, men det er ikke bevist noe som helst Notat Eivind Eriksen Søndre Heni til Kjærstad i Gjerdrum 1604 død 09.01 1690 Effwen Eriksson Heni 1604 -90 g x1 nn Lardatter Kierstad Gx2 Boel Tormodsdatter Rogstad Kanskje var Eivind Eriksen Søndre Heni som giftet seg til Kjærstad i Gjerdrum sønn fra Fløgstad, da han også eide 5 lpd i Onsrud i Ullensaker, men når er jeg usikker på. BarhaugRassmuss Eriksen Fløgstad g x2 Ellen Larsdatter Ilang Gx1 Alf Ilang død før 1618 (se Mødre) til Barhaug i Nes tok kanskje kår hos datteren mot eieparter i FløgtadLars Engebretsen 1624-97 g Barhaug Gudbjørg Rassmussdatter – 1700 1692 Lars Engebretsen eir 10 lpd Fløgstad 4 sønner og 1 datter NN Larsdatter Barhaug g. Hr.Lauritz Olufsen Grue til Togstad g 1697 enken Maren Nilsdatter er kusine med 1 kone g x1 Henrik Hansen -1697Til Onserud 1647 Ullensaker hvor Hans og Oluff påbor der eier Sigwert Fierdigby i Fet Sogn 1 fr.Cannoni som følger Jon Tøien i Xiania eier 1 skpd. Bondegods 17 1/2 lispd Augustinius Schennum 1 fr. beløper seg til 2 1/2 skpd 1/2 ... Er Penger Jon Tøyen bruger, er løs 1645Fjerdinby i Fet sogn bor 1647 Olluef på skylder til Swend Nedrum i Fet sogn Til sist har jeg, men jeg ble usikker på hvilken Fløstad gård, så dette må sjekkes videre. Fløgstad 1664 Rasmuss 61 år 1664 Tjenestedreng Halvor 20 år Børger Guldbrandsen 9 årHåper ikke dette sakper forvirring, Jeg har koiert og limt fra egne notater, da jeg ikke er i direkte slekt, men har slekttilknytning rundt i periferienHilsen Kjersti

[Gjest Håkon Havik]

Hei KjerstiLover å ikke ta dette sidesporet alt for langt, får heller komme tilbake med mer senere i en annen tråd. Men har et par spørsmål:Du skriver at Eivind Eriksen Søndre Heni ble gift med Larsdatter Kjærstad. I bygdeboka for Gjerdrum står det at han ble gift med datteren til Ola Kjærstad. Er det noen grunn til at du tror han ble gift med en Larsdatter og ikke Olsdatter.Du skriver også at Eivind Eriksen kan ha vært sønn fra Fløgstad. Men faren Erik var bruker på Søndre Heni fra 1602-44, så Eivind må vel ha vært født og vokst opp på Heni. Men det forhindrer jo ikke at faren evt. kan ha vært på Fløgstad først.Imidlertid: Du skriver at Eivind Eriksen Søndre Heni eide 5 lpd i Onsrud. Men i artikkelen fra årboka står det vel at det var Eivind Rud (Rud fra Heni sokn) som eide disse 5 lpd i Onsrud. Du har kanskje blandet dem sammen?Angående Anne Rasmusdatter så forstår jeg fortsatt ikke helt relasjonen til Erik Fløgstad i Nes (eller Sørum?) og Haftor Børgersen Fjerdingby. I følge bygdeboka var Anne gift med Ole Arnesen, og hennes farfar/farmor eller morfar/mormor var angivelig Ole Kjellsen Nordre Fjerdingby og Siri (Teien?). Hvis Ole og Siri var hennes farfar/farmor, så var hun hypotetisk datter av en Rasmus Olsen.Mvh Håkon

[Gjest kjersti aamodt]

Hei Håkon og andre som har lest innlegg 73jeg er så flau at jeg har lyst å ikke svare, Bra du følger godt med HåkonJeg skal lese dette nøyereKjersti