Gå til innhold
Arkivverket

[#62244] Anne Christensdatter f. ca 1775 - amme for Sartz/Bugge Larvik 1801


Gjest Kristinn Hegna
 Del

Recommended Posts

Gjest Kristinn Hegna

Nei, det går jo ikke. Men denne Anne Christensdatter er datter av Kristen Olsen Dreng (se her [url="http://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0725Dopte1&view_detail=1&ID=3414>Lenke), så det er ikke den samme som var i tjeneste i Larvik, tror jeg.Jeg har også funnet en Anne, f 1774, datter av Kristen Olsen kaupang Lenke - hun dør 14 dager senere så henne er det heller ikke.Og Anne f. 1774, datter av Kristen Kristensen Vik Lenke som blir gift et stykke ut på 1800-tallet i Tjølling.Den eneste Anne f. 1774-1776 i Tjølling som jeg ikke har klart å gjøre rede for er denne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg er redd jeg ikke kan hjelpe deg på nåværende tidspunkt i alle fall. Riktignok burde jeg vel kjenne slektene på Østre Halsen, for der kommer min mormor og hennes foreldre fra. Har ikke mine Tjøllingbøker for hånden før jeg er tilbake i Sandefjord, men jeg kan jo lete vidre senere om du ikke får hjelp før med løsning her.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Vel her er vel den Anne margrete Kristensdatter som kom fra Østre Halsen, Far Kristen Andersen: LenkeDen siste lenken din var vel til datter av Kristen Kristensen VIK?Disse folkene burde det stå noe om i mine 3 bygdebøker for Tjølling.Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristinn Hegna

Ja, jeg ser at jeg satte inn samme linken to ganger i innlegg (31)... Takk for korrigeringen!Apropos - tror Kristen Andersen i (33) er født 100 år for sent... Jeg har ikke funnet ham gift rundt 1770 og heller ikke i 1801-tellingen.Kjedelig når det er litt for mange potensielle kandidater som bare forsvinner i 'svarte hull'...K

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg har begynt å bla i mine bygdebøker etter spor.Den Kristen Andersen som ble nevnt på Østre Halsen med datter Anne f. ca 1774, har jeg ikke greid å lokalisere i bøkene til nå. Leter fortsatt og kommer tilbake om jeg finner nye spor.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Jeg var innom biblioteket i Sandefjord i dag for å låne gamle L. Bergs Tjøllingbok . Dessverre hadde de bare et eksemplar som ikke var til utlån .Da må jeg nok se om jeg får tid senere til å lete i den boken.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Kristinn Hegna

Tusen takk ti Lisbeth for de flotte bildene. Denne Maren var det altså som ble ammet av Anne Christensdatter.Men her ser det ut til at jeg 'møter veggen' med Anne Christensdatter og Christopher Jacobsen i digitale kilder ihvertfall.Tusen takk til deg også Gunn, for hjelpen og ikke minst interessen :-)Kristinn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Lisbeth Akerholt

På Wikipedia finner jeg denne beskrivelsen av en amme:'En amme er en kvinne som ammer andre kvinners barn. Bruk av amme var i Europa vanlig for kvinner av høy sosial status helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Ammer kunne også overta ved ammekomplikasjoner. På grunn av sosiale endringer og utviklingen av melkeerstatning har yrket i dag blitt overflødig. I enkelte ikke-europeiske land benytter mødre med ammekomplikasjoner seg fremdeles av ammer.Ammer er vanligvis kvinner som har fått barn selv. Mens brystene deres produserer morsmelk, kan de begynne å amme et annet (evt. et ytterligere) barn. Brystenes melkekjertler vil da tilpasse produksjonen til behovet. Ammen kan på denne måten amme ulike barn over mange år, forutsatt at hun fortsetter å amme uten større avbrekk.I visse kulturer (inkludert historiske europeiske sådanne) ble det forventet at kvinner av høy status, spesielt adlige kvinner, overlot ammingen til ammer. En av grunnene var at de etter en fødsel fortere skulle bli fruktbare igjen, slik at de kunne føde flere arvtagere. Under slike situasjoner hadde barnet ofte er mer fortrolig forhold til ammen enn til moren sin.'Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Amme»Kanskje det går an å finne ut noe om Anne ut fra dette. Hvordan kom Anne i kontakt med fru Bugge? Kanskje Anne hadde mistet sitt lille barn? Melkeproduksjonen fortsetter vel litt til..... Bodde Anne i nabolaget? Kanskje det går an å finne henne dersom man finner litt ut av hvordan de levde, og tiden de levde i. Familien Sartz/Bugge var uten tvil blant Larviks øverste sjikte.Lisbeth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristinn Hegna

Hei Lisbeth,Godt å få bekreftet sine antagelser. Jeg tror ganske sikkert at Anne C. kunne være amme for Else Bugges barn fordi hun selv var blitt mor til denne Maren. Nå har jeg lest med lys og lykte i kirkebøkene i og rundt Larvik uten å finne Maren født noe sted...Bugge/Sartz er omtalt i filologen Sophus Bugges http://no.wikipedia.org/wiki/Sophus_Bugge barndomserindringer (i Samtiden 1909), men han var bare barnebarn der i huset, så han skriver vel neppe noe om noen amme. Jeg kjenner ikke til andre kilder for denne perioden i Larvik - selvom de sikkert finnes.K

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lisbeth Akerholt

Hei igjenTenkte jeg bare skulle fortsette litt på det med 'amme'. I FT 1801 for Larvik finner jeg 2 stk damer med tittelen amme.[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f10707&gardpostnr=32&personpostnr=263&merk=263#ovre>LenkeJens Kraghs lille datter Benedicte Sophie på 1 år er nok den som får god hjelp av amme Anna Larsdatter. Mulig at hennes eldre søster Maria Helene også har nydt godt av denne ammen.Benedicte Sophie gifter seg etterhvert med skipsreder Hans Christiansen.Deres datter Alvilde gifter seg også, og får etternavnet Eckell. Familien er gravlagt ved Larvik kirke. Denne kirkegården ble nedlagt på slutten av 1800-tallet, men de gjenstående gravminnene er å finne på DIS Norges sider.Men et spørsmål; hvor er barnet til ammen? Det er ikke tatt med i denne husholdningen.....Her er det også en amme uten barn ved FT 1801 i Larvik;

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristinn Hegna

Hei Lisbeth,Til (45): Det var en lur tanke å sjekke mønsteret når det gjelder andre ammer i området. Pussig nok finner jeg heller ikke dem i listen over ugifte mødte i kirkeboken for larvik og langestrand. De kan jo ha kommet utenbysfra.Til (46) Jeg så for meg at det skulle være en mann ved det navnet i FT for Larvik samme år... Når det ikke er det, lurer jeg på om det er feil i avskriften? Kan det ha stått Fritzøe, for eksempel? Eller er det faktisk meningen at det faktisk skulle ha stått Sartz? Litt far fetched, kanskje men... Da kunne det faktisk være samme dame talt to ganger i Larvik og Tjølling.K

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lisbeth Akerholt

HeiDu kan være inne på noe med navnene i innlegget over. Men for å bli sikker må nok originalkildene granskes. Både Fritzøe og Sartz er kjente navn fra byen.Det at tjenestefolkene ikke nødvendigvis kom fra byen er nok riktig. Etter som jeg har funnet ut i min granskning blir tjenestefolk ofte hentet inn fra landsbygda. Folk fra gårder har mye nyttig kunnskap. Øvrigheta i byene hadde jo sin egen sosiale omgang. Og de sågar byttet tjenestefolk. Når en god amme ikke lenger var nødvendig i familien ble hun ofte anbefalt videre......Lisbeth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lisbeth Akerholt

Hei igjenJeg leter litt for andre også, og da kom jeg over navn som Bøckmann, Sartz. Se denne lenken under. Kan det være et spor på hvor ammen din kan komme fra?? Risør f.eks......?Døpte i Risør 1838-1864 på skanna kirkebøker Se dåp nr. 57.LenkeLisbeth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Hei igjen! Ser at din lenke ble feil ,Lisbeth. Lurer på om det er denne dåpen til Abraham Bøchman , far Mathias Sartz Friis og mor Natalia Margrethe Bjelke du ville ha her?Prøver med denne . LenkeSpennende det du finner.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.