Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#62722] Hadde evangelist Aril Edvardsen jødiske slektsrøtter?

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Spørsmålet kan muligens virke noe søkt, men Aril Edvardsen - som ble begravet i Kvinesdal i dag - hevder i Håvard Rems biografi _Aril Edvardsen. Et selvopplevd portrett_ (Cappelen 2004) at hans oldefar 'kom fra grevskapet Koglovsko i daværende Schleswig, i nåværende Polen'. Han sier videre at oldefaren kom 'til Hadeland Glassverk som glassmester (...) og giftet seg med ei norsk jente' - samt at 'han var jøde, men ikke praktiserende jøde'.Edvardsens utsagn inneholder nok noen unøyaktigheter (geografiske og andre), men en del av kjernen ser ut til å være korrekt. Det var riktignok ikke Edvardsens oldefar, men hans tippoldefar som kom til Hadeland Glassverk. Ministerialboka for Jevnaker viser at Anton Schwatter, f. 10/2 1831, er registrert som innflyttet til glassverket i 1855. Det er også en Joseph Schwatter (formodentlig broren eller faren) fra 'Altheide'.13. oktober 1858 gifter ungkar Anton Schwadten (27 år) seg i Jevnaker med 'Pige' Marthe Maria Andersdtr. (34 år). Hun er datter av Anders Lagesen, mens Anton er oppgitt født i 'Altheide i Mähren' som sønn av Joseph Schwadten.Marthe Maria Andersdtr. døde av tæring på Hagaeie i Jevnaker 15/3 1861, 36 1/2 år gammel - og Anton Schwadter (31 år) giftet seg på nytt 6. november 1863 i Norderhov med 'Pige' Inger Hansdtr. (23 år) fra Bergseie i Haug. Om Anton er det da opplyst at han er enkemann, f. i 'Grevsk. (....?) i Schlesien' - men at han nå har opphold på 'Jevnager'. Han er sønn av Joseph Schwadter.7. juli 1864 blir Edvard Antonsen f. på Haug i Norderhov (døpt 24/7). Foreldre: Arbeider Anton Svater og Inger Hansdtr. Bergseie.Ft. 1865, Tolpinnerud, Haug i Norderhov: Anton Svaten, innerst, 33 år, f. i 'Tydskland'. Kona Inger Hansdtr., 26 år, er f. i 'Norderhaug'. Barn: Edvard Antonsen, 2 år, f. Norderhaug og Anne Marie Antonsdtr., 8 år, f. Jevnaker (må være fra Antons første ekteskap).26/6 1882: Ungkar og arbeider Edvard Antonsen, f. 4/8(?) 1864 gifter seg på Haug i Norderhov med 'Pige' Juliane Evensdtr., f. 12/10 1849 i Krødsherad. Brudgommens far: Anton Svaten. Brudens far: Even Andorsen.Født 7/10 1883 (døpt i Norderhov 4/11): Andreas Edvardsen. Foreldre: Husmann Edvard Antonsen, 'Færdenejet' (f. 1864) og Juliane Evensdatter (f. 1850).Ft. 1900, Svingen i Norderhov: Edvard Antonsen, gårdsarbeider '& Bageri', f. 1864 og Juliane Evensdtr., f. 1847 'Vestre Toten Krs.'. De har sønnene Andreas Edvardsen (f. 1883, sliperiarbeider), Julius Edvardsen (f. 1887), Karl Edvardsen (f. 1889), Hans Andreas Edvardsen (f. 1891). I husholdningen bor dessuten datterdatter Ebba Johanne Karlsen (f. 1896) og husholderske Emilie Vilhelmine Antonsen (f. 1867 og formodentlig Edvard Antonsens søster).Andreas Edvardsen må på begynnelsen av 1900-tallet ha flyttet til Kragerø. Der var han jernbanearbeider. Kirkeboka for Kragerø viser følgende vielse 17/2 1926: Jernbanearb. Andreas Edvardsen, f. 7/10 1883 Norderhov og kokke Sara Marie Kortsen f. Pettersen 29/10 1875 i Solum. Paret må imidlertid ha bodd sammen noen år, for 24/3 1926 døper de fire sønner - noe 'forsinket' i Kragerø. Disse sønnene er f. hhv. i 1914, 1915, 1917 og 1920.Ovenstående slektshistorie stemmer godt overens med det Aril Edvardsen selv forteller i biografien, bl. a. om at faren ble døpt i Kragerø 9 år gammel i 1926.---------------Så tilbake til utgangspunktet. Var Anton Schwatner/Schwadter/Svaten av jødisk herkomst? Er det kjent om det fantes et jødisk innslag blant de glassverksarbeiderne som kom fra mellom-Europa til Norge på 1800-tallet? Edvardsen forsterker hypotesen ved hjelp av familiens muntlige tradisjon, og ved at hans eget fornavn - Aril - ikke er en form af Arild, men av det jødiske Ariel (= Guds løve).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg legger inn denne lenken, som kan ha en viss relevans: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg tar med en lenke til Anton Schwadtens 2. vielse (Norderhov 6/11 1863 - se l.nr. 42), siden teksten som angir Antons fødested ikke er så lett å lese (det er noe der jeg ikke riktig får med meg): LenkeEllers er det ikke sikkert at det er Edvardsen selv som har sagt Schleswig om stamfarens fødested. Det kan jo rett og slett være en trykkfeil (for Schlesien) i boka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Presisering: Jeg mener det står 'Grevsk. (.....) Schlesien'. Men hvilket grevskap? Ved vielse nr. 1 (1758 i Jevnaker) sto det altså 'Altheide i Mähren'. Hvordan kan det henge sammen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan H. Trelsgård

Det står grevsk. Glatz, pr??sisk Schlesien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ja, det har du nok rett i! Kan det stå 'preussisk Schlesien'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Edvardsen har nok vært 'på sporet', når han snakker om grevskapet 'Koglovsko' i nåværende Polen (jf. biografien). I hvert fall ser det ut til at grevskapet Glatz i Schlesien på polsk heter Klodzko: http://en.wikipedia.org/wiki/K?odzkoHan forteller ellers at han har vært der, på leting etter slektsrøttene, men at kirkebøkene er gått tapt i en brann (noe som jo stemmer med opplysningene i lenken til innlegg 2).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Dette avsnittet i ovenstående lenke-tekst indikerer at det var en viss jødisk bosetning i Glatz/Klodzko:The end of the 19th century saw the Kłodzko Valley turned into one of the most popular tourist regions. Many hotels, sanatoria, and spa were opened to the public in the nearby towns of Bad Reinerz (Duszniki Zdrój), Habelschwerdt (Bystrzyca Kłodzka), Bad Altheide (Polanica Zdrój), and Bad Landeck (Lądek-Zdrój). The area of the former county became a popular place among the rich bourgeoisie of Breslau (Wrocław), Berlin, Vienna, and Kraków. In 1910 the city had 17,121 inhabitants: 13,629 Roman Catholics, 3,324 Protestants, and 150 Jews.Because of the 1935 Nuremberg Laws, all Jews lost their German citizenship and Jews had to add either Sara or Israel[citation needed] to their middle names. Most of the Jews emigrated and by 1939 there were only 25 of them left. In 1938 Glatz was severely damaged by 'the flooding of the century', but the damage done was quickly repaired.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Sara med familie bodde en tid på Sirnes i Bakke komune.Når døde hennes første mann?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Det vet jeg ikke. Jeg har opplysningen om et tidligere ekteskap fra lysningsprotokollen for Kragerø, og der kan det vel se ut til at hennes første ekteskap ble oppløst 5/3 1914 (deler av skriften er blitt borte i 'bretten')? Lenke (se løpenr. 4)Jeg kan ellers legge til at ved sønnenes dåp kalles Sara Marie 'Olavesen'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Som vi ser, er Sara Marie ved vielsen oppført med skomaker Olaus Johansen som far og skomaker Alfred Pettersen som stefar. Derav sannsynligvis de vekslende etternavnene. Her kan vi vel tilføye at Kortsen vel må ha vært hennes første ektemanns etternavn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg fant nettopp konfirmasjonen til Aril Edvardsens farmor i Solum. Dato: 20/4 1890. Hun er der kalt Sara Marie Petterson, er født 29/10 1875 (og døpt 31/10) i Tröndefors i Sverige. Bopel: Nenseth. Foreldre: Skomaker Olaus Johannsson og Eva Helene Andersson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Tröndefors kan være en feillesning/feilskrift. Jeg kan ikke finne det som stedsnavn i Sverige. Ellers er det pussig at jeg ikke greier å finne Sara i ft. 1900.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marius Hellerud

Jeg leser det som Frändefors, ikke Tröndefors.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Antakelig har du rett - og det er et sted som heter Frändefors i Vänersborg kommune (ved sør-vest-enden av Vänern).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Om jeg forstår informasjonen på den tillenkede siden rett, var det i 1858 godt og vel 39.000 jøder i Schlesien, og blant næringsvirksomhetene i området fantes det en del glasshytter. Så rammene for hypotesen omkring Aril Edvardsens antatt jødiske bakgrunn er til stede. Det spørs selvsagt i hvilken grad det er mulig å 'bevise' en slik hypotese.Lenke glatz glashütten juden&hl=no&ct=clnk&cd=12

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Vedr. Sara Maries svenske herkomst, har jeg nå fått god hjelp i innlegg 2354 her: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I en morsom og kritisk (men respektfull!) kronikk/nekrolog i Fædrelandsvennen i går skriver sambygding og samfunnsforsker Andreas Hompland ('Kvinesdal i Arils tid') bl.a. følgende:'Det begynte med at han var ein sånn som mødre og bestemødre skræmde smågudan med i Kvinesdal på 50-talet: - Om du ikkje kjeme heim før dæ bli mørkt, så kan dæ gå med deg som med Aril Edvardsen! For det var ei berykta sak i bygda at han både røykte og drakk, hadde langt hår med Brylcreme, song og spelte cowboymusikk på gitar, plystra og dansa og blei nøydd til å gifta seg då han var 17. Og så var han sosialist i fjerde ledd, av jernbanefolk, og kanskje også av fante- eller jødeslekt. Ein litt fremmend fugl i bygda'.Spørsmål (muligens litt spekulativt og løst fundert): Kan den svenske delen av farsslekta ha vært 'reisende'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Brøndsted

'Var Anton Schwatner/Schwadter/Svaten av jødisk herkomst?' (1).Jeg har meget svært ved at tro, at dette kan være tilfældet. Eidsvollforfatningen fastslog 1814 – ironisk nok samtidig med den danske 'Anordning af 1814', der gav jøderne ligestilling – at jøder *fortsat* var forment adgang til riget. Jeg tror det var en slags 'trodsreaktion' mod Danmark. Trods forskellige forsøg på at få forbudet ophævet lykkedes det først 1851 at opnå flertal i Stortinget. Blandt andre Henrik Wergeland havde (efter julirevolutionen) ivrigt kæmpet for en ophævelse.Det var altså før 1851 ikke nok at være 'ikke-praktiserende' jøde, for at få adgang til Norge. Man skulle konvertere til kristendommen. Og det var en større skolingsprocess med læsning hos præst osv. De nuværende jøder i Norge er først og fremmest efterkommere af flygtninge fra Østeuropa i 1900-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Bakke bygdebok bind to side 210- Andreas Edvardsen Berg,f.7.10.1883 på Haug,Ringerike,død 31.5.1955,sønn av Julie og Edvard Antonsen Berg.Gift 1 med Sara Olavsdatter Bjørn,født i Sverige 29.10.1876,død 25.1937. 4 barn.........

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

TomDu har selvsagt rett i din beskrivelse, men Anton Scwadten kom til Norge først i 1855 - altså 4 år etter at 'jødeparagrafen' var opphevet, så slik sett er det vel ikke umulig at han kan ha vært av jødisk opphav.SigbjørnTakk for opplysningene fra Bakke bygdebok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Praksis både i henhold til 1814-grunnloven (fram til 1851) og tidligere (både i Danmark og Norge) tolket forbudet mot jøders opphold i riket som forbud mot folk som tilhørte den jødiske religion, begrepet RASE ble ikke anvendt (og hører vel mer til de verre deler av det 20. århundres grums). Det var ikke noe problem for folk som var jødisk herkomst å bosette seg i Norge hvis de hadde konvertert til kristendommen, det var flere som gjorde det, bl.a. stamfaren for Hambro-slekten i Norge, Edvard Isaach Hambro som var kjøpmann i Bergen fra 1810. Det Aril Edvardsen sier 'at han var jøde men ikke praktiserende jøde' kan tolkes som at han var født jøde, men hadde konvertert til kristendommen (eller i hvert fall frasagt seg jødedommen). Da ville han ikke hatt noe problem med å bosette seg i Norge også før 1851.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.