Gå til innhold
Arkivverket

[#62760] Skrivekyndighet rundt 1700


Gjest Per Holte Rosenkilde
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

I tema 57811 har etterlyste jeg paret Lars Nielsen og Maren som i 1701 bodde på Langsevneset rett utenfor Arendal. Etter å ha fulgt tråder som dukket opp i (og utenfor) denne debatten har jeg nå en anelse om hvem Maren var, og også utrolig nok hvem sønnen Ellefs svigerfar Jørgen Nielsen var, selv om de endelige bevisene fortsatt mangler. Men mye tyder på at begge kom fra skippermiljøene fra uthavnene rundt Arendal som trakk inn mot selve byen i årene før grunnleggelsen i 1703.Men Lars Nielsen sliter jeg fortsatt med. 1701-tellingen og begravelsesoppføringen er enige om at han var født rundt 1646, og i 1701 kalles han en 'fattig husmann som lever av å skrive for folk'. Det må jo bety at det i 1701 var et market for skrivekarer (selv om det ikke nødvendigvis var så stort, siden han var fattig). Siden Arendal var en sjøfartsby, er det nærliggende å anta at han også må ha behersket også noe fremmedspråk.Mitt primære anliggende er å finne ut om yrket kan bidra til å lokalisere Lars, men jeg vil anta at temaet kan ha en mye bredere interesse. Jeg er klar over at nyere forskning tyder å at skrivekunsten i alle fall på Østlandet var mer utbredt på 1600- og 1700-tallet enn tidligere antatt.Mvh Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Takk for tilbakespill.Såvidt jeg har forstått, behandler Fet bønders skriveferdighet. I mitt tilfelle dreier det seg om en 'profesjonell' skriver i en kystby som opplever sin første kjente oppblomstring som sjøfartsby. Jeg ville tro at lista i en slik sammenheng var lagt høyere - blant annet med krav til språkferdighet.Et delspørsmål blir da om kompetansen i det hele tatt fantes utenfor embetsverket i Norge, eller om en må lete i Danmark eller hertugdømmene? Navnet hans peker riktignok ikke i retning lenger sør enn Danmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

På den tiden hadde sørlandsskipperne stor aksjonsradius. For eksempel ble Lars Nielsens sønn Ellef fanget av nordafrikanske sjørøvere i 1712, og satt 4 år i fangenskap.Et tilgrensende spørsmål blir da i hvilket omfang rederne førte skriftlig korrespondanse med forretningspartnerne, eller om de stort sett kjøpslo om last på stedet i fremmed havn? Et annet er om en skriver bare var 'skriver' eller om han også tok seg av regnskapsføring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Jeg tror du skal være forsiktig med å legge inn for høye kompetansekrav til skriveren her. Slik du gjengir kilden din, skrev han 'for folk', det er ingenting i det utsagnet som tilsier verken krav til regnskapsførsel eller til kunnskap om fremmede språk. En må vel derimot kunne tiltro ham noe generell norsk lovkunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Takk skal du ha, det avklarer en del. Generell norsk lovkunnskap tyder mer på norsk enn på dansk opphav.Jeg er i 'profiler-modus', for å bruke kriminologiens siste moteord. Utrolig nok med så vanlig navn har jeg ikke klart å lokalisere noen gode kandidater i nærområdet. Kilden min for yrket hans er 1701-tellingen for Arendal. og allerede da, to år før strandstedet ble by, domineres befolkningen av trelasthandlere og skippere. Disse må en forutsette at kunne elementær skrivning, så om det er disse som utgjør 'folk', vil jo nødvendigvis kompetansekravene til en skriver være høyere.Noe annet er detom han skrev for stedets håndverkerbefolkning. Men jeg får ikke det til å stemme så godt hverken med barnas giftemål eller med konas antatte slektsbakgrunn. I debatten nevnt i innlegg (1) argumenterer jeg mot den vanlige oppfatningen, først lansert av Finne-Grønn, om at kona hans var en datter av Birgitte Ellefsdatter Havsøya. Jeg synes indisiene peker mot at Finne-Grønn fant den riktige slektskretsen, men bommet med en generasjon, og det betyr at hun har hatt oppvekst et sted langs Galtesund.De første femti årene i Lars Nielsens liv ligger foreløbig i mørke, jeg har ikke klart å finne ham omtalt før 1701. Det kan selvfølgelig bety at han bodde et annet sted tidligere, men da må han ha svinset i Galtesund i sine unge år. En skipper som har gått i land, muligens?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Berre til orientering: Arendal fekk ikkje kjøpstadsrettar før 7. mai 1723. Langsevneset ligg ikkje ved sjøen, men oppom byen mot noverande E18 (Langsævatnet gav vatn til mølleelva i Barbu - og på Langsæ gard er noverande Aust-Agder kulturhistoriske senter med museum og arkiv). Langsæ kom ikkje inn under Arendal by før i 1900, då Barbu kommune vart slegen saman med byen.Det du òg bør ha i tankane, er ikkje berre Arendal som sjøfartsby, men heile strekka oppom Arendal - både aust- og vestetter som gruveområde. Det er utskiping av malm og tømmer byen er tufta på. Og eg vil tru at dei av fattigfolka som budde så langt oppe i landet som Langsæ, hadde ein finger borti gruvedrift. Det kan òg gje innspel til at fyren kunne skriva. Difor kan det hende at Foss si Arendalssoge (nyutgjeven i høve siste jubileum) kan seia noko om dette, sjølv om han stort sett skriv om dei 'fine'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Beklager en Grimstad-gutts geografiske forvirring, men slik jeg har fått det forklart fra det jeg trodde var troverdig lokalt hold, betegnet Langsevneset den gangen hele åskammen fra Langsæ ned til sjøen ved Grand (som ikke er Grand lengre).Foss har jeg selvfølgelig lest forlengs og baklengs, men uten å finne spor som kan oppspore Lars. Når jeg er litt sta på at familien trolig har hatt en eller annen form for sjøfartstilknytning, skyldes det ekteskapene som inngås, bruken av faddere osv. Dette kan selvfølgelig godt ha vært malmtransport, Ellef Larsens svigersønn var engasjert i den trafikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Ifølge Arendal byleksikon har Per rett m.h.t. Langsænesets geografiske plassering. Navnet er senere blitt forenklet til Neset. Jeg vil også støtte ham på, ut fra det jeg har sett av den slektskonteksten Lars Nielsen opptrer i, at den godeste Lars nok heller har tilhørt det maritime miljøet et eller annet sted på strekningen Galtesund-Neskilen enn gruvemiljøet i Arendals oppland. Malmfarten var riktignok her et sammenbindende ledd, men mitt inntrykk er at de fleste som drev malmfart, også drev bl.a. Danmarksfart. M.a.o. snakker vi nok her mer om skippere enn om gruveskrivere, for å sette det litt på spissen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.