[#62761] Siri Engelsdatter Brattset Meslo f ca 1710

[Gjest Anne Haug]

Hei Jeg lurer på om det er samme Engel Andersen født 1752 som er far til Ole Engelsen født 1794 som har en sønn som heter Anders olsen født 1842. Han er født på Hegerberg på Tingvoll. Siden så flyttet han til Raudsand i Nesset.Vis det er riktig så har vi masse på hans familie. Vi du ha noen opplysninger om resten av slekta så si i fra.Mvh Anne Haug Rausandhaug

[Gjest Inger Bjørnaas]

I innlegg 1 viser Leiv til Tema 62562. Der handler det om en Engel Andersen som det antas er sønn til Anders Arntsen og Siri Engelsdt.. Det er imidlertid en uoverensstemmelse der som skulle vært sjekket ut.Yvonne skriver at mor til Engel Andersen, Sigrid EINARSD. (2.g.m. Jon Olsen Rønningen) kom fra Oppistua Skar i Tingvoll. Hva står det om hennes foreldre/opphav i bygdeboka ?I samme temas innlegg 10) står det at Jon Olsen Rønningens kone ,Sigrid EINARSDATTER ble jordsatt 4 adv.1776 (iflg. kb. 68 år gammel).Hvis hennes far heter Einar stemmer det ikke med Sigri som kom fra Brattset i Rennebu da hennes far het Engel Ellevsen (fra Oppstuggu Meslo).Ellers stemmer det jo for Siri Engelsdt., f. 1710, var gift med en Jon Olsen fra Kastløkkja, Havdal, i 1757, Rennebu.Sier bygdeboka forresten noe om når de skulle ha kommet til Tingvoll ?Siri Engelsdatter hadde som nevnt ei datter, Guru Andersdt., f. 1747, Rennebu. Hun var 1771 gift med Svend Svendsen fra Innset. Dette passer med Svend Svendsen Holten og kona Guru Andersdatter. Begge disse er faddere til Engel Andersen og Kari Jørgensdatters barn.Likevel skulle jeg gjerne ha oppklart dette med Sigri Einarsdatter for å være sikker på om koblingen er riktig.Er det noen som har tilgang til bygdebøkene for Tingvoll og kan sjekke hva som står om dette ? Beste hilsen Inger

[Gjest Inger Bjørnaas]

Anne, tror nok det er den samme Engel Andersen som du nevner, ja. Er derfor interessert i hans etterslekt, men jeg vil gjerne ført avklare dette med Siri Einarsdt./Engelsdt. for å være sikker på om opphavet er Brattset i Rennebu.Beste hilsen Inger

[Gjest Anne Haug]

Hei Jeg sitter med bygdebøkene i fra Nesset og Tingvoll I Nesset står det at dem ikke vet hvor Engel Andersson kommer i fra. Men mor Sigrid Einarsdatter og det kan tenkjast at hun er datter til Einar Ellingson I Oppistua under Skar. Han hadde i alle fall flere barn omkring 1700,og Sigrid var trulig født 1708.Men det står ikke noe om henne i tingvoll bokaMhv Anne Haug Rausandhaug

[Gjest Inger Bjørnaas]

Takk skal du ha, Anne. Får prøve å se om det er mulig å finne Siri nevnt i kirkebøkene tidligere enn dødsfallet. Hvis det er bare det som er kilden til at hun heter Einarsdt. kan det jo være en skrivefeil. Hvis hennes far var Einar Ellingsen fra Oppistua Skar skulle man tro at hun hadde hatt en sønn, Elling, eller at noen fra Skar hadde vært nevnt som faddere til noen av barnebarna. Dessuten skulle man tro at barna hennes kunne vært født i Tingvoll.Skal se litt mer på denne saken.Beste hilsen Inger

[Gjest Anne Haug]

Hei Inger Einar Ellingson Mulvik var i 1695 bruker i oppistua mea verfaren Ole Jonson skar var bruker i Nistua.Det var bare 2 bruk på gården. Einar Ellingson var født 1661 på Mulvik i Stangvik og var gift 1694 med Gjertrud Olsdatter.Skar fra Nistua. Da Einar Ellingson døde vart enka Gjertrud Olsdatter gift om Paul Simonson Stubø fra Eidsvåg Mhv Anne Haug Rausandhaug

[Gjest Inger Bjørnaas]

Tusen takk skal du ha, Anne. Står det noe om barna til Einar og Gjertrud og Gjertrud og Paul ? (navn, fødselsår og hvor de ble av).Hva står om Jon Rønningen og Siri Einarsdatters barn i bygdeboka ?Beste hilsen Inger

[Gjest Anne Haug]

Hei Inger Barna til Einar og Gjertrud 1. Gjertrud født 1695. Hun hadde i1728 barn med Ola Knutson Myren og vart same år dømt til livsvarig fengsel for hopehav med sin stefar Paul Simonson Skar. Truleg benåda og sia g.m Ola Knutson Eide. 2. Anne født 1696 gift 1716 med Kriten Knutson Fjøseide. 3. Nils født 1700 gift 1730 med Berit Olsdatter Fjøseide.Han tok over gården 1739 Var tambur og vart sia også lensmann i Gagnats tinglag etter Ola Torteinson Eidsør fram til han døde 1743. 4. Marit. Hun fikk barn med sin fetter Hans Olsen Mulvik og vart dømt til 4 års arbeid i fiskeværa. Etter det jeg kan se så fikk ikke Gjertrud og Paul noen barn. Har ikke finni noen barn på dem på dem. Mhv Anne Haug Rausandhaug

[Gjest Inger Bjørnaas]

Tusen takk skal du ha, Anne. Jeg skal prøve å se om noen av disse er med blandt faddrene jeg har notert.Jon Rønningen skulle være Siris (Einarsdt./Engelsdt.) andre mann. Hun skulle første gang være gift med en Anders.Er begge nevnt under Rønningen ?Dette ble mye masing, Anne, men du synes dette er veldig spennende. Jeg kan jo selvsagt låne Tingvollboka selv, så slipper du alle oppslagene.Beste hilsen Inger

[Gjest Anne Haug]

Denne Rønningen ligger i Nesset.Jeg finner han ikke på Rønningen på tingvoll.Det står at Engel Andersson kjøpte gården til sjølveigande 1777. Han skulle gi kår til leiglendingen Jon Olsen Rønningen som var stefar til Engel Andersson. Men barna til Engel heter Sigrid,Jørrie,Anders,Ragnhild,Jørgen,Arnt,Jon;Ole. Min mann sin familie kommer ut av Ole Engelsen og han har en sønn som heter Anders.Anders har sønner om heter Ola, Ivar Olai, Olav, Johan,Og di har jo igjen sønner som heter Ola og Anders.Så di navna går igjen hele tiden i familien hans Mvh Anne Haug Rausandhaug

[Gjest Inger Bjørnaas]

Tusen takk igjen, Anne. Nå skal jeg sjekke litt mer ut fra de opplysningene du har gitt. Tror det er store sjanser for at Einarsnavnet brukt i forbindelse med Siri er feil, og at det virkelig er disse som kommer fra Rennebu. Det ser ut for at Siri Einersdt. kun er nevnt ved sin begravelsesinnførsel og da kan det jo absolutt være feilskrevet.Skal komme tilbake med det jeg finner ut.Beste hilsen Inger

[Gjest Leiv Skjerve]

Klippet fra tema 6 2 7 6 1'Inger Bjørnaas, Rennebu, 25.9.2008 18:18 (25)Leiv, det er nok Randi Arntsdt. Gunnes som er gift med Ole Trethaug, ja.Det ser du bl.a. i skifte etter Ingri Arntsdt. Skålgjerdet i 1780,søster til Randi. Der står det som nevnt dette om Randis barn:helsøsteren Randi Arntsdatters efterladte fem børn:c) Ingebrigt Joensen, myndig, siges at være paa Strindend) Arnt Olsen, myndige) Siver Olsen, myndigf) Anders Olsen gg) Brønild Olsdatter, ugiftI bygdeboka, bind 3, s. 130, (Bjerkåsløkkja el. Valløkkja) finner du igjen disse barna til Ole Sivertsen Tretthaug og Randi Gunnes.Beste hilsen Inger'Mang takk Ingerfor at du nøstet opp denne slekta.Som nære naboer burde jeg ha greid opp i dette selv.Det er ca 7 km fra Berkåk til Ilbrua, hvor Holtvegen tarav.Holtvegen går her over elva Ila og under Dovrebanen,og så er dere straks i Bjerkåsløkka eller ValøkkaFølges en sideveg til Holtvegen, noen hundre meter,kommer dere til eiendommen Solhaug,hvor jeg residerer noen uker vår og høstTakk også til Jon Tore, Arnt, Atle, Aud Marion og Annefor opplysende innleggDet er idag 1 måned siden siste innlegg,men avslutning synes å mangleså jeg imøteser nye innspillVennligst Leiv --------------------------------------------------------------------------------

[Gjest John Tore Kvernmo]

For en måned siden etterlyste du Leiv avslutningen på denne debatten. Jeg har så mye rennebublod i årene at enhver debatt om de gamle slektene her følges med stor interesse. Denne debatten har vært avklarende med hensyn til temaet. -For meg mangler avklaring om Siris opprinnelse, hvem var Siris morfar? Erik Toresen Lien, f. ca 1638 kan være noe gammel?Ellers er det moro å lese om ditt forhold til Bjerkåsen. Det har undret meg at Bjerkåslykkja er den eneste husmannsplassen som er nevn under Bjerkåsen i eldre tider. Som nabo til Ilbrua med smeltehytta og virksomheten der synes det som om området var et 'Grutseter light'. Det kan ikke være tvil om at Joen Olsen Birchaas må ha utnyttet dette naboskapet til ekstra fortjeneste. Levering av røstved og kull og transport av kobberkis fra gruva fra Undal må være forklaringa på at Joen Olsen i 1742 er oppgitt å ha 2 hester og 4 okser på garden. Ved kona Ingeborgs død i 1755 hadde han 4 hester. Eldstegutten Ole var enda i 1742 bare 15 år gammel, hvem var det som holdt disse på veien?I denne sammenheng er også Holtveien interessant. Finnes det noen beskrivelse av hvor denne veien gikk? Jeg har forstått det slik at dette var en vei som forsatte ned Orkladalen som en parallellvei til den gamle ferdaveien. Gruvevirksomheten på Kvikne, Undal og Løkken med smeltehytter på Svorkmo, Grutseter, Ilbrua og Tyskahaugen må ha hatt svært stor betydning for levemåten her i Rennebu. Når denne virksomheten avtok i siste halvdel av 1700-tallet, fikk vi en stor migrasjon fra dette området. Flere andre forhold spillte inn, men for oss slektsøkende kan det være kjekt å ha i mente sammenhenger her både for gruveslekter og andre.Når de nye bøkene om Orkdals historie kommer vil vi nok få bedre forståelse av disse forholdene. Spennende!Tilbake til Bjerkåsen. -Sjøl har jeg John-navnet mitt etter Joen Olsen Birchaas og har et spesiellt forhold til denne garden. Hans opprinnelse er vel ikke helt avklart, men dette får bli en annen tråd.Jeg vet ikke hva du savner avklaring om før denne tråden kan avsluttes, Leiv? -Jeg imponeres ellers over ditt store materiale, men det finnes tydeligvis huller.Mvh John Tore

[Gjest leiv skjerve]

Til John ToreJeg ønsket å sette Valøkkja i sentrum og få frem det som er kjent i dette område, bl.a de momenter du nevner.Det var jo et veg-knutepunkt et sted på Halland-jordene hvor Dovrevegen over Bjerkaker møtte Holtvegen fra Østerdalen, Kvikne og TynsetEt sted skal det være nevnt at her vd Ilbru hadde det i eldre tid vært martna samtidig som det var Sankt Hansmartna i Trondheim. (Kilde ettersøkes)Men tilbake til Valøkkja.Har hatt hytte i Bjørkåsen fra 1945 og ble bileier først i 1948. Jernbanens stoppested 'Valøkk' var god å ha.Hvad innebærer navnet Valøkkja?Umiddelbart sier det oss at her var det et vadested. Men Ila går her brei, dyp og stri og lar seg ikke krysse ved normal vading. Kunde det her vært noen form for løypestreng?Ferjing synes umulig. Når kom den første brua.Kunde tungt lastede hester med kløyv greie vadingen.Mye av den tyngste trafikken til smelteverket måtte vel foregå vinters tidHvad medordet Løkke. Hvab innebar det:Holiløkk, Lundaløkk, Uvsløkk, Ramsesløkk, Gravakselløkk og Illøkka for å nevne noenJeg håper på en lang og givende meningsutvekslingLeiv

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei Leiv!Jeg deltar gjerne i en meningsutveksling om disse temaene, men må påpeke at jeg på ingen måte kan regnes som noen faglig kapasitet. Det er din tråd, men det spørs om vi kunne nådd flere med en annen trådtittel.Innledningsvis kan jeg spørre om du har registret denne tråden, 63591 som gir flere opplysninger om denne slektsgreia [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=63591&sok=yvonne&nr=1&antinnlegg=16&startnr=&antall=&spraak=#anker>LenkeGrunnleggende for spørsmålene er vel å tidfeste begivenhetene. Etter bygdeboka nevnes Ilbrua første gangen i 1661 med navn. Det indikerer vel at det allerede da kan ha vært bru over Ila. Denne Holtveien, er vel en gammel vei nyttet lenge før gruvedrifta kom i gang. Det er vel denne veien som Kongen i 1643 ga beskjed om at skulle settes i stand for lasskjøring.(Kilde Orkdalsboka bd.1 s.233). Kanskje ble det bygd bru her som en flge av dette påbudet? Kan det være slik at forholdene i eldre tider på stedet var gunstigere for ei bru/vading enn i dag? Nedover Orkdalen er elveløpet dramatisk forandret av flere store flommer opp gjennom årene. Over Orkla var det vel ingen bruer før den første kom ved Årlivoll ved Svorkmo i 1739,bygd av proviantskriveren Christen Ørbech. -Det var vel ei tidlig bru over Orkla der Kongeveien krysser Orkla fra Sørskogen og over til austsida?Dette med marked er litt interessant. Jeg har notert engang en opplysning om gamle markeder knyttet til Bjarkeretten. Kilden er en viss amtbestyrer O.M.Hansen som i 1891 skrev om dette. Det gikk i korthet ut på at i eldre tider samlet folk seg der ferdaveier eller dalfører møttes til varebytte og handel.Slike steder hadde egne rettigheter og regler. Selve handelsplassen ble avmerket med bjørkekvister som dannet grensen for 'Bjarkeretten'. Han mente at garder som var vertskap for slike markeder gjerne fikk navn med prefiks bjørk/birk. Bjerke på Oppdal eller Birkaker/Birkaas kan fylle disse kriteriene. Jeg har ikke funnet noen dokumentasjon på dette, men begrepet er kjent i noen annen sammenhenger

[Gjest leiv skjerve]

Hei John ToreJeg har lite kjennskap til de i tråden 63591 omtalte.Vedr. navnet Arne har jeg det inntrykk at Innsetboka erstatter Arn og Arnt konsekvent med Arne.Svend Svendsen har jeg så vidt registrert , men uten etter slekt.Tilbake til Holtvegen.Som tidligere nevnt er det fra Berkåk ca 7 km til Ilbrua, hvor Ilens Smeltehytte lå Deretter paseres på høire side 'Ilvang' og så den gamle 'Skulstuggu'. Her tat Holtvegen a. Ved hjørnet av Skulstuggu er det satt op en kasse (av Ottar Ryen) med låkk og inneholdende en bok hvori en kan innføre sitt navn. Jeg siterer Ottar Ryen: 'Malmen ble frakta langs Holtvegen fra Skamfer til Ila. Deler av denne veien, som gikk øst for Berkåk, blir åpna som sykkelvei våren 1998 og har kulturposter'.Fra Valøkkja går Holtvegen rett sydover. Den paserer Gravakselløkkja og Slette og før Døvatnet paseres Døåbrua fra 1795. Det var kong Christian VII som befalte at vegen skulde settes i stand. Dermed ble Døåbrua bygd, hele seks alen bred (0,6275m) dvs 3,76 m, Det var en steinhvelvbruDa jeg besøkte den i 1960-årene var den rast ut så kun halv bredde sto igjen. Den skal senere være restaurert til full bredde.Videre går Holtvegen frem til Næverdalen på InnsetLeiv

[Gjest leiv skjerve]

Tilbake til Holtvegen IIFra Hjemmesiden til 'Menighetene i Rennebu' legger jeg ut en artikkel om Holtveien.Da teksten delvis er utydelig har jeg gjengitt den nedenfor.Jeg hadde en breddeangivelse på 6 alen.Det riktige er 10 alenRennebu Holtveienhttp://www.rennebu.kirken.no/index.phtml?pid=3267Holtveien er den gamle 'Allfarveien' gjennom bygda. I riktig gamle dager gikk veien mest mulig i snaufjellet, særlig når dalene var tynt befolket. Pilgrims-leia fra Østerdalen gikk lenger øst for Nåva over til Stavilldalen.Senere ble det vel 'over Holtet' for trafikken både fra Kvikne, Innset og Oppdal over Seierdalen. Den ble vel tatt i bruk som kløv-vei tidlig på 1600-tallet. Med gruvedrifta på Kvikne og Innset fra 1630-tallet fikk veien stor betydning.Kongen, Christian VII (1766 - 1809), (eg. sønnen Fredrik, som var kronprinsregent da faren var sinnsyk),befalte at veien skulde utbedres i 1789.Det var blitt mer vanlig å bruke vogn, og nå skulde veien være så bred at to vogner kunne møtes. Fra like nord for Døåbrua er en strekning på 550 m intakt av denne prektige veien.Det var nøyaktig 6 meter (10 alen) mellom grøftene, og om du 'tenker' vekk trærne som har vokst opp kann du se den reneste snorrette autobahn, eller kanskje 'wagen-bahne'.Også strekningen sørover fra Døåbrua helt til Øyasetra er intakt, men noe skadet av motorferdsel.Mellom Gravakslan og Storslette kann du også se mye av den opprinnelige veien DøåbruaEtter kongens ordre fra 1789 gikk det flere årtier før en fikk gjort arbeidet med å utbedre HoltvegenFra en lensmannsprotokoll i Tynset går det fram at veistyret mente veien hadde stor betydning for folk fra Nord-Østerdalen, så de måtte være med på arbeidet. Lensmann Krogstad i Tynset samla inn penger til arbeidet fra kirkebakken den 16. juni 1791. Men det tok ennå noen år for å bli ferdig. Skoginspektør Ramm ? berettet den 25. juli 1797 at veiarbeidet till Holtet skulde utføres fra 19 - 24.juli samme år.Over Døåa ble det bygd en fin steinhvelvsbru. Antagelig ble den bygd i 1795 eller 1796Brua var i dårlig forfatning på 1970-tallet. Brua ble vurdert som verneverdig, og det var Veidirektoratet som støttet restaureringa økonomisk.Vegoppsynsmamm Ole S. Bonesmo tok initiativet til restaureringa og Arnt O. Voll og Einar Loe utførte arbeidetLeiv

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei LeivTakk for interessant tur etter Holtveien. Jeg legger inn et kart som viser hvor i verden vi befinner oss. Det røde merket ligger på Bjørkåsen.LenkeRennebuboka Bd.II side 455 gir en kort beskrivelse av Haugveien. Haugveien er også nevn i Rb, bd III side 220. Dette må vel være forlengelsen av Holtveien nedover Orkladalsføret. Jeg gjengir fra Bd II:' Haugveien var ei ferdselsåre frå uminnelege tider. Her for Skjervbyggene og folk frå Kjønnan, Sliper, Eggan og Kosberggardane som hadde setrer, slåtteng og skogteier ved Skaumsjøen og på Holtet. Men Haugveien var ikkje berre bygdaveg. Han var sambandet mellom Orkdalsføret og Østerdalen. Ein svært viktig ferdselsveg i si tid. Vegen kom over Olavskleiva, forbi Sliper, Eggan og gjennom Kosberggrenda, som i gamle dagar vart kalla for Klevgardane, gjennom tunet på Ny Bjerkaker og opp Oppbrekka (no kalla Marinebakken). Noko nord for Berkåk st. vart Haugveien skore over av jernbanelina. Men vegen heldt fram over Varsegga til Holtveien ved Nygardssetra. Frå svingen ovom dei gamle Berkåksgardane gjekk ein bein veg rett opp på høgda og kom inn på Haugveien, der Joveien no er.' Fra Bd III: ' I Bind II av bygdeboka fylgde vi den gamle ferdavegen, Haugveien, fram til Haugagjerdet. Videre har vegen gått over Vardsegga, så nedover Kleivan til vadet i Skauma, rett ut for Haugalykkja. Så svinga vegen seg opp Skaumbakkan. Like aust for Haugalykkja tok den gamle Gruvvegen av'.Er det slik at sør for Ilbrua het den gamle malmveien Holtveien, mens den nordover kaltes Haugveien?Mvh John Tore

[Gjest leiv skjerve]

Takk for at du henter frem avglemt stoff fra Rennebubøkene. Nye navn dukker opp. Haugen = Skamferhaugen. Men hvad med Holtveien ? Heter det til Holtet ? Hvor ligger Holtet , mon tro.For noen år siden lånte jeg inn: 'Vandring langs gamle veifar' ved Arnulf Selnes TAPIR FORLAG En bok på ca 160 siderJeg tok kopi av noen sider, hvorfra siteres:Side 24 Sagaens 'Orknarbru' På Vangseng kom det tidlig bru over Orkla. I domspapirene fra nabogården Grøtte omtales i 1619 'Den store Bro'. Dette var før gruva 'Gottes Gabe' på Kvikne kom i skikkelig drift i 1638, og før det i 1643 ble gitt kongelig påbud om å utbedre veien fra Kvikne ned Orkladalføret til kjørevei for lasskjøring med sleder, Da var brua allerede gammel og fornyet mange ganger, etter tatt av flomSide 25 Skisse av veier: 'Holtveien sørfra Naverdalen gikk opprinnelig til Berkåk og inn i hovedleia fra Oppdal. Den kom over Rennebuskogen ned til Orkla ved Vangseng. Etter 1643 ble det laget kjørbar vei om Hol på vestsida av Orkla ned til Orkanger, før kongeveien rundt 1700 ble ført ned om SoknedalVennligst Leiv

[Gjest leiv skjerve]

Ilen Smelteverk BeliggenhetPå vei nordover fra Berkåk på E6 kommer vi etter 7 km til Ilbrua.Like før brua ligger på venstre side bruket : Ilbrua. G.nr. 72 / 4 Ilbru. (Rebu 3/67)Bruker idag: Knut-Frode Lid f 1948Ref. fra Ilbrua Gnr 72 / 1 'Her var det støtt ferdsel i gamle dager, og høgdepunktet var den store marknaden'.'Henrik Jørgensen, som budde på Buan, fekk i 1681 løyve tl å drive herberge og selje øl ved Ilbrua. Om lag på same tid ble det bygd ei smeltehytte ved Ila''Det må ha vore stor drift ved Ilbrua den gongen, for framleis er jorda svart av trekøl under det grøne graset'Tilbake til G.nr. 72 / 4 i nyere tid,Tølløv Simonsen Ilbru f 1883 var fra Kvikne. Han drev med landhandel ved Ilbrua. Deretter hadde Ole Røås garden et par år, men selde den til John Olsen Flatmo fra Flatmo på Innset i 1912. Far hans var Ole Jonsen Flatmo 1826-1907 fra Garligrubba i Soknedalen som i 1882 ble g m Karen Nilsdatter Svendsplass 1852-1929 fra InnsetDa Jon kjøpte Ilbrua i 1912 flytta mora, Karen Nilsdatter Svendsplasss, med. Hun var enke fra 1907, og levde til 1929Jon 1883-1969 hadde søstrene: Kari Olsdatter Flatmo 1886-1966 jordmor i Rennebu i 30 år. Ingeborg Olsdatter Flatmo 1889-1983, lærer på Refshus skole. Kari og Ingeborg hadde heimen sin ved Ilbrua, selv om de mye av den yrkesaktive tida bodde på Refshus skoleKnut-Frode Lid arvet HovedbygningenKnut-Frode sier i et brev fra 1997:'Ilbrua har jeg en spesiell følelse for, på bakgrund av at far tilbrakte mye av sin barndom der'Hans far var Melchior Oddvar (Grøtli) Lid 1906-1998 sønn av Anna Gurine Olsdatter Botnan 1882-1963, som var datter av Ingeborg Nilsdatter Svendsplass søster av Karen Nilsdatter SvendsplassSlektskapet blir da:Oddvar Melchior , far til Knut-Frode, er sønn av Anna Gurine, som var søskenbarn av Jon Olsen FlatmoæKnut-Frode bemerker i et brev: 'Jeg husker 'onkel Jo' (JonFlatmo) fortalte det hadde vært en smeltehytte oppe ved mastua og at det derfor var så mange rare steiner, som jeg fant når jeg var litenl.Det hadde til følge at jeg rustet meg ut med passende redskap og kom hjem til hytta med sekken full av slagg.Det kunde være av interesse å få kartlagt omfanget av slagget som var tippet i elveskråningen og kanskje derav få kjennskap til omfanget av smeltingen.Norges Bebyggelse anfører:på side 754 Ilbro gnr. 72, bnr. 4. Nær riksvei 50, ca 20 m fra Ila. Areal 30 da. Hovedbygning oppført av tømmer., 2 etasjer 72 m2, 7 rom samt kjøkken og kjeller. Fjøs og stall bygget i 1939 Låve, stabbur, vedskur, slåttbu, sommerfjøs Besetning : 5 kuer, 1 hest, 3 høns, 1 gris, 5 sauer. Eier fra 1912 Jon Flatmo 1883.09.01 .

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei!Til lykke med jula og med ønske om et riktig godt nytt år til deg fortsetter også jeg på denne tråden.For å starte i en ende, tar jeg tak i Ilbrua og smeltehytta der. Jeg ser at du skriver at smeltehytta ved Ilbrua stanset virksomheten i 1671 for godt. Ved senere drift ved Undal verk, ble vel kobberet tatt ut et sted. -Hvilken smeltehytte ble da nyttet?Jeg har også slektsforbindelse til Buan/Ilbrua siden Arnt Angrimsen Ilbru og Fransvis Henriksdatter Buan er mine 6-tippforeldre. Det er gjennom deres datter, Ingeborg Arntsdatter g.m. Halvor Halvorsen Gravaksel jeg kommer hit. Videre Marit Halvorsdatter Gravaksel g.m. Knut Olsen Aas.Mens vi er inne på folkene som bodde her på Nordskogen for omtrent 300 år siden er mye ukjent. Bygdeboka nevner noen brukere på Bjerkåsen på 1600-tallet som det er vanskelig å finne ut av. De første vi møter i 'kjent' tid er Ole og Ingeborg, men også disse er det få opplysninger om. Deres patronym har jeg ikke funnet. Om Ole nevnes at han var oppnevnt som laugrettemann i 1712, og at han i 1713 var vitne i en rettsak som hadde utspring i den gamle striden om grensene mellom Rennebu og Soknedal- Ole skal da ha påvist grensene som var fastsatt ved en markgangsdom i 1675. Han må da allerede vært en eldre mann. Senere ble han så sent som i 1723 oppnevnt som laugrettemann. Han nevnes ellers i kirkeboka de første årene etter at Joen Olsen Birchaas gifter seg i 1726. Ingeborg blir gravlagt 1742, 90 år gammel.Bygdeboka tar for gitt at Joen Olsen Bierchaas er sønn av Ole og Ingeborg. Men det virker for meg lite sansynlig. Joen Olsen er født ca. 1701 og da var de overnevnte rimelig gamle! Ole kunne vært gift før med ei yngre jente, men jeg tror nå at Joen Olsen Bierchaas er den samme som Joen Olsen Birchaker, yngste sønn til Ole Olsen og Kari Lødensdatter Birchaker, en kar jeg ikke finner noen opplysninger om. Har du synspunkter på dette Leiv? - - - - -Jeg er av dem som trives godt i BERØRT natur. Dvs. når jeg går i marka har jeg øynene åpne for spor etter gammel virksomhet. Det er flust med spor etter gamle tjæremiler, kullmiler, setertufter, driftsveier, høyløer etc. Ikke minst kan også navn fortelle mye om eldre tiders virksomhet. -Valøkka er nok et slikt navn som mest sansynlig har navnet etter lykkja ved vadet som du antyder.Mvh John Tore

[Gjest leiv skjerve]

Hei.Vel overstått jul hittil og til lykke med det som er igjen.Ønsker deg et riktig Godt Nytt ÅrIlbruaSmeltinga foregikk på InnsetSlektJeg ser at vi har felles slekt fra Halvor Halvorsen Gravaksel f 1684 og bakoverøHans datter Marit f 1741 er din stammor med stor etterslekt på min Hjemmeside.og hennes søster FRansvis f 1743 er min stammor.Jeg markerer mine forfedre og formødre med dobbel versal i navnet (FRansvis)BjerkåsenJeg greier ikke helt å følge Rennebuboka.Navnene er like og bør skilles ved bruk av antatt fødselsårFørste kjente driver Anders, antatt fkr 1580.Betalte skatt i 1617 og skatt i 1628 for 5 kyr og 2 ungdyrAnders sat med bygsla frem til ca 1650I 1645 bodde Anders, kona, sonen Jon og datra Gjertrud på garden. Denne Jon er et nytt bekjentskap Anders nevnes ikkeHans antatte sønn Ole Andersen, f 1616, bruker til 1675 Betalte kvegskatt 1657 av hest, 3 kyr , 1 ungdyr, 4 sauer og 2 geiterDriverne på 1700-tallet var Ole og Jon Olsen,Buet etter Ingeborg Rasmusdatter g m Jon Olsen gjort opp i 1755 og for Jon Olsen i 1761 B R U K E R EAnders er den første brukeren 1610-1650Ole Andersen 1650-1675 Han forsvinner og Jon dukker opp.Er det mulig å få klarhet i dette?Du nevner 'Bygdeboka tar for gitt at Jon Olsen Bjerkås er sønn av Ole og Ingeborg' Du mener at Jon Olsen var fkr 1701Jeg har registrert som eldste bruker:Jon Olsen Bjerkås fkr 1690 g m Ingeborg Rasmusdatter Ry f 1699 Hans barn solgte Bjerkåsen og bosatte seg på Ekli i MeldalValøkkaLøkkja i Renebu, Lykkja i Meldal betyr inngjerdet plass og er et typisk navn på husmannsplasser og skjuler vel begrepet 'husmann med jord'Jeg har funnet 28 Løkkja-plasser i Rennebu.Når oppsto dette plassnavnet ?Håggån er et annet plassnavn, 30 i Rennebu.. Betydning og alder ?Mvh Leiv

[Gjest anita bakken]

Hei Legger inn noen spørsmål til dere da jeg endelig har fått tak i gardtales for Valsøyfjord.Jeg har aner fra de fleste garder rundt denne fjorden nevner Hestnes,Henset,Otnes,Henna,Brattset,Høgset for å nevne noen. Jeg har funnet ut at det var veldig mange som kom flyttende fra Rennebu,Meldal og Kvikne nettopp til noen av disse gårdene.Jeg har nå gjennomgått slekta mi fra alle gårdene men har enda ikke funnet noen fra disse områdene.Ifølge gardtales var min tipp2 Anders Anderson Skei driver av Brattset gård i 1831 gm Ildri Hansdatter. Forgreiner seg til Henset. På de andre Brattsetgårdene er drivere fra Reislykkjan og Innset. Kan denne Anders Andersen Skei også være Meldaling. Jeg vet det var også flere i bygda som kom fra gard Brattset i Rennebu.På gård Henset er der også folk fra Kvikne. Går nå gjennom Fløystad slektshistorie om Skogstad Stae ætta. Har enda ikke fått kobling. Den eneste Meldalskoblingen jeg har er mim tippold Anders Pedersen Mærk Berg i Rissa. Men han kommer fra Sandvik Gillebo i Øyer.(farside denne) Det var altså den Brattset Anders jeg lurer på. Hilsen Anita

[Gjest John Tore Kvernmo]

Hei Leiv!Takk for avklarende opplysninger.Når jeg stiller spørsmål om Joen Olsden Birchaas' oopprinnelse, så er det vel en opplysning jeg har om hans alder ved hans dødsfall. Tror det er fra skiftet at det opplyses at han ble 59 år gammel.(Rennebu skifteprot. nr.6 1761, side 275).Også skjøtet Joen fikk fra Hans Svendsen våren 1746 er med der.-Den lysestaken som nevnes i Rennebuboka er nok med i skiftet.Joen Olsen nevnes i et skifte på Lille-Kosberg i 1748 etter Peder Larsen. Joen er da formynder for de tre barna Lars Evensen 20 år, Ole Evensen 18 år og Marit Larsdatter g.m. Anders Thoresen, hussmann under 'Kaasberg', og oppnevnes fordi han er søskenbarn til barnas mor. Jeg får ikke helt sammenhengen i Arnt Stavnes avskrift, men mye tyder på at vi skal innom Skamfer, Søgård.[url="http://astavne.net/Rennebu/p20790.htm>http://astavne.net/Rennebu/p20790.htmJeg sliter også litt med opphavet til Ingeborg Rasmusdatter. Hennes foreldre var Rasmus Haldorsen Ry, (ca.1666-1740), g.m. Ingeborg Olsdatter Wangseng, (1658-1729). -Mens Rasmus dukker opp i 1696 på Ry, er Ingeborgs opprinnelse mer kjent. Hun var datter av Ole Joensen Wangseng og kona Ingeborg som begge døde i ulykkesåret 1689 'strax efter hinanden'. Begge oppgitt til 58 år gamle. -Storflom skapte gjerne epidemier, kanskje var det noe slikt som ble Ole og Ingeborgs bane. Men barna levde opp. Spesiellt de som bodde ved ferdselsårene var utsatt. Godt gjort av Joen Olsen og Ingeborg Rasmusdatter Bierchaas å fø fram alle sine 8 barn! ----- Jeg har stort utbytte av dine slektssider, men ser at du ikke har full kontroll med denne søskenflokken. Heller ikke Rennebuboka har full oversikt.Full oversikt har heller ikke jeg, og mye kontrollarbeid gjenstår. -Har allikevel lyst til å ta med disse 8 barna her, kanskje det bidrar til større interesse for tråden 'vår'.Joen Olsen Bierchaas og Ingeborg Olsdatter Ry blir gift i 1726 nederst til høyre Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Arnt Stavne]

Hei John Tore,har nå korrigert skiftet du refererte til, noen linjer hadde flyttet litt på seg.Sjekket litt rundt Efven Larsen og fant i Inger Bjørnaas avskift av kirkeboken 1705-25 at Efven Larsen Hammer giftet seg med Berith/Brith Olsdatter i 1723. Sjekket fødselen til barna og fant da at Marith var født 1721, uægte, med foreldre Efven Larsen Hammer og Brith Bierchaasen.I tingboken for Orkdal 1720-27 finnes følgende innførsel:21 Julj 1721Brit Olsdatter grafaxel? besoved af soldat Evind Lars. Hammer? begges første forseelse, hun møtte for retten med sit fødde barn, og ...Mvh. Arnt