[#62812] Ingrid Saksabjørnsdtr. Lindheim. Hvem var hun gift med?

[Gjest Tore Johansen]

I Sauheradsboka, bind IV side 98 under gården Lindheim står følgende: 'Me veit at Saksabjørn på Lindheim hadde desse barna: 1) Torleiv, sjå neste, 2) Bjørn, nemnd 1335—37, men ikkje seinare, 3) Sveinke, sjå Ætta frå Nyhus, 4) hustru Ingirid, g m Åste Bergulvsson, sjå Ætta frå Mæla i Gjerpen, 5) Aslaug, g m Borgar Vetrlidesson på Hem.' I Sauheradsboka, bind II side 482 under gården Hjukse står følgende:'Bergulv Åstesson på Mærdin 1336, 1337 og 1341, g m hustru Ingrid av Lindheimætta, 3) Åste Bonde Bergulvsson på Mærdin, sysselmann, nemnd 1354, d ca. 1370, g m hustru Ingegerd Salmundsd. på Selvik i Sandar, 4) Bergulv Åstesson Bonde på Mærdin, nemnd 1376, g m hustru Joronn Nikulasd. av ætta Galle' Jeg har Googlet nettet og alt jeg finner inneholder samme motsigelse. Finnes det noen som har forsket på disse slektene som kan ha et svar på om det ene eller andre er korrekt? Ætta på Hjukse skal ifølge nevnte bokverk være av den gammelnorske adelsætta Kane, og det burde vel ha interesert ekspertisen opp gjenom årene? Eller er dette et tilfelle hvor det ikke finnes noe svar?Mvh Tore

[Gjest Lars Løberg]

Sauheradsbøkene er så fulle av feil her at du trygt kan glemme det som står der. Dette er bare ett eksempel.

[Gjest Tore Johansen]

Jeg har erfart det etterhvert, men vil det si at det ikke hold i noe som helst vedrørende diise slektene, før kirkeboktid, som kan kontroleres?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jeg kan bare støtte Lars i hans karakteristikk av spesielt middelalderstoffet i Sauheradsbøkene.Folkene på Lindheim i Nes (Sauherad) og ikke minst Mæla (Merdin) i Gjerpen har i årevis vært et yndet tema for de som ønsker å knytte seg til en sysselmann på 1300-tallet.Jeg snakker da om sysselmannen Aste Bjørgulvsson på Mæla (variant; Åste Bergulvsson) n. 1354-1356 og sysselmannen Bjørn Torleivsson på Bjørntveit i Solum n. (1366) 1368-c. 1386. Sistnevnte er hevdet å være en sønn av Torleiv Saksbjørnsson på Lindheim i Nes, uten at vi har direkte kildebelegg for dette.Du har selv brakt for dagen noe av det villnisset som har dannet seg grunnet mange særdeles ukritiske spekulasjoner rundt hvordan man skal få koblet seg på disse sysselmennene.Du har også muligheten via nettet til å selv undesøke hva kildene faktisk vet å fortelle om enkelte av de individene du har referert til.Regesta Norvegica (RN) på nett: [url="http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html>LenkeDette er kun korte resymeer av aktuelle kilder, hvor navnene er normalisert. Dessverre er nett versjonen ofte korrumpert, slik at du nesten må sjekke med originaldiplomet eller den trykte versjonen av RN.Diplomatarium Norvegicum (DN) på nett: LenkeVed søk her må du være oppmerksom på at sammendraget er på 1800-talls ortografi, samt at enkelte av brevtekstene er korrumperte i forhold til den trykte versjonen av DN. Når det gjelder skillings-s'en (ß) er denne i diplomatariet som oftest gjengit med 'sz'. Du kan ikke regne med å få treff på de norrøne tegnene ð (edd) og Þ (thorn), samt at du ofte vil oppleve at diftongen 'oe' fra denb trukte versjonen vil fremstå som /oe/ da tegne ikke har latt seg gjngi skikkelig i nettversjonen.Skal du søke etter de aktuelle gårdsnavnene benytter du Oluf Ryghs Norsk Gaardnavne: http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.htmlJeg har funnet frem til Lindheim for deg, slik at du raskt kan se noen av de aktuelle brevene ditt innlegg angår:

[Gjest Tore Johansen]

Takk for utfyllende svar og henvisninger Are.Håpet var jo at jeg ante at dette var noe mange hadde sett på før så der etterhvert kunne foreligge en, kan jeg si troverdi oversikt, over ættene etterhvert, så alle slapp og gå gjenom diplomene for å finne samme svaret. Men, må man så må man.Som amatør i denne sammenheng vet jeg at jeg er på tynn is når jeg forlater kirkebøkenes oppstandelse og hadde håpet på at noen kanskje hadde sett på dette lenge før meg og kanskje funnet svaret på slektslinjene til disse ætter.Mvh Tore

[Gjest Tore H Vigerust]

Teksten i Sauheradboka er så gal et Kirkeby, som ble ansatt av kommunen for å redigere stoffet - ikke å skrive det - ikke ville ha navn på utsiden av boka. Boka er altså trykt uten forfatternavn.

[Gjest Tore Johansen]

Takk for klare ord Tore, det er jo godt å få det bekreftet. Det ser ellers ut til å være generelt for bygdebøkene for områdene ellers og i Telemark. Før Sauherad var jeg igjenom bøkene for Mo og Skafså. De var også så fulle av feil at de vel ikke kan taes alvorlig.Men finnes det f.eks. noe seriøst troverdig materiale om etterslekta til denne Saksabjørn Lindheim? Skal man tro disse diplomene ser han da ut til å ha eksistert.Mvh Tore

[Gjest Are S. Gustavsen]

Tore Johansen:Saksbjørn har nok eksistert, men han finnes ikke kildebelagt. Navnet kan kun utledes av patronymet til Torleiv Saksbjørnsson. Vi kan dermed ikke knyttet denne Saksbjørn til Lindheim.Et annet, og separat, spørsmål er hvorvidt Saksbjørn-navnet er et ekte døpenavn. Kan det f.eks. være at mannen er døpt Bjørn, men kalt Saksbjørn? Om vi skulle forestille oss muligheter for oppkalling, så ville dette i så fall forklare at Torleiv Saksbjørnsson i kildene er beagt med en sønn ved navn Bjørn. Torleiv S. er forøvrig også belagt med en bror ved navn Bjørn.Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Tore Vigerust:Man kommer vel ikke helt unna at Kirkeby har lånt sitt navn til forfatterskapet slik det også fremkommer av registreringen i BIBSYS:Tittel: Bygdebok for Sauherad : gards- og ættesoge Verket har følgende bind Forfatter: Kirkeby, BirgerÅrstall: 1980- . Trykt: [sauherad] : Sauherad kommune Sidetall: b. ill. Emner: Slektshistorie | Bygdebøker Noter: Skrevet av Birger Kirkeby.Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Birger Kirkeby fortalte meg i januar 1990 at han ikke ville ha navnet sitt på bokas forside (noe som heller ikke er tilfelle), siden han ikke kunne gå god for alt innhold - som han ikke selv har forfattet engang. Det er velkjent at han kun ble ansatt av kommunen for å redigere de 20.000 etterlatte sidene fra bokas *egentlige* forfatter.

[Gjest Tore H Vigerust]

Forfatteren av innholdet var læreren Jon Hvitsand.

[Gjest Tore Johansen]

Takk for info Are. Det var på bakgrunn av dette diplomet jeg gikk ut fra at Saksabjørn kunne ha vært reell.LenkeFor å snu litt på spørsmålet, hvor langt bakover i tid fra kirkebøkene, hvor man har dokumentasjon, kan man egentlig være sikker på reell dokumentasjon? Tenker da i første rekke på skifter etc. Er det et skille hvor man går fra det sikre til det usikre? Regner ikke med at det finnes et eksakt svar på dette, men kanskje en tommelfingerregel på når man må regne med at det man finner er temmelig usikkert?

[Gjest Tore H Vigerust]

Et skifte fra år 800 på en runestein er da like sikkert som et skifte fra år 1850. Det er ikke slik at skifter blir sikrene og sikrere etterhvert som tiden går.

[Gjest Tore Johansen]

Nei selvfølgelig ikke, jeg uttrykte mag kanskje litt uklart. Men for å konkretisere det til Lindheimætta. Jeg har fra tre kanter, slektslinjer i Vestfold, i Mo/Skafsåområdet og fra Sauherad endt opp på Lindheim. Og ettersom Saksabjørn ikke er kildebelagt, så var vel tanken at et sted på veien går man fra det sikre til det usikre.

[Gjest Tore H Vigerust]

et sted på veien har noen begynt å dikte, gjette eller forfalske - men da handler det ikke om usikkerhet ved kildene

[Gjest Tore H Vigerust]

Mitt poeng er altså at problemer ikke er at kildene forsvinner - for de forsvinner i hovedsak når vi skal forske aner bakover ca 1600. Problemet er at forfattere fortsetter å skrive om angivelige aner, selv om kildene er borte.