Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Reidar Oddløkken

[#62973] F. og e. Kristus

Recommended Posts

Gjest Reidar Oddløkken

Mener å ha lest at det skal innarbeides en ny tidsregning, og at betegnelsen 'F. og e. Kristus' skal ut av lærebegrepene, men husker ikke den nye betegnelsen, så hvorfor må dette begrepet på død og liv byttes? mh Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Trur nok at du har misforstått litt her. Det er vel produsenten av ei lærebok som har nytta uttrykket 'etter alminneleg tidsrekning' for å vera religionsnøytral. Så vidt eg veit er det ikkje kome politiske signal om at dette er rette vegen å gå. Tvert i mot har kunnskapsministeren sagt at f. og e. Kristus framleis skal vera gjeldande uttrykksmåte. Med andre ord så 'må ikke dette begrepet på død og liv byttes'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Det er greit Finn, da har det nok oppstått en misforståelse, mente bare å ha lest noe om dette et sted, da er saken død:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

At det skal innarbeides ei ny tidsregning er en misforståelse. Men det stemmer at tidsregninga angis på en annen måte, som f. eks. - 10 f.v.t. ( år 10 før vanlig tidsregning).Av opplysninger i dagspressa har det kommet fram at dette ikke er noe nytt, men er blitt brukt i mange år i vitenskapelige arbeider, ikke bare i Norge, men også i andre land (der man selvfølgelig bruker forkortelser som passer det enkelte språk.).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

Heilt riktig, Arild. Forkortingane e.v.t og f.v.t. har vore i bruk ei god stund, ikkje minst i religionsvitskaplege skrifter.Tanken er at tidsrekninga skal verte mindre kristenprega ved at ein ikkje nemner Kristus.Etter mitt syn er den nye varianten verre i så måte enn den gamle, for når den kristne rekninga vert kalla den vanlege, må jo det innebere at dei andre er uvanlege, avvikande e.l.Japanarane har visstnok tradisjonelt snakka om år nr. x i regjeringstida til keisar Sånnogsånn. Skal vi lansere 2008 som år 18 under Harald V?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ja Torodd, det er dette jeg også stusser litt over, for andre kulturer har vel andre tidsregninger som er vanlig for dem, og uvanlig for oss, jeg vet ikke hvor langt noen har kommet, men de opererer da vel med ganske mange tusen år noen steder?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Celvin Ruisdael

Vår kalender og vår tidsregning inngår som en del av vår KULTURARV !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Det har seg slik at vi har Ole Brum mentalitet. Minoriteter i samfunnet skal ha alle rettigheter og det skal tas mere hensyn til dem enn til majoritetene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

Jeg er ikke helt enig med Torodd i at det er noe verre med e.v.t.-/f.v.t.-varianten. Den tidsregningen vi bruker, og som nesten hele verden bruker, i alle fall er hele verden kjent med den, er jo - uten tvil - den mest vanlige. Og i det minste her til lands, og i engelskspråklige land, der ACE/BCE (after/before common era) benyttes, er det aldri noen tvil om hvilken tidsregning man mener, det finnes ikke noe som er vanligere, noe annet ville faktisk vært svært uvanlig. Jeg ser ikke på det som noe problem at man ved en slik benevnelse impliserer at andre tidsregninger er mindre vanlige, ettersom det er nettopp det de er.Vår tidsregning har jo ikke lenger noen tilknytning Jesus, annet enn at vi er i år 2008 og ikke et annet år, som følge av hans eksistens. Forøvrig er det vel også enighet om at han ikke ble født for 2008 år siden, slik at en tilknytning videre mister sin legitimitet. Det er også nevnt at særlig forskere rundt omkring benytter seg av de alternative før-/etter-begrepene, jeg synes også det ville være suspekt om vitenskapen skulle henvise (om enn indirekte) til en religiøs figur. Jeg synes også det er noe søkt å skulle bruke begrepet «før Kristus» om noe som helst, det blir en anakronisme, idet det impliserer at Jesus var spådd og ventet. Mange vil selvfølgelig hevde han var det, men det blir et spørsmål om tro, og særlig for de av oss som ikke tror, og for de som ønsker en religionsfri vitenskap, blir det unaturlig å bruke et slikt begrep.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Håkon Havik

Legger ved pressemelding fra Cappelen Damm om denne saken for evt interesserte:----------------Før vanlig tidsregning eller før Kristi fødsel?Vedlagte orientering er sendt media i forbindelse med kritikken som er kommet om bruken av f.v.t/e.v.t. i læreverket Vi i verden.Det har vakt stor oppmerksomhet i mediene de siste dagene at man i et læreverk i faget religion, livssyn og etikk for grunnskolen bruker betegnelsene f.v.t og e.v.t. (før/etter vår tidsregning) i stedet for de tradisjonelle f.Kr. og e.Kr (før/etter Kristi fødsel). Blant annet har statsråden og sentrale politikere kritisert denne bruken. I den forbindelse vil vi gjerne gi følgende orientering.Da nasjonalt læremiddelsenter (nå Utdanningsdirektoratet) utarbeidet en kildesamling for undervisningen i det nye faget kristendom med religion og livssyn, brukte man skrivemåten f.v.t. og e.v.t som eneste form (her med betydningen før/etter vår tidsregning). Unntaket er to bildetekster knyttet til Sokrates og Mark Aurel, hvor f.Kr./e.Kr. benyttes. Kildesamlingen hadde som hensikt å gi lærerne støtte for undervisning i det nye faget, og er et sentralt hjelpemiddel for dem. Vi har derfor regnet med at den valgte formen f.v.t og e.v.t. (som her stod for før/etter vår tidsregning) har vært vurdert av myndighetene som en anbefalt eller i alle fall en akseptabel form i undervisningen og i læremidlene i KRL-faget. Kildesamlingen anbefales også som nyttig for undervisningen i faget religion og etikk i videregående skole og for KRL-faget i lærerutdanningen. I det arbeidet som Nasjonalt læremiddelsenter i den forbindelse satte i gang med å lage en liste med norsk skrivemåte for religiøse termer, var også de nye termene med. Denne listen fikk aldri en offisiell status, blant annet fordi man ikke kunne bli enige om norsk skrivemåte for en del religiøse termer med opprinnelse i språk som ikke brukte det latinske alfabet. Det var imidlertid etter vår kjennskap ingen uenighet om valget ev f.v.t./e.v.t. som alternativer til f.Kr./e.Kr. Den gruppen som arbeidet med denne normeringen, bestod av representanter for forskjellige trosretninger, Norsk språkråd og hadde også to religionsvitenskapelige deltakere.Initiativene fra Nasjonalt læremiddelsenter skaper et inntrykk av at den nye formen ble introdusert for bruk i livssynsfagene i hele skoleverket. Siden det senere ikke har kommet noen korrigerende informasjon fra departementet eller direktoratet om denne saken, regner vi med at dette gjelder også for RLE-faget, hvor målet om religionsnøytralitet for øvrig er ytterligere skjerpet. Årsaken til at myndighetene lanserte et alternativ til den tradisjonelle betegnelsen, har vi oppfattet som et ønske om å bidra til å gi faget et livssynsnøytralt grunnlag.I engelsk språk er formen CE/BCE (common era/before common era) vanlig og ser ut til å overta i mange sammenhenger for de tradisjonelle formene AD og BC. Tilsvarende former begynner også å bli tatt i bruk i andre land, særlig i faglitteratur. I Norge finner man for eksempel de nye formene i en lærebok i kristendommens historie utgitt i 2002, som blant annet brukes i lærerutdanningen. I nye lærebøker for videregående skole finner man også formene f.v.t./e.v.t. og bruken er langt fra begrenset til utgivelser fra vårt forlag.Lærebøkene i KRL-faget som ble laget til L 97, var ferdige før den ovenfor nevnte kildesamlingen ble utgitt, og har antakelig av den grunn beholdt de tradisjonelle betegnelsene. Totalt sett er det laget tre læreverk av to forskjellige forlag for RLE-faget til Kunnskapsløftet, ett for barnetrinnet og to for ungdomstrinnet. Vårt forlag utgir ett verk for barnetrinet og ett for ungdomstrinnet. Vårt ungdomstrinnsverk er en revisjon av KRL-verket fra 1997 og har beholdt betegnelsene fra forrige utgave etter at saken ble grundig drøftet med forfattergruppen. Det andre verket for ungdomstrinnet, utgitt av et annet forlag, bruker de tradisjonelle betegnelsene i omtalen av kristendommen, men de nye i alt annet stoff. Vårt læreverk for barnetrinnet, som har vært utgangspunktet for den aktuelle medieomtalen, har altså valgt å bruke de nye betegnelsene i alt stoff. Dette ble besluttet etter grundige diskusjoner med forfattergruppen.De tre læreverkene som er laget etter den ny læreplanen, har altså valgt tre forskjellige løsninger, som alle har åpenbare fordeler og ulemper. Ingen løsning ville unndratt seg kritikk fra personer og grupper som velger å se språkformen som et viktig kulturelt eller religiøst signal. Det er selvsagt i dag uklart hvilken form som etter hvert vil vinne frem som den alminnelige nøytrale og umarkerte formen, men utviklingen de siste årene i flere land peker i retning av de nye formene. Det er imidlertid etter vår mening ingen grunn til å kritisere noen av de valgene som er gjort i de tre lærebøkene, eller at disse valgene er forskjellige. Vi befinner oss på et stadium i en utvikling hvor den endelige form ikke har festnet seg, hvilken det nå måtte bli.19. september 2008 Ola Haugen direktør undervisningslitteratur Cappelen Damm AS----------------Mvh Håkon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

'Same shit, new wrapping', som det heiter på utanlandsk.For min del må folk gjerne prøve å late som tidsrekninga vår ikkje er kristen, men kvifor ikkje kalle ein spade ein spade?Eg er ikkje truande. Eg trur heller ikkje på ordmagi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

Kanskje kirka burde inngå et kompromiss. Gi slipp på 'e. Kristus' mot å få skifta navn på våre ukristelige ukedagar, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. La oss få kalle dei Johannesdag, Petersdag og så kanskje Mariasdag og Martasdag (likestilling).Nei, det blir nok ikkje politisk korrekt nålenger. Ei dristig miksing med navn som Muhammedsdag, Jesusdag, Buddhasdag og Sokratesdag kunne kanskje gå? Nei, noen blir uteglømt, så dagane bør nok heite dag1, dag2 osv.Men så er det måneden Mars da. Den er jo heller ikkje religionsnøytral. Det blir måned3.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Til innlegg (12):Med tanke på evt. 'kristning' av namna på vekedagane kan det nemnast at dei danske prestane antan var mykje ivrigare i arbeidet med å sletta spora etter førkristen tid på Island og Færøyane enn her i Noreg, - eller dei hadde relativt sett noko større suksess med slikt arbeid enne kollegane her til lands. I alle høve laut Onsdag og guden Odin vika plass for midtvekedagen - Mittvikuðagur.Elles er det vel det å nemna at alle små og store religionar, noverande som tidlegare, held seg med eigen tidsrekning (kristene, jødar, muslimar, buddhistar, hinduar, assyrarar egyptarar, dei gamle romarane taoistar, shintoistar osv.). Ja, i den kristne verda (eller rettare sagt i kristendomen sitt doméne) er til og med så råflott at ein held seg med i alle fall tre ulike kalandarar- og tidsrekning: den vanlege gregorianske, den julianske som avvik med 14 dagar, og den koptiske / etiopiske som ligg o lag åtte og eit halvt år _etter_ den gregorianske.Kanskje det einaste fullgode ikkje-religiøse alternativet til mylderet av religiøst baserte kalendarar og virvaret av velmeinte (men heilt håplause) byråkratiske fundert tidsrekningar; er den gamle Olympiske? Altså den som tek til i året 776 f.Kr Den var som kjent opphaveleg trygt tufta på reint idrettsleg og ikkje-religiøs og ikkje-politisk grunn. At Olympiaden pr i dag er solid tufta på såvel politisk som farmasøytisk grunn (dop), er ei anna sak.Men dersom vi byrjar å rekna den første kjende Olympiaden som nytt år null (0) så er vi i dag i ein eller annan månad i året 2784. Så difor: Skål og Godt Nyttår, alle saman !Og med innføringa av ein ny verdsomfemnande Olympisk kalendar kan vi - berre for å ta ei billeg ordspel -trygt seia at den nye tidsrekninga gjer at vi skiftar fokus frå Johannes Døparen til Johannes Doparen :-)))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest André Martinsen

Jeg anser det slik at begrepene «før vår tid» og «etter vår tid» ikke utelukker Kristus, selv om vedkommende ikke nevnes bak hvert bidige årstall. Det er en historisk kjensgjerning at vår tidsregning, uansett hva slags navn man setter på den, er regnet fra Jesu fødsel. Dét lar seg ikke forandre.Uten å ta stilling til hvorvidt det bør hete «før Kristus» eller «før vår tid», vil jeg si at også det sistnevnte er et godt begrep og slettes ingen gal beskrivelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Til innlegg (5): I Europa, og også i Norge, var det i middelalderen vanlig å bruke årstall i forhold til en konge. Se norske middelalderbrev i DN, der er det helt vanlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

For å følge opp (16), ifølge Harrison (prof. ved Lund) var tidsregning før/etter Kr. riktignok noe kirken kjente til under hele middelalderen (og som man allerede da visste var 'feil'), men som ikke beviselig slo igjennom før på 1130-tallet i Danmark. Mht. til tidstilknytning til konger var dette problematisk i første del av denne tidsepoken, om man i ettertid i Norge og Sverige refererer til lange kongerekker, var det nok mange samtidige i de respektive land som hadde protestert mot denne maktoppfatning.Til et annet innlegg, det finnes ikke noe år 0 (mulig jeg misforstod innlegget), av samme grunn feiret vi tusenårsskiftet et år for tidlig og bare 99 år etter at vi feiret forrige hundreårsskifte (Norge).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ted Lier

De som levde før kristus fødsel, hvordan visste de hvilket år det var ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

De regnet 'etter Big Bang', med den alderen flere påberopte seg var det ikke så mange generasjoner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Det var vel et internasjonalt vedtak den gangen GMT ble innført går jeg ut fra, men jeg vet ikke hva de gikk etter da årstall ble bestemt? I dag heter det vel UTC i stedet for GMT. Og jeg har ikke noe problem med å være enig med Geir i 17 at år 0 ikke finnes. Sjøl om jeg snublet litt i starten av denne debatten (Og det får jeg bare ta på min kappe) syns jeg debatten har vært artig og lærerik likevel:-)mh Reidarhttp://wwp.greenwichmeantime.com/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Til 21.De hadde kanskje profeter som forutsa når den store begivenhet skulle skje, så da tellte de vel ned slik barna gjør i adventstida i vår tid. Og slik som Jehovas Vitner teller ned til neste smell.Til 19.Lurer på hva som var lengda på en mannsalder i Abraham-og Metusalems tid her på jorda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Til innl. 22, Ja det spørs om kunne være slik, eller at de bare tok ting som de kom. Ellers var kanskje ikke alt så stereotypt og A4-formet som alt skal være i dag, men de hadde sikkert sitt og bale med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.