Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Reidar Oddløkken

[#62975] Hva er denne gjenstanden?

Recommended Posts

Gjest Reidar Oddløkken

Er det noen som har en formening om hva denne gjenstanden er og hva den har vært brukt til? Den er av massivt jern, litt buet og ca. 1.85 m lang, og med et firkantet foret hull i hver ende og et tilsvarende på midten, og i kanten ut for det midterste firkantede hullet er det et gjenget hull, kanskje 3/4' dimensjon. Dingsen har vært på eiendommen alt jeg vet, men har liksom aldri tatt tak i å finne ut hva det er før i senere år. Er det noen som har en teori om hva det er? Har det noe med kvern eller oppgangssag å gjøre? mh Reidar

bilete5647.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Kan det være en stangen til en skålvekt ? Det ser i allfall ut som om det skal henge noe i hver ende av stanga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Tja, ikke godt å si? Her er det gjengede hullet på midten, men skyggen er litt vond men en ser plasseringen.

bilete5649.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Iver Mosvold

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/TreskemaskinJeg tror dette er en del av en treskemaskin som drives av et par sirkelgående hester. (Og IKKE på ikke på den måten som Wikipedia forteller, med vannkrft/håndkraft/pedalkraft).Selve treskeverket sto under denne gjenstanden, som bidro til å gi maskinen kraft. Hullene på endene var festepunkter for stenger som forbant hesten med treskemaskinen.(Men jeg er slett ikke sikker)IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ann-Mary Engum

Utdrag fra lenken om treskemaskin trukket av hester:Hjemme på vår gård hadde de en litt større treskemaskin som ble trukket av to hester. Det var noen drevhjul som systematisk var montert på en treramme satt ned i bakken ute på tunet. En dragbom festet dertil og videre til hestene som gikk rundt i ring. Denne 'hestevandringen' som den kaltes, overførte kraften via noen jernstenger til treskemaskinen oppe på låven. Disse maskinene renset ikke kornet, så noen måtte skille halmen fra. Når de hadde tresket ferdig ett kornslag, var det fremdeles masse bøss blant kornet. På de minste brukene renset de for hånd. De satt i den ene ende på låven, og med en kasteskovel i hånd kastet de kornet mot den andre enden. Det beste kornet var tyngst, så det havnet lengst. På den måten renset de kornet. De med hestetrekk hadde en blåsemaskin for handkraft.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ann-Mary Engum

Angående treskemaskiner.Sjekk denne,som ble drevet av 33 hester!! Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Takk for innspill og gode teorier. Det kan godt ha noe med treskeverk å gjøre, men da må det ha kommet inn utenfra på ett eller annet vis, for korntresking hører liksom ikke til mitt område, men skal ikke utelukke teorien. Bare for moro skyld er gjenstanden grovt veid også og den veier ca. 35 kg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Selv om korntresking kan være lite aktuelt, utelukker det ikke Ivars forslag om hestevandring. Ei hestevandring kan ha mange formål, og kunne vel også komme til nytte i Folldal. Det har vel f. eks. vært gruvedrift. Ble hestevandring brukt til noe der?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Alander

Joda, det har vært gruvedrift i Folldal, fra sist i 1740-åra.Mvh Arild

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Det er neppe trolig at der var firkantede hull i endene hvor draget var festet til hestevandringen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Takk for nye vettuge innspill igjen. Ja, det er en litt spesiell gjenstand og det har ikke vært tenkt spesielt over den før en konservator for et museum fikk se den og lurte på hva det var, og jeg ble da svar skyldig, og det var liksom da det gikk opp et lys at det er en litt spesiell sak. Ved f. eks. ei hestevandring, ville ikke disse endene liksom peke hver sin vei da? Og hvorfor firkantede, forede hull? Men forslagene står åpne så:-)mvh Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Det er stangen til en skålvekt. Ved Nes Verk AAgder befinner det seg en lik vekt med alle detaljene i behold. I det gjengede hull var der montert 'pila' som pekte opp og viste når det var i balanse. Minnebrikka var full så jeg har ikke foto.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ja vel Sigbjørn, har du virkelig funnet løsningen:-), og når du har sett en lik gjenstand så er vel ikke det mye å lure på, men da stiller det seg et nytt spørsmål, hvor har ei slik vekt vært plassert i mitt område? Hadde vært veldig morro og sett et bilde av vekta ved Nes Verk Agder:-)vennlig hilsen Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

Sigbjørn har sikkert rett, - men jeg undres på hvorfor denne stangen da er laget med en bue. Om skålene hang sentrert under hullene, ville ikke dette da bevirke at hele vekten ble hengende skjeiv, eller? Bare lurer... :-)Mvh. Arne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Det går vel å sende en E post og spørre om foto. E adresen finner du ved å søke på 'Google'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Hei Arne:) ja det er noe med det, nå vet jeg jo ikke om den bestandig har vært buet, eller om det er noe som har oppstått senere, for gjenstanden har jo med sin tyngde blitt brukt til forskjellig ballast opp gjennom årene, og den kan jo ha blitt overkjørt av ett eller annet også, men hvis det er ei vektstang må det ha vært ei grov-skalert vekt? Men det var kanskje også grove vekt-betegnelser?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Har fulgt oppfordringen din Sigbjørn, så mail er sendt, og da får vi sjå hva de sier:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Reidar (18): Det er vinkelen på vektarma du les av; dvs. avviket frå vassrett, som skal vere minst mogeleg. Dess lenger vektarm, dess mindre avvik kan du lese av - altså meir nøyaktig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Akkurat, da var det vel bare et merke ut for pila og noen videre skala trengtes vel ikke. Jeg kjenner bismer-prinsippet og det blir vel noe av det samme?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Noen som kan forklare hvorfor hullene er kvadratiske (og ikke borede)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Jeg har også lurt litt på det, jeg lurer på om hjemmesmidde bolter ofte var firkantede, så jeg har lurt litt på om hullene kunne være tilpasset slike, men jeg vet jo ikke?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Jeg har nå allerede fått att svar fra Nes Verk, og de bekrefter på at det er ei vektstang, og at de ved museet har flere vektvarianter av denne typen, og det er firkantede hull på de samme stedene. Det som er rart er at de forteller at vekttypen har en stor grad av nøyaktighet og det skulle en ikke tro når en ser hvor grovt det er. Sannsynligvis skal den ikke være bøyd, så det er vel en skade som er oppstått, men ikke verre enn at det går an å rette den tror jeg. Så da er spørsmålet hvor den er kommet fra, men det har vært både kvernhus, oppgangssag, vadmelstampe, møllesteinbrudd etc. i området. Kanskje det var brukt slike vekter i kvernhusene? Så da var nok Berit inne på det rette allerede i innlegg 3, og Sigbjørn i senere innlegg. De sendte med bilde av en av sine vekter fra museet, men jeg vet ikke hva de sier til at jeg legger ved det i denne debatten? mvh Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Her er bilde av vekta ved Næs Jernverksmuseum, og da er det vel ikke mye å lure på, det blir nok ei slik stang. Var det dette du så Sigbjørn i 14? Kunne det tenkes at slike vekter ble brukt i kvernhus? På vedlagte bilde er det vel nesten så en ser foringen det firkantede hullet. Kilde til bildet: Næs Jernverksmuseum.

bilete5683.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.