[#63055] Hva betyr 'halve gårder' i 1666?

[Gjest Astrid Ryen]

Som eksempel denne:Lenke

[Gjest Jakup Skjedsvoll]

Halvgard er ei skatteklasse. Den tida dette vart brukt, gav ein fullgard (eller heilgard) full skatt, ein halvgard halvparten av dette i skatt og ein øygard ein fjerdedel. Øygardsklassa kunne også vera kalla kvartgard eller fjerdingsgard. Dette systemet har opphavet sitt på Austlandet, men vart utvida til heile Sør-Noreg med garnisonsskatten i 1627. Det vart gradvis utvida til andre skattar og geografisk slika at det vart gjeldande for landskatten frå 1644. Dette skattesystemet vart også gradvis avvikla til fordel for skattar som vart utlikna direkte etter skylda, men det fanst restar av det til ut på 1800-talet.Jakup

[Gjest Astrid Ryen]

Takk skal du ha, Jakup, for forlaringen.

[Gjest Ola Ljødal]

En fullgård skulle ha minst 58 mål åker med tillegg av slått-eng og lauvskog, nok til å fø minst 16 kuer. Gården trengte tjenerhjelp. Halvgården skulle ha minst 14.4 mål åker og kunne fø 4 kuer.

[Gjest Ola Ljødal]

En fullgård skulle ha minst 58 mål åker med tillegg av slått-eng og lauvskog, nok til å fø minst 16 kuer. Gården trengte tjenerhjelp. Halvgården skulle ha minst 14.4 mål åker og kunne fø 4 kuer.

[Gjest Per B. Lilje]

En annen form for 'skatt' som bygde på hel- og halvgårder var legdsystemet for Hæren. Etter en del justeringer besto på slutten av 1600-tallet en legd av to helgårder eller tilsvarende (etter regelen 4 ødegårder = 2 halvgårder = 1 helgård). Hver legd hadde til enhver tid som plikt å stille en soldat og en reserve. Under Store Nordiske Krig ble Hæren økt, først ved at en god del av reservene også ble innkalt til krigstjeneste, fra 1718 ved at legdene ble delt slik at hver helgård (eller to halvgårder eller fire ødegårder) til enhver tid måtte stille en soldat.