Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#63070] Har hedmarkinger vikingblod? Vel nå skal det undersøkes

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

En link til Hamar Arbeiderblad i dag: LenkeAt de er noen hardhauser er i alle fall sikkert :-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg tror kanskje journalisten har misforstått litt. Testingen av dagens norske befolkning er vel ment å skulle si noe om hvor i Norge de kom fra, vikingene som slo seg ned på Wirral-halvøya utenfor Liverpool. At (de aller fleste) hedmarkinger og andre nordmenn har vikingblod i årene, er vel lite tvilsomt, men forskerne prøver å finne ut hvor en spesiell gruppe vikinger kom fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Metodisk sett er det i det minste én ytterligere vanskelighet:Om to grupper, f.eks. en gruppe engelskmenn fra et distrikt rundt Liverpool skulle ha sammenfallende DNA-materiale med en gruppe fra f.eks. Hamar-traktene, så vil man jo kunne mene at de vil ha et sett felles forfedre visst langt tilbake. Men man vil jo ikke kunne påvise hvor om disse felles forfedre faktisk bodde, ei heller om de kan kalles vikinger, med mindre man kan sammenholde med DNA-materiale tilhørende f.eks. skjeletter som kan dateres til den tid de påståtte forfedre skal ha levd.Altså hvilket referansemateriale har man å kunne jevnføre med? Med andre ord: Hvor er beina til vikingene?Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Hvordan gikk det med Europa-turen i sommer Lars Ove? Og fikk du nyte et glass med weissbier?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

om DNA er sammenfallende, kan man allikevel ikke slutte migrasjon fra det ene stedet til det andre, så lenge migrasjon den motsatte veien ikke er usannsynlig,sagt på en annen måte: vi har også hatt innvandring fra England

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg for min del kan ikke forstå hvorfor man kan bruke uhorvelig mye penger på slik forskning. Hva blir nytteverdien?Forskning er nyttig og nødvendig, men da mener jeg resultatet skal komme oss og kommende generasjoner til nytte. Når jeg leser at man bruker mer enn 20 milliarder for å gjenskape BigBang, så kan jeg ikke med min beste evne forstå hvorfor. Det er vel bare et fåtall som egentlig er interessert i hvordan universet ble til, og jeg kan heller ikke se (om de lykkes) at det vil forandre framtiden, historien og verden. Må man 'tukle' med alt dette unødvendige? Og kan ikke pengene brukes på noe mer nyttig?Jeg for min del 'forsker' litt i slekt, matretter, vin og ølsorter. Så Reidar: Ja jeg koste meg med ølet, hadde en flott tur nedover, undret meg også over hvorfor katolske gravsteder er så mye mer forseggjorte og flotte i forhold til her hjemme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Forfriskende saker dette fluidumet Lars Ove:-)Og innvandringen begynte vel egentlig med jegere som fulgte etter reinen som trakk seg nordover fra lenger sør i Europa etter som isen smeltet da siste istid tok slutt, og ei grein med rein kom vel også østfra Sibir-traktene, med følge av jegere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Ove Hattrem

Ja, hvorfor ta det så nøye? La oss bare bruke harelabb på alt, slik som LOW.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Til (6): Med dine utsagn plasserer du deg i godt selskap:'Det er en forbløffende oppfinnelse, men hvem vil noensinne gjøre bruk av den?' - USAs president Hayes da han fikk telefonen demonstrert i 1876.'Flyvende maskiner tyngre enn luft er en umulighet' - Lord Kelvin i 1885'Elektrisk lys vil aldri kunne erstatte gass' - Werner von Siemens'Alt som kan bli funnet opp er nå blitt funnet opp' - sjefen for US Patent Office i 1899'Det er ingen grunn til å tro at noen skulle ønske å ha en datamaskin hjemme' - Ken Olsen i 1977----At 'man bruker mer enn 20 milliarder for å gjenskape BigBang' er nokså tabloid framstilling av hva som foregår hos CERN.En stor del av det de holder på er å kunne observere den teoretiske Higgs boson, som kan hjelpe til å forklare hvoran ellers masseløse elementærpartikler kan forsårsake at materie har masse.Poenget er at man svært sjelden kan vite om forskning var nyttig før ETTER at man har foretatt denne forskningen.Der har vært sløst bort uhorvelig mengder penger på forskning som så veldig lovende ut, men som resulterte i null og ingenting.På den annen side har vitenskapsmenn levd på fattigdomsgrensen og brukt alle sine private midler på forskning som for ettertiden har vist seg å være svært nyttig, men som ble latterliggjort i samtiden!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Kjell Ove (8)Nå betyr harelabb lykke, men jeg skulle gjerne ville at du utdypet ditt utsagn om at jeg bruker harelabb på alt?Frank (9)Godt å være i godt selskap :-), men jeg skrev ikke at jeg var i mot all forskning, tvert i mot. Jeg stilte spørsmålet om det er vedt å bruke så mye penger på de to eksemplene jeg brukte. Peter Higgs teori om et hyptetisk partikkel (boson) er sikkert interessant, men for hvem? (Forskerne må jo ha noen tanker om dette.) Og vil teorien være til beste for menneskeheten i framtiden?Kunne man ikke heller ha brukt pengene på medisinsk forskning?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Sande

Hvis du sjekker et av de siste nummerene av Illustrert vitenskap vil du finne en liten artikkel om strålebehandling av kreftsvulster. På grunn av teknologien utviklet i CERN har man nå begynt med protonstråler ved behandling av vanskelig plasserte svulster. Grunnen var at man i langt mindre grad ødela friskt vev. Og enda bedre trodde man effekten ville bli hvis man benyttet antiprotoner - men hvordan skal man få beregnet nytteverdien?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.