Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jon Anders Holtan

[#63122] Soldat i Vestfold på 1830-tallet - hva kan vi vite om det?

Recommended Posts

Gjest Jon Anders Holtan

Kristen Hansen Holtan (f. 1790) er registrert som soldat i kirkeboka når hans barn blir døpt i Sande i Vestfold i årene 1827 (Christopher), 1830 (Ole) og 1833 (Herman). I klokkerboka er det skrevet i kommentarfeltet ”soldat, lægd”. Kristen kan ha vært soldat både før og etter disse årene, men det har vi ingen kilder for. Det nevnes ikke når de øvrige barna blir døpt hhv før og etter disse årene.Kristen leide gården Holtan i disse årene, så jeg antar at det er her begrepet 'lægd' kommer inn.Er det noen som kan gi informasjon om slikt soldatliv eller kan anvise kilder? Var det heltidsstilling? Fikk han fri til onnene? Var han noen gang involvert i krigshandlinger, eller var det bare øvelse, avskrekking og overvåking? Var det godt betalt? Var han i marinen eller hæren? Var dette noe alle gjorde, eller hadde han vervet seg siden han var registrert som soldat over en såpass lang periode?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Jeg kan ikke se at det står noen slike anmerkninger i kirkeboka ved disse barnas dåp.Derimot har klokkeren i klokkerboka anmerket 'Artil. lægd' eller 'Sold. lægd' ved alle guttebarn. Dette hadde nok ikke noe med farens stilling å gjøre, men viste bare hvor vedkommende gutt ble innrullert. Vi finner det samme f.eks. i kirkebøkene for Bragernes (Drammen), hvor guttene ble innrullert enten i 'Søe-Lægd' eller 'Land-Lægd'.Legg merke til at det bare er ved guttene det er slike anførsler, ikke ved jentene.Mvh Else B.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Hei Jon Anders Holtan og Bente B. Rustad,Nå ble jeg litt forskrekket, for jeg har ikke sett anm. søelægden og landlægden som militære anm.I 1801 - folketelling for Haram (1534) står anmerket 'Af søelægden' og 'Af landlægden' på riktignok som det er sagt - på mennene. Men ikke alle!Dersom dette gjaldt som en militær betegnelse / organisering, skulle alle menn under en viss alder være registrert ved systemet. Det er de ikke. En på 55 år er ikke registrert, mens en på 63 er registrert. Er dere sikre på at dette virkelig er en militær betegnelse?I min (private) forståelse har jeg sett folkene fordelt på to bruk, forsåvidt tilhørende samme gård, men med teiger og fordeling er det ene bruket nærliggende sjøen, med hovedinntekt fra sjøen, mens det andre har sin hovedinntekt basert på gårdsdrifta på land - landlægden.Ordet 'lægden' kan derfor være en betegnelse på det bruket de tilhører, 'landlægden' eller 'søelægden'. En lods har ingen slik betegnelse, for han er 'egen næringsdrivende' og tilhører verken landlægden eller søelægden.Dette er det som har gitt mening for meg! Er jeg helt på jordet - eller kanskje på bærtur?Jeg vet jo at gården faktisk ble delt i to bruk på denne måten. Derfor var det helt naturlig å tolke det slik. Dersom dette begrepet var et militært uttrykk, skulle det vært brukt konsekvent for alle menn, og det er det ikke.Har dere noen skriftlige kilder for den tolkinga dere gjør?Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

... et eget svar til Jon Anders,Jeg tviler på at ordet 'lægd' har noe med å leie - f. eks. en gård - å gjøre.Å 'være på lægd' er å bo gratis,eller at det offentlige betaler for en. De som bodde 'på lægd' bodde gjerne ei stund her og ei stund der - for ikke å belaste andre urimelig. Det er det kjente uttrykket 'på lægd'. De kunne ikke betale for seg, var på 'fattigkassa'.Sold. lægd. kan derfor være en soldat som ikke var i arbeid og ikke hadde inntekt. Noen måtte jo gi dem mat.Men ordet lægd kan kanskje bety 'del' - den delen av (et bruk) som lå nærmest sjøen - søelægden - eller der en del av et bruk var basert på produktiv mark / jord. de kunne dyrke korn, poteter etc og ha husdyr.Kanskje kan ordet lægd' ha vært brukt slik i ulike sammenhenger?Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

En legd (lægd) var til frem på 1800-tallet betegnelsen på to beslektede forhold:1) et visst antall gårder, et distrikt, på landet som ydet en viss sum i skatt eller stilte og utrustet en soldat,2) et visst antall bønder, en krets av gårder på landet, som skulle utrede en viss mengde matvarer til de fattige (til fordeling gjennom fattigkommisjonen), eventuelt forsørge en fattiglem ved etter tur å motta vedkommende til underhold en viss tid – også betegnelse på selv fattigforsorgen på landet,– kilde Riksmålsordboken 1937.Sjekk også dansk wikipedia http://da.wikipedia.org/wiki/ (søk på 'lægd'), som beskriver dansk soldatlegd som gjaldt frem til 1869.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Kommentar til Ketil: Det var Landlegdene som stilte soldatar. Medan Sjølegdene stilte mannskap til Sjøforsvaret. Veit ikkje korleis inndelinga var generelt men under krigen 1807-14 omfatta i alle høve Sjølegdene øyane og grovt regna gardane inntil ei mil frå kysten. Men annleis tilhøve i Nord-Norge?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Til Dagrun: Losane var ein viktig del av 'Totalforsvaret' og var såleis fritekne for teneste som soldatar eller som mannskap i marinen:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Anders Holtan

Tusen takk for alle bidrag! Jeg tolker diskusjonen som tegn på at a) Det var riktig av meg å spørre/undersøke hva som ligger i dette begrepet og ikke bare gå videre med mine egne (ikke akkurat presise) antakelser, og b) Dette er ikke et lett tema og det kan være nyttig for flere å lese om det.På Holtan har jeg regnet meg fram til at det trolig var tre bruk og minst en husmannsplass i det aktuelle tidsrommet, og Kristen var bruker fram til 1838 da han ble eier. At han hadde bruk for fattigunderstøttelse kan jeg vanskelig forestille meg ut fra hva jeg ellers vet.Er det slik å forstå at sønnene ble registrert for militæret allerede ved dåpen, eller gjelder klokkerens anmerkning faren? Jeg synes å ane at innsenderne har noe ulik oppfatning her. Kan jeg slutte at de tre guttene ble innrullert til Sjølegden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Det var nok vanlig å registrere guttebarna med henblikk på militærtjeneste allerede ved fødselen/dåpen, men det er slett ikke alle kirkebøker hvor dette er anført særskilt, slik som her i klokkerboka for Sande (og kirkebøkene for Bragernes som nevnt før). Prestene førte kanskje egne lister ved siden av mht dette?Anmerkningene gjelder barna, ikke fedrene. Hadde det vært fedrene det gjaldt, hvorfor skulle da jentenes fedre være unntatt?Alle 'dine' tre (Christopher, Ole og Herman) ble ført som tilhørende 'Soldat Lægd'. Jeg kan i farten ikke se at det er noen innførsler i denne klokkerboka som gjelder 'Søe Lægd'Mvh Else B.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagrun Dyrkorn Heimland

Hei igjen, Jeg forsøker fortsatt å forstå folketellingslista for Haram 1801, gard Oxenøe.Der står det på enkelte av personene. Navn (uvesentlig i denne sammenhengen) alder, sivilstand, etc.Under Yrke er anm. 'Af landlægden' eller 'Af søelægden', men bare på en del av personene, ikke alle.Hva tolker dere dette til å bety?Dagrun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Dagrun (3): Sitater fra Liv Myklands 'Håndbok for brukere av statsarkivene's. 115: 'Sognepresten hadde i tillegg til kirkelige oppgaver ansvar for folkeregistrering gjennom føring av kirkebøker, fødselsregistre, militære manntall og valgmanntall's. 432: 'I disse rullene er også gutter 0-16 år ført inn. Rullene bygger på opplysninger fra legdsmennene og dessuten fra sogneprestene, som sendte meldinger på grunnlag av kirkebøkene'Denne boka er helt sikkert tilgjengelig på lesesalen ved Statsarkivet i Tromsø, og gir mange nyttige opplysninger for den som er interessert!Mvh Else B.P.S. Bente er et fint navn, men jeg heter ikke det :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jon Anders Holtan

Takk til Else B. for at du deler av dine kunnskaper! Da har jeg lært noe og unngår en dum feil i familiehistorien.Jon Anders

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.