Gå til innhold
Arkivverket

[#63161] Hvem var 'Saugmester Clemmed Knudsen' (Christiania 1720-årene)?


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

På Tore H. Vigerusts sider er det nevnt en 'Saugmester Clemmed Knudsen' ved byskatten for Christiania i perioden 1721-1730 (ikke nevnt i 1716). En enkelt gang (1722) er området der han må ha bodd nærmere spesifisert (Grendsen, Watterland, Peperwigen):[url="http://www.vigerust.net/oslo/christiania1722mt2.html>Lenke (l.nr. 450).Er det noen her i forumet som vet noe mer om ham?(Jeg har løftet etterlysningen ut av en annen tråd, der den har vært litt 'bortgjemt':

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Og her - Clemmed Knudsen Saugmester fra den skannede originalkilden (skatteregisteret for Grendsen, Watterland og Peberwigen 1721):Lenke (BAR)/Internett (BAR)/Dokumenter/side29.jpg (Se helt nederst).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Dette må vel være den samme Clemmet Knudsen:209. Klemmed Knudsen, ejer Huused self og er borger, dog med de ringeste, undertiiden stabler bord og undertiiden skier paa Madame Glads Saug, bruger ingen Huußnæring.Kilde: Et manntall over Vaterland fra 1714 (Lenke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Clemmen Knudsen ble begravet 20. august 1746, 84 år gammel, på Vaterland kirkegård: Lenke (se kolonnen lengst til høyre).Foreløpig åpent spørsmål: Var han gift? Hadde han barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg kjenner noe til Clemmen Knudsen, er det noe spesielt du leter etter ? (Jeg skal forsøke å svare når jeg er tilbake imorgen ettermiddag). Han var gift, fikk barn og døde i Christiania.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det er for så vidt et skudd litt i blinde, men jeg er stadig på jakt etter Johannes Clemmetsens opphav. Det jeg til nå vet, er at Johannes ble dømt til festningsslaveri på Akershus i 1731 for vold og trusler mot Christiania-mennene Børre Beier og Ole Nielsen (som du har hjulpet meg litt med tidligere, og som muligens var fra Vaterland). Ulrich Schnell fikk ham løslatt mot kausjon i 1735, mot at han - med løfte om forbedring - tok arbeid på Baaselands jernverk, som Schnell var medeier (senere ene-eier) av.Jeg finner det påfallende at Schnell gikk til et slikt skritt for å hjelpe en 'mr. Nobody' som hadde havnet på skråplanet. Schnell gir da også uttrykk for at han gjorde dette etter påtrykk fra Johannes Clemetsens venner (og av kristelig medynk).For å gjøre en svært lang og kronglete historie kort: Johannes Clemetsen døde som 'slave' i Københavns Stokhus i desember 1754. Oppgitt alder var da 40 år - antakelig en avrunding, men han kan uansett ikke ha vært så gammel i 1731, noe som jeg mener sannsynliggjør at han kom fra Christiania (eller den nærmeste omegn).Et poeng til: Schnell lot ham skjøtte sagmester-stillingen ved Baaselands verk de første årene han var der (1736-38). Clemmen Knudsen er også titulert sagmester. En mulig kobling her er selvsagt på det nåværende tidspunkt temmelig spekulativ - men det var altså en del forhold rundt Clemmen Knudsen jeg fant interessante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Johannes Clem(m)etsen er nok neppe født i Christiania (Aker er selvsagt en mulighet), Utover oppholdet på Akershus har jeg ingenting som knytter ham til byen.Det betyr ikke at 'ditt skudd i blinde' nødvendigvis er galt. Til Clemmen Knudsen som du har funnet hans begravelse, hans borgerskap og flere oppføringer i diverse skattemanntall, kan jeg tillegge litt:Han dukker forøvrig første gang opp i Christianias kirkebøker ved trolovelsen 18.10.1716 med piken Anne Larsdatter, der går det frem at han har vært gift før. De gifter seg i Vor Frelsers kirke 17.12.1716. Før trolovelsen finnes han ikke engang som fadder.Et eneste barn har jeg for Clemmen Knudsen og Anne Larsdatter, Else, døpt overnevnte kirke 28.09.1718. Faddere - uten at det vanligvis forteller så mye - var: Jens Hellesen (Holter), Antoni Hellesen (Holter), Stephen Olsen (Smith), Anne Maria Glad og Anne Sophie Glad.Madame Glad som er nevnt i (4), er Maren Grüner, enken etter Hans Knudsen Glad (Hun døde mange år senere på Nedre Foss i Aker). For ordens skyld, Knud (Christophersen) Glad, far til enkens avdøde mann, døde for tidlig til å kunne være far til Clemmen Knudsen.Clemmen Knudsen bodde altså på Vaterland, etter det jeg har funnet tror jeg huset lå i Vaterlands Tværgade, senere Vaterlands Storgade, som var 'knekken' ned til Vaterlands bro. I dag følger Brugata tilnærmet samme løp.Med forbehold om at jeg har oversett noe, denne perioden er ikke 'korrekturlest'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Hjertelig takk!Johannes Clemetsen må nok ha vært født før 1716, så om Clemmen Knudsen fremdeles skal holdes som en aktuell kandidat til å være hans far, må Johannes ha vært fra 1. ekteskap - og jeg tror nok også han har vært f. før 1714.Jeg skal gjøre noen flere forsøk på å spore opp lagrettsdommen mot ham fra 1731. Om den er bevart, vil det muligens være mulig å få vite noe nærmere om alder og bosted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

En tilleggskommentar til mitt forrige innlegg:Jeg var for to år siden i kontakt med Statsarkivet i Oslo for å forhøre meg om muligheten for å finne dommen av 23.04.1731 i saken mot Johannes Clemetsen. Det svaret jeg da fikk, gjorde meg relativt pessimistisk:_Vi har undersøkt i arkivet etter Christiania lagting, men tingboksdokumenter for den aktuelle tiden, dvs. etter 19.06.1726 og før 24.11.1738, er ikke bevart. De fleste dokumentene fra lagtingene er til å finne i Riksarkivet – i Overhoffrettens arkiv under 'Lagtingsakter' og 'Topografisk ordnede rettsakter'_.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.