Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arve Rye

[#63167] Hans Olsen Aasen's forfedre

Recommended Posts

Gjest Arve Rye

Jegeren og bonden fra Myrgården i Tännes/Härjedalen som fant kobbermalmen på Rørosvidda i 1640 åra, hvem var hans opphav? I 'Halsteins Bok' om Hallstein Torleivson fra Isle of Man, antydes det at 'Hans' er etterkommer av ham. Hallstein utvandret fra I of M sammen med mor Magnhild og bror Lodin ca. år 1295, trolig til Jämtlandsområdet.(Iflg. dinridder.no/index.htm). Hvis så, så mangler det noe mellom ca. år 1300 og år 1500/1600. Jeg vet at mange har lett, men, men??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

At Hallstein Torleifsson ætter fra Man er vel kun en ikke bevist teori, som nevnes hos Robelin i «Skanke ãtten». Med spørsmålstegn antydes for øvrig H.T. som mulig opphav til slektsmiljøet Skancke i Jemtland, noe Robelin selv ikke antar er den riktige løsningen.Synes anledningen er passende til å komme med noen kommentarer (fra min synsvinkel) om hvordan historien om Rørosmiljøets tilblivelse ofte presenteres:Setningen i (1) ang. Hans Olsen Aasen «som fant kobbermalmen på Rørosvidda i 1640-åra» er vel ikke uten videre helt dekkende: I den grad Aasen fant metall, var vel det antagelig i form av enkelte løse steiner. Slikt gir ikke alene noe grunnlag for bergverksdrift – først må minst én driverddig malmåre lokaliseres, og i dette tilfelle var det vel med all sannsynlighet den bergverkskyndige Lorentz Losssius (mitt opphav, gift med en ætling av ovennevnte slektsmiljø i Jemtland) og hans medhjelpere (derav en garmaker, også mine aner) som ved systematisk leting maktet å finne en forekomst som kunne gi grunnlag for videre utvikling.Men dette er heller ikke nok: Oppstart av et nytt bergverk er økonomisk sett et høyrisikoprosjekt, som krever stor innsats av kapital, som lett kan tapes hvis noe går galt (som det jo ofte gjør). Innskyterne av denne har dermed krav på en vesentlig del av inntektene hvis verket faktisk lykkes. (Det er altså «mange om beinet»). Noe av startkapitalen her kom også fra Lossius og hans samarbeidspartnere, vel særlig de sistnevnte (som Kvikneverkets grunnlegger, Tynsetpresten Hans Lauritzen, og Lossius sin svigerfar, Meldalsprosten Anders Bruse).Det virker som om ettertiden ikke helt noensinne har oppfattet at Hans Aasens innsats i dette mest gir ham posisjon som en av nåtidens lottovinnere, dvs. en person som uten særlig egeninnsats kan gjøre krav på større pengesummer. Da har jeg mer respekt for de som faktisk med stor innsats av kyndighet, arbeid og pengeinnskudd på denne tid -- med et transportsystem bestående av milevis med «krøtterstier» -- faktisk på få år (vel å merke ved hjelp av en rekke ansatte som utfører det daglige arbeidet) makter å opprette et verk og en bergstad som i flere hundre år skaffer store inntekter til to land og dertil ganske tidlig er funnet verdig som verdensarvobjekt.«Kultusen» rundt Aasen rimer jo bra med dagens nesegruse norske beundring for alle som lettvint tjener litt penger, men den faktiske kvalitet og innsats følger ikke alltid inntektsstrømmene, men er likevel det som gir resultatene. (Les: Uten Lossius og kompanjonger hadde aldri noen hørt om Aasen i det hele tatt.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arve Rye

Takk Odd Roar. Alt det du nevner kjenner jeg til. Anders Olsen Bruse var min 7-tipp oldefar. Men det var Hans Olsens Aasen's for- fedre jeg var interessert i å finne ut mer av. Det ser ut til å være vaskelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Hyggelig at vi er i fjern slekt da. (Anders Bruse er min 8-tipp, Lorentz Lossius 7-tipp og Hans Lauritzen også 7-tipp.) Det jeg skriver her skyldes en viss irritasjon over den til tider litt ensidige fremstillingen og særlig vektleggingen fra Røros-miljøets side ang. stedets opphav. Vil gjerne nevne det i sammenhenger som passer litt.Det finnes sannsynligvis skrevet en del om Hans Aasens opphav, uten at jeg kjenner noen detaljer om det. Men å finne noen sikker, dvs. fullt ut bevist, linje tilbake til Hallstein Torleifsson og evt. videre til Man, er neppe særlig lett. Om ikke Hallstein har Skancke som etterslekt, så kan han jo evt. ha andre jemtlendinger som ætlinger, men diskusjonene ang. Robelins bok viser vel hvor mye tvil som er ute og går, så det hele vil nok helst ende opp i mer eller mindre sannsynlige spekulasjoner, evt. basert på spredte, dokumenterte data. (For øvrig ætter vel muligens den aktuelle slekten på Man fra Erik Blodøks og dronning Gunhild, så om det er så interessant da å ha den med i noen slektstavle er kanskje litt tvilsomt?)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Til 4:Nei, det er ikke skrevet noe om Hans Aasens opphav, annet et han skal ha kommet fra Myrgården i Tennes, og var en av tre brødre.Diskusjonen om hvorvidt det var Lossius eller Hans Aasen som fant malmen, blir vel relativt sett uinteressant i denne sammenheng.Arve: For å komme nærmere hans mulige opphav, må først hans farsnavn sikkert fastslåes (Olssønn eller Jonssønn ? ), dernest bør en gå skattelistene for Herjedalen i sømmene, diplomene fra samme område osv.Det eksisterer en muntlig tradisjon i Herjedalen i dag, om at Hans Aasen skulle ha vært 'gammel farbror' til Jon Grannes i Hede. Denne tradisjon/påstand er gjentatt av flere (..jeg har ikke kildene for dette for hånden akkurat nå...)Jeg har prøvt flere ggr (også i dette forum..) og spørre om hans opphav, men jeg tror ikke vi kommer særlig lengre, all den tid det ikke er foretatt noen særlig (seriøs) forskning rundt dette..Den finnes en art i NST og i Genealogen. Sistnevnte art. holder det for sannsynlig at Hans sitt farsnavn var Jon, og Ikke Ola.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Arve: Jeg glemte denne:I hvilken bok sier du, er det antydet at Hans er etterkommer etter Hallstein Torleivsson ? Hva sies evt. ordrett om dette ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Til (5):Den generelt ganske store interessen for Hans Aasen skyldes jo ikke minst at han stadig nevnes som malmfinneren og nærmest opphavsmannen til hele Rørosverket, noe jeg mener er en rimelig stor overdrivelse sett i forhold til andre personers innsats. Det bør være ganske naturlig å nevne dette i forbindelse med annen omtale av Aasen. Men hans slekt er selvsagt av interesse for etterkommerne også helt uavhengig av hans rolle ved verkets første tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arve Rye

Hei igjen Johan Marius! Har sendt deg en mail om Hallsteins Bok.Til Odd Roar. Alltid hyggelig å få mer kjennskap til fjerne slektninger. Men diskusjonen sporet nok litt av fra spørsmålet.Er redd vi må legge saken 'på is'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Helt greit det. Men som sagt tror jeg du får problemer med å finne noen sikker linje fra Hans Aasen tilbake til øya Man, selv om det hadde vært interessant nok (også evt. for etterkommere av Anders Bruse), men det er jo lov å prøve. (Selv i den mye omtalte og utforskede Aspa-slekten på Nordmøre, den med erkebispene, er det jo, til tross for en god del dokumentasjon og svært mange diskusjoner, nesten umulig for debattanter å bli enig om noe som helst, og da er det neppe enklere ang. slekter i Jemtlandstrakten i samme perioden, selv om disse evt. kan være av adelig opphav.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Fra Peder Hiordt (Verkets direktør): Historisk Beretning om Røraas Kobberværk fra det første Udfindelse og Anlag 1646 indtil Aar 1679:”Hvorledes ellers Hans Aasen er bleven afsagt for sin Førstefinder-Ret, derom findes ingen Efterretning; at han ikke er bleven saavel afsagt, kan sluttes af de Disputer, som siden reiste sig: om Lossius eller han var Opdageren af Ertsgangen, og hvortil Lossius Gravskrift, som findes i Røraas Kirke, giver Vink.”(Utdrag av gravskriften: Thi hiin Anstødssteen, som hændelsesviis blev fundet af en Bonde, kan ikke kaste Tvivl paa Grubens Opdager. Thi Bonden kiendte ligesaa lidet til Steenen som Steenen til Bonden. Begge vare de eens dumme. Men vor Lossius tilkommer den Roes. Ertz, Malm og Mineralier forkynde dette med samstemmig Raab.)”Og synes det ikke utrolig, at Lossius har benyttet sig af Mandens Eenfoldighed, og afkiøbt ham denne Førstefinderret for en Bagatel. At Manden maa have været meget godtroende, sluttes deraf, at endskjøndt han var Opsidder og Odelseier af Odelsgaarden Aasen, paa hvis Grund Hytten og Værket, eller Bergstaden, er bygt, saa har han dog tiet med den Ret, han havde dertil, at kræve Grundskat af alle de Bygninger, som staae paa hans Grund.”Peder Hiordt skriver videre at da Hans Åsen var blitt gammel og svakelig og ”derhos nødlidende”, ble Bergmester Irgens et år beveget til å skjenke ham 6 riksdaler. Denne utgiften ble ført opp på partisipantene, men det endte med at Bergmesteren måtte ta pengene ut av egen lomme.Peder Hiordt: ”Saa uvillige var Participantene den tid imod den første Finder og saa lidet visste de at skiønne paa den Mands Meriter, hvilken de næst Gud havde at takke for den skiønne Profit de i saa lang tid havde høstet af Værket”.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Dette er ment som et apropos til Odd Roars innlegg 5.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Jeg gjentar at det er fullstendig nødvendig både å lokalisere en drivverdig forekomst og tilskyte ganske mye og svært risikovillig kapital for i det hele tatt å kunne opprette et bergverk. Det bevises fortsatt av en rekke gruveaksjer, der forundersøkelser og avtaler gjerne pågår i en årrekke før noen involverte høster noen som helst inntekt i det hele tatt.Enkelte løse steiner i terrenget antyder derfor bare en mulighet for at malm evt. kan finnes i området, mens det kreves helt andre typer ressursslukende innsats for å etablere noe som så mye som en eneste person kan leve av. Da er det liten tvil om hvem som her er de viktigste -- det må utvilsomt være bergverkskyndige folk i kombinasjon med investorer. Disse har da sin selvfølgelige rett til solid avkastning hvis prosjektet viser seg vellykket. En førstefinner av løse steiner vil i slik sammenheng være en 'lottovinner', som er avhengig av andres betydelige innsats for å høste noe som helst.En liten detalj: Slekten Irgens utbredte seg etter hvert ganske mye i det aktuelle området og ellers i landet. Hadde Peder Hiort noe familieforhold til noen av disse? I så fall er han 'part i saken'.Selv om min 'debatt' her kan oppfattes som en avsporing av temaet, så dreier det seg faktisk om viktige problemstillinger rundt Hans Aasens ry som verkets 'opphavsmann' (og det er vel ikke minst derfor hans bakgrunn er av interesse?), noe jeg bestemt mener at han i litt for sterk grad blir betraktet som.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Peder Hiordt født ca 1716 på Røros var sønn av Bergskriver Peder Hiordt og Johanna Ogman. Han stod ikke i noe familieforhold til Irgens.Dette var ikke ment som noe partsinnlegg, slik du synes å tro. Men jeg syntes det er interessant å lese hva en direktør for Verket og innfødt rørosing skriver om Verkets tilblivelse vel 100 år etter. Han ser Hans Åsen som kobberets finder, ikke mer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Det jeg skriver her er jo også 'partsinnlegg'. Det jeg først og fremst ønsker å få frem er at Røros-miljøet ofte later til å fokusere mer på noen litt tilfeldige opprinnelige funn av metallbiter enn på den omfattende og gjerne langdryge prosess som må til for å få noe mer ut av disse. Det er altså vektleggingen som har en tendens til å vippe litt feil, slik jeg ser det. (Jeg ætter for øvrig fra malmfinneren på Otta, og bør jo kunne se det fra den synsvinkelen også, men da blir vel det litt avgjørende hvorvidt førstefinneren faktisk direkte påviser en malmåre, eller om han kun finner noen spredte løse biter, som ikke nødsvendigvis ligger der verket senere blir anlagt.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Peder Hiordt sier at Lorentz Lossius sannsynligvis bodde på Åsen gård (det var vel ikke så mange å losjere hos på den tiden), da han skulle undersøke drivverdigheten av det første funnet (Freies Glück) som viste seg ikke å være drivverdig. Det var kanskje slik Hans Åsen fikk vite hva det egentlig ble lett etter. Deretter kom funnet på Storvola som resulterte i Storvarts gruver.Hans Åsen anses i 'Røros-miljøet' som du kaller det som kobberets finder, men det var uten tvil Lorentz Lossius som var den som avgjorde drivverdigheten. Prestene han var i kompaniskap med, visste sikkert like lite om skjerping som Hans Åsen.Hans Åsen har betydning i tradisjonen på Røros, først og fremst fordi han har etterkommere der. Det har ikke din ane, dermed har han ikke fått den plass i tradsjonen som du mener han fortjener.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arve Rye

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blande meg mer inn i debatten som pågår nå, for svaret som jeg søkte uteble og er tydeligvis vanskelig å finne. Ellers er jeg enig med Astrid at det er den 'gamle, grå gubben' som har satt Røros på kartet. Han hadde jo ikke mulighet for å vurdere malmen og hadde heller ikke den kapital som Lossius og Bruse rådde over. Les side 3 og 4 i A.R.Prytz om Hans Olsens efterkommere datert Røros i november 1901. Han fikk jo en malmprøve av Lossius fra Rødhammeren, slik at han skulle vite hva han skulle se etter når han var på sine fangstturer i fjellet. Dette resulterte altså i at malmen på Storvola ble funnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Takk til (15) for en ganske opplysende kommentar.Jeg vil legge til at Lossius sin ene kompanjong, hr. Hans Lauritzen på Tynset og i Kvikne, ifølge lokalhistoriker Arne Dag Østigaard skal ha vært utdannet garmaker, vel kanskje fordi han antagelig var norsk og kom fra et miljø hvor leting etter malm ikke var helt uvanlig. Han grunnla først Kvikneverket, og fikk etter eget ønske en gård i Melhus og tienden av et kirkesokn i betaling for det, mot at han overlot verksrettighetene til kongen. (Kristian Kvart, som 29. juni 1635 faktisk styrte Danmark-Norge fra sitt regjeringsmøte i hr. Hans sin prestestue på Tynset!) Senere deltok han i opprettelsen av Rørosverket, og som kopperrenser må han vel ha hatt litt peiling, selv om Lossius vel var den mest kyndige.Til (16): Hans Aasen opptrer jo ifølge dette nærmest som en ansatt hos Lossius, og veiledes av denne. Lossius med sin kunnskap er jo da helt avgjørende for at verket og bergstaden i det hele tatt blir til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Når det gjelder forholdet mellom Lossius og Hans Aasen, og hvorvidt den første eller siste var den som virkelig fant malmen, mener jeg fortsatt at dette ikke er hva denne tråden egentlig handler om, men ettersom flere nå diskuterer dette, er det kanskje på sin plass med et par kommentarer.Som Astrid Ryen skriver i (10) og (15), forteller Peder Hiort`s beskrivelse ganske mye om denne problemstillingen. Viktig i denne forbindelse, om dette forholdet spesielt, men også om Hans Aasen generelt, er Aage H. Irgens art. i NST, 14, side 48 flg: ”Hans Olsen Aasen, Røros- En oversikt og en vurdering”Jeg foreslår at denne artikkel, spesielt, leses før man hevder noe som helst om at Lossius skulle være den mann det er grunn til å takke for at malm eventyret på Røros i det hele tatt ble en realitet.I følge Aage H. Irgens art., side 52, antydes det at Hans Aasen skulle ha funnet malmen allerede i 1620, og at han også arbeidet ved Kvikneverket, i hvert fall i 1640. Det heter videre i samme art: (s.52/53): ” Har Hans Aasen tidligere av gode grunner fortiet sitt malmfunn, åbenbarer han det nå for Lorentz Lossius, om hvem han visste at han var bergembedsmann ved Kvikne Kobberverk, nemlig schichtmester, til hvis funksjoner bl. A. hørte utbetaling av lønninger, og til hvem han nærte den største tillid. Sikkerlig kan han ikke hatt kjennskap til at denne schichtmester nogen tid i forveien var avskjediget fra sin bestilling i Kvikne, beskyldt for mislig regnskapsførsel og selvtekt, og at dette var årsak til at han nå optrådte på skjerping i Rørosdistriktet efter opdrag av sin pengesterke svigerfar, prosten, hr. Anders Olufsen Bruse i Meldal. Lossius hadde våren 1644 begynt en grubedrift i Rødhammeren, et par mil øst og sør for Aasen gård, og fått muting på denne virksomhet 28. aug. det år. Men resultatet var ytterst slett, og forekomsten gav intet håp. Situasjonen var meget trist for Lossius. Men møtet med Hans Aasen gav et eventet utslag. Han fikk finnestedet for Aasens malmforekomst i Storvola påvist 20. aug. 1645 og konstaterte at malmen var overordentlig lovende for ikke å si rik og dertil lett tilgjengelig, hvorefter han flyttet sine folk og sitt utstyr fra Rødhammeren over til Storvola, hvor arbeidet blev optatt med full kraft uten mutingstilsagn. Hvem fikk så den i forbindelse med malmfunnet og driften i Storvola utlovende belønning ? Hans Aasen fikk i alle fall intet. Lossius og hans partnere, svigerfaren hr. Anders i Meldal og hr. Hans i Tønset- der dritte im Bunde- anerkjente ham ikke som finner. De frakjente ham enhver rett. Da Hans Asen blev klar over at han ikke blev respektert som første-finner av malmen, og at han var gått glipp av pengelønningene, følte han seg forurettet.”Side 57 i samme art, antydes det at Hans Aasen ble snytt av Lossius: ”Vel må det innrømmes at han kom til kort likeovenfor Lossius. Men han blev snytt, fordi hans forretningsmessige erfaring stod tilbake for hva Lossius i denne henseende hadde nådd frem til. Det må dog samtidig fremholdes at Hans Aasen viste Lossius en tillid, som var naturlig for ham.”Endelig, omtales i samme art. , på side 58, en resolusjon, ”Statholderskapets Extraktprotokoll”, dat Trundhiemb dend 13. 8br.1666, som fastholder Hans Aasen som den første finder:”Resolution- : Efftersom indbete Hans Aaszøn er det røraasische verkchisz første finder oc hand selff haffuer optaget oc bebygt denne hans paaboende ringe plads, saa udj deszen consideration bør hand den nyde fremb for nogen anden,…etc etc”Eter hva jeg kan se, fastslår denne resolusjonen ganske klart at Hans Aasen var verkets første ”finder”. Om han så var en ”lotto vinner”, så fikk han i hvert fall ikke sin gevinst utbetalt, tvert i mot, kan det synes som han ble frarøvet denne av noen av datidens lykke jegere.- - - - - - - - - - - - - - - - - -Så til denne tråds virkelige tema: ”Hans Olsen Aasens forfedre”:Som jeg antydet over, er det skrevet svært lite, om intet, om Hans Aasens forfedre. En artikkel som langt på vei kan gi oss en pekepinn, er art, ”Hans Aasen på Røros- forsøk på en oppklaring” av Finn Holden, Genealogen, nr.1/2001, side 58-63.Holden konkluderer bla. med (på side 59): ” Jeg vil tro at Hans Aasen ikke er sønn av en Ole eller Oluf, men at faren sannsynligvis het Jon.Basert på denne artikkel, om den ovenfor nevnte art. fra NST 14, kan det vi vet om Hans Aasen oppsummeres slik:Skattelistene -1621-1647- omtales han som Hans Røraas.(Kilde: diverse kildehenvisninger i F.Holdens art. )1639 omtales han som Hans Hitteraas (..da han fikk utbetalt penger for arbeide ved Kvikne kobberverk..) (Kilde: Kvartalsregnskap 1639, Kvikne kobberverk,pakke 4, Riksarkivet)1651 omtales han som Hans Setteraas 1655 omtales han som Hans Hitteraas (Kilde: fogderegnskapet: ”Hans Hitteraas, Werchis første Finder, fri” 1657 omtales han som Hans Setteraas (Kilde: kvegskattmantallet) 1661 omtales han som Hans Setteraas (Kilde: jordebok 1661) 1664 omtales han som Hans Jonsen paa Hitteraasen, 97 år. (manntall) 1666 omtales han som Hans på Hitteraasen, 97 aar. (manntall).Holden fremholder: (s.61): ”Jeg går ut fra at det er samme Hans Aasen som opptrer i skattelistene fra 1621 til han død i 1673”.Som vi ser, omtales han kun en gang patronym, nemlig i 1664, som Hans Jonsen. Flere kilder antyder at Hans Aasen kom fa Tennes i Herjedalen (f.eks: Rørosboka (O.Øisang), E.Modin: ”Herjedalens bygdesegner”(1910)Erik Modin skriver (i 1910 utgaven): ”I gården Myren (no 7, Østmyren) ble Hans Olssen Aasen født i 1557. Han dro vestover, bygde først op gården Ryen 3 mil øst for Røros i Brekken, flyttet så lengre vest og bygget opp (Hitter-) Åsen.”Som nevnt i Holdens art., benevner Peder Hiort i sin beskrivelse fra 1819 kun Hans som Hans Aasen, og altså uten patronym.Erik Pontoppidan nevner i sin ”Norges Naturlige Historie 1752-53” (nytrykk København 1977), Hans Aasen i en bisetning på side 411, men altså uten noe patronym.Bildet i Røros kirke, har også kun navnet Hans Aasen.Gerhard Schønning derimot, i sin ”En reise gjennom en del av Norge” (1979 utgaven), nevner på side 46, 48 og 49: Hans Olsen Aasen. (Hva han virkelig har skrevet i den opprinnelige utgaven, har jeg ikke kunnet verifisere…Noen som har tilgang til denne ? )Alt i alt, velger jeg også å støtte meg til F.Holdens konklusjon, nemlig at Hans Aasen nok var søn av en Jon. Velger vi så å flytte blikket østover (til Herjedalen), så oppgis en Hans Jonssønn i skattelistene der for året 1598/99 under sognet Hede (Jordebok for Jemtland og Herjedalen 1.5 1598 - 1.5 1599 (skinnskatten) )Lenke: (til art på www.vigerust.net )LenkeDette kan være samme mann som Hans Aasen, men navnelikheten alene er jo ikke noe bevis for dette. Imidlertid er det absolutt et spor å jobbe videre med…..Spørsmålet er bare om noen tar denne utfordringen…. (..en del upubliserte diplom fra Herjedalen oppbevares stadig ved LA i Østersund, og kanskje, kan noen svar ligge der…)Det er endelig overlevert en del muntlig tradisjon fra Herjedalen om at Hans Aasen skal ha vært beslektet med Jon Granne og slekten på Orregarden(Granne) i Hede. Dette er også opplysninger som det kan være verdt å arbeide videre med (Jon Granne var en ”lokal helt” fra krigen i 1610/1611. Han sørget for at befolkningen i Hede slapp unna de angripende svensker ved å lede folket over fjellet til Tydal, hvor de lå i dekning gjennom vinteren.)Utover dette, er det svært vanskelig å finne ut av det spørsmål som du reiser Arve… Til dette må en trenge ”profesjonell” hjelp…

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger de Robelin

I en studie som jag gjorde för ca 20 år sedan (ej publierad) har jag kommit fram till att Hans Aasens och den senanare ingifta släkten Ryens familjehistorier blivit ihopslagna, vilket i sig är helt naturligt.Hans Aasens bakgrund finns snarare i Gauldalen, men släkten Ryen i Härjedalen/Jämtland. Genom att studera släkten Ryens äktenskapspolitik så framgår det med all tydlighet en slagsida med ingiften i flera genarationer till andra invandrarsläkter från just Jämtland/Härjedalen, inte minst i Skankeätten.Hans Aasen blev enligt min mening rikt belönad, med både en pension och rätt en fast anställning vid kopparverket för hans avkommlingar. Framlidne Sverre Ödegaard hade i sin ägo ett kopierat dokument från Röros bergverk (statsarkivet i Trondheim) en lista där den gamle Hans Aasen uppbar pension från kopparverket såsom verkets förste finnare.Hans Aasen var lagrettesmann. Jag har i kopia en handling där han omnämns som lagrettesmann och ett fotografi på hans lacksigill med hans bomärke och initialer: H J S.Av Gunvor Aasen fick jag tillträde till alla originaldokument som hon förvarade på Röros sparebank som jag dessutom fick kopiera.I mån av tid hoppas jag att kunna publicera min lilla uppsats.Mvh Roger de Robelin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger de Robelin

I en studie som jag gjorde för ca 20 år sedan (ej publierad) har jag kommit fram till att Hans Aasens och den senanare ingifta släkten Ryens familjehistorier blivit ihopslagna, vilket i sig är helt naturligt.Hans Aasens bakgrund finns snarare i Gauldalen, men släkten Ryen i Härjedalen/Jämtland. Genom att studera släkten Ryens äktenskapspolitik så framgår det med all tydlighet en slagsida med ingiften i flera genarationer till andra invandrarsläkter från just Jämtland/Härjedalen, inte minst i Skankeätten.Hans Aasen blev enligt min mening rikt belönad, med både en pension och rätt en fast anställning vid kopparverket för hans avkommlingar. Framlidne Sverre Ödegaard hade i sin ägo ett kopierat dokument från Röros bergverk (statsarkivet i Trondheim) en lista där den gamle Hans Aasen uppbar pension från kopparverket såsom verkets förste finnare.Hans Aasen var lagrettesmann. Jag har i kopia en handling där han omnämns som lagrettesmann och ett fotografi på hans lacksigill med hans bomärke och initialer: H J S.Av Gunvor Aasen fick jag tillträde till alla originaldokument som hon förvarade på Röros sparebank som jag dessutom fick kopiera.I mån av tid hoppas jag att kunna publicera min lilla uppsats.Mvh Roger de Robelin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Til Roger de Robelin (19/20):Her var det et par interessante opplyninger, ikke minst opplysninger om Hans Aasens initialer, H J S, som vel skulle feie all tvil tilside med tanke på Hans Aasens patronym...Har du mulighet for å laste opp foto av Hans Aasens segl (bumerke). Svært interessant i denne sammenheng å sammenligne dette med de segl(bumerker) som slekten på Orregarden i Hede brukte..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Kommentar til første del av (18):Det å bruke Aage Irgens som kilde ang. dette, er utvilsom å 'sette bukken til å passe havresekken'. Irgens må vel antas enten bevisst eller underbevisst å ha en viss interesse av å fremstille sine forfedre på Røros i et mest mulig flatterende lys (som jeg selv jo naturlig også har når det gjelder Lossius m.fl.), noe de vel ikke helt har fått ut av sin faktiske virksomhet på stedet. Men det var jo meget passende at Hans Aasens påstått 'kranke skjebne' kunne brukes som hjelpemiddel i kampen mot de egentlige oppretterne av verket, som riktignok også fikk en del betalt for sin innsats. Familien 'Jørgensen' har i alle fall svært lite av æren for stedets tilblivelse.Aasen fikk altså, som Robelin påpeker, en brukbar uttelling av sitt funn (det antydes vel også av at noe av etterslekten får enn viss posisjon i samfunnet, så vidt jeg for en del år siden har lest), og det kan sammenlignes med Kvikneverkets grunnlegger, forannevnte Hans Lauritzen, som mot bl.a. å bli eier av en gård og få fast kirketiende fra et sokn i Trøndelag, fant det naturlig å overlate alle verksrettighetene til kongen. Hr. Hans gjorde til og med dette etter sitt eget ønske, og etter min mening var han da ganske lur, da dette jo gav ham en fast årlig inntekt, i stedet for at han måtte satse mye risikokapital på en svært så usikker videre utvikling av verket. Tyder dette egentlig på at denne Lossius sin nære (og ganske jevnaldrende) kompanjong bare var en slu lykkejeger?Jeg synes det er litt morsomt med en passe frisk debatt om dette emnet, men beklager overfor temastifter at jeg ved å rulle i gang en slik akkurat her kanskje litt urettmessig har 'snappet' til meg hans rett til først og fremst å få et greit svar på sitt opprinnelige problem. Men innleggene dreier seg i alle fall uansett litt om Hans Aasen og personer han hadde forbindelse på 1640-tallet og evt. tidligere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Litt til som jeg i farten glemte å nevne i (22):Det virker som om Røros-forfatteren fremfor noen, Johan Falkberget, hadde et meget positivt inntrykk av 'salig Lossi', om hvem han så vidt jeg husker nevner at 'hans rykte er ganske uplettet'. En må vel regne med at Falkberget hadde satt seg skikkelig inn i stedets historie, og rimeligvis kjente til alt negativt som det hele tiden i følge norsk skikk må terpes på ang. personer som bergstaden kan takke for sin eksistens, og det tyder vel på at det også finnes en god del positivt å nevne. (Men som det kanskje ikke passer alle å ta med?)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Til Odd (22):Joda, en kan saktens diskutere dette opp og ned, men likefullt, tema for Hans Aasens forfedre, er nok det som Arve ved sin starting av tråden, nok ønsket å belyse..Når det gjelder akkurat dette, og den mulige link til Hallstein Torleivson, som Arve nevner noe om i (1), så har jeg tittet på den hjemmesiden som bringer dette opp, nemlig denne: LenkeMen her fremgår ikke slektskapet mellom Hans Aasen og den omtalte Hallstein. Jeg har ihvertfall ikke maktet å finne det, ei heller i de slektslister som der er publisert...Tror vi i første omgang må slå oss til ro med at det primære vil være å kartlegge Hans Aasens forfedre i de nærmeste generasjonene på 1500-tallet. Lykkes dette, har en nådd langt...(...Ingen har så langt kunnet fastlå slektskapet til Hans Aasen..)Roger de Robelin: det segl (bumerke) du antyder, er av særdeles stor interesse..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arve Rye

Faktisk så synes jeg dette begynner å bli interessant. Som Johan Marius sier, kanskje det kan være mulig å nøste opp litt i 1500 årene til å begynne med. Det Roger de Robelin sier kan være interessant, uten at en amatør som meg, har så mye rede på dette. Men at Hans Olsen Aasen skulle ha sin bakgrunn i Gauldalen, er jo nytt og ukjent. Hva med de fra Myrgården om nesten årlig kom til Røros og Aasengården til stevne? Har alle i så fall tatt feil? Venter på fortsettelsen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.