[#63209] Jødeangiveri

[Gjest André Martinsen]

Det var visstnok slik at angiveri av jøder som levet eller oppholdt seg ulovlig i Norge ble belønnet med et visst pengebeløp. Hvor omfattende var slikt angiveri, og kjennes det fortellinger og saker om jøder som ble tatt? Finnes det også lister over angivere som fikk utbetalt og mottok sin 'velfortjente' belønning?A. M.

[Gjest André Martinsen]

Jeg finner noe i Kong Christian den Femtes Danske Lov av 15. April 1683, hvor heter det at:1. Ingen Jøde maa sig her i Riget indbegive, eller sig finde lade, uden Kongens særdelis Lejdebrev under tusinde Rix Dalers Straf af hver Person, som uden forskreven Lejdebrev betrædis.2. Hvo som nogen Jøde angiver og Kongens Amptmand anviser, skal have derfor hver gang et halft hundred Rix Daler.Hvis belønningen var 50 riksdaler på siste del av 1600-tallet, så må slikt angiveri ha vært en lukrativ bransje.

[Gjest Tore H Vigerust]

Da måtte utbetalingene vært innført i amtsregnskapene (som ligger i Riksarkivet).Når borgere i norske byer på den tiden uttaler seg om nye byprivilegier, ber de om at jøder må få lov til å nedsette seg i byene i landet, Lenke

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Leste i en av siste dagers aviser en liten sak om at jøder kunne drepes av en hver som påtraff dem etter kongelig forordning. Lurer på om det var Kristian den 3.?Verden går sakte framover, i dag er det muslimer som er skyteskiven.

[Gjest Tore H Vigerust]

jødene var ikke skyteskiven på 1600-tallet, dengang var det absolutt muslimene som var det; det toppet seg året 1683 med tyrkernes (mislykkede) storming av Wien

[Gjest Petter Vennemoe]

Lenken til Tore viser noen intressante samtidspunkter; I Forslag fra Michel Hansen i Christiansand datert 14 august 1685, punkt 4, foreslås religionsfrihet for fremmede (også jøder). Dette blir tilsynelatende imøtegått noen år senere, hvor det bekreftes at jøder ikke har tilgang til landet.Finnes det et eneste dokumenterbart tilfelle av at en med jødisk bakgrunn fikk lov til å bosette seg i byene eller andre steder i Norge på 16-1700 tallet?

[Gjest Tore H Vigerust]

Poenget med disse dokumentene var bl a å vise at befolkningen i de norske byene ønsket jødene velkomne. Men myndighetene i København overså disse henvendelsene helt; det var ved hoffet og i kanselliet tommelen ble vendt ned for jødene,det finnes eksempler på jøder som kommer til Norge denne tiden, som forvises ut

[Gjest André Martinsen]

Takk for bidraget, Tore Vigerust. En innholdsrik og nyttig nettside.Den som kjenner til slike fortellinger og hendelser må gjerne fortelle om det. Jeg mener, som et eksempel, å ha hørt eller lest om noen skipbrudne jøder som strandet på land i Norge, kanskje utenfor Stavanger; de ble sendt rett ut på havet igjen.A. M.

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har en kar i Stavanger som jeg har lurt på kunne være jøde. Har er ikke omtalt som jøde, så mistanken er basert på navnet Andreas Lewens og en besynderlig omtale 1.2.1700 (Vigerust nett). Andreas Levens er en Borger, som wed Schadelig tilfelde er kommen til achters, hans hustru, en tjenestepike og [2] ildsteder. Hva er så et skadelig tilfelle...?Ellers omtales han i 1701 (Elgvin, 1951) som Andreas Lewens Borger og Laugrettismand nærer sig af Kiøbmandschab og denne Stedz Sedvanlige Borgerl. Drifft, familien er han, qvinde og Barn og l tienneste Pige. 17.11.1698 og 5.7.1697 (Vigerust nett) er Andreas Lewens i rode 8. 31.3.1692 (Erichsen, Samlinger til Stavanger historie, 1906, side 465) avla Andreas Lewens borgereden. Han var født i Hamburg, gift med en borgerdatter i Stavanger, kjøpt hus og hjem her. 26.2.1692 (Kiellands samlinger, pakke 2-3, side 15) ble avdøde overtollbetjent Johan Pettersens våning med tilliggende hage innmurt bryggekjele og tre jernkakkelovner solgt til Andreas Lewens. Andreas Lewens mangler i 1689-listene i Stavanger.Kielland (Borgerbog, 1935, side 82) skriver at Andreas Lewens ble født i Hamburg. Han ble borger 31.3.1692, drev handel og eide en galliot og oppsagt borgerskap 8.9.1701. Han ble 7.12.(1691?) gift med Ellen Knutsdatter Kock – datter av Knut Klaussen Kock - født 1663 og begravet 8.9.1701.Er Lewens et jødisk navn?

[Gjest Tore H Vigerust]

skadelig i denne forbindelse kan f eks være skipsforlis eller brann

[Gjest Per B. Lilje]

Ang. (8): jeg har lest om et tilfelle (husker ikke hvor, jeg tror det var før 1814, men er ikke 100% sikker) hvor et britisk skip led skipbrudd på norskekysten og det viste seg at en av de skipbrudne var jøde. Han ble fulgt med militær eskorte inntil han var ute av landet igjen (inntil han fikk skipsleilighet på et skip).Ellers må det være klart at rasebegrepet (slik som nazismen etc. har gitt oss) om jøder ikke eksisterte på den tiden. Det var jødedommen som religion loven var imot. Dvs. et meget lite antall mennesker med jødisk bakgrunn (og jødiske navn) som hadde konvertert til kristendommen kan godt ha slått seg ned i Norge uten problemer. Mest kjent er Hambro-slekten som nettopp har en slik bakgrunn.

[Gjest Per B. Lilje]

Lewens kan være en stavevariant av Levin.

[Gjest Petter Vennemoe]

Det ligger ute en del transkriberte kirkebøker med faddere på Digitalarkivet, søking i disse ser ut til å gi få eller ingen treff på ”jøde”. Et unntak er Korskirken i Bergen 1686-1760, hvor en Grethe/ Margrethe Jøde nevnes en rekke ganger som Frantz Nielsen/ Wilchen/ Wilkinson sin ektefalle på 1690 tallet. Formodentlig dreier dette seg ikke om en troende, praktiserende jøde; det er vel lite trolig at det var noe mer toleranse for kvinnelige enn mannlige jøder. Jeg har tidligere kommet over en innførsel i en av de avfotograferte dåpslistene i Bergen, som jeg har forsøkt å finne tilbake til, så langt uten hell. Fra hukommelsen dreide dette seg om en utenlandsk skute som kom innom Bergen rundt midt på 1700 tallet. Ifølge innførselen ble det oppdaget at en av besetningen var jødisk. Vedkommende ble tatt hånd om og døpt i kirken under tvang, og ble deretter satt i arrest til skuten forlot Bergen. Dette må vel ha vært resultat at en overivrig havnekommisar eller annen offentlig tjenestemann, eller kanskje resultat av angiveri mot belønning.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jøde finnes også som slektsnavn / tilnavn sønnafjells på 1700-tallet, kanskje en variant av jyde (dvs en fra Jylland)

[Gjest arne kvitrud]

I Gundersen Erik: Samlinger til Stavangers historie, 1953 side 98 finner vi:5.1.1683 viste Moses Først jøde av Altona og hans tjener Levin Abraham fram sin pass (underforstått i Stavanger). Passene var datert 3.11.1682 i København.Så det må ha vært jøder i Norge før loven av 15.4.1683 (innlegg 2 over).

[Gjest Tore H Vigerust]

Disse samlingene vedk Stavangers historie inneholder en del lesefeil (bare til orientering). er 'jøde' viktig, bør kilden kontrolleres.

[Gjest arne kvitrud]

Ser av Oskar Mendelson: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år side 27-29 at det er kjent flere jøder i Norge fra første halvdel av 1700-tallet.På 1730-tallet var jøden Aron Bendix Goldsmidt som var borger i København, på reise i Norge i tre måneder.I 1739 søkte Moses Levi sammen med deres tjener Joseph Abraham om leidebrev til Norge.Til Tønsberg kom i månedskiftet mai-juni 1743 brødrene Moses og Berent Levi fra Amsterdam sammen med deres tjener Joseph Abraham. De var portugisiske jøder. De kom uten leidebrev, og ble bøtlagt. De fikk frigitt boten av kongen, men måtte betale saksomkostninger.24. mai 1743 ble det utstedt leidebrev i Altona til tre jøder: Isach Italiander Benjamin Judeus, Scriba Moses Hartzog og Coqvus Benjamin Pinhos.

[Gjest Iver Mosvold]

Hele 79 jøder står oppført i de digitaliserte listene; ”København etter bybrannen 1728” som Frode Ulvund har levert til digitalpensjonatet. (NB: ”Jøde” er ført som ”stilling” [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=kbh1728&metanr=1762>Lenke ).Uten at det behøver å si så mye, så er det kun på noen få det står; døpt eller omdøpt jøde; Fr.Chr. Reinhardt: Lenke og , Fr.Chr. Franch Lenke Men det finnes også noen få andre som har utpregede kristne navn; Chr….etc.Vi har også en klokker (Jac.Assens)