Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Alf Thore Skinstad

[#63380] Tinglysningsdokumenter. Hjelp til å tyde teksten.

Recommended Posts

Gjest Alf Thore Skinstad

Hei.Jeg har en stund forsøkt å komme meg igjennom teksten i et skannet tinglysningsdokument for Modum fra 1874, som begynner med teksten: Skjøde fra August Gregersen til Martin Iversen Lillehaug...... Jeg har store problemer med å tyde teksten videre, slik at jeg søker hjelp. Permanent billedlenke:[url="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061219100987.jpg>LenkePermanent sidelenke:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Hei Alf Thore!Jeg kan forsøke meg på begynnelsen av teksten i No 10.:'10. Skjöde fra August Gregersen til Martin Iversen Lillehaug No. 5 0. Sex og niti Skilling Skjöde 1873 Jeg undeerskrevne August Gregersen af Modum gjör herved vitterlig at hav[e] solgt, lige som jeg herved sælger og skjöder til Martin Iversen Lil[le]haug af Modum den mig ved skjöde af 22de December 1870, thinglæ[st] 10de Marts 1871 hjemlede Andeel Pungen kaldet, LöbeNo. 163, med Skyld [...]er fem skilling af gaarden MatrNo 64 Jahr, af gl. Skyld 4 ort og tolv Skil[l]ing, beliggende i Modum Thinglaug, for den omforenede Kjöbesum 100 Spd., der ere mig betalt Thi (...)'Håper dette kan være en starthjelp for deg. Du må nesten prøve å ta ord for ord, og heller hoppe over de som er vansklige i første forsøk. Etterhvert vil du bli mer fortrolig med de ulike bokstavene og kunne sammenligne de ulike stedene i teksten. Så er det å begynne forfra igjen. Til slutt er teksten knekt, så og si.Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Thore Skinstad

Takk.Nå har jeg noe å sammenligne med teksten i det skannede dokumentet, slik at jeg håper det skal være mulig å komme videre.Alf.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Alf:Jeg ser jeg har tastet litt feil i første linje. Det skal være '(...) Jeg underskrevne August' altså ikke under med to e'er.Jeg har forsøkt litt videre:'Thi skal bemeldte Jordeiendom Punge[n] med paastaaende Huse og deri naglefaste Jndretninger, samt Ret til Gjærdefang epter skyld i ______ Jahr skov, (...)'Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Jeg leser:10. Skjøde fra August Gregersen til Martin Iversen Lillehaug. No. 5. 0. Sex og niti Skilling. 1873. Skjøde. Jeg underskrevne August Gregersen af Modum gjør herved vitterlig at have solgt, ligesom jeg herved sælger og skjøder til Martin Iversen Lillehaug af Modum den mig ved Skjøde af 22de December 1870, thinglæst 10de Marts 1871 hjemlede Andeel Pungen kaldet, LøbeNo. 163, med Skyld 5 - er fem Skilling af gaarden MatrNo. 64 Jahr, af gl. Skyld 4 ort og tolv Skilling, beliggende i Modum Thinglaug, for den omforenede Kjøbesum 100 Spd, der ere mig betalte. Thi skal bemeldte Jordeiendom Pungen med paastaaende Huse og deri naglefaste Indretninger, samt Ret til Gjærdefang efter Skyld i vestre Jahr skov, herefter tilhøre Martin Iversen med samme Ret som jeg dertil haver havt, med Undtagelse af Retten til Gjærdefang i den Carl Christensen eiende Deel af Skoven til LøbeNo. 154a, hvilken Ret er af mig tilforn solgt til Carl Jar, hvorfor samme Dags Dato meddeelt fraskilt Qvittering til Udslettelse af Pantebogen for samme Heftelse paa hans Eiendom, og bliver jeg Marthin Iversen for dette Salg Hjemmelsmand efter Loven. Brevig den 1ste December 1873. Aug. Gregersen. Til Vitterlighed: O.H. Haakenstad. Carl Jahr. Underskrevne Nils Andersen Werste og Johan Engebretsen Jelstad, bege udvalte Skjøns Mænd i Modum Thinglag, erklærer herved paa Forlangende, at Anparten Pungen vil beholde sin nuværende Skyld, om den heromhandlede Jerdesfangretighed bortfalder, da samme Retighed er saa ubetydelig, at den ikke kan skyldlæges. Jahr d. 2. Februar 1874. N. Wersted. Johan Gjelstad. Til ovenstaaende er af mig som Kjøber Intet at bemærke, erklæres herved. Lillehaug den 13de Februar 1874. Martin Iversen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Aud:Jeg ser at de viktigste avvik oss i mellom er at jeg har anført skarpe klammer der hvor teksten ikke er synlig og at du har normalisert til ø hvor jeg har ö.Så spørs det hvor det blir av læringseffekten, nå når du faktisk har gjort hele hjemmeleksen for Alf??? ;-)Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Are og Alf Thore; jeg legger meg flat og beklager så mye at jeg skipla undervisningen og hjemmeleksa her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Thore Skinstad

Tusen takk begge to. Nå skal jeg sette meg ned å sammenligne tekstene dere har laget til meg og sammenligne med orginalteksten. Jeg tror at jeg vil klare å lære mye om slik 'snirkelskrift', takket være deres hjelp.Alf.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Aud:Ikke tenk på det, min foregående bemerkning må leses med den smiley'en den er anført med. Jeg kunne bare ikke dy meg :-)Alf:Mitt poeng med å ta det bitvis, er at alle nye skriverhender vil avvike litt fra standardskriften. Ovenfor i innlegg (4) har jeg gått meg blind på teksten og ser nå i etterkant ved å jevnføre med Auds transkripsjon, at: ahh ja, selvfølgelig skal det være '_vestre_ Jahr'.Dette er et fenomen som de fleste vil oppleve i møte med de ulike former for eldre skrift, at det tar tid til å venne seg til de ulike bokstavformene. Som regel vil man komme seg videre, ved å anmerke ____ for den delen i teksten man ikke umiddelbart klarer, og så gå videre. Ved neste gjennomgang har man vanligvis lært seg mer av ortografien og klarer flere av de stedene i teksten som var vanskelige ved første forsøk.Jeg har også lagt merke til at mange av skjøtene har formuleringer som går igjen. Man vil derfor også ha et visst utbytte av å sammenligne med andre innførsler før og etter den man jobber med.Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Thore Skinstad

Jeg har ikke fått tid til å gå igjennom hele teksten ennå, men jeg har funnet skjøtet av 22 desember 1870 når August Gregersen kjøpte Pungen. Jeg ser at det er satt opp på samme måten, og det går lettere å tyde dette nå syntes jeg, takket være dere to.Det er godt å få hjelp her på forumet når det stopper mere eller mindre opp.Jeg er noe usikker på hva det betyr når det står seks og nitti skilling i begynelsen av dokumentet. Hva er dette betaling for? Jeg oppfatter det slik at Martin Iversen betalte 100 Spd.Alf.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Originalene ble skrevet på såkalt 'stemplet papir', og de 96 skilling er 'stempelavgiften'.Mvh Else B.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Thore Skinstad

Takk for avklaringen.Jeg ser når dattera overtar gården i 1900 betaler hun 4 kroner i 'stempelavgift' og hun betaler kr. 500.- for gården. Faren betalte 100 spd. for det samme i 1873. Er det mulig å beregne verdien i 1873 i forhold til 500 kroner dattera betalte sin far i 1900? Var det billigsalg? Faren døde i 1903, men jeg mener å huske at det ble fortalt at han skal ha måttet amputere et bein. Jeg tenkte at det var muligens derfor han solgte gården til dattera, men det har jeg ikke noe bevis for.Alf.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Ved overgangen til kroner og øre i 1875 ble 1 spd satt til 4 kroner. Du kan altså si at denne gården ble solgt 25 % dyrere i 1900 enn i 1873 (400 kroner kontra 500 kroner). Det var nok en kombinasjonen av generell prisstigning og relativ verdiøkning eller verdiforringelse på gården som slo inn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alf Thore Skinstad

Takk. Jeg var usikker på om han solgte gården til sin eneste datter billigere, men det har han tydligvis ikke gjort.Alf.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.